Totalt antall sidevisninger

onsdag 30. november 2011

Justisministeren som tier om vold


Norges nye justisminister, Grete Faremo, tar opp arven etter Knut Storberget - justisministeren som bare greide å se på vold i nære relasjoner med det ene øyet lukket. Og med fingeren i øret.
I dag maner hun til kamp mot vold i hjemmet, og greier - som sin forgjenger - å plassere skylden for all denne volden hos menn! Jeg kan ikke tenke meg at hun ikke vet bedre, og da er det i beste fall en fortielse, i verste fall en bevisst løgn!
Det er godt jobba. I blinde. "Det gjør meg trist å tenke på at dette er et område hvor kvinner og barn stort sett er ofrene, sier Faremo". Og holder fullstendig kjeft om at den vold som rammer barn, oftest kommer fra kvinner. Fra barnas egen mor. Dette er grundig dokumentert i omfattende,, norske undersøkelser. Den siste kom en av de siste ukene. Den første kom allerede i 2007.
Det er forsket svært lite på den vold menn utsettes for av sin kvinnelige partner, men nylig kom en undersøkelse om "unge kvinners vold mot partner" der det fremgår: Av 1 250 kvinner som hadde vært i et parforhold siste halvår, hadde 114 (9 %) fiket til partneren i samme periode, mens 70 (6 %) hadde slått, sparket eller bitt. 77 (6 %) oppga at de selv, men ikke partneren, hadde utøvd slik vold, mens 68 (5 %) svarte at angrepene var gjensidige. Volden korrelerte med annen destruktiv samhandling med partneren. Majoriteten av kvinnene som hadde brukt vold, var likevel fornøyd med parforholdet. Unge kvinner som utøver partnervold, er generelt mer aggressive enn kvinner ellers og er i mange tilfeller alene om å være fysisk aggressiv i forholdet. Studien gir lite støtte til antakelsen om at selvforsvar er et hovedmotiv bak voldsbruken."
Tidligere er det gjort en undersøkelse av vold mot menn i nære relasjoner, der det fremgår at det er forsket svært lite på dette, at vold de siste tretti år er sett på med et kvinneblikk, og at også menn utsettes for svært grov vold fra partner, men at de av hensyn til barna, av hensyn til frykten for ikke å bli trodd osv., ikke ber om hjelp eller melder fra. I rapporten fremkommer dette:
"Gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette, og i bakgrunnen av forskningen som problematiserer menns voldspotensial og voldsbruk både i og utenfor nære relasjoner. For noen av mennene er det snakk om omfattende, grov og langvarig fysisk og psykisk vold, med alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser."
Etter at det gradvis ble kjent at menn og gutter utsettes for overgrep fra kvinner og mødre i stor grad, og dette har rokket ved bildet av "den slemme mannen", er det blitt påpekt at man ikke må trekke fram kvinnene. Man må ikke si at kvinner utfører vold/overgrep, men man må være kjønnsnøytral. I stedet for "mødre" kan man bruke foreldre, i stedet for "kvinnen" må man bruke partneren, fordi fokus blir feil.
Enhver som tar sg tid til å lese linken fra justisminister Grete Faremo og Norske Kvinners Sanitetsforening vil se at det kun er menn som trekkes fram. Kvinner og barn er ofre. Og som kjent er det vanskelig å være både offer og overgriper. En finurlig måte å gjøre det på, når man vil plassere alt ansvaret hos menn.




søndag 24. april 2011

Hvorfor er pappa et monster?

Kjære NRK. Hvordan er det mulig å fremstille fedre som monstre, og mødre som snille, i en tegnefilm om et barn som opplever et samlivsbrudd?
I filmen "Når mamma blir et monster" bekreftes igjen myten om den slemme far og den snille mor. Se den, og du skjønner straks poenget.
http://nrksuper.no/super/blog/nar-mamma-blir-et-monster/
Jeg blir enormt provosert av vinklingen! Filmen viser hvordan en mamma først sees på som et monster av barnet, som et resultat av samlivsbruddet, men gradvis forandrer seg til den gode. Hun flørter med nye menn, hun ler med venninner, og alt blir jo bare fint, men pappaen, han som kommer og henter til samvær, forblir den slemme. Det skremmende Monsteret. "Det tar lenger tid før pappa forandrer seg" er tegnefilmens budskap. Hvor henter man bakgrunnskunnskap om dette? Er det forskning som viser at barn ser fedre som slemme, og mødre som snille, etter et samlivsbrudd? Eller er det noen som gjerne vil at vi skal tro det er slik?
270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Inntil 70.000 av disse har liten eller ingen kontakt med far. I de aller fleste tilfelle blir barna boende med mor. Mange flere mødre enn fedre er monstre mot ungene sine, faktisk, for undersøkelser viser både at
1. Mødre er oftere voldelige mot ungene.
2. Når far har daglig omsorg og mor samvær, sørger far for at mor har mer tid med ungene, enn fedre får når det er mor som har omsorgen.
Tenk om noen hadde laget en tegnefilm om en mor som forblir et monster, og en pappa som blir den snille og trygge? Jeg antar det ville blittt haraball, for det er jo så politisk ukorrekt som det bare kan bli. I et samfunn hvor fedre tilsidesettes ved samlivsbrudd, skal man vokte seg vel for å tenke på at det kanskje ofte er annerledes.