Mannskampen

Justisministeren som tier om vold

2011-11-30T01:18:00.000-08:00

Norges nye justisminister, Grete Faremo, tar opp arven etter Knut Storberget - justisministeren som bare greide å se på vold i nære relasjoner med det ene øyet lukket. Og med fingeren i øret.

I dag maner hun til kamp mot vold i hjemmet, og greier - som sin forgjenger - å plassere skylden for all denne volden hos menn! Jeg kan ikke tenke meg at hun ikke vet bedre, og da er det i beste fall en fortielse, i verste fall en bevisst løgn!

http://www.dagbladet.no/2011/11/30/nyheter/vold_i_nere_relasjoner/nks/grete_faremo/19216834/

Det er godt jobba. I blinde. "Det gjør meg trist å tenke på at dette er et område hvor kvinner og barn stort sett er ofrene, sier Faremo". Og holder fullstendig kjeft om at den vold som rammer barn, oftest kommer fra kvinner. Fra barnas egen mor. Dette er grundig dokumentert i omfattende,, norske undersøkelser. Den siste kom en av de siste ukene. Den første kom allerede i 2007.

Det er forsket svært lite på den vold menn utsettes for av sin kvinnelige partner, men nylig kom en undersøkelse om "unge kvinners vold mot partner" der det fremgår: Av 1 250 kvinner som hadde vært i et parforhold siste halvår, hadde 114 (9 %) fiket til partneren i samme periode, mens 70 (6 %) hadde slått, sparket eller bitt. 77 (6 %) oppga at de selv, men ikke partneren, hadde utøvd slik vold, mens 68 (5 %) svarte at angrepene var gjensidige. Volden korrelerte med annen destruktiv samhandling med partneren. Majoriteten av kvinnene som hadde brukt vold, var likevel fornøyd med parforholdet. Unge kvinner som utøver partnervold, er generelt mer aggressive enn kvinner ellers og er i mange tilfeller alene om å være fysisk aggressiv i forholdet. Studien gir lite støtte til antakelsen om at selvforsvar er et hovedmotiv bak voldsbruken."

http://tidsskriftet.no/article/2155240

Tidligere er det gjort en undersøkelse av vold mot menn i nære relasjoner, der det fremgår at det er forsket svært lite på dette, at vold de siste tretti år er sett på med et kvinneblikk, og at også menn utsettes for svært grov vold fra partner, men at de av hensyn til barna, av hensyn til frykten for ikke å bli trodd osv., ikke ber om hjelp eller melder fra. I rapporten fremkommer dette:

"Gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette, og i bakgrunnen av forskningen som problematiserer menns voldspotensial og voldsbruk både i og utenfor nære relasjoner. For noen av mennene er det snakk om omfattende, grov og langvarig fysisk og psykisk vold, med alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser."

http://www.nkvts.no/biblioteket/Sider/Info_Voldmotmenninarerelasjoner.aspx

Etter at det gradvis ble kjent at menn og gutter utsettes for overgrep fra kvinner og mødre i stor grad, og dette har rokket ved bildet av "den slemme mannen", er det blitt påpekt at man ikke må trekke fram kvinnene. Man må ikke si at kvinner utfører vold/overgrep, men man må være kjønnsnøytral. I stedet for "mødre" kan man bruke foreldre, i stedet for "kvinnen" må man bruke partneren, fordi fokus blir feil.

Enhver som tar sg tid til å lese linken fra justisminister Grete Faremo og Norske Kvinners Sanitetsforening vil se at det kun er menn som trekkes fram. Kvinner og barn er ofre. Og som kjent er det vanskelig å være både offer og overgriper. En finurlig måte å gjøre det på, når man vil plassere alt ansvaret hos menn.

Hvorfor er pappa et monster?

2011-04-24T13:14:00.000-07:00

Kjære NRK. Hvordan er det mulig å fremstille fedre som monstre, og mødre som snille, i en tegnefilm om et barn som opplever et samlivsbrudd?
I filmen "Når mamma blir et monster" bekreftes igjen myten om den slemme far og den snille mor. Se den, og du skjønner straks poenget.
http://nrksuper.no/super/blog/nar-mamma-blir-et-monster/
Jeg blir enormt provosert av vinklingen! Filmen viser hvordan en mamma først sees på som et monster av barnet, som et resultat av samlivsbruddet, men gradvis forandrer seg til den gode. Hun flørter med nye menn, hun ler med venninner, og alt blir jo bare fint, men pappaen, han som kommer og henter til samvær, forblir den slemme. Det skremmende Monsteret. "Det tar lenger tid før pappa forandrer seg" er tegnefilmens budskap. Hvor henter man bakgrunnskunnskap om dette? Er det forskning som viser at barn ser fedre som slemme, og mødre som snille, etter et samlivsbrudd? Eller er det noen som gjerne vil at vi skal tro det er slik?
270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Inntil 70.000 av disse har liten eller ingen kontakt med far. I de aller fleste tilfelle blir barna boende med mor. Mange flere mødre enn fedre er monstre mot ungene sine, faktisk, for undersøkelser viser både at
1. Mødre er oftere voldelige mot ungene.
2. Når far har daglig omsorg og mor samvær, sørger far for at mor har mer tid med ungene, enn fedre får når det er mor som har omsorgen.
Tenk om noen hadde laget en tegnefilm om en mor som forblir et monster, og en pappa som blir den snille og trygge? Jeg antar det ville blittt haraball, for det er jo så politisk ukorrekt som det bare kan bli. I et samfunn hvor fedre tilsidesettes ved samlivsbrudd, skal man vokte seg vel for å tenke på at det kanskje ofte er annerledes.

Nye angrep på fedrene?

2010-10-22T08:36:00.000-07:00

Regjeringens millionsatsing for å hjelpe barn som lever med et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd, skal bli interessant å se på.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017122

Jeg er redd det kommer enda flere tiltak som skal ramme pappaene. I fjor kom justisministeren på banen med et forslag om at fedre som beskyldes for vold,. skal nektes samvær med ungene. I forrige måned kom Lysbakkens kvinnepanel med det samme. Det skal ikke stilles noen som helst krav til bevis. Mors påstand er nok.

Dette er en gavepakke til mødrene i triste familiekonflikter, spesielt når en vet at fordelingen av vold i parforhold er cirka 50/50 mellom kvinner og menn. Fedre får ingen mulighet til å si fra om vold, selv om det er en kjennsgjerning at mange menn er voldsutsatt av sin partner.

I tillegg er det et faktum at det er mødrene som er mest voldelige mot egne barn. En omfattende undersøkelse (NOVA-undersøkelsen i 2007) slo fast at mødre er langt mer voldelige mot ungene enn fedrene. For å forsøke å bortforklare dette, hevdes det at det er fordi flest mødre har omsorgen for barna. Javel, men vet vi noe om hvordan det ville vært hvis det var flest fedre som hadde dette? Nei, vi vet ingen ting! Det vi imidlertid vet, er at kvinners vold mot menn ikke tas alvorlig verken av politi, påtalemyndighet eller rettsvesen, og mødres vold mot barn (til tross for at omfanget av mødres vold er større enn fedres vold) sjelden fører til politisaker eller straff.

Gjennom mitt engasjement i mannskampen.no fikk jeg nylig se dokumentasjon på denne urettferdigheten: Et barn har fortalt tre forskjellige faginstanser (psykolog, barnevern og fastlege) at mor mishandler. Far til barnet, som har samvær, politianmeldte forholdet. Barnet kunne gjennomgå dommeravhør, men politiet ønsket ikke dette, og henla deretter saken pga mangel på bevis. Beviset kunne de fått ved et dommeravhør!

Også barnevernet henla, til tross for at barnet under et hjemmebesøk fortalte dem om straffbar vold, og ba om hjelp med moren! Den fortvilte faren kommer ingen vei, men opplever i stedet at han blir sett på som en konfliktmaker fordi han forsøker å hjelpe barnet. Barnevernet har også gjort det klart for denne faren at dersom moren skulle bli dømt for vold, kan hun nekte far å få barnet. Det blir plassert i fosterhjem, og han må betale omkostningene ved rettssak for å forsøke å få sitt eget barn hjem. Går han til sak mot moren for å få daglig omsorg fordi barnet er voldsutsatt, må han også dekke alle utgifter, selv om han skulle vinne fram!

Skulle han finne på å beholde barnet hjemme etter samvær pga volden det blir utsatt for, vil politiet hente barnet hjem til mor (les overgreper). Han risikerer da å miste all kontakt med barnet sitt. Dersom det var HAN som ble beskyldt for å være voldelig (mot mor eller barn) kunne hun fritt beholde barnet hos seg og nekte samvær, med velsignelse fra justisministeren og kvinneutvalget, Lysbakken og barneombudet. Også barneombudet har stilt seg på linje med dette synet: Barn skal holdes borte fra voldelig samvær! Man han sier ingen ting om vold der barnet bor, og det er jo der (hos mor) at det forekommer oftest!

Saker som dette skaper fortvilte mennesker, og bare en kjønnsnøytral behandling av samlivsbrudd, barnefordeling og familiekonflikter, kan gjøre situasjonen bedre. Med de signalene som er kommet til nå, er det svært lite sannsynlig at vi vil få en bedring, verken for fedre eller barn!

Er en iraker også en pappa?

2010-10-12T03:27:00.000-07:00

Irakisk-fødte Osama har tatt med seg sine egne barn fra et samvær. Etter å ha blitt utsatt for samværsboikott, vil han beholde dem fram til en rettsavgjørelse om hvor de skal bo. Nå pågår en menneskejakt i hele Schengen-området, og det hagler med hatske kommentarer mot denne pappaen.
Er en iraker også en pappa? Eller er han mindre verdt? Jeg vet ikke hva som er rett eller galt i saken, men synes det er grunn til å lese litt om hva han selv forteller. Han har egen blogg, og en gruppe på Facebook, og ut fra det han forteller, velger jeg å støtte hans sak. Beskrivelsen han gir av det som har hendt, kunne like gjerne vært historien til en helnorsk far. Ville vi stolt mer på den historien, enn når den kommer fra en mann som ble født i Irak?
Historien i Nettavisen finner du her:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3001846.ece
Mannens blogg finner du her:
http://www.blogger.com/profile/14387756243461885243
Facebook-siden hans er linket fra bloggen.

Kvinner bak 40 prosent av overgrepene i barnehager

2010-08-29T11:43:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10026643
Visste du at opptil førti prosent av de seksuelle overgrepene som begås mot barn i barnehage, begås av kvinner? Og visste du at:
50% av overgriperne mot gutter, er mødre som begår overgrep mot egne barn (Faller 1995).
30% av overgriperne er i profesjonelt forhold til barna (Faller 1995).
Resten er stemødre, bestemødre, familie, naboer m.m (Faller 1995).
Overgrep gjort av mor ser ut til å gi de mest alvorlige ettervirkningene.
Der mor bruker vold under overgrepene, er det ofte grov vold (Marianne Lind).
Hva har dette med homofile menns overgrep å gjøre? Ingen ting annet enn at det er viktig å minne om at overgrep skjer i stor grad utenfor den gruppen overgripere som fokuseres i denne artikkelen i VG. I vårt samfunn er det menn som er de "stygge". De er voldelige, de er seksuelle overgripere. Det er lett å glemme de andre overgriperne, og deres mange ofre! Til tross for forskning som viser høye antall kvinnelige overgripere (ved vold mot barn er mødre faktisk verre enn fedre), forekommer det nesten aldri at politiet pågriper slike lovbrytere, og enda sjeldnere at saken bringes for retten. Til overmål viser det seg at straffenivået kan være lavere for kvinnelige overgripere enn for tilsvarende forhold begått av menn.
Mer stoff om dette tema på den statsstøttede nettsiden:
http://utsattmann.no
der jeg har hentet disse opplysningene.
Mer om det å være mann på:
http://mannskampen.no

Jakten på pedofile er vår tids heksejakt

2010-08-19T11:59:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044372
En rektor er pågrepet, siktet for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Dette skjer på et lite sted, og hele lokalsamfunnet orienteres om hva rektoren kan ha gjort.
Tenk om han ikke er skyldig?
Dersom det er riktig at flere har hatt tilgang til den aktuelle datamaskinen, er det flere mulige gjerningspersoner. Det kan være andre som har lånt maskinen, det kan være en hevnakt mot mannen. Dersom det er et usikret, trådløst nettverk, er det utenforstående som kan ha brukt nettverket for å laste ned på sin egen maskin. Mulighetene for feil er mange.
Vår tids heksejakt
Jakten på de såkalt pedofile, er vår tids heksejakt. Mistenkes man, er man automatisk skyldig. Pedofile er i folks oppfatning alle som ser på bilder av mindreårige. Husk at "mindreårige" er både barn, og ungdom under 18 år, eller voksne mennesker som later som/ser ut som de er under 18 år. Alt dette er forbudt, og havner i den samme kategorien. "Overgrepsbilder" trenger ikke være det man vanligvis forbinder med barneporno. For de som mistenkes/siktes for å ha hatt noen som helst befatning med slikt materiale, må det være en enorm tragedie dersom de er uskyldige. Og i en rekke saker etter barneporno-aksjoner fra politiet, viser det seg at sakene ikke holder mål. Det er ikke bare de skyldige som går i politiets finmaskede nett.
Uten noen dom
Jeg har INGEN TING til overs for mennesker som begår overgrep mot barn eller forlyster seg med bilder eller film av dette, men jeg reagerer veldig sterkt på at lokalsamfunnene skal orienteres om slike forhold før det foreligger noe som helst i nærheten av en dom.
Tenk at det var DU som hadde en pc med slikt innhold, men at du faktisk var uskyldig. Og så ble hele lokalmiljøet ditt orientert om at du var en pedofil gris!
Ingen vil noensinne stole på deg. Du er ødelagt for alltid!
Strøm av incestsaker
Noe av det samme har vi sett i forbindelse med en rekke anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn/incest. Påstandene har vært flittig brukt i forbindelse med samlivskonflikter og stridigheter om hvem som skal ha barna. For en del år siden strømmet det på med anmeldelser, sakene ble kjent, mange ble dømt, mange ble henlagt (men ingen røyk uten ild, som kjent), inntil domstolene så at her kunne det ligge helt andre ting bak, som for eksempel en hevn fra en sint eks.
Etter mitt syn er det tragisk at media lar seg rive med i heksejakten. Uansett hva man måtte være mistenkt for, er man uskyldig til skyld er bevist utenfor enhver tvil. Men muligheten tiil et normalt liv er ødelagt for alltid ved at man blir identifisert slik som rektoren på vestlandet.

Mor kan miste omsorgen

2010-08-18T14:09:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044280
Hva som er rett og galt i barnebortføringssaken fra Åmli, får tiden vise, men det er verdt å merke seg at en av Norges fremste juridiske eksperter mener moren kan få problemer i barnefordelingssaken.
– Dersom det viser seg at moren selv har stått bak bortføringen vil jeg si det såpass sterkt at hun har forspilt sine sjanser til å få jentene tilbake, sier Gunn- Mari Kjølberg til NRK.no.

Kjølberg regnes som en av Norges fremste eksperter i barnefordelingssaker, ifølge Fædrelandsvennen. Hun sier at denne måten å håndtere en konflikt på ikke vil falle heldig ut.

– Det å ta seg inn med makt, og utsette barna for det traumet det må være å se far bli bundet, og deretter bli fjernet med makt, vil være svært alvorlig, sier hun.

Gunn-Mari Kjølberg sier domstolene er lite glad i at folk utsetter barna sine for denne typen løsninger på problemene, skriver nrk.no.

– Selvtekt i seg seg selv i barnefordelingssaker er domstolene generelt lite glad i. På den andre siden sier dette kanskje noe om en omsorgsgiver som er villig til å gå til det skrittet, både overfor egne barn, og utsette barnas far for de handlingene som mediene skriver om, sier hun.

De sju personene som er siktet for grov vold mot barnas far, samt blant annet tvangsutøvelse, ble løslatt i kveld. Mor til barna sitter fortsatt fengslet, og barna er tatt hånd om av barnevernet.

I flere år har faren hatt en minimal samværsordning med de to jentene sine. Han har fortalt at de ønsket å bo hos ham og gå på skole i Åmli, etter at han hadde dem på sommerferie. Da de ikke vendte tilbake, stormet sju menn fra mors nettverk inn i huset hvor jentene sov, og angrep faren med øks, før han ble bundet og utsatt for vold. Jentene ble ført ut av huset til en fluktbil, og via en avledningsmanøver kom moren seg unna med dem, mens de sju inntrengerne ble stanset og pågrepet av politiet.

Morens advokat har uttalt at det aldri er aktuelt at barna skal tilbake til sin far. Faren er for lenge siden dømt for vold mot mor, men det er ikke fremkommet noe i denne saken som tilsier at han har oppført seg galt i forhold til døtrene.

De to jentene er 13 og 14 år gamle. Fra barn er 12 år gamle skal det legges stor vekt på hvor de selv ønsker å bo, selv om de ikke fullt ut kan bestemme selv. I denne saken er det fremkommet at jentene selv ønsket å bo hos far, og ikke ville tilbake til sin mor.

Hvem bestemmer over far og barn?

2010-08-17T10:18:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035866
Hvem er det som bestemmer om pappaen og jentene i Åmli-saken skal ha kontakt med hverandre? Advokat Tone Bjørnli? Moren? Eller barna selv? Jeg synes det er grunn til å reagere sterkt på advokaten, som i avisene går ut med følgende:
Advokat Bjørnli mener jentene ikke kommer til å returnere til faren.
- Det er helt fjernt at jentene skal tilbake til han. Det er ikke aktuelt, forteller Bjørnli.
Er det advokaten som skal opphøye seg til dommer over jentene og farens liv her? Det er snakk om en far som er utsatt for grov vold fordi jentene (så langt vi kjenner til) selv valgte å bli boende hos ham. De er tretten og fjorten år gamle, godt over den grensa loven setter hvor barn selv skal tas svært alvorlig når de uttrykker hvem de vil bo hos.
Det er ikke fremkommet noe som helst som tilsier at de har lidd noen overlast hos pappaen sin. Tvert imot. Beskrivelsen er slik at jentene trivdes, ville begynne på skole der. De har hatt et svært begrenset samvær med pappaen sin i lang tid. Nå fikk de endelig lov til å bli der over noen netter. Ikke noe sted er det fremkommet noe negativt for dem ved dette. Likevel går advokat Bjørnli ut med noen særdeles friske fraspark. "Det er ikke aktuelt at jentene skal tilbake til ham." Ikke aktuelt? Er det pappa som er siktet for grov vold, inntrengning og bortføring? Eller er det mors nettverk?
Den samme advokaten kunne heller ikke forestille seg at moren ville bli pågrepet av politiet, og siktet. Det er hun blitt. Siktelsen lyder på ulovlig inntrengning, bortføring og tvang.
Jeg vet ingen ting om hva som er rett og riktig i denne saken, men jeg reagerer på den holdningen som viser seg i forhold til en pappa og barna hans.
Heldigvis ser det ut som politiet så langt etterforsker denne saken grundig. Det skulle da også bare mangle!
Som en fotnote er det verdt å bemerke at fedre som ønsker mer samvær med barna sine, eller daglig omsorg, selv må bekoste langvarige rettsprosesser. Hundretusener av kroner kan påløpe, selv om barna ønsker å bo med far. I de aller fleste tilfelle koster ikke disse prosessene mor en eneste krone. Hun får vanligvis fri rettshjelp.
http://www.dagbladet.no/2009/06/18/nyheter/barn/skilsmisse/foreldre/6786014/
Mange tror at barna, fra de er tolv år, selv kan bestemme hvor de vil bo. Det slo meg som den første tanke da jeg leste om denne saken. Kanskje det var det faren og døtrene trodde? I virkeligheten er det ikke slik, men loven sier at det skal legges stor vekt på barnas vilje. Og hvis de to tenåringsjentene i denne saken virkelig vil bo hos pappa, hjelper det nok fint lite å være mors advokat og mene det motsatte, så lenge de ikke er utsatt for noe som er skadelig for dem.
Politiet sier at det er opp til barnevernet å bestemme hvor barna nå skal bo. Om de ønsker å bo hos pappa, er det loikevel til syvende og sist mor som bestemmer. Hun kan nekte dem, og da plasseres de i fosterhjem i stedet.
Slik er praksis også i saker hvor en mor med daglig omsorg, eventuelt skulle bli dømt for vold mot egne barn (det gjelder ikke denne saken). Dersom barna ønsker å bo hos far, vil likevel mor kunne nekte dette, og da plasseres barna i fosterhjem. For å få omsorgen må far gå til rettssak, og bære alle utgiftene til dette. Utrolig, men sant!

Hvem er troverdig?

2010-08-03T00:23:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10017267
Er det noen som har det inntrykk at det er flest menn som begår overgrep og vold i nære relasjoner? I så fall er de grundig ført bak lyset.
Jeg vet ingen ting om hva som er fakta i saken som skal opp for retten på Vestlandet, og jeg tar ingen stilling til skyldspørsmålet, men synes det er viktig å påpeke på generell basis at det blir et spørsmål om hvem som er mest troverdig. Og troverdigheten vurderes dessverre på bakgrunn av hva vi "vet" om vold i nære relasjoner...
Usanne påstander
Hva "vet" vi? Siden vi hele tiden tutes ørene fulle av at menn er overgripere og ofrene er "kvinner og barn", er det lett å tro at alle påstander om overgrep er sanne. Det er de ikke. Det får ingen konsekvenser for noen om man slenger ut historier om vold, trusler og overgrep. Bortsett fra for den som blir mistenkt, siktet eller tiltalt. Uansett frifinnelse, vil stempelet alltid bæres videre. De som rammes av dette, oftest og kanskje alltid, er menn.
AP følger ikke med
I 2005 stod dette på APs nettsider: " Jeg er bekymret over den alvorlige utviklingen vi nå ser, og vil understreke at bekjempelse av vold mot kvinner og barn må være en av politiets viktigste oppgaver, sa Anne Marit Bjørnflaten, justispolitiske talskvinne, i Stortinget torsdag"
I 2010 står dettte på justisdepartementets nettsider: "Anmeldelsene av vold mot kvinner og barn har økt med nesten 50 prosent det siste året. Det betyr ikke nødvendigvis at volden øker, men at tiltakene virker."
Ingen steder står det noe om det er noen tiltak mot annen vold i nære relasjoner, noen økning av anmeldelser av kvinners vold mot menn, eller vold mot barn begått av kvinner, til tross for at vi stadig vet mer om hvor utbredt dette er. Denne delen av volden i samfunnet virker å være nærmest ikke-eksisterende!
I 2007 ble det slått fast at mødre mishandler ungene oftere enn menn. I flere undersøkelser er det fastslått at kvinner og menn er likeverdige i parforhold. De mishandler hverandre like mye! Hvor er disse sakene? Den aller siste undersøkelsen kom for kort tid siden, men er ikke engang omtalt av justisdepartementet, selv om det er skremmende lesning:
"Mennene som utsettes for vold i parforhold er i følge hjelpeapparatet ofte svært opptatt av barna, dersom det er barn involvert. Deres bekymringer knyttet til et eventuelt brudd handler gjerne om hva som vil skje med dem, og også hvordan forhandlinger i forhold til samvær vil foregå og hva som vil bli resultatet. Mange menn som utsettes for vold av partner opplever en overhengende trussel om at det er han som vil få skylda dersom volden blir avslørt. Flere av våre informanter i hjelpeapparatet beskriver også hvordan mennene psykes ut gjennom trusler om at de vil miste barna og trusler om at hjelpeapparat og eller rettsapparat ikke vil ha tiltro til mennenes beskrivelser."
"...det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette...".

Menn er ofre for kvinnevold

2010-08-02T00:17:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044161
Enda en gang er det fastslått at jenter slår like ofte som gutter. Gutter er ofre for vold fra sine kjærester og ekskjærester. Og andre jenter. Voksne menn er også ofte ofre for vold fra sine partnere og ekspartnere. Volden kan være svært grov! Likevel er det offisielle synet på denne type vold at det er noe som rammer jenter/kvinner og barn. Hvorfor skal vold mot gutter og menn være så ufarlig? Er gutter og menn født til å tåle, mens jenter og kvinner er født til å være ofre?
Tutes ørene fulle
Denne siste undersøkelsen underbygger tidligere funn, mens vi stadig tutes ørene fulle av at vold er noe gutter og menn står for. Særlig justisdepartementet, med jusminister Knut Storberget i spissen, har forsøkt å gjøre en innsats mot vold i nære relasjoner, men hele tiden snakkes det om "den vold som rammer kvinner og barn". Og jenter, selvsagt. Slik forledes vi til å tro at virkeligheten er en annen enn den egentlig er.
Fakta er:
Når det gjelder vold mot barn, er kvinner klart verst! De er like ille som menn til å utøve grov vold mot barna sine. Når det gjelder mildere (men likevel straffbare) voldshandlinger, er de betydelig verre. Kilde er blant annet NOVA-undersøkelsen 2007.
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1461322.ece
Om vi ser vold mot barn i forhold til det offisielle "den vold som rammer kvinner og barn", er ikke da den største gruppen voldsutøvere (kvinner/mødre) allerede ekskludert som gjerningsperson?
AP dreier sannheten
Et graverende eksempel på hvor galt dette kan bli, finner vi blant hos Arbeiderpartiets nettsider. Som blant annet her:
http://moreogromsdal.arbeiderparti.no/Politikk/Felleskap-og-velferd/Storberget-lover-Barnehus-til-AAlesund
Sitater: "Kampen mot vold mot kvinner og barn et av Knut Storbergets viktigste bidrag som justisminister." "Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Et altfor høyt antall kvinner og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger." "Vi veit også at det er altfor mange eksempler på at barn direkte blir utsatt for ulike typer vold og overgrep. At nettopp barna kanskje er de aller største ofrene for volden." Sies det noe om hvem som er voldsutøvere? At også kvinner utøver vold mot menn? At mødre er verst? Nei! Dette er helt bevisst!
Omfattende mannevold
Nylig kom en helt ny undersøkelse om vold mot menn i nære relasjoner, som forteller at volden er omfattende, men tabubelagt. Den vakte ingen oppmerksomhet verken hos departementet eller justisministeren. Tilfeldig? Ville en ny undersøkelse om vold mot kvinner blitt forbigått i stillhet?
Undersøkelsen konkluderer blant annet slik: "Vår gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert."
Vold fra ekskona
"De aller fleste tilfellene av vold har skjedd i mennenes eget hjem. De har enten blitt oppsøkt
av tidligere kone/samboer, venner/kamerater, bekjente eller naboer, eller blitt angrepet av
partner eller samboer innenfor husets fire vegger. Mye av volden er ”plutselig”. Det vil si at
den eksempelvis skjer i det mennene åpner utgangsdøren for de personene som ønsker å
komme inn, i enkelte tilfeller er det en rolig opptakt til hendelsen, med prat og diskusjoner,
men som ender opp i selve voldshendelsen.
I gjennomgang av dokumentasjon fra politiet (anmeldelser, vitneutsagn) og av domspapirene
er det lite som tyder på at mennene selv har ytt noen motstand mot den volden de har blitt
utsatt for. Det virker tvert i mot som om de første slagene har vært så lammende at de ikke har
kunnet beskytte seg mot flere slag. Vi får i svært liten grad inntrykk av at det handler om
gjensidig slåssing, det virker mer som om vedkommende overrumples og som en følge av
dette er forsvarsløs mens volden skjer."
Slag med lysestake
"...er det registrert fem hendelser av fysisk vold fra kvinnelig ektefelle mot mann; spyttet i
ansiktet gjentatte ganger, sparket i låret, gjentatte slag med lysestake (mot blant annet
arm/håndledd og bryst), gjentatt kloring i ansiktet, sparket i skrittet, slag i ansiktet, spark i
hofte, hodet slått gjentatte ganger mot gulvet, spark i siden og slag i ansiktet. I denne konkrete
saken har voldshendelsene vært spredt over en periode på et halvt år. I tillegg til den fysiske
volden beskrives også psykisk vold; verbal nedverdigelse, snakket til "som til et barn",
beskyldt for å være homofil, skreket til og gjentatte drapstrusler. I tillegg til dette har det også
vært gjentatte tilfeller av materiell vold".
Kvinner straffes mildere
Vold er (selvsagt) straffbart, men får gjerningspersonene lik straff, uansett kjønn? Nei, mener de som arbeider med dette. Kvinner slipper lettere unna.
http://www.ba.no/nyheter/krim/article4103207.ece
Når drapssaken fra Kolbotn verserer i mediene i disse dager, er det selvsagt ikke stuerent å snakke om voldelige kvinner, men like fullt er det et fakta. Og Kolbotn-saken bekrefter hva som er korrekt: Det er bare de aller groveste voldssakene, som drap, hvor menn dominerer statistikken. Ellers er den ganske likelig fordelt mellom kjønnene, med unntak av volden mot barn: Der er det kvinnene som dominerer.
En kan spekulere i hvordan det ville være dersom det var like mange menn som kvinner som hadde daglig omsorg for barna sine, men det vet vi ingen ting om. Og voldsstempelet på mannen bidrar nok sterkt til at kvinnene får beholde omsorgsrollen, enten de er egnet eller ikke!

Hva er en risikofamilie?

2010-05-06T10:23:00.000-07:00

Justisminister Knut Storberget skal også ta tak i VG`s reportasjeserie om foreldre som dreper sine barn/vold mot barn. Nå vil han sende besøkspoliti hjem til risikofamilier.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10005373
Jeg lurer på hva en risikofamilie er i Storbergets verden? Jeg er stygt redd for at den består av en slem mann og en stakkars kvinne. Kommer han til å ta hensyn til alle ofrene for vold i hjem hvor det ikke er noen far? Les her hvordan en rapport som avdekker mødres vold, endres underveis i et prosjekt av Barne- og likestillingsdepartementet. Når rapporten presenteres, eksistererer knapt denne volden lenger!

Nekt far samvær!
I fjor foreslo den samme justisministeren at foreldre (les mor) bør nekte å sende barna til samvær (les: hos far) bare dersom det er den minste mistanke om vold. Samvær er jo ensbetydende med at barnet er hos den forelderen det ikke bor fast hos, og det er vanskelig å tenke seg annet enn "far" når jo de aller fleste barn i Norge bor hos mor etter samlivsbrudd.
NOVA-undersøkelsen 2007, som er svært omfattende, slo fast at mor mishandler barna oftere enn far. Det gjelder summen av vold. For den groveste volden er mor like ille som far, for den mildere volden er hun mye verre. Slik ble rapporten gjengitt i media, og den vakte stor oppsikt, siden den avdekket mødrevolden:
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1461322.ece
Denne undersøkelsen vil være en del av grunnlaget for blant annet Storberget, når han skal sette i gang tiltak mot vold mot barn. Men når undersøkelsen er behandlet av Alternativ til vold og Senter for krisepsykologi, i et prosjekt finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet for tidsrommet 2004-2010, forsvinner mødrene ut av denne rapporten. Nå heter det følgende: "Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 prosent. Andelen som oppga grov vold, var 8 prosent."
http://www.fylkesmannen.no/ATV_Ingunn_Eriksen_SXnCa.ppt.file
Nå burde man kanskje ikke reagere på at det ikke lenger skilles mellom mor og far her, men på en merkelig måte forsvinner det som vakte mest oppsikt, for i neste avsnitt trekkes fedrene fram igjen, og siden går det far i far nedover hele veien: "Undersøkelser fra utlandet viser at 50 prosent av mennene som bruker vold mot partner, også bruker vold mot barn". Og liksom tilfeldig slenges denne vesle setningen med: "Også kvinner bruker vold mot barn". Men dette er også det eneste som sies om mødre og vold, til tross for at nettopp NOVA-undersøkelsen brukes som kilde.

Far hele veien
Interessant er det å lese videre i dette materialet, for her går det på far hele veien. Jeg siterer: "Fedre som utøver vold. Hvem er de som omsorgspersoner?" "Fedre som ber voldelige mot mor." "Fars irritasjon/sinne"." Kan voldelige fedre endre seg? Ja, men realisme og sikkerhet kommer først. Voldelige menn blir sett på som psykopater, og de kan ikke endre seg."
For et barn som utsettes for vold og andre overgrep, er det viktig å få hjelp. For å få hjelp, er det viktig å bli sett. For å bli sett, er det viktig at noen vet at man KAN være et offer. Hvis noen bevisst unnlater å omtale den ene av to mulige overgripere, blir dett etter min oppfatning svært feil. Det er et nhytt overgrep mot mange av de voldsutsatte barna, fordi muligheten til at overgrepene mot dem skal oppdages, blir mindre.

25 prosent voldsutsatt
Barna som er blitt ofre for foreldres raseri, fortvilelse eller sykdom, er tragedier som ryster oss alle, men i dagliglivet i Norge var det pr. siste årsskifte 1.097.774 barn. NOVA-undersøkelsen fortalte at 25 prosent av de spurte (ungdom) var voldsutsatt. 8 prosent fortalte at de var utsatt for grov vold. Det er mange barn! Det er denne volden i dagliglivet det er viktig å ta tak i. Storberget kommer ingen vei om han fortsetter som han har gjort; Kun snakke om slemme menn!

Drept av mamma

2010-05-04T02:23:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10004921

VG`s oppslag om foreldredrap av barn, er svært viktig. Kanskje kan det føre til tiltak som gjør at vi i fremtiden kan få færre slike tragedier. I VG kan vi lese at mer enn tjue prosent av ungene blir drept av sin egen mor. De øvrige av far. I enkelttilfelle er det stemor eller stefar som står for ugjerningen. I det mest omtalte barnedrapet i Norge, Christoffer-saken, ble morens nye mann dømt, mens Christoffers mor, som faktisk bodde i hjemmet der ugjerningene ble begått, ikke ble stilt til ansvar. Skolen til gutten blir kritisert for ikke å ha oppdaget noe, men burde ikke mor være den første til å oppdage? Christoffer kunne heller ikke få hjelp av sin pappa. Moren hadde uten noen som helst grunn nektet ham og sønnen samvær etter at hun fant en ny mann. Denne nye mannen mishandlet barnet hennes så lenge og så grovt at han døde av skadene.

Oopps…? Holder jeg feil fokus her? Var det ikke slemme menn det var snakk om? Joda. I VG. Og dermed i folks bevissthet. Bevisstheten dannes av blant annet mediene. VG er med sin reportasjeserie med på å skape et ensidig inntrykk av at det er fedrene som er drapsmenn. Det er fedrene som er slemme. Det er samvær med far som er farlig. Sannheten er at også mødre er farlige, og i det daglige er de langt mer voldelige mot ungene sine, enn det far er!

I VG forteller mødre om tapet av barna etter at far har drept dem. Hvorfor spør ikke VG fedre om tapet av barna som MOR har drept?

Jeg synes det er uendelig viktig å se på helheten når det gjelder disse tragediene. Det er nemlig ikke slik at menn er slemme og kvinner er snille. Å tro på det er naivt og farlig enkelt.

Mødrene oftest voldelige

Krisesentersekretariatets mektige leder, Tove Smaadahl, får igjen komme frem med sine synspunkter om slemme menn. Hun sier blant annet at domstolene ofte ser bort fra fars vold mot barna når det er snakk om barnefordeling. Domstolene tar ikke hensyn til barnas beste. Jaha! Det er da ganske merkelig at ingen ser på fakta om vold mot barn. Norske undersøkelser (som støttes av utenlandske) påpeker at mødre oftere enn fedre er voldelige mot barna sine. Grov vold like oftere, andre voldsformer langt oftere! Samtidig er det nettopp mor som beholder barna i de aller fleste tilfelle, og forskning om vold mot barn viser at enslige mødre er høyrisikogruppen for denne volden!

Av landets 270.000 barn som er ofre for samlivsbrudd, sitter mor med daglig omsorg i de aller, aller fleste tilfelle. Omsorgsretten tar/får hun nærmest automatisk. Mange fedre opplever at de møter veggen når det er spørsmål om hvor barn skal bo. Noe annet enn mor, er oppsiktsvekkende. Mødre har et mektig våpen allerede fra samlivsbruddet er et faktum: Dersom de ”tar” ungene (flytter med dem, eller hiver far ut), kan de nekte far samvær med ungene, og ikke la ham se dem igjen før han ”gir seg”. Samvær skal være på mors premisser, ellers…!! Fasen rundt samlivsbrudd er ofte svært konfliktfylt. For slike handlinger belønnes mor av det norske systemet. Hun kan kreve far for mer i bidrag fordi han ikke har samvær. Når far setter i gang prosesser for å forsøke å få samvær eller daglig omsorg, er han ”konfliktskaper”. Barn skal skjermes for konflikter. En velkjent formulering i domsavgjørelser er at barna skal bli hos mor for å få ”ro og forutsigbarhet”. Er det rart mange menn blir dypt fortvilte? Hvem er egentlig konfliktskaperen?

Fedre gir opp kampen

Den eneste undersøkelsen som sier noe om barnefordeling i rettssalene, stammer fra dommer i lagmannsrettene i Norge. Her var det nesten likelig fordeling mellom mor og far når det gjaldt hvem som fikk daglig omsorg for ungene. Det er ikke gjort noen undersøkelser i tingrettene, som er den instans som behandler de fleste sakene. Det er min påstand at fedre ofte gir opp på dette nivået i rettsvesenet, både fordi de føler at det er nesten umulig å nå fram, og fordi de oftest må bære alle utgifter, mens mor slipper unna uten å betale en krone. En rettsprosess om barnefordeling kan koste hundretusener av kroner, og i slike saker er det aldri slik at ”taperen” betaler. Om far skulle vinne fram, må han likevel betale regningen.

Undersøkelen fra lagmannsrett viser også at far oftere ”vinner” når det gjelder tenåringer, mens mor oftere ”vinner” i striden om de små. Kan det ha sammenheng med at barna nesten kan bestemme selv fra 12 års alder? Undersøkelser om fordeling av samvær viser for øvrig også at der far har daglig omsorg, får mor oftest mer samvær enn det som er vanlig, mens der mor har omsorg, får far mindre samvær. Er fedrene egentlig ”snillere” på dette området? Ser de oftere barnas behov for god kontakt med den andre forelderen? Har det sammenheng med at barnas behov for kontakt med begge foreldre overskygger økonomiske motiver? Jo mer samvær med den andre, jo mindre bidrag…

Ny barnelov, flere konflikter

Stortinget har nettopp vedtatt den nye barneloven. Den gir to overnattinger mer pr måned for samværsforelderen som et utgangspunkt. Gjelder selvsagt bare saker etter 1.juli i år, slik at alle eksisterende samværsordninger faller helt utenfor. Men det finurligste er at den nye samværsnormalen gir mindre i bidrag til forelder med daglig omsorg (oftest mor). Aner vi at det blir enda mer konflikter av dette? Om mor ikke vil gi far samvær etter den nye loven, risikerer hun jo ingen ting som helst. Det har ingen konsekvenser om hun nekter. Blir det rettssak, er det far som må betale kostnadene. Og han er jo ”konfliktmaker” når han vil gå til retten. Dermed er han nesten dømt til å tape.

De aller fleste fedre som ønsker å ha god kontakt med barna sine, gir opp før de kommer så langt som til retten. Mange menn som har kontaktet mannskampen.no, forteller at de hele veien må gi seg, ellers risikerer de å tape alt. Kvinner har gjerne et rådgivende nettverk i konflikten. Det er venninner og folk som arbeider i selve ”systemet”. Der får de råd om hvordan de skal gå fram for å sikre seg selv. Menn mangler ofte et nettverk de kan få hjelp hos.

Livskrisesenter for menn

Uten et likestilt utgangspunkt mellom fedre og mødre i de mange konfliktene om barna ved samlivsbrudd, er det dessverre også duket for tragedier. Ofte latterliggjøres beslutningen som nå lovfester et tilbud om krisesenter også for menn. Krisesenter forbindes med kvinner som er utsatt for (eller hevder å være utsatt for) vold. Menn er da ikke utsatt for vold? Joda, det skjer, men kanskje et krisesentertilbud for menn også burde omfatte livskriser av så enorme dimensjoner som vi her snakker om, nemlig samlivsbrudd og tap av kontakten med barna.

Noen som savner linker til fakta? Finnes masse av det på bloggene mine. Bloggadressene på mannskampen.no.

Ny barnelov til ingen nytte

2010-04-13T14:03:00.000-07:00

Stortinget har vedtatt den nye barneloven. Fra 1.juli er såkalt vanlig samvær utvidet med en overnatting i uka. Det høres fint ut, men gleden kan være kortvarig for de mange tusener fedre som allerede har en samværsordning. Den nye loven gjelder nemlig ikke dem! Den nye barneloven gjelder bare avtaler som inngås eller dommer som avsies etter 1.juli 2010.

Det er strid om samvær etter en lang rekke samlivsbrudd her i landet, og det blir neppe lettere av at loven nå kan gi fedre litt mer tid med barna. Lovendringen kan nemlig føre til at mor får mindre i bidrag. Hun vil tjene på at samværet er mindre enn den nye barneloven definerer som det som heretter skal regnes som "vanlig samvær".

Kalddusj for fedre

Realitetene i loven er en skikkelig kalddusj for mange fedre som nå hadde håpet å få mer samvær med barna sine etter samlivsbrudd. Dersom mor ikke er samarbeidsvillig, kan det være nødvendig å gå til rettssak for å få ekstra samvær, men det er ikke gitt at man vil oppnå annet enn titusener i utgifter til advokat og rettsprosesser. Da forslaget til ny barnelov ble presentert av regjeringen i valgkampen, fremgikk det at fedre skulle få mer samvær. Det gjaldt både vanlig ukesamvær og feriesamvær. Når loven nå er vedtatt i Stortinget, er det bestemt at denne delen av loven gjelder fra 1. juli, men loven har selvsagt ikke tilbakevirkende kraft. Ingen gamle avtaler eller dommer på dette området blir endret. Dette fremgår tydelig av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettsider:

Barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum lyder med virkning fra 1. juli 2010 slik (nytt i kursiv):

"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Den nye definisjonen vil gjelde der avtale eller domsavgjørelse om ”vanlig samværsrett” inngås etter 1. juli 2010. Det skjer ikke noen automatisk endring av gamle avtaler eller domsavgjørelser."

Mor kan tape bidrag

I tillegg fremgår det altså at lovendringen kan føre til endringer i bidragets størrelse, det vil si at mor risikerer å få mindre bidrag når far har barna mer. Det er neppe noe som vil gjøre frivillige løsninger enklere i en del tilfelle.

270.000 norske barn er berørt av samlivsbrudd. I nesten alle sakene er det mor som tar eller får daglig omsorg, og far som blir samværsforelder. Over hele landet møtes foreldre i bitre rettsoppgjør. I disse sakene er far oftest taperen, og det er oftest far som bærer utgiftene. En full runde i rettsapparatet kan fort koste mellom 100.000 og 200.000 kroner.

Fedre som gjennom rettsavgjørelser har kjempet seg til samvær med egne barn etter den gamle loven, må gå en ny runde dersom de har en gjenstridig "eks" mot seg. Og det er slett ikke noen automatikk i at de vil vinne fram. Tradisjonelt blir fedre som kjemper for sin og barnas rett, stemplet som "konfliktmakere". Og er det konflikt rundt barna, blir det kjapt en rettsavgjørelse som sier at det av hensyn til ro for barna, skal være mindre samvær enn mange fedre vil ha.

Mor bestemmer fortsatt

Den nye barneloven bar et bud om håp for mange fedre som sliter med å få være sammen med egne barn, men loven gir dem i realiteten ingen ting. Fremdeles vil det være slik at mor bestemmer. Hun bestemmer om det skal være samvær i det hele tatt, evt hvor mye det skal være, og når det skal være. Dersom hun nekter samvær, får det ingen konsekvenser for henne. Rent bortsett fra at hun har krav på mer i bidrag fordi far ikke er sammen med barna sine!

Norske fedre har en måte å møte denne nye utfordringen på. Det er at det er DE som "tar" daglig omsorg for ungene, mens mor får være samværsforelder. I dag er det slik at mødre nesten automatisk "tar" ungene med seg, alternativt kaster ut far, ved samlivsbrudd. Når de først sitter med barna, er det i mange tilfelle en nesten håpløs prosess for far å forsøke å vinne barna tilbake.

"Ta" ungene før mor

Norge har verdens beste menn og fedre, og det er ingen grunn til at barn automatisk skal følge mor ved samlivsbrudd. Jeg vil oppfordre alle menn som mener de selv er best egnet til å ta vare på ungene, til å ta initiativet til dette i en prosess med samlivsbrudd. Det er for sent å komme på banen dagen etter, eller måneden etter. Stygt gjort? Neida, det er akkurat det samme som skjer hver eneste dag over hele landet. Mødrene "tar" barna, enten de er egnet, eller ikke! Når de bitre "eksene" møter til mekling, dreier den seg stort sett om å sette opp en samværsordning for far. Hvorfor ikke for mor?

Når pappa ikke kan hjelpe

2010-04-08T00:23:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595956
Tragedien Christoffer skal granskes på nytt. Etter at far til den vesle gutten har anket statsadvokatens avgjørelse om at moren ikke hadde noe ansvar når gutten ble mishandlet til døde gjennom langvarige overgrep fra stefaren, skal saken endelig tilbake til politiet. Nå kan det komme et svar på om det er mulig for en mor å ikke oppdage at barnet hennes utsettes for så grov mishandling over så lang tid at det til slutt dør av skadene.
Den nye etterforskningen er en liten seier for Christoffers far, og kan gi et håp for andre, norske fedre i liknende situasjon. Norske fedre som har mistanke om at barna utsettes for overgrep når de bor hos mor, kan lite gjøre. Både barnets mor og evt andre i hennes husstand, kan være overgripere.
Faren i denne saken hadde ingen mulighet til å hjelpe sønnen sin mens overgrepene ble utført, fordi Christoffers mor også nektet ham samvær etter at hun flyttet sammen med en ny mann. Den vesle gutten ble utsatt for TO typer overgrep. Først nektet kontakt med sin egen pappa, så mishandlet av den mannen som moren hadde flyttet sammen med.
I tillegg lukket skolen øynene for at noe galt foregikk, selv om gutten stadig var påført skader. En av landets største spesialister på barnemishandling, mener mange tilfelle av grov mishandling blir oversett fordi "man" ikke vil tro det kan skje hos mor. Dette til tross for undersøkelser som viser at mor oftere er voldelig mot barna, enn det far er.
70.000 norske barn har ikke regelmessig kontakt med sin pappa etter samlivsbrudd. Samværsboikott skjer over hele Norge uten at noen myndigheter er villig til å gjøre noe. En mor kan fritt nekte kontakt mellom far og barn når det passer henne. Det får ingen andre konsekvenser enn at hun faktisk kan kreve far for mer i bidrag siden han jo ikke har samvær med barnet sitt! Samtidig finnes det ingen lovhjemmel for at far kan kreve at barnet f eks blir undersøkt av spesialist, som barnepsykolog eller liknende, slik at overgrep kan avsløres. Slike initiativ kan mor effektivt stanse. Bare den som har daglig omsorg for barnet, kan godkjenne slikt.

Barn og vold

2009-12-01T10:26:00.000-08:00

Dette er en virkelighet for mange norske barn. NOVA-undersøkelsen 2007 viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Ved grove voldsformer er de like ille, ved mildere, straffbare voldsformer er de oftere voldelige mot barna enn det fedre er.

Dette er en virkelighet bl a norske myndigheter forsøker å skjule. Ved hele tiden å fokusere på voldelige menn, og at ofrene er "kvinner og barn", blir vi forledet til å tro at vold i nære relasjoner er noe bare menn står bak. Justisminister Knut Storberget er en av dem som stadig forteller om de stakkars ofrene (les kvinner og barn) og de voldelige mennene.

Justisdepartementet, Alternativ til Vold og Krisesentersekretariatet vil gjerne formidle bildet av vold i nære relasjoner som vist på den andre videoen. Da Storberget møtte europeiske justisministere i Tromsø sommeren 2009 for blant annet å fortelle om sin fremragende innsats mot volden i hjemmene, opptrådte rapgruppa Tonna Brix med sitt budskap. Der er det igjen mannen som er stygg og slem, mens barn og mor er stakkars ofre.

At mødre mishandler barn, skal selvsagt IKKE godtgjøre noen som helst overgrep fra menns side, men når fokus bevisst flyttes vekk fra voldelige kvinner, er dette - i mine øyne - å betrakte som et overgrep mot de mange ofrene som Tonna Brix og Storberget ikke snakker om. Uten at det settes fokus på ALLE voldsofre, og ALLE overgripere, er det svært vanskelig å oppdage ALLE overgriperne og ofrene.

I dette tilfellet mødre som mishandler sine egne barn!

Alle barn har rettt til...

2009-11-28T22:55:00.000-08:00

- Norge ligger best an i verden når det gjelder å oppfylle Barnekonvensjonen, men det er ennå mye som gjenstår, sier barneombud Reidar Hjermann.
Hvorfor gjør da ikke HAN sitt beste for å oppfylle konvensjonen? Hvorfor tier han om mødres vold?
Alle barn har rett til et liv uten mishandling. Men ikke i Norge?
Sitat fra saken: “25 prosent er blitt utsatt for fysisk vold fra minst én av foreldrene.” “Minst en av foreldrene” er oftest mor!
Norske politikere, med Storberget i spissen, vil ha oss til å tro at det er pappa som mishandler ungene oftest. Dette er feil! Det er viktig å vite at det er MAMMA som oftest bruker vold mot ungene, ikke pappa. NOVA-undersøkelsen gjør dette klart.
http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/vold/261281

Norge best i verden?
- Norge ligger best an i verden…
Høres jo fint ut. Men nylig sendte barneombudet en delrapport til FN, der han talte varmt om å hjelpe barn som utsettes for vold hos samværsforelder (les far). Han sa ikke et pip om mødrene i rapporten, men nevnte dem såvidt før rapporten ble laget:
I et intervju med NRK sa han at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags volds-image enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. “Også mor kan…”. Han burde vel kjenne til omfattende, norske undersøkelser om familievold, som sier at mor absolutt kan. Hun kan faktisk oftest!

"Glemte" voldelige mødre
Men så kom FN-rapporten, og de voldelige mødrene ble “glemt”. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer fra rapporten: Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen.
Jeg har utfordret barneombudet på dette, og rettet en hyggelig henvendelse til ham omkring FN-rapporten om vold og samvær. Den er også trykket i VGB og Aftenposten. Han har ikke svart.
Kidnappet av mor

Barn har også rett til samvær med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Dette er nedfelt i den norske Brarneloven. Over 270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Nesten alle bor hos mor, enten de vil eller ikke! Likevel unnlater norske myndigheter å bruke makt mot mødre som ikke vil la barna være sammen med pappa på samvær.
SSB: 1,5 av 20 barn (75.000) treffer ikke far regelmessig hver måned. 4 av 20 barn (200.000) mangler en stabil farsfigur gjennom oppveksten, og opplever til dels skiftende mannspersoner i husholdningen. Det har ingen konsekvenser for barnemoren om hun nekter far og barn å være sammen. I stedet kommer Storberget inn som støttespiller, og sier at mødre kan nekte barna å være hos far, uten krav til bevis, dersom de mistenker vold mot barna. Det blir en lettvin påstand å ty til. Det er jo en glimrende gave til mødre som vil være jævlige mot eksen (og ungene).

Ingen Storberget i ryggen
Han sier ingen ting om barn som utsettes for vold fra mor? Mens de bor med henne! Det er jo flest av dem! En samværspappa tvinges til å levere barnet tilbake til overgriperen. Han har ingen Storberget i ryggen, som sier det er nok med en mistanke. Men kan de ikke dra på Barnehusene som Storberget er så stolt over? Nei, dit må de dra sammen med den de bor med. Og det er mor…
Bare når det gjelder barnebortføringer til utlandet, har norske politikete reagert. 299 barn er kidnappet til utlandet siden år 2000. Kvinner som tar med barna ut av Norge og vekk fra pappa, skulle miste økonomisk støtte. Men denne uka kom NAV på banen, og vil gi fortsatt trygd til barnekidnapperne i utlandet. Slik NAV også gir tusener av barnekidnappere rundt omkring i Norge, som ikke vil la barna være sammen med pappan sin.
Med politikernes velsignelse.

TEKST TIL BILDET: Dette er kanadiske tall. Det er (selvsagt) ikke gjort så omfattende undersøkelser i Norge. Vi kan forholde oss til NOVA-undersøkelsen, men når justisdepartementet undersøker "vold i nære relasjoner" sjekker de hvor det de mener er en ens gruppe, nemlig "mor og barn", søker hjelp... Etterpå går Storberget ut og forteller hvor ille det er for dem (og hvor fæle fedrene er)...

Men hva med de som ikke samarbeider?

2009-09-26T02:43:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/26/nyheter/innenriks/skilsmisse/barn/8285472/
Samtalegrupper for skilte foreldre er bra! Kan det bidra til færre konflikter, kan det bidra til at barna får det bedre, så er det supert! Men hvilke grupper foreldre er det Anniken Huitfeldt "treffer"? Jo, de som allerede samarbeider! Det er ikke der de største problemene for barna ligger!
Alle oppegående foreldre vil samarbeide om barna, og ordningen Huitfeldt lanserer nå, er rettet mot dem. Når det skal samarbeides, er det ikke nok at en av foreldrene vil. I dette landet er det et ukjent antall saker hvor barnefar slett ikke får være sammen med ungene sine i det hele tatt, bare fordi mor setter seg på bakbeina, eller flytter mange hundre kilometer. Det er kjent at samværet ofte foregår helt på mors premisser, uten at dette får noen konsekvenser for andre enn far og barna.
Dette fører i alle fall til bitre krangler og ulykkelige barn, men her løfter ikke Huitfeldt og co en finger.
Skal noe gjøres for å få slutt på bitre stridigheter som skader alle parter, må det først og fremst være en likestilt mulighet mellom foreldrene når det gjelder daglig omsorg og samvær med barna ved samlivsbrudd. Det skal ikke være noen selvfølge at barna følger mor, og at far skal ha et minimum av samvær. Eller kanskje ikke samvær i det hele tatt, fordi mor ikke vil? Samværssabotasje må straffes strengt. Huitfeldt og co tør å gjøre det mot mødre som bortfører barna til utlandet, men løfter ikke en finger mot de som bortfører barna i Norge, og vanskeliggjør kontakten mellom far og barn så godt de kan.
Titter en på diskusjonsforumet hos nettstedet barnimagen, dreier mye av debatten seg om hvordan en skal kunne gjøre det verst mulig for far etter samlivsbruddet. Dette er en del av virkeligheten, og det er slike ting det blir krig av! Mødrene som diskuterer her, vet utmerket godt at de ikke risikerer problemer. De kan gjøre som de vil.
I dag er det slik at den som har daglig omsorg (i de aller fleste tilfelle mor), ikke risikerer konsekvenser i det hele tatt om hun holder ungene borte fra far. Det er så fantastisk innrettet at far må betale mer i bidrag til en mor som saboterer samvær, han må gå til en rettssak han oftest må betale selv, og han har en motpart (mor) som oftest får fri rettshjelp. Det koster henne ikke en krone, mens far risikerer ruin.
Det er slike ting det virkelig strides om, ikke små detaljer som foreldremøter og grensesetting. Huitfeldts tiltak er bra for de det treffer, men det treffer langt unna mål for de alvorligere barnekranglene!

Overgriperne er både kvinner og menn

2009-09-21T23:28:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/22/kultur/litteratur/herbjorg_wassmo/8232353/
Herbjørg Wassmos historie om de overgrepene hun ble utsatt for som barn, er viktig. Hun hører til blant landets største forfattere, mange har lest bøkene hennes, og nettopp denne statusen gjør at hennes fortelling når store deler av Norges kvinner og menn, gutter og jenter.
Blant disse er det ikke så få som opplever, eller har opplevd, seksuelle overgrep. Mange vil nok gjenkjenne seg i Wassmos beskrivelse av hvorfor hun tiet. Hun så for seg at det ville bli en familiekatastrofe. Derfor skrev hun i stedet hendelsene inn i en liten bok.
Det er mange ofre for seksuelle overgrep i Norge. De er ofre for både menn og kvinner. Det er viktig at alle har en mulighet til å bli sett, og en visshet om at de vil bli trodd, slik at de kan få hjelp. Ulike undersøkelser gir noe ulike tall på hvor mange barn og unge som blir misbrukt, men om en forholder seg til at 14 prosent av jentene og 9 prosent av guttene utsettes for slike overgrep, får en følgende skremmende virkelighet:
På en skole med 1000 elever, lik kjønnsfordeling, vil 70 jenter og 45 gutter være utsatt for seksuelle overgrep. De fleste overgriperne er menn. Noen få av jentene, og ca 15 av guttene på denne skolen, er seksuelt misbrukt av kvinner. I de fleste tilfellene er det av barnets egen mor.
Såvel når det gjelder seksuelle overgrep, som vold mot barn og ungdom, er det viktig å ha for øyet at det finnes voksne overgripere av begge kjønn. Både mamma og pappa, stefar og stemor. Bare når man tar denne virkeligheten inn over seg, har man mulighet til å se ofrene.

Mamma kan også voldta

2009-09-17T01:34:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/17/nyheter/australia/overgrep/incest/8157613/
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Men de er ikke alene om å misbruke barna sine. Hver tredje gutt som misbrukes, blir misbrukt av sin egen mor. Forskjellen er at mor ikke gjør ham gravid!
Det er lett å tenke seg at det bare er menn som misbruker barn. Av hensyn til ofrene er det viktig å fortelle hele sannheten. Den er at også kvinner er sexovergripere. Bare når vi tar den sannheten inn over oss, har vi mulighet til å oppdage denne typen misbruk!
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre enn menn? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide! Overgrepene mødre utfører mot sønner (og i noen tilfelle også døtre), er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på “slemme menn” i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, og at bare menn står bak slikt, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det også bare menn som gjør…Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind. Hun var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.

Fedre uten rettigheter

2009-09-16T07:31:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/16/nyheter/christoffer/barnemishandling/8038475/
Christoffer (8) ble mishandlet til døde hos sin mor og sin stefar, etter at hans egen pappa var nektet samvær. Stefaren er dømt til 8 års fengsel for mishandlingen, mora får ingen straff. Paret har fått en ny baby etter dette, og barnevernet har ingen innvendinger mot at de to har om sorgen for denne.
Nå ønsker mora og stefaren å flytte graven til 8-åringen, stikk i strid med ønsket til Christoffers pappa. Årsaken er at de selv skal flytte en femten minutters kjøretid unna stedet hvor gutten nå er begravet.
Det skal sterke grunner til å flytte en grav, og trolig får de ikke lov til dette, men en søknad må vurderes. Og utrolig nok har Christoffers pappa ingen ting å si! Det er mor som bestemmer. Hun "eier" grava og nær sagt den døde gutten.
Christoffers pappa mistet uten grunn samværsretten med sin egen sønn, og var derfor forhindret fra å kunne hjelpe sønnen sin når han ble mishandlet til døde. I Norge 2009 kan en mor fremdeles nekte en far samvær uten grunn, og ingen gjør noe med det. Fedrenes manglende rettigheter forplanter seg altså videre. Denne gang til den døde gutten. Også her bestemmer mor alt!
Dette kommer i tillegg til en praksis der mor i nesten alle tilfelle beholder daglig omsorg for barna ved samlivsbrudd, selv om far skulle være velegnet, og barnet svært gjerne vil bo med far. Går far til sak om daglig omsorg, er det en langvarig og tung prosess, der far ofte må bære alle kostnader, mens mor får fri rettshjelp. Sjansen for å vinne fram i første rettsinstans, er svært liten. Enkelte av sakene når lagmannsrett, og der vinner en del fedre fram, men fremdeles er det mor som går oftest av med "seieren".
Far har i realiteten nesten ingen rettigheter til eget barn etter samlivsbrudd. Noen forbedring på dette har vi ikke fått med den rødgrønne regjeringen, og vi får det heller ikke etter dette valget. Den nye barneloven sikrer ikke retten til et forhold mellom far og barn.
Dersom barnet skulle bli utsatt for vold hos mor, som i Christoffers tilfelle, er det faktisk så galt at samværsfar er tvunget til å levere barnet tilbake til mor (og evt mishandling). Politiet tar ham om han ikke gjør det. Men dersom det skulle være den minste mistanke om vold hos samværsfar, oppfordrer justisminister Knut Storberget norske mødre til å holde barna vekk fra faren. Bevis er ikke nødvendig!
Nå har barneombud Reidar Hjermann lagt seg på samme linje. Utrolig nok mener selv han at barn skal bli hørt når det gjelder evt vold, ved samvær (hos far) men han sier ingen ting om fast bosted (hos mor) og vold. Dette bekrefter han i en rapport til FNs barnekomite.

Hvorfor tier barneombudet?

2009-09-10T22:52:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580125
Barneombud Reidar Hjermann vil at barn skal bli hørt! De har en klar rett i barneloven til å bli hørt når domstolen behandler konflikter mellom foreldre om bosted, samvær og foreldreansvar. Særlig peker han på at barnet skal bli hørt når det gjelder vold! Men bare når det gjelder vold fra far! Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt.
Det er bra at barna skal bli hørt, men hvorfor later Hjermann nå som om vold bare begås av samværsforelder? En omfattende NOVA-rapport fra 2007 avdekker at mor oftere enn far begår voldelige overgrep mot barna sine. 20 prosent mødre, 14 prosent fedre, har utsatt barna for vold. Mødre og fedre står like ofte bak den groveste volden i undersøkelsen. Men:
Mødre bak mishandling
I enda sterkere grad forsterkes bekymringen for mødres vold av overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Han sier til NRK at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. Ifølge leger er det moren som står for en stor andel av denne mishandlingen. Grøgaard frykter at man bare oppdager en liten del av dette, og at omfanget er større enn man tidligere har trodd. NRK intervjuet barneombud Reidar Hjermann om dette: Han sa da at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Må åpne øynene
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer: " Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen."
Alenemødre oftere
Er det ikke "særlig saker" hvor barn utsettes for vold fra mor, da? Det er jo et høyere antall! Og som forklaring for denne volden, er det jo kjent at mødre som er alene med ungene, lettere kan ty til vold!
Nå kan faktisk barneombud Reidar Hjermann gå nesten hånd i hånd med justisminister Knut Storberget, som heller ikke ofrer en stor gruppe barn en eneste tanke. Han vil, utrolig nok for en justisminister (!), at hensynet til loven skal settes til side, slik at barn kan holdes vekk fra samværsforelderen (les far) bare det er mistanke om vold. Politietterforskning og bevis er ikke nødvendig.
Løgn om fedre
Det er velkjent fra flere høyesterettskjennelser at det settes ut feilaktige påstander om vold og seksuelle overgrep, og da særlig fra mødre. Først høyt oppe i rettsapparatet blir det avdekket at påstandene var ren løgn. De ble brukt for å beholde barnet, i kampen mot far.
Under en pressekonferanse i går, 10. september, presenterte Reidar Hjermann Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter. Rapporten er en tilstandsrapport som presenterer ombudets inntrykk hvordan barns interesser blir ivaretatt i Norge. Det er ikke positiv lesning. Det påpekes at barnevernet er i dyp krise.
Ingen spør barna
Ressursmangelen er stor, og Hjermann påpeker at barnevernet ikke snakker med barna selv, til tross for langvarige tiltak i hjemmene. Barneombudet påpeker mangel på kompetanse hos saksbehandlere, dommere og hos sakkyndige. Barneombudet presiserer: Man bør forbedre kvalitetssikringen av alle disse instansene i barnefordelingssaker.
Får ingen hjelp
Det er gjort en rekke tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (familievold) i Norge. Krisesentertilbudet er styrket, det er kommet barnehus hvor misbrukte/voldsutsatte barn kan komme med forelderen (og forelderen som har rett til å komme med barnet, er den som har daglig omsorg, les mor), Alternativ til Vold har stadig større tilbud osv. Disse tilbudene er nesten utelukkende rettet inn mot kvinner, eller kvinner og barn i kombinasjon. Barn som utsettes for vold fra den forelderen de bor hos, har faktisk få og små muligheter. Stort sett er det barnevernet, og barnevernet er altså i krise. Det er faktisk den eneste instansen en samværsforelder (far) kan gå til om hans eget barn utsettes for vold av mor, men han plikter å levere barnet tilbake til overgriper. Han har jo bare samværsrett!
Mor slår oftere
Barneombudet omtaler selv NOVA-undersøkelsen på sine nettsider:
I 2007 hadde NOVA gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant cirka 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. Undersøkelsen viser at barn blir utsatt for vold fra både mor og far. Mor slår oftere enn far, er ett av funnene i undersøkelsen. Til sammen 20 prosent av barna hadde opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
Den nye Straffeloven vil inneholde sterkere beskyttelse av barn. På justisdepartementets nettsider heter det:
Hadde opplevd vold før
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
Ekstra alvorlig
Storberget skriver: -Regjeringen ønsker strengere straff for vold i nære relasjoner. I tillegg til å være alvorlig voldsutøvelse, er vold i nære relasjoner kjennetegnet av følelsesmessige bånd mellom gjerningsperson og offer, som ofte gir lovbruddet en ekstra alvorlig karakter. Slik kriminalitet foregår gjerne over lang tid og kan gi offeret en følelse av å leve i et trusselregime, som også kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
Vekker bekymring
I etterkant av NOVA-undersøkelsen i 2007 sa daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at rapporten virkelig burde vekke bekymring. Hun tok til orde for å styrke kompetanse og utdanning for de som arbeider med barn. Når vi leser barneombudets bekymringer to år senere, slår det oss at vi altså har hørt det samme før.

Virkeligheten: Da pappa ble borte

2009-09-09T11:38:00.000-07:00

http://www.kjendis.no/2009/09/09/kjendis/da_damene_dro/tv_2/tv/8027040/

Reality-serien "Da damene dro" går for andre året. En halv million nordmenn følger med på hvordan det er for menn å stelle hjemme når kona er vekk. Jeg synes det er ørke gammeldags og utgått på dato, men alvorligere er: Det fortelles om barn som gråter fordi de savner mamma. De er vant til å ha henne der. Hvor mange barn er det som gråter i savn etter pappaen sin, i norsk hverdag?

Dette forteller en av deltakerne i serien om barnets savn etter den andre forelderen:

"Selv om sønnen på 3 tok det stort sett fint at mamma var borte, ble det tårevått da de halvveis ut i oppholdet snakket med henne på telefonen.- Da var det rørende når han satt i telefonen med moren og var på gråten fordi han savnet henne. Han er ikke vant med at hun er borte, forteller pappaen."

Er det noen barn som er "vant til" at de plutselig knapt skal se pappa mer, eller kanskje ikke se ham i det hele tatt? Fordi foreldrene ikke skal leve sammen, og fordi mor er hevngjerrig?

Mer enn 250.000 barn her i landet er ofre for samlivsbrudd. For mange fungerer omsorg og samvær, men 10 prosent av barna har ikke sett samværsforelderen det siste året, iflg Statistisk Sentralbyrå. Det er 25.000 unger det, av alle de berørte, langt andre tall enn ungeflokken i realityserien. Og mens barna på TV er uten den ene forelderen noen få dager, er det massevis av barn her i landet som aldri får se den andre forelderen sin igjen!

Mor nekter samvær
Det er to hovedårsaker:

1. Mor nekter far samvær, ofte på grunn av ren hevn. Bare uhyre sjelden mister far samværsretten av juridiske grunner.

2. Far vil ikke ha kontakt med ungene sine etter samlivsbruddet.

Det forskes på mye i dette landet, men det finnes ingen tall for samværsnekt. Kanskje fordi det ikke er viktig(?), mens det åpenbart er viktig å finne ut hvor misfornøyde norske kvinner er med ektemannen sin. En slik undersøkelse fikk vi nettopp presentert.

Fortvilte fedre
En far som ikke vil ha kontakt med barna sine, kan vi dessverre ikke gjøre særlig mye med, mens den første gruppen - mødrene som nekter far samvær - har myndighetene all mulighet til å påvirke. Det er fortvilt at norske fedre skal kjempe i rettsapparatet for å se sine egne barn, uten å kunne nå fram!Dette kunne myndighetene gjort noe med. Hvis de ville...

Men de vil ikke!
Samværsretten står tilsynelatende sterkt, men bare på papiret! Til tross for en rekke dommer i enkeltsaker, på at far og barn skal være sammen, skjer det gang på gang at mor ikke retter seg etter dette. Utrolig nok får det ingen konsekvenser. Det rasles med trusler mot mødre som bortfører barna til utlandet (noen få saker årlig), men AP/Huitfeldt og co vil ikke gjøre det spøtt med de mange som nekter far og barn å være sammen.

Far straffes!
I stedet kan far bli pålagt å betale høyere bidrag, fordi han jo ikke har kontakt med barna sine. Bidrag beregnes blant annet etter hvor mye samvær den bidragspliktige har. Mer kontakt mellom barna, mindre i bidrag til mor (men selvsagt større, egne utgifter til barna for den samværspliktige).
Det er med andre ord ikke lønnsomt (for mor) at barna ser så mye til far.

Fedre bedre
Nå skal det sies at det også forekommer at far har daglig omsorg for ungene, og at mor er samværsforelder, men dette er sjeldent selv i 2009. Nesten alle barn som er ofre for samlivsbrudd i Norge, bor med sin mor. Det er automatikk i det! Og SSB`s undersøkelser viser forresten at når barna bor hos far, har mor MYE samvær med ungene, men når barna bor hos mor, har far MYE MINDRE samvær med ungene sine.

Alltid mannens skyld?

2009-09-07T04:53:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/04/magasinet/jesper_juul/samliv/helse/7952320/
En av Skandinavias ledende familieterapeuter, Jesper Juul, skal gjennom Dagbladet fortelle oss om familieliv, foreldre og barn. I dag svarer han en voksen kvinne som forteller om sin mors overflatiske forhold til henne. Og Jesper Juul gir morens mann (kvinnens far) skylden. Er det riktig?
SITAT: "Man kan selvfølgelig undre seg over hvordan disse kvinner kunne leve et tilsynelatende overflatisk liv så lenge, og en del av forklaringen må vi til deres menn for å finne. Menn som din far levde sammen med sine koner i mange år, uten å være ekte og gi partneren motstand. " SITAT SLUTT.
Hvorfor automatisk?
Kjære Juul, hvorfor skal det være noen automatikk i at det er denne kvinnens ektemann som har skylden for at hun er følelseskald? Får ikke mennene skylden for nok i samfunnet vårt? Kan det ikke tenkes at det er dypereliggende grunner til at denne kvinnen var/er slik? Hennes egen oppvekst? Kanskje hennes egen mor? Kan det ikke tenkes at nettopp det at hun var slik, førte til at ektemannen til slutt skilte seg fra henne? Er det trolig at hun snakket med mannen sin om dypere ting?
Nær og god pappa
Datteren, som skriver her, forteller om en nær og god pappa, og en fjern og overfladisk mamma. Så flott, da, at hun i alle fall hadde denne viktige delen av barndommen. Til tross for annerledes kjønnsroller, var det pappa som var den nære og varme. Den som datteren følte hun kunne snakke med.
Du åpner ikke engang for muligheten til andre årsaker til at denne kvinnen var som hun var. Mannen hennes forårsaket det, og dermed basta.
Skaper nytt problem
Etter min mening gir dette svaret et nytt problem for datteren. Hun må nå også forholde seg til påstanden om at det var pappan hennes som på sett og vis ødela moren. Kort og greit: Det var mannens skyld. Men det vet vi jo egentlig ikke noe om, Jesper Juul?
Er langt fra enig med deg!

NoAbuse endrer teksten

2009-09-06T05:04:00.000-07:00

Det nytter å si ifra! Nettstedet NoAbuse, som har base på Notodden, arbeider mot vold. Vel og bra, men når de definerer vold som om det kun er noe menn står bak, vet de ikke hva de snakker om! Mannskampen.no har fått dem til å snu!
NoAbuse hadde, inntil for få dager siden, en definisjon av vold som var presentert som om Alternativ til Vold (ATV) sto bak. Hele veien dreide deg seg om "henne" som offer, og følgelig mannen som slem. Alle undersøkelser av vold i nære relasjoner viser at bildet er mye mer sammensatt. Begge kjønn er voldelige. Mot hverandre, og mot barn. Faktisk er kvinner oftere voldelige mot barn, enn det menn er.
Storbergets skjeve verden
Her i landet har vi en justisminister som definerer vold på samme måte, til tross for at han burde vite bedre. Kanskje ikke så rart, da, at NoAbuse går i samme fella. På bakgrunn av nettsidene, kontaktet jeg ATV, og de sørget umiddelbart for å rette på NoAbuse. Bra!!
Tidligere skrev NoAbuse blant annet dette:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke henne i påsyn av andre."
Det sto HENNE, og ordet gikk igjen hele veien. Nå har NoAbuse denne ordlyden:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partneren i påsyn av andre."
Partneren, heter det nå. Godt jobba ATV :-)
Redd Barna endret også
Tidligere har Mannskampen.no fått Redd Barna til å endre teksten sin, etter at de (i god Storberget-ånd) skrev følgende: "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor." Dette skulle da være vold i nære relasjoner, til tross for at de burde vite bedre! Redd Barna endret teksten øyeblikkelig da jeg tok kontakt med dem.
Det nytter å si ifra! Tips meg gjerne om flere slike forhold.
Det gjenstår å gjøre noe med AP`s politikk, og særlig Storberget/Huitfeldt, men det tar forhåpentligvis velgerne seg av!
Lite kjapp tankegang
Men selvsagt får man ikke endret alt. NoAbuse sysler med filmplaner. Tittelen er "Voldsspiralen - fra far til sønn". Som om ikke voldelige menn var godt nok dokumentert fra før! Med litt kjapp tankegang burde det lages film om andre typer vold. Hva med "Voldsspiralen - fra mor til datter"? Er det oppsikt og debatt omkring vold i nære relasjoner man vil vekke, virker det rimelig håpløst å koke på gammel grut. Men man får kanskje ikke støtte til prosjekter som forteller resten av sannheten?

Kunne Christoffer vært reddet?

2009-09-06T04:25:00.001-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/09/06/nyheter/innenriks/familievold/christoffer/7974815/
Stefaren til Christoffer (8) som døde etter omfattende mishandling, bedyrer sin uskyld. Han skal snart inn for å sone sin straff, og han får ikke sin sak opp igjen. Dommen er endelig. Det var stefaren som tok hans liv! Kunne gutten vært reddetom norske politikere våget gjøre noe med samværsboikott?
Det er ingen ting som underbygger hans påstander om at den 8 år gamle gutten skal ha påført seg skadene selv. Christoffer ble mishandlet til døde, mens verken hans biologiske mor eller hennes mann, som nå altså er dømt, reagerte på noen av hans omfattende skader! Mens stefaren straffes, går biologisk mor straffefri.
Også en pappa
Christoffer hadde to foreldre. Han hadde også en pappa. Der mamma ikke kunne/ville hjelpe ham, kunne kanskje pappa gjøre det, men Christoffers far fikk ikke engang se sin egen sønn. Det er tidligere blitt kjent gjennom mediene at moren nektet ham samvær, og Christoffer delte skjebne med en god del norske barn. Trolig ville den vesle guttens død blitt avverget dersom han hadde fått beholde samværsordningen med sin far.
Løfter ikke en finger
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er denne generasjons feminist som ikke løfter en finger for å hjelpe fedre (og barna deres) til bedre forhold. Holdningen står sterkt i Arbeiderpartiet! Aldri har det vært flere skilsmissebarn i Norge enn nå! Nær 250.000 av dem bor hos mor, bare tre prosent av skilsmisseungene bor med far! Systemet favoriserer moren fullstendig, og hun kan f eks for å hevne seg, nekte far å se barnet i det hele tatt. Ingen instans i Norge vil hjelpe ham!
Kommer ingen vei
En far kan ikke gjøre noen verdens ting med dette, annet enn å forsøke rettslig vei. Det koster ofte hundretusener av kroner bare å få lov til å se sitt eget barn i dette landet - når man er mann! Og om mor setter seg på bakbeina, kommer man likevel ingen vei! Selv med en rettskraftig dom. Og utrolig nok får mødrene MER i bidrag når far ikke får se barnet!
Tilbake til mishandleren
Dersom en far mistenker at barnet er utsatt for mishandling hos mor (de fleste barn som mishandles av en forelder, mishandles faktisk av sin egen mor!), kan ikke samværspappa gjøre noe ting. Han MÅ levere barnet tilbake til mishandleren, som da neppe vil la barnet se far mer, og barnet er prisgitt mor mens saken KANSKJE undersøkes nærmere av barnevernet. Men dersom det er mistanke om mishandling hos samværsfar, vil han risikere å aldri se barnet igjen. Det står mor fritt å beholde barnet hos seg!
Støtter bare mødre
Dette støtter faktisk justisminister Knut Storberget, som vil la mødre holde ungene unna far bare det er mistanke om vold. Det trengs ikke engang etterforskning! Det kunne ikke falle justisministeren eller Huitfeldt inn at barn som utsettes for det som Christoffer gjorde, slett ikke får det samme vernet?
Det er ufattelig at landets fremste politikere skal være så veike at de ikke gjør noe med samværsboikott! I tragedien Christoffer kunne effektive tiltak på dette området kanskje forhindret hans død.

Mamma gjør deg ikke gravid

2009-09-04T08:25:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/29/magasinet/hovedsaken/seksuelle_overgrep/seksualforbrytelser/7854941/
Menn er grusomme, ikke sant? Vi hadde Josef Fritzl, så hadde vi Almando Luceri i Brasil. Felles for dem var at de gjorde sine døtre med barn gjennom utallige overgrep. Menn er grusomme... Eller er det lettere for kvinner å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide?
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre! Enda mer tabu! Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp.
Ensidig fokus på menn
På sammme måte som Regjeringen, med justisministeren i spissen, holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.Banebrytende forskning- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Kvinner bak psykisk misbruk
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Dagbladet skal ha ros for at de nå skriver om seksuelle overgrep mot menn, og viser fram at såvel kvinner i flere generasjoner, som menn, er i stand til å begå den aller verste synd.
Bagatelliserer overgrep
Jeg merker meg at noen forsøker å bagatellisere kvinners overgrep ved å dekke dem bak at menn begår flere seksuelle overgrep. Dette rammer de mange ofrene som sliter tungt etter å ha blitt voldtatt av sin egen mor.
Ser man på statistikkene for seksuelt misbruk, vil man på en skole med 1000 elever, fordelt med like mange jenter som gutter, kunne finne følgende:
70 jenter er seksuelt misbrukt, enkelte av dem av sin egen mor eller en annen kvinne.
45 gutter er seksuelt misbrukt, opptil 15 av dem er voldtatt av sin egen mor.
Det spiller ingen rolle om 30 av guttene er misbrukt av menn. Alle har krav på å bli sett, og få hjelp. Å gjemme disse ofrene bak en statistikk som forteller at menn er verst, er et nytt overgrep mot disse barna!

Menn bør skaffe seg ungene

2009-09-04T03:54:00.000-07:00

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article496598.ece
Kvinner bør skaffe seg ektepakt, hevder Anne Kat. Det dreier stort sett hele artikkelen seg om. Men hvorfor bare kvinner? Det er like viktig for menn!
Ikk så få mannfolk står nemlig også ganske ribbet tilbake ved et samlivsbrudd. Oftest tar kona med seg ungene, som det naturligste i verden (!), og mannens forsøk på å få daglig omsorg, eller en tilfredstillende samværsordning, kan bli svært vanskelig. I en del tilfelle helt umulig! Hvorfor skal ikke far ha barna til daglig?
Man bør tenke det "verste" når man har det som best. Det gjelder økonomi, og det gjelder det aller viktigste, nemlig barnas beste! Det er færre forhold som varer evig, enn som går i oppløsning, og sjansen for at det skal gå galt er derfor størst.
Mor dårligere egnet?
Det finnes ingen statistikk på hvor mange samlivsbrudd som foregår uten krangel om økonomi eller barn, men det finnes statistikker på hvor ofte mor får ungene i forhold til far, selv om fedre av 2009 i mange tilfelle er vel egnet til,å ha den daglige omsorg, og kvinner av 2009 kanskje er dårligere egnet enn kvinner var for 20-30 år siden...? Hva vet vi om det? Det er det neppe forsket på, for fremdeles ligger det en automatikk i at barna følger mor. Dette gir seg utslag i meklingsmøter, i rettsinstanser, hos sakkyndige og hos barnevern, dersom en skal tolke de mange fedre som sliter tungt i forhold til barna.
97 prosent av barna bor med mor, og en likestilling på dette området er langt viktigere enn rettferdig fordeling av all verdens materielle ting!
Ønsker ikke krig
Ingen barn ønsker å ha foreldre som kriger med hverandre. Ingen barn ønsker at den ene av foreldrene skal utelukkes av den andre. Ingen barn kommer til denne verden med ønske om at foreldrene, som skapte sine kjærlighetsbarn i hete øyeblikk, skal gå fra hverandre igjen.
Omtanken for ungene er viktigere enn alt annet! Oppgaven til Mannskampen.no er blant annet likestilling når det gjelder barnefordeling, og mitt råd til de mange fedre som ser at det går mot et samlivsbrudd, og som selv ønsker å være den som har daglig omsorg for ungene etter bruddet, mens mor skal ha samvær, er at de går for akkurat dette. Det er viktig å komme på banen først, for mange menn erfarer at løpet er kjørt i det øyeblikk mor tar ungene og går. Når samlivsbruddet er et faktum, og ungene er borte, spiller det ingen rolle om man sitter der med "gods og gull".
Mer om dette i denne bloggen fra arkivet:
http://mannskampen.blogspot.com/2009/04/ingen-ting-endres.html

Lav straff fordi hun var kvinne

2009-08-31T07:01:00.000-07:00

Ektemannen ble slått, sparket og drapstruet. Med en takstmann til stede som vitne, gikk hun løs på ektemannen og slo ham flere ganger med knyttneven. En mild dom og en liten bot var alt kvinnen fikk for den grove voldssaken. Hva ville en mann ha blitt idømt?
Rettssaken gikk for Nedre Romerike tingrett på Lillestrøm for få dager siden. En takstmann skulle stå for salget av ekteparets hus i forbindelse med skilsmissen. Takstmannen var nøkkelvitne, og selv om kvinnen hevdet i retten at hun slo med flat hand, og at hun slett ikke truet ektemannen på livet, forklarte takstmannen at han flere ganger under oppholdet så at tiltalte gikk løs på fornærmede og at han så tiltalte slo fornærmede flere ganger i ansiktet med knyttet hånd.
Selv forsøkte han å gå mellom de to kamphanene, mens han undret seg over hvorfor mannen ikke tok igjen.
Takstmannen bekreftet dermed eksmannens versjon fullt og helt.
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4546443.ece
Det som var for retten, må trygt kunne kalles vold i nære relasjoner, og det er ingen tvil om at kvinnen slipper streng straff, nettopp fordi hun er kvinne. Dommeren skriver da også at dette er avgjørende! Det er snakk om betydelig vold og grove trusler, men utrolig nok lyder dommen på 30 dagers betinget fengsel. Det betyr at kvinnen slipper å sone. 5000 kr i bot er på linje med å kjøre noen få km for fort på E-18.
Jeg reagerer spesielt på følgende fra dommen: “Dommerne har tatt hensyn til at mannen skal ha provosert kvinnen og at han skal ha trenert det opprivende skilsmisseoppgjøret. ”
Når så vi sist en voldssak hvor en mann ble dømt, men straffen ble redusert fordi kvinnen hadde provosert ham?
Norske undersøkelser viser at kvinner er voldelige i parforhold like ofte som menn, og at kvinner er voldelige mot barn oftere enn menn. Den groveste volden står oftest menn for.
Her er det en forholdsvis grov voldssak, og kvinnen slipper lett unna - fordi hun er kvinne.
Flere enn meg som synes det er riv, ruskende feil?

Kvinnestilling, ikke likestilling

2009-08-27T15:30:00.000-07:00

http://www.kjendis.no/2009/08/27/kjendis/litteratur/aschehoug/boker/7849426/
Nå kommer enda en feministbok. Ingunn Yssen denne gang. Hun er ikke enig med de som laget den forrige feministboka, "Glitterfitter", men enighet har vel aldri kjennetegnet feministkampen?
Jeg har vokst opp med den såkalte kampen for likestilling, og det slår meg at det er et fullstendig feilaktig uttrykk.Likestilling? Det er snakk om kvinnestilling.
Gjennom flere tiår har det vært snakket om, og kjempet for, likestilling. Bortsett fra på ett område: Omsorg for barn.
Kanskje det er derfor menn er fullstendig akterutseilt i forhold til ungene sine? Selv om mannen av 2009 gjerne er vel så involvert i arbeid i hjemmet og hverdagen, er det like forbannet unikt om en mann sitter med barna etter et samlivsbrudd. I alle fall når det er imot mors vilje!
Fremdeles er det slik at en kvinne må være fullstendig udugelig som mor, for at far skal få daglig omsorg. Og da må han være dugende, langt ut over det normale! Men selv da er ikke resultatet gitt...
Fra mors beste
Likestilling på dette området er det i det øyeblikk en normal far har like muligheter til å ha daglig omsorg for ungene sine, som det mor har, og det avgjøres utelukkende ut fra barnas beste. Ikke fra mors beste, som det oftest er i dag. Noen annen grunn kan det ikke være til at 97 prosent av barna etter samlivsbrudd, bor med mor.
Men dette har ingen ting med feminisme å gjøre?
Jo, siden feminisme altså dreier seg om likestilling, og det er likestilling bare for KVINNER, er det ikke på dagsorden der heller.
Det trengs en mannskamp, men den er det få oppegående menn som tør å ta! Kanskje en kvinne har baller nok til å ta tak i problemet? Si det slik: - Er det likestilling dere skal ha, skal dere jaggu få det!
Men da hadde hun vel blitt skviset helt ut av de gode (feministiske) kretser :D

Hvis Skavlan fikk juling av dama

2009-08-27T00:42:00.000-07:00

http://www.kjendis.no/2009/08/27/kjendis/tv/tv_og_medier/nrk/fredrik_skavlan/7836187/
— Det ser ut som om jeg lever i et voldelig forhold, sier Fredrik Skavlan. OG SMILER! Han er laseroperert, og øynene kan likne på de man får av vold.
Hva tenker vi da? At Skavland har en mannlig samboer, og har fått juling av ham? Nei, jøss, han er jo sammen med Maria Bonnevie! Men kvinner slår da ikke?
Ikke?
Skavlan ler selvsagt betryggende, og stiller seg på linje med de mange menn som ufarliggjør kvinnelig vold. Jeg påstår ikke at det er helt bevisst, for jeg håper han er mer oppegående enn som så, men likevel ler han. Slått av dama? Ha ha!
Oftest kvinner bak vold
Hadde Skavlan f eks lagt til at kvinner faktisk slår menn oftere enn menn slår kvinner, hadde det blitt skrik og spetakkel. Men da hadde han snakket sant! Det er slik at i et forhold er det menn som står for de groveste voldstilfellene, men kvinnen for de fleste! Problemet er at samfunnet vårt ikke vil se det slik i det hele tatt. Justisminister Knut Storberget er den sterkeste talsmann for å dekke over kvinners vold. Mot sine partnere, og mot barn. For også når det gjelder barna er kvinner oftere voldelige enn menn. Storberget snakker utelukkende om kvinner og barn som ofre, menn som slemme.
Skavlans lille latter
Nå sa ikke Skavlan at kvinner slår oftest i et forhold, og tenker vel ikke engang tanken. Hadde han virkelig fått en blåveis av dama, hadde han kanskje holdt kjeft. Dersom han sa noe, ville han vel blitt sett på som "svak mann". Hvordan ville vi sett på Maria Bonnevie, om hennes kjære Fredrik hadde gitt henne "en på trynet"? Var det mer vold da?
Tankeeksperimentet er det meg som foretar. Jeg synes likevel det er viktig å reflektere rundt hans lille latter: — Det ser ut som om jeg lever i et voldelig forhold, sier Skavlan og smiler.
Vold noe å le av?
Er vold noe å le av? Ler bare Skavlan av tanken på at HAN (en mann!!) skulle fått seg "en vinge" av Maria, eller ler han av muligheten for at en mann skulle bli utsatt for vold av en kvinne?
For det gjør altså mange menn, og de får bank oftere enn det menn får av kvinner. Men jeg gjentar: Den groveste volden, som f eks drap, er det menn som står bak. Bare for å ha nevnt det: Ingen av de grove voldstilfellene kan rettferdiggjøre andre tilfelle av vold. Som f eks en mann som får en blåveis av dama si!
Aktuelle linker:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
http://www.dagbladet.no/dinside/2002/08/01/344873.html
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article312085.ece
https://www.stocktalk.no/Msg.asp?GroupID=14&Group=After+hours&TopicID=29142&Topic=Kvinner+sl%E5r+oftere+kj%E6resten&Keyword=
http://www.abcnyheter.no/node/93951
http://www.fvn.no/nyheter/utenriks/article693236.ece?servicen=resend_pwd&phone=
http://www.dagbladet.no/2009/08/07/nyheter/innenriks/vold/kriminalitet/7553660/

Er MAMMA for slem med ungene sine?

2009-08-24T05:38:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/nyheter/familie/samliv/barn/foreldre/7756635/
Er MANNEN din for streng med barna? (Eller var det voldelig Dagbladet egentlig mente?)
Haha, Dagbladet! Tenk om dere kunne være så avanserte at dere stilte spørsmål ved kvinners evne til å ta seg av ungene. Ved kvinners vold mot ungene sine! Tenk om tittelen var "Er mamma for slem med ungene sine?" Men det er kanskje for mye forlangt?
http://mannskampen.blogspot.com/2009/08/hvorfor-tror-vi-ikke-kvinner-er.html
Med justisminister Knut Storberget som korstogsfører skal vi forledes til å tro at norske menn er alt annet enn ok. Til tross for alle undersøkelser som viser oss at det ikke står så godt til med norske kvinner når det gjelder vold mot unger, nevnes ikke denne formen for vold i nære relasjoner med et eneste ord fra landets justisminister. Alle hjelpetiltak er rettet inn mot "kvinner og barn", som om annen vold i familien ikke eksisterte!
Dette er et forsøk på å unngå sannheten. Mange tror det er slik, Dagbladet biter selvsagt på, og det kan ikke falle journalisten inn annet enn å stille spørsmålet nettopp slik, når man skal introdusere en familieekspert som nå skal gi gode råd til norske hjem :-) "Er mannen din for streng med barna?"
Jeg skulle ønske noen få av landets journalister kunne være så tøffe i trynet at de satte fokus på annen familievold enn det Storberget vil ha oss til å tro på.
http://mannskampen.blogspot.com/2009/06/storbergets-kamp-mot-norske-fedre.html

Hvorfor tror vi ikke kvinner er voldelige?

2009-08-18T01:29:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/drap/voldtekt/california/7700895/
Den 28-årige søndagsskolelæreren Melissa Huckaby er siktet for å ha bortført, voldtatt og drept åtteårige Sandra Cantu.
Saken har skaket opp den amerikanske offentligheten; overgrep mot og drap på barn begått av kvinner er såpass sjeldent at mange nekter å tro at noe slikt faktisk kan ha skjedd.
"Mange nekter å tro at noe slikt kan ha skjedd"? Jeg linker videre til følgende stoff om grov barnemishandling i Norge:
Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. Hvert år oppdager norske sykehus nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling, men disse avsløringene kan bare være en liten del av det totale antallet. Mishandlingen blir sjelden oppdaget, melder NRK. – Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Grøgaard frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut fra at det er faren som slår:
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article906297.ece
Hvorfor tror vi ikke at kvinner er voldelige? En rekke undersøkelser viser at det er hyppig vold mot egen partner, og hyppig vold mot barn. Det påvises også at inntil en trejedel av de voldtektene guttebarn utsettes for, begås av guttenes egen mor.
Likevel snakker hjelpeapparatet, og politisk ledelse på området (justisminister Knut Storberget), kun om de voldelige menn.
Grov vold fra kvinner er IKKE utbredt, heldigvis!, men det forekommer. Og de mindre grove tilfellene florerer, i betydelig grad. Derfor er det så viktig å erkjenne at voldelige kvinner og mødre finnes over alt i samfunnet vårt.
De skal ikke kunne gjemme seg bak at det står menn bak de fleste tilfellene av den groveste volden.

Ville en kvinne blitt tiltalt?

2009-08-17T03:10:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/17/nyheter/innenriks/vold/7690497/
En mann er dømt for trusler og vold mot sin samboer, men frikjent for vold mot sin datter. Datteren kom imellom da mannen slo etter samboeren, og det var 10-åringen som ble truffet.
Frikjennelsen på dette punktet vil sikkert sette sinnene i kok hos mange. I dette landet vil noen ha oss til å tro at menn er slemme, mens kvinner og barn bare er ofre. Ergo skal en mann dømmes! Jeg spør da: Ville en kvinne, som slo etter sin mann, blitt dømt for vold mot datteren/sønnen om denne uforvarende var kommet imellom idet slaget kom? Eller ville "alle forstått" at dette var et uhell?
Siden vold mellom partnere er ganske likelig fordelt, er problemstillingen jlyst aktuell! Kvinner er faktisk oftere voldelig mot partner enn menn er, mens volden som kommer fra menn, ofte er den groveste.
Jeg spør videre: Ville politi og påtalemyndighet laget noen sak for retten ut av det, dersom det var en kvinne som, uten å mene det, eller uten å forstå at det kunne ende slik, traff sitt barn når hun skulle slå sin mann?
Jeg tror nei!
Men når det gjelder en mann, ser vi resultatet her. Mannen ble tiltalt for vold mot datteren.
Flere undersøkelser viser at kvinner slår oftere i parforhold enn menn, og at de oftere er voldelige mot barna sine. Jeg mener at dette er viktig å påpeke, både av hensyn til balansen i vårt syn på vold i nære relasjoner, men viktigst fordi ofrene for denne volden har like mye krav på oppmerksomhet og hjelp, som ofrene for menns vold!
Voldelige kvinner er ikke ukjent i media:
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article156617.ece
men kommer man til den øverste makt her i landet, justisminister Knut Storberget for eksempel, er det ikke lenger noe som heter voldelige kvinner. Bare voldelige menn! Dette gjenspeiler seg i alt hans arbeid omkring familievold, og det samme ligger godt plantet hos Arbeiderpartiet. Selv om det ikke er sant!
Undersøkelser fra Norge og utlandet viser:
"En norsk undersøkelse fra NTNU i Trondheim, stadfester også bildet av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Her kom det frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår. Det kom også fram her at 1 av 5 menn hadde gått fysisk til angrep på partneren. 1 av 4 kvinner hadde gjort det samme."
"Undersøkelse utført i USA i 1975 oppgav flere menn at de hadde blitt utsatt av vold fra sin partner en hva kvinner gjorde."
Jeg merker meg forøvrig at det var Drammen tingrett som for en tid tilbake slo fast at barn også har en far! Dette gjorde de da en kvinne forsøkte å unndra seg fengselsstraff under henvisning til at hun måtte ta seg av barna.
http://mannskampen.blogspot.com/2009/06/hurra-hurra-hurra.html

Tving en hetero til å bli homo

2009-08-16T02:34:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/15/nyheter/innenriks/huitfeldt/arbeiderpartiet/mette-marit/7657750/
Kan man tvinge en hetero til å bli homo? Eller en homo til å bli hetero? Eller kan man tvinge Arbeiderpartiet til å være ærlige?
Jeg har ikke mye til overs for Anniken Huitfeldt og AP (grunnet deres barn- og fedrefiendtlige politikk), og jeg har ikke mye til overs for at det kan se ut som det skal skjules at de fronter Huitfeldt/AP sammen med Mette-Marit, men jeg har likevel stor respekt for satsingen på aksept for homofile.
Drøy Grimstad
Derfor synes jeg det er i drøyeste laget når Carl-Erik Grimstad kritiserer kongehusets og kronprinsesse Mette-Marit, for å bidra med noen linjer i Anniken Huitfeldts bok “Skapsprengere” (for de som blir glade i en av sitt eget kjønn, handler det om å komme ut av skapet). Hadde ikke Ari Behn hatt munnkurv for tida (han har jo holdt helt kjeft i månedsvis), hadde han vel kommet ut og kjempet for svigerinnen sin, kronprinsessen.
Feilslag
Grimstad kritiserer kongehuset for å støtte APs politikk. Det er et feilslag fra denne kongehus-kritikeren, dersom kongehuset ikke visste at AP glatt ville bruke dem for på sanke stemmer. Uansett er kampen for homofiles rettigheter svært viktig! Det er for ille at flere prosent av Norges befolkning skal lide under fordommer, fordømmelse og skam, fordi de er skapt slik at de bare kan elske en av sitt eget kjønn. Hvordan ville det vært for en hetero person å bli tvunget til å leve homofilt? Forsøk å forestille deg det…Kjærligheten er det viktigste mellom mennesker, og vi andre har ingen ting med å fordømme de som ikke føler kjærlighet som oss selv.
Varm hånd
Kongehusets signal er ikke støtte til AP og Huitfeldt, men en varmende hånd som strekkes ut mot mange mennesker som sliter tungt. De kongelige har strukket ut flere varmende hender etter at den nye generasjon med “blått blod” ble aktive, og det skal vi være stolte av. De er ikke bare noen tannlause symboler. Frykten for homofili er nok for mange tuftet på religionens bud om hva som er riktig. På den ene side skal vi tro at det sitter en Skaper oppe over skydekket som har skapt alt som finnes, mens vi i neste øyeblikk skal tro på noen bibelord (som Skaperen ikke skrev selv) der homofili fordømmes. Fjernt fra mellommenneskelig kjærlighet.
Skaperens brøler
Det er så enkelt som så: Dersom man tror på Skaperen, og dersom Skaperen ikke hadde ment at vi også skulle ha homofile mennesker, og dyr faktisk!, har han i alle fall gjort en jævla brøler!
Når BLD later til å skjule Huitfeldt i sitt arbeid, for så å fronte henne i valgkampen sammen med Mette-Marit, er det ikke en jævla brøler. Jeg er sikker på at det er helt bevisst! Like velplassert som når SV`s Inga-Marte nå midt i valgkampen kommer med svulmende mage og er lykkelig gravid (tilfeldig at hun kommer med det nå?), for få to dager etter å fortelle at hun har abortert tidligere... Trist for henne, men for oss andre lukter det velplassert valgkamp, og gir i alle fall meg kvalmefølelse.

Advarer mot voldelige alenemødre

2009-08-07T14:19:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/08/07/nyheter/barnevern/innenriks/barn/barnemishandling/7554261/
- I utgangspunktet stoler vi på foreldrene, sier direktør for Oslo legevakt, Endre Sandvik, når han skal kommentere hvorfor ikke flere tilfelle av mulig barnemishandling rapporteres videre. Men vært mange norske barn har nemlig ikke "foreldre". De har en aleneforelder, og det er mor.
Det dreier seg om et par hundre tusen unger! 97 prosent av ungene bor med mor etter samlivsbrudd. Norske undersøkelser viser at mødre, oftere enn fedre, utsetter ungene for vold. Likevel er det uhyre få slike saker som når fram til hjelpeapparat, politi og rettsvesen. Justisminister Knut Storberget gjør ingen ting for å hjelpe disse ungene. Hans fokus er at det er menn som er voldelige, ikke mødrene.
Storbergets verden er fjernt fra virkeligheten! Svært mange tilfelle av barnemishandling kan ligge skjult i det norske familiebildet, der det er mor som nesten automatisk sitter med barna etter samlivsbrudd. Spesialist på området barnemishandling, overlege Jens Grøgaard, mener man ikke oppdager mishandling nettopp fordi barna bor med mor! På denne måten advarer han mot voldelige alenemødre.
http://www.nrk.no/nyheter/1.1210218
Ingen har undersøkt om det er en sammenheng mellom mangelen på bekymringsmeldinger om barn, og hvilke barn som bor med bare mor. Og sløvheten kan fortsette, godt hjulpet av Knut Storberget og AP-regjeringen, som KUN snakker om voldelige menn når det gjelder familievold, det som nå heter vold i nære relasjoner.

Hva er det kvinnene klager på?

2009-08-05T02:30:00.000-07:00

En omfattende undersøkelse viser at norske menn er verdens beste. Norske kvinner har all grunn til å være fornøyde!
http://www.side2.no/livsstil/article2679517.ece
Hva er da grunnen til at norske kvinner er blant de mest misfornøyde i Europa når det gjelder sine menn/samboere?
http://www.side2.no/livsstil/article2641118.ece
Er det kvinnene som er bortskjemte eller storforlangende? Forventer norske kvinner seg mye mer enn sine europeiske medsøstre? Eller er det slik at undersøkelsen som viser at norske menn er verdens beste, er fullstendig feil…?
Hva mener leserne?

Huitfeldt i blinde

2009-07-28T14:05:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/07/28/nyheter/innenriks/bortforing/barn/7395859/
Ved å si hun skal reagere i forhold til norske barn som er kidnappet av utenlandske mødre, kan det virke som Anniken Huitfeldt vil gjøre noe til beste for norske menn.
Det vil hun ikke.
De meget få tilfellene det er snakk om, er ille for de det gjelder, men i Norge er det fritt fram for kvinner å sabotere samværsretten til fedrene og holde barna vekk fra far, uten at dett får konsekvenser i det hele tatt. Dette vet Huitfeldt meget vel, men nekter å gjøre noe med det.
Det er BRA at Huitfeldt vil gjøre noe for kidnappede barn til utlandet, men det er TRAGISK at hun ikke vil gjøre noe for kidnappede barn i Norge! Dette er Arbeiderpartiets sanne ansikt. Huitfeldt forfekter den politikken AP står for, og som Storberget også forfekter.
Totalt i blinde!

Bortført av norske mødre

2009-07-27T14:29:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/07/27/nyheter/kidnapping/innenriks/barn/7384117/
Mødre bortfører oftere sine barn enn fedre. Selv om tallene tilsynelatende går ned, er hver enkelt barnebortføring en tragedie. Ikke minst for barna og forelderen som sitter tilbake. Oftest er det far. Og det skjer i Norge!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa nylïg at barnebortføring skal straffes. Mødrene som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge. Så bra…Men bare for de svært få det gjelder!
Bortført i Norge
Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…? Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet! Nå later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?Ikke bare late som de gjør noe.Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!

Barn lider også med grusomme mødre!

2009-07-23T07:04:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/utenriks/mishandling/sverige/7323053/
En stygg faen, mener mange om den svenske faren som er tiltalt for mishandling av barna sine. Enig i at det er en forferdelig tragedie. Hvilke opplevelser som har gjort at et menneske har gjort noe slikt, vet vi ennå ingen ting om.
Det vi vet, er at også mødre kan være uforståelig grusomme mot barna sine. Det er viktig å holde fokus også mot dette, dersom en skal avdekke barnemishandling:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=563451
Det er lett å dømme, men vi vet ennå ikke hvorfor denne kvinnen gjorde noe som var minst like ille som den aktuelle faren. Kanskje begge to i sin tid ble mishandlet av sine foreldre? Bare av mor? Eller av far?
Det er viktig i bry seg, og melde fra om slikt, og huske at: Det finnes også grusomme kvinner. Som det finnes grusomme menn! Når det gjelder seksuelle overgrep mot gutter, er det faktisk slik at mødre utgjør en betydelig andel av overgriperne! Bare når vi erkjenner dèt, kan det være mulig å se det som skjer. Dee finnes nemlig ikke bare slemme menn, men også slemme kvinner!
Vi skylder de mange barne som lider under overgrep, å være oppmerksomme på begge delen!

Mannskamp for likestilling!

2009-07-15T23:35:00.000-07:00

Kampen for likestilling har lange tradisjoner i Norge, men likestillingen har først og fremst gått på at det er kvinnene som ikke har hatt det på samme måte som mannen. Ergo har likestillingskamp vært en kamp for å likestille kvinner med menn. Aldri det motsatte!
Underveis i denne kampen, har barnefordeling/samvær/omsorg aldri vært noe tema. I dag er vi i den situasjon at norske fedre er mer oppegående i forhold til ungene, enn de har vært noen gang i nyere tid. Mange fedre er en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er. Samtidig øker antall samlivsbrudd fortsatt. Inkluderer man antall samboende til antall gifte, er det ikke usannlig at "skilsmissetallene" er høyere enn hva statistikken viser.
Av dette blir det naturlig nok konflikter. Par som skiller lag, er ulike. I noen tilfelle er far en "slask" som engasjerer seg lite i forhold til barn og hus, i andre tilfelle er det MOR som er "slasken". I noen tilfelle er foreldrene likestilt, enten på den gode eller dårlige måten. Når samlivsbruddene kommer, av ulike årsaker, vil det ofte være ungene kampen står om.

Tid for mannskamp
Det som er målet for Mannskampen.no, som denne bloggen er en del av, er at foreldrene i utgangspunktet skal være likestilt i forhold til ungene, når samlivsbruddet kommer. Det skal ikke være noen selvfølge at ungene følger mor, eller at far ikke får se dem mer, eller at han er så godt som dømt til å tape alle forsøk på å få være en del av sine barns liv fortsatt!
Et TV-program fra 2004, handler om en del av denne kampen.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
Det er sterkt gjort av menn å stå fram med slike problemer. Belastningene ved å kjempe bare for å få se sine egne barn, er enorme. Følelsen av aldri å kunne nå fram, fordi mor favoriseres i systemet, kan være fysisk og psykisk knusende.

"Latterlige menn"
En av dem som debatterer Mannskampen.no på nett, latterliggjør mennene i denne filmen. Han hevder å kjenne flere kvinner som er fradømt retten til sine barn. Jeg skrev følgende til ham:
"Jeg vet ikke om du er av hun- eller hankjønn, eller om du har barn selv, men dersom det er riktig at du kjenner flere mødre som er "blitt fradømt retten til å ha barn", som du skriver her, må jeg spørre deg hva du egentlig beskriver? Det hører absolutt til sjeldenhetene at en mor fradømmes retten til å ha barn. Skulle en del av dine mødrene være akkurat i din bekjentskapskrets, er det ganske spesielt.
Det er også ganske unikt at en far fradømmes retten til å ha barn, men det er dessverre ikke er så uvanlig, er at fedre verken får møte eller ha omsorg for sine egne barn, fordi mor setter seg på bakbeina, og "systemet" ikke er villig til å gjøre noe med dette! Leser du de forskjellige bloggkommentarene i dette forumet, og i mine øvrige blogger,
http://mannskampen.vgb.no
http://www.abcnyheter.no/node/91796
vil du finne historier som underbygger det jeg har omtalt."

"Latterlige kvinner"
Kvinnene som utgjorde kvinnekampen, eller kampen for likestilling, ble ofte latterliggjort av folk som ikke visste bedre. De oppnådde likevel resultater, og i mange år var det vel slik (og er kanskje slik ennå?) at knapt noen tør heve sin stemme mot dem. De har utgjort en sterk bevegelse, men det er blitt færre og færre av dem. Hvor stor "makt" kvinnekampen har hatt, viser det store fokus i media som fremdeles er knyttet til 8.mars-markeringene. Selv om det bare går sju kvinner i tog, får de omfattende mediedekning i forkant av arrangementene. Nå satte jeg dette litt på spissen, men jeg antar du tar poenget.
Kampen for kvinners rettigheter er viktig. Det er også kampen for menns rettigheter. Men enda vivktigere er kampen for BARNS RETTIGHETER!

Tilhører mor
I dag opplever mange norske barn at de "tilhører" den ene av foreldrene, og kanskje uten at de får ha noen ord med i denne avgjørelsen selv. De tilhører mor, enten de vil eller ikke. Om mor bryr seg lite om dem, om hun slår, klyper, fillerister, hyler og kjefter, om hun nekter dem å se pappa, nekter dem å se familien hans, besteforeldrene, tidligere kamerater i bomiljøet (fordi hun har tatt dem med seg og flyttet), forteller dem at pappa er en idiot, en slem jævel, og at den nye kjæresten hans er stygg, syk, slem osv., så er det faktisk slik at disse barna ikke får noen hjelp.
Jeg vokste opp i en tid da familiene bestod av mor, far og barna, og omtrent ingen skilte seg. Familien var trygg og forutsigbar. Hvordan har norske barn det i dag? Ikke bare er "normalen" at foreldrene ikke bor sammen, men det er sp unormalt at det fremdeles er oppsiktsvekkende, at barna bor hos far i stedet for mor!

Ufattelig grusomt
Det må føles ufattelig grusomt for et barn som er glad i pappan sin, at alt viktig som skjer i livet, skal skje på mors premisser. Skolearrangementer, 17.mai etc. skal være hos med henne, og pappa skal aldri få være en del av dette. Tenk deg hvordan det føles om du er et barn som får se et glimt av pappa som ser på 17.mai-toget. Du vil så gjerne snakke med ham, eller bare se ham, men så røsker mamma tak i armen din og drar deg vekk. Han skal du ikke ha noe som helst med å gjøre!
Dette er forhold norske barn lever under, og det er en nesten umulig prosess for en pappa å gjøre noe med det. Barna kan ikke gjøre noe, bare pappa, og han møter et "system" som bekrefter at det nesten er umulig å nå fram.
TV-programmet fra 2004, og dagens situasjon, er ikke forskjellig fra hverandre.

Mannskamp for likestilling
Mannskampen.no er en kamp for likestilling. Ingen barn skal behøve å oppleve å ha det slik som jeg beskrev over her. Mødre og fedre skal være FORPLIKTET til å gjøre det beste de kan for barna sine.
Når en pappa setter i gang en kamp for sine barn, kan det være en svært tøff prosess. Men jeg tviler ikke et sekund på at mange fedre gjør dette av ren og skjær kjærlighet til ungene sine. De gjør det beste de kan!
Når kun 3 prosent av ungene bor hos far, de øvrige hos mor, og når nesten alle tingrettsdommer går i mors favør, er det et tegn på at noe ikke er riktig! Først i lagmannsretten er det tilnærmet lik fordeling på avgjørelsene, men mange pappaer har gitt opp kampen før de kommer dit.
Mitt råd nr. 1 til fedre er: Ta ungene SELV dersom du mener du skal ha daglig omsorg for dem etter et samlivsbrudd. Et mye brukt argument MOT far i retten i dag, er at "ungene har bodd med mor etter samlivsbruddet, så der bør de fortsatt være fordi de er der allerede!"
Råd nummer 2: Gjør alt du kan - av kjærlighet til barna!

Når mannfolk får juling

2009-07-11T00:56:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/07/11/nyheter/familievold/innenriks/vold/7152351/
En mann er dømt til 2 års fengselsstraff for familievold. Mannen hevder han var i et arrangert ekteskap, og at kvinnen var misfornøyd med at hun ikke fikk sine egne familiemedlemmer til Norge, slik hun ville. Ergo mener han at kvinnens påstander er usanne.
Oslo tingrett har satt straffen 3 måneder høyere enn aktors påstand. Dette kan være det første resultat av justisminister Knut Storbergets korstog mot menn: Vold i nære relasjoner skal straffes hardere. Men i Storbergets verden dreier det seg bare om voldelige menn.
Når skal en kvinne dømmes?
Jeg er svært spent på når vi ser den første straffesaken etter vold i nære relasjoner, der det er en KVINNE som blir dømt! Forskning og undersøkelser viser at kvinner OFTERE er voldelige enn menn. Både mot partneren sin, og mot egne barn. Det er den groveste volden mennene står nesten alene om, selv om det finnes flere eksempler på mødre som har begått uhyrlige overgrep mot egne barn, og drept sine mannlige partnere. Kvinner står bak fysisk og psykisk vold mot barn, fysisk og psykisk vold mot partnere, og voldtekt av egne sønner!
Jeg vet ikke om det i denne saken er kvinnens forklaring som er riktig, eller mannens. Ingen er skyldig før en dom er endelig. Vi må inntil videre forholde oss til dommen i Oslo tingrett, og en eventuell anke vil kanskje vise om dommen er riktig, eller ikke. Men på vegne av alle norske menn stiller jeg følgende spørsmål:
Dersom en kvinne hadde begått følgende mot mannen sin, var det da grov mishandling?
Jeg siterer fra Dagbladets artikkel:
"Mishandlingen skjedde overfor kona ved at 43-åringen slo henne med flat hånd i bakhodet. Hun ble slått i ansiktet mens hun var gravid i åttende måned. Seinere ble hun slått med en sko og en støvsugerslange. "
Bytt ut "kona" med "mannen" og "henne" med "ham". Gravid kan en mann vanskelig bli, så den biten er det vanskelig å endre på. Poenget mitt er likevel klart: Hvordan lyder denne voldssaken da?
Og videre: "Dommerne skriver at barnet var vitne til voldsutøvelsen mot mora, og at hun tidlig lærte seg strategier for å beskytte mora. – Blant annet ropte hun gjentatte ganger «nei, pappa» til sin far. Dersom mora var på kjøkkenet, og det brygget seg opp til vold, hadde hun for vane å stille seg i døråpningen mellom kjøkken og stue for å stanse faren, eller hun kunne lukke kjøkkendøra, skriver retten."

Prøv å bytte ut ordene igjen.... "Mora" til "faren", "pappa" til "mamma"....
Ser det annerledes ut? Er det ikke så voldelig lenger?
Ville mora fått to års fengsel?
Hva ville Storberget sagt?
Noen som tror at familievold ikke skjer den andre veien? Mor mot far, med barn som vitne? Mor mot barn?
Jege bare spør....

Kilder om overgrep og vold:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece

Norske barrn bortført

2009-07-09T10:11:00.000-07:00

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt vil at barnebortføring skal straffes. Mødrene (ja, oftest er det kvinner) som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge.
Så bra…
Men bare for de svært få det gjelder! Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…?
Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.
Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!
Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…
-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.
Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…
Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?
I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…
Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!
En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet!
Denne uka later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.
For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?
Ikke bare late som de gjør noe.
Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.
Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!
Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!

Mødres "barnerov" skader menn!

2009-07-05T06:31:00.000-07:00

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=560510
En svensk studie viser at menn som er såkalt "myke", dør tidligere enn de som er mer maskuline av seg. Dette tilbakevises av en norsk forsker. Han peker derimot på at manglende kontakt med egne barn, kan være helseskadelig.
- Å ikke ha kontakt med barna, sliter mer på menn enn selve skilsmissen, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.
Fedre risikerer altså å dø tidligere enn normalen, fordi de fratas sine egne barn når ekteskap og samliv går over styr. Dette er et virkelig norsk mannsproblem! Jeg må gå ut fra at kvinner ikke har dette problemet, siden de sitter med omsorg for ungene etter nesten alle samlivsbrudd.
Det er egentlig ikke noe nytt i dette, for problematikken har vært vist tidligere. Men det må være et betydelig problem! I dagens Norge går halvparten av parforholdene i stykker. Ved mange av disse bruddene blir det "bråk om ungene", men slik er samfunnet vårt innrettet, at det er mødrene som blir sittende igjen med ungene. Bare i tre prosent av tilfellene er det far.
Mødre kan, uten konsekvenser i det hele tatt, holde ungene helt unna pappan sin. Mange menn må kjempe bittert for i det hele tatt å se barna sine, og selv om det ikke er forsket på dette, er det lov å tro at slike bitre prosesser koster både helse - og liv... Det har vært flere tragedier i kjølvannet av barnefordelingssaker, og oftest er det fedrene som har brutt sammen. Det er de som har det tøffest etter et samlivsbrudd! Grunnen er ganske enkel den at mødrene nesten automatisk "får ungene". Taperne er pappaene. Og barna!
AP-regjeringen, med Jens og Huitfeldt i spissen, har ikke løftet en flis for å endre denne situasjonen, selvb om de er klar over det. Til tross for en omfattende høringsrunde, der det blant annet ble foreslått at foreldrene skulle likestilles i forhold til barna, og der det ble foreslått at mor ikke uten videre kunne ta ungene med seg og flytte så langt unna at de mistet all kontakt med pappa etter samlivsbrudd, er ingen ting blitt til det bedre. Kosmetiske endringer ved samvær og ferier, og ferdig med det.
Hjelper lite da at Anniken Huitfeldt mener norske fedre er blitt "bedre" de siste årene. Sannheten er at norske fedre er blitt mye, mye bedre! De er i mange tilfelle en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er, og de er like velegnet til å ha daglig omsorg etter en skilsmisse! Men mor kan fortsatt lene seg tilbake med armene bak nakken, og vite at "systemet" arbeider for henne. Hun har tatt ungene fra far, og får fri rettshjelp for å beholde dem! Det fremste argumentet er at "mor har hatt barna etter samlivsbruddet, så derfor bør de være hos henne".
Klart det er helseskadelig, nedsetter levealderen, og i noen tilfelle er dødelig, at det er en total mangel på likestilling når det gjelder barnefordeling etter samlivsbrudd.Når det fremdeles er oppsiktsvekkende at "far får barna", er det ikke pappaene det er noe galt med, men det norske samfunnets behandling av dem!

Hurra, hurra, hurra!

2009-06-25T08:01:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/06/25/nyheter/innenriks/nav/nettsamfunn/6900098/
Tre ganger hurra for retten i Drammen, som fastslår at småbarn har en far!
"Kvinnen, som igjen er alenemor, ba i retten om samfunnsstraff av hensyn til sine to små barn, men påtalemyndigheten mente barna faktisk har en far og at han kan ta hånd om dem mens moren soner."
En trygdemisbruker er dømt, og må sone et halvt år (i realiteten bare mellom 4 og 5 mnd, siden fengselsår er kortere enn vanlige år). Retten fastslo meget riktig at barna har en far, og at det at hun er mor, ikke er til hinder for soning. Barna kan være hos sin far, som er velegnet til å ta hånd om dem, mens alenemoren soner for bedrageri.
En slik dom er et skritt i riktig retning, i et rettssystem som selv favoriserer kvinner når det kommer til barnefordeling. I tingrettene får de fleste mødre daglig omsorg for ungene, mens far får minimumssamvær. I neste rettsinstans har mange fedre gitt opp, og fordelingen mellom kjønnene blir da 50/50 cirka.
Jeg blander meg ikke inn i hva som er rett og galt i den konkrete saken i Drammen, men fastslår at det er en ganske overraskende formulering at "barna faktisk har en far".
De aller fleste barn har faktisk en far! Det er bare det at det virker som om det bare er mor som gjelder når det kommer til barnefordeling...

Mødre oftere voldelige enn fedre!

2009-06-22T00:56:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/06/22/nyheter/tortur/utenriks/sverige/6839274/
Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
I uka som gikk samlet han sine kolleger fra Europa for å fortelle om seg selv og Norges innsats mot slemme menn… Han unnlot å nevne slemme kvinner! Og barna som er ofre for dem..
Historien fra Sverige er heldigvis sjelden, også når det gjelder mannlig utøver, men den er likevel med på å underbygge det faktum at mødre også er voldelige mot ungene sine. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil forekomme liknende historier i Norge. Hva sier Storberget til slikt?
Voldtatt av mamma
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Umenneskelig politikk
Er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som taler sin sak, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Det handler om hjelp kun til kvinner/barn. Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer. Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Og i Storbergets.
Minst mulig far
Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær.
Storbergets skjeve verden
Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame (Trine Pettersen)
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.

Storbergets kamp mot norske fedre

2009-06-18T23:49:00.000-07:00

Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
Barna som ikke får hjelp
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Tonna Brix gjør en flott jobb, og Storberget blir nok vassen i blikket når han hører ham rappe, men er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som rapper for seg, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Hjelp kun til kvinner/barn
Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av en barne- og likestillingsminister (Anniken Huitfeldt) som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer.
Det er kvinner som gjelder
Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Enda vanskeligere med samvær
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har hun Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær. Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.
Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.

Hva er galt med norske menn?

2009-06-17T09:47:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=565857
- Han er en fantastisk person. Min beste venn og en god elsker. Han er en god far og arbeider mye. Jeg er så stolt av ham!, sier brasilianske Katarina Sabina. Hun skal gifte seg med politikeren Henning Holstad i helga.
Må man til Brasil for å finne en slik karakteristikk av en norsk mann? Eller er Holstad den eneste som fortjener så vakre ord om seg selv - som venn, elsker og far?
Jeg tenker noen få dager tilbake. Da var norske kvinner spurt om de var fornøyd med mannen sin. Hans innsats i huset. Det var de ikke. Den norske mann er langt nede på skalaen. De fleste europeiske menn seiler forbi. Norske menn er omtrent på nivå som tyrkere.
På hvilket nivå er norske kvinner, når de nedgraderer mannen slik? Er det sant at den norske mann er lite å være stolt av, eller er det kvinnenes syn på norske menn som bør justeres litt?
Jeg synes i alle fall Katarina Sabinas karakteristikk av sin kommende, norske ektemann høres ut som vakker sang, og jeg føler meg ganske sikker på at det er svært mange andre menn i dette landet som fortjener det samme! Ikke bare bli nedgradert som elendig i huset og voldelig i familien!

Tvinges til samvær med voldelig mor

2009-06-17T03:37:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565739
En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress viser at barn i noen tilfelle tvinges til samvær med en voldelig forelder. Hva med barn som tvinges til å bo hos en voldelig mor? De aller, aller fleste barna etter samlivsbrudd bor med sin mor, og undersøkelser viser at barn oftere blir utsatt for vold fra moren sin, enn fra faren!
Undersøkelsen, som gjengis blant annet her i VG i dag, forteller ingen ting om hvor mange barn som skal være utsatt for en voldelig samværsfar. Det er gjort et utvalg på 160 saker fra lagmannsretten, og forskeren sier at det er “flere saker” hvor barn må ha samvær med en voldelig forelder.
Ikke mye å bli klok på! Uten å ha lest undersøkelsen, vet jeg ingen ting om forskeren bare har tatt for seg saker med påstander om vold, om det foreligger dommer om vold, eller hva som måtte være grunnlaget.
Barn skal selvsagt IKKE tvinges til noe de ikke vil, og spesielt ikke om de risikerer å bli utsatt for overgrep, men jeg reagerer sterkt på at samværsforeldre (som i nesten alle tilfelle er menn) igjen skal henges ut. For to-tre uker siden lykkes justisminister Knut Storberget i å dra fram en Trine Pettersen, som for en generasjon siden levde i et voldelig hjem, og hun fortalte hele Norge at hun mener fedre ikke automatisk bør få samvær med ungene sine! Samtidig roser justisministeren seg selv for å gjøre en innsats for kvinner og barn. Straffeloven er skjerpet når det gjelder vold i nære relasjoner, men justisministeren sier ikke et pip om at dette også omfatter voldelige mødre. Det er fedrene han har fokus på.
Vi står rett foran endringer i ny barnelov i forbindelse med samvær for barn, der barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har varslet at hun ikke vil gjøre det lettere for fedre å være sammen med barna sine. Derfor passer det godt at såvel Trine Pettersens synspunkter, som Nasjonalt kunnskapssenters undersøkelse, kommer nå. Det får oss til å tro at vold i nære relasjoner er det samme som voldelige menn, og at barn tvinges til å være sammen med fedre som mishandler dem.
Da er det jeg reagerer: Hvem er det som spør barn om de vil bo med en voldelig mor? Nesten alle barn etter samlivsbrudd, bor med mor. Bare tre prosent med far. Undersøkelser viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Hvorfor i himmelens navn er det aldri fokus på dette?
Hvis en samværspappa hevder, og kanskje dokumenterer, at barnet utsettes for vold hos mor, og at det helst vil bo fast hos ham i stedet, men retten kommer til at barnet likevel skal bo hos mor… hva da? Hva er verst, om det går an å spørre slik: Å ha samvær av og til med en voldelige forelder, eller bo fast og nesten hele tiden hos en voldelig mor?
For disse mødrene finnes!

Hva med sinna mødre?

2009-06-16T03:01:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/06/15/kultur/film/norsk_film/kvinner_i_film/likestilling/6737826/
Sinna menn er tingen! Men hvorfor forteller ingen om de sinna mødrene?
Alternativ til Vold (ATV) gjør en utmerket jobb. For en tid tilbake var seks av barna som har fått hjelp av dem, på besøk hos Kongen. Der fortalte de sin historie om en voldelig far. Voldelige fedre er hva ATV driver med. Ikke voldelige mødre, selv om det er flere av dem!
Senere har Kongen sett filmen om voldelige fedre, i form av filmen "Sinna mann". Også den bygget på en idè fra ATV. Temaet er det samme: Sinna pappaer!
Nå høster filmen heder. Den er politisk korrekt, og helt i tråd med hvilket fokus som skal være på vold i nære relasjoner.”Kongen gråt for disse barna”, kunne vi lese i media etterpå. Kanskje noen burde fortelle hans majestet at han har mer å gråte for i sitt kongerike?
Gråter for halvparten
Hvorfor gråter ikke Kongen for den andre halvparten av voldsutsatte barn i kongeriket sitt? De barna som filmen representerer, er IKKE representative for barn utsatt for vold i nære relasjoner! Er det ingen som vil fortelle Kongen om disse, eller lage film om dem?
Undersøkelser og forskning viser nemlig at halvparten av ungene som mishandles, blir utsatt for fysisk og psykisk vold av sin egen mor! Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er! Hvorfor skal dette ties i hjel? Hvorfor skal man late som om problemet ikke eksisterer?
Ingen film om sinna kvinner
ATV lager ingen film om "Sinna mamma", og har heller ingen gruppe av barn som kan fortelle Kongen om denne delen av samfunnet. De tar seg bare av den ene halvparten av ungene.Det gjør også landets justisminister, som denne uka er vert for europeiske kolleger. Han skal fortelle dem om sin glimrende innsats mot vold i nære relasjoner. I likhet med Regjeringen, Arbeiderpartiet, Justisdepartementet, krisesentrene osv har han nesten utelukkende fokus på den delen av vold i nære relasjoner som omfatter vold utført av menn! Og da er det kvinner, eller kvinner og barn, som er ofrene.
Mors vold er i bakgrunnen
Forleden spurte jeg barnepsykolog Magne Raundalen på Dagbladets nettmøte, om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen.
-Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Det er på høy tid at ALLE barn som lever med vold i nære relasjoner, blir sett og får hjelp. Dit kommer vi ikke om ikke først og fremst landets justisminister vil fortelle hele sannheten!

Midt i smørøyet for Storberget!

2009-06-09T11:47:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/06/09/nyheter/storberget/justisdepartementet/barn/vold/6635817/
Så bra da, justisminister Knut Storberget, at du nå kan få fortelle en hel bukett europeiske justisministere at vold i nære relasjoner bare omfatter voldelige menn. Dette må da være midt i smørøyet for en kar som deg!
Da du nylig møtte barnepleier Trine Pettersen, som vil at fedre ikke automatisk skal ha samvær med ungene sine fordi hun selv vokste opp i et voldelig hjem for en generasjon siden, sa du følgende til Dagbladet om vold i nære relasjoner:
- Det er et paradoks at det nesten bare er kvinner som snakker om dette temaet. Her må norske menn komme på banen. Selv om de færreste menn slår, vet vi at det i hovedsak er menn som er voldelige, sier Knut Storberget.
Hvorfor ikke hele sannheten?
Du kunne ikke tenke deg å fortelle hele sannheten da, herr justisminister? At flere norske undersøkelser, både fra NOVA og NTNU, viser noe helt annet enn det du prediker? At det er mødre som er mest voldelige mot ungene sine, og at kvinner oftere er voldelige i parforhold, enn menn? Riktig nok står mennene for nesten all den groveste volden, som drap av kvinnr (7-8 årlig), men det gjør det ikke mindre sant at kvinnene er adskillig mer voldelige enn du vil ha det til!
Tror du vi er flaue?
Hvorfor tror du norske menn ikke kommer på banen når det gjelder vold i nære relasjoner, Knut Storberget? Tror du det er fordi vi er flaue over at vi er så voldelige? Det er vi ikke! Størsteparten av norske menn har ingen ting å være flau for! Vi er oppegående, ålreite menn og fedre som ikke gjør en flue fortred. Det er ingen grunn til gi den norske mann av 2009 noe voldsstempel, for det er nemlig ikke sant! Likevel fortsetter du og dine meningsfeller å tute oss ørene fulle av det motsatte, og nå skal du tute det samme til dine europeiske kolleger. Hvorfor sier du ikke et kvekk om de undersøkelsene som viser fakta om vold i nære relasjoner, nemlig kvinnenes/mødrenes vold, ikke blir tatt alvorlig? Tror du ikke på det som gjøres fra NOVA oog NTNU?
Enda en film om slemme menn
Det er jo ganske fantastisk at vi skal være nødt til å høre på den samme ga(m)le visa fra Justisdepartementet, og at det nå skal presenteres enda en film om slemme menn. Som om ikke de to Justisdeptet har på sine nettsider fra tidligere, skulle være nok! De forteller den samme historien: Menn er slemme, kvinner og barn er ofre (for dem).
All forskning peker på at sannheten er annerledes!
Antall besøk på krisesentrene er gått markant ned!
Bestillingsverk
Den eneste undersøkelsen som viser noe som kan peke i retning av det du vil ha det til, er et bestillingsverk hvor man ba om data fra krisesentre etc hvor kvinner blir spurt. Det er da overhodet ikke representativt!!!
Vi ER PÅ BANEN, justisminister Knut Storberget. Leser du ikke aviser? Vi forsøker så godt vi kan å bli synlige, både når det gjelder det ensidige fokus på vold i nære relasjoner, og den svært mannefiendtlige praksis når det gjelder omsorg for og samvær med barn etter samlivsbrudd.
Inviter oss da vel!
Egentlig burde vi stå på rad og rekke foran justisministermøtet med plakater for å fortelle deg og dine europeiske kolleger at vi er til! Du burde invitere oss til debatt. Du burde invitere oss til å fortelle om voldelige kvinner. Du burde invitere ungdom til å fortelle om voldelige mødre.
Det er både menn og kvinner i dette landet som mener akkurat det samme som jeg skriver her. Debattspaltene er fulle av innlegg, men du later som du ikke hører oss, herr justisminster!

Kvinner hater også menn

2009-06-07T01:14:00.000-07:00

Endelig en politiker som tar tak i det! Jeg sikter til Regjeringens ensidige fokus på menn som voldelige, kvinner og barn som ofre. En politikk som også smitter over på arbeidet for en likestilling mellom foreldre ved samlivsbrudd, slik at fedre ikke skal miste barna sine!
FrP`s Helga Opsett tar et oppgjør med APs mannesyn i dette debattinnlegget, som nylig ble publisert. Jeg gjengir det i sin helhet her:

Kvinner hater også menn
”For skremmende mange kvinner og barn (og noen menn) er råskap, brutalitet, vold og overgrep en del av hverdagen”. Dette skriver Anne Marit Bjørnflaten (Ap), leder i Justiskomiteen i leserinnlegg i Jarlsberg 14. april.
Jeg omformulerer her denne setningen til: For skremmende mange; menn, kvinner og barn, er råskap, brutalitet vold og overgrep en del av hverdagen.
På tide å bryte tausheten
Nyere forskning viser at kvinner er mer voldelige mot partneren sin enn menn, og mange menn lar være å ta igjen. De siste tiårene har vi klart å bryte tausheten rundt volden mot kvinner. Nå er det på tide å bryte tausheten rundt volden mot menn.
I en undersøkelse fra NTNU i Trondheim kom det frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår. Undersøkelsen stadfester et bilde av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Menn og kvinner er ganske likestilte vedrørende psykisk vold og trusler. Den groveste volden (seksualisert vold og mishandling som er så alvorlig at man må søke legehjelp i etterkant) står fortsatt menn for.

Vold mot menn overses
Kvinners vold mot menn regnes som ukvinnelig. Når det skjer blir det gjerne oversett, bagatellisert, latterliggjort og nesten litt søtt. Kritikken mot artisten Mira Craig er legitim. Det er på tide vi får en debatt om dette fortiede og tabubelagte samfunnsproblemet.
Vold avler vold. Uavhengig om det er mor eller far som er voldelig i et parforhold, tar barna skade av det. De lærer usunne reaksjonsmønstre og at det er legitimt å vise sine følelser i form av vold.
Det er vanskelig for menn å fortelle sine historier, de er redd for å dramatisere. Menn som søker hjelp opplever å ikke bli trodd, å bli ledd av.

Gjør noe for å hjelpe
Har du et familiemedlem, en venn, en kollega, en bekjent som du mistenker kan være utsatt for mishandling? Tegn som kan indikere vold er for eksempel fysiske skader og tilbaketrekning. Vis nysgjerrighet, vis at du bryr deg. Still spørsmål om synlige skader, vær kritisk til vage svar. Når din venn er klar for å gjøre noe med sin situasjon, vet han at han har støttende personer rundt seg som vil hjelpe ham videre.
Det hjelper ikke å tie og tabuisere. For deg – mann, kvinne eller barn som er utsatt for vold - søk hjelp, vold er alltid uakseptabelt. Støtte- og kriseapparat for kvinner er vel kjent, for menn mindre kjent og til dels vanskelig å finne.

Ansvar for å hjelpe
Kommunene har i samarbeid med krisesentrene et ansvar for å gi voldsutsatte menn et fullverdig krisetilbud. Reform – ressurssenter for menn (tlf 22 34 09 60) og Alternativ til vold (tlf 22 40 11 10) har kompetanse på området og kan støtte.
I og med at støtte- og kriseapparatet for menn er så mangelfullt som det er, er det ekstra viktig at vi som medmennesker er tilstedeværende for de som betror sine opplevelser til oss. Hvis du er en venn av meg som leser dette og har opplevd kvinnevold, skal du vite at jeg skal gjøre det jeg kan for å støtte deg og hjelpe deg å finne den hjelpen du trenger.

Helga Opsett
5. kandidat, Vestfold Fremskrittsparti stortingsvalgliste

Hvorfor spør ingen mennene?

2009-06-06T03:13:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/06/06/nyheter/innenriks/husarbeid/likestilling/6590322/

Norske menn gjør for lite husarbeid, mener norske kvinner. Både i Tyskland, Italia og Danmark er kvinner mer fornøyd med sine menns innsats. Hvorfor spør man aldri hvor fornøyd mennene er, med kvinnenes innsats?
Norge havnet helt nede på 11. plass, på nivå med Tyrkia, en overraskende dårlig plassering i en europeisk undersøkelse hvor kvinner blir spurt om hvor mye husarbeid mennene deres gjør.
26 prosent av norske kvinner sier de må gjøre mer hjemme enn det de mener er deres andel av husarbeidet. Undersøkelsen viser hvilke forventninger kvinner i 31 europeiske land har til mennenes husarbeid.
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt mener at norske kvinner forventer mer av sine menn, blant annet fordi kvinner i Norge er i jobb.
-Vi har kommet langt i likestilling når det gjelder barn, men når det gjelder husarbeid, er det en del som gjenstår, sier hun til Aftenposten.
Mannsforskerne mener også norske kvinner har mye høyere forventninger enn kvinner i land som Italia.
UNDERSØKELSEN ER GJENGITT I NETTAVISENE I DAG, OG JEG BARE SPØR:
Hvis man spurte norske menn om de synes kvinnene gjør for lite av bilvedlikehold, dekkskift, plenklipp, snekring,utvendig maling, båtpuss og andre mer typiske “manneting”, hva ville svarene blitt da?
Hvorfor skal man hamre løs på menn med disse undersøkelsene som viser at menn tørker for lite støv? Jeg har lest slike undersøkelser ti ganger før, men det går jo aldri den andre veien!
Likestillingsminister Huitfeldt får nok et godt flir i munnviken, for hun argumenterer jo nettopp med at menn ikke skal ha så mye å gjøre med ungene sine etter et samlivsbrudd, fordi de ikke har tatt sin del av arbeidet i hjemmet…
Er det sant? Er ikke “arbeidet i hjemmet” alt som har med hjemmet å gjøre? Hva i himmelens navn er galt i at man fordeler arbeidet slik at en del faller på kvinner og en annen del på menn? Så får det være opp til hver enkelt familie å organisere det slik de helst vil.
Jeg har ingen ting imot å vaske huset mens kona maler veggene ute, eller snekrer, bare for å si det slik. Hun gjør sikkert den jobben enda bedre enn meg, men jeg skal ha meg frabedt en undersøkelse som viser at jeg gjør for lite i hjemmet om det er jeg som henger i stigen på veggen og maler, mens hun rer opp sengene.
Nå hevdes det også at norske kvinner kan ha større forventinger til sine menn når det gjelder husarbeid, enn menn fra mange andre land. Ja, kanskje det er blitt slik, i takt med utviklingen i Norge. Jeg tror faktisk at mange norske menn tar sin helt naturlige del av arbeidet både i huset og hjemmet forøvrig. Det finnes nok mange unntak, men det gjør det sikkert hos begge kjønn.
Som man spør, får man svar. Man får nok det svaret man spør etter?

Krisetelefon for barn ikke alltid åpen

2009-06-03T19:07:00.000-07:00

En av det norske nettets viktigste bloggere, er Sigrun Tømmerås. Hun griper fatt i emner som andre lar ligge. Nå har hun tatt tak i den nye stoltheten til Storberget og Huitfeldt, nemlig barnas egen krisetelefon, og påviser at telefontjenesten utrolig nok ikke er åpen på de tidene hvor barn kan ha anledning til å ringe uforstyrret!
Jeg tillater meg å linke direkte til bloggen hennes her:
http://stomm-blog.blogspot.com/2009/06/hvorfor-huitfeldt.html
For mange barn kan det å ha tilgang på en krisetelefon, kanskje livsviktig, men da må den være tilgjengelig døgnet rundt!
Det er ganske merkelig at en slik telefontjeneste skal ha begrensninger, når den lanseres som en viktig del av Regjeringens storsatsing mot vold i nære relasjoner. Barn som ikke har anledning til å ringe når det er andre mennesker i huset, faller utenfor. Kanskje er dèt å miste mulighten når de trenger noen å snakke med, av dramatisk betydning.
Men AP-regjeringens skryte-tiltak har flere begrensninger. Det er åpnet fem Barnehus i Norge. Disse skal være et hjelpe- og tilfluktssted for barn som utsettes for vold i hjemmet, eller er vitne til vold. Av en eller annen (kanskje ikke så) merkelig grunn, er det gjerne barn i følge med sin nærmeste omsorgsperson (mor) som kan dra dit. Om de da ikke er så store at de kan dra dit selv.
Når man vet at mødre oftere er voldsutøver i forhold til barn, enn fedre er, og at nesten alle barn bor med mor etter samlivsbrudd, og er avhengig av hjelp fra nettopp henne (som kanskje mishandler dem) for å komme til disse krisesentrene for barn, ser man kanskje problemet?
http://www.abcnyheter.no/node/89602

Arbeiderpartiet hjelper ikke barna

2009-05-29T03:18:00.000-07:00

Justisminister Knut Storberget smiler stolt og later til å være effektiv i forhold til vold mot barn. En ny straffelov hever straffene for vold mot kvinner og barn, men Storberget snakker kun om voldelige menn, og tier om voldelige mødre, til tross for norske undersøkelser som viser at mødre er mer voldelige mot barn enn fedre.
Storberget har ingen ting imot at en dame som hevder å ha vært vitne til vold i hjemmet da hun var barn, for tredve år siden eller så, stiller opp i aviser og TV2/Tabloid for å mene at fedre skal få vanskeligere for å ha samvær med sine barn etter et samlivsbrudd!
Dette er ganske utrolig. Men det passer godt inn i Arbeiderpartiets syn på menn som omsorgspersoner for barn. Og det passer godt inn i debatten om samvær/omsorg som går nettopp nå. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har jo varslet at det ikke skal være spesielt lettere for fedre å ha samvær med ungene.
I forhold til den nye straffeloven, og i forhold til forslagene til endringer ifb samvær med barn, passer det som hånd i hanske at det dukker opp ei dame for å fortelle hva hun opplevde av sin far for en generasjon siden.
Mye har ikke skjedd de siste årene. Jeg legger ut denne linken til et Brennpunkt-program fra NRK, så kan man jo dømme selv?
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
I takt med at mannsrollene endrer seg, med at far er en mer og mer naturlig del av barnas liv, at det blir kjent at mødre mishandler barna sine i stor grad, at en tredjedel av tilfellene av seksuelt misbruk av gutter foretas av mor, skjer det ufattelig lite i positiv retning for mannen. Og for barnas kontakt med pappa etter samlivsbrudd.
Fremdeles er bare 3 prosent av barna hos far etter at foreldrene går fra hverandre, og fremdeles har det INGEN konsekvenser at en mor av ren hevngjerrighet mot "eksen" nekter ham å se ungene sine.
AP/Storberget/Huitfeldts unnfallenhet er påfallende.

Voldtatt av mamma

2009-05-29T01:50:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=554070
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Eller er kvinnene like ille?
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide!
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen.
Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner.
For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres.
Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.

Storberget skjuler sannheten

2009-05-29T01:21:00.000-07:00

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/article2750582.ece#article_comments
Hadde TV2/Tabloid, norske journalister generelt, og velgerne, vært mer oppegående på problematikken rundt vold i nære relasjoner (familievold) ville ikke verken justisminsteren, departementet hans, Huitfeldt og departementet hennes, eller Jens og Arbeiderpartiet, hatt grunn til å glise over egen fortreffelighet og en ny straffelov.
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Nå skal det bli strengere straff for vold mot kvinner og barn. Bra det, men hvorfor bare fokus på menns vold? Vold i nære relasjoner er mer enn voldelige menn! Det er også mødre som mishandler ungene sine!
Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende: SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på Barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor nemlig med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Unger som bor med mor skal ha følge av....mor! Fedre har nemlig ikke noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Departementet har publisert to filmer på sine offisielle nettsider, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er. Begge fremstiller KUN slemme gutter/menn, og kvinner/barn som ofre for dem. Bak dem står Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet, Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold.
Hva med den store NOVA-undersøkelsen i 2005, som viser at flere barn mishandles av kvinner (mødre) enn av menn? Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å bli sett eller få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Arbeiderpartiet definerer vold i nære relasjoner på sine nettsider. Der pekes det også ensidig på mor og barn...
Det satses nå sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Men fortielsen av mødres vold mot barn er påfallende! Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Men, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!

Storbergets løgn om familievold

2009-05-27T08:33:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
Hvem er det som innbiller justisminister Knut Storberget at vold i nære relasjoner er ensbetydende med vold mot mor og barn? Hvorfor forsøker justisminister Knut Storberget å innbille det norske folk at det bare er slik vold det er snakk om, og ikke også mødres mishandling av unger? Han ljuger jo for oss alle sammen!
Hvorfor ties det om norske rapporter som viser omfattende vold mot barn, forårsaket av barnas egne mødre?
Kjære deg, Storberget, hva er det som får deg til å uttale: -Vold mot kvinner og barn har vært et forsømt område.
Er det NOE her i samfunnet som er forsømt, så er det nok heller den mishandlingen som skjer i hjemmet, og som mor står bak. I mange år har det blitt terpet på at kvinner er voldsutsatt. De har fått en rekke krisesentre, og bra er det. Så kommer et nytt fokus, da blir det kvinner OG barn. De kan få tilhold på krisesentre sammen, eller de nystartede barnehusene. Det er jo veldig fint det også, men det slår meg at dette er som keiserens nye klær. Hvorfor ser ikke justisministeren at begrepet "vold i nære relasjoner" omfatter MER enn slemme menn? Når den ene undersøkelsen etter den andre fastslår at mødre er MER voldelige mot egne barn enn det fedre er, hvorfor i himmelens navn blir det ikke sagt et eneste pip om dette??? Tausheten er påfallende! Hvem skal ta seg av alle de ungene som er voldsutsatt fra de som justisministeren nekter å snakke om?
Titler som "Mor slår oftest", "Mamma mest voldelig", "Voldtatt av mamma"... får ikke disse oppslagene landets justisminister til å reagere i det hele tatt? De er hentet fra blant annet Dagbladet, og henviser til undersøkelser som er gjort i Norge. Det er liknende erfaringer fra utlandet. Men Storberget holder stø kurs: Vold i nære relasjoner er vold mot mor og barn! Det er KUN det han nevner.
Derfor har departementets nettsider TO filmer om vold i nære relasjoner, og begge viser kun voldelige menn/gutter, og kun kvinner/barn som ofre.
Det er unødvendig å linke til det som er av stoff om voldelige mødre. Jeg har gjort det ettertrykkelig i tidligere blogger, og kjekke-kjellis.blogspot.com gjør det i en blogg knyttet til denne artikkelen i dag.
Man kunne forvente at definisjonen av vold i nære relasjoner kunne nyanseres litt nå, men neida! Storberget rødmer vel i munnvikene over skrytet fra den fornøyde Trine Pettersen, som er "utrolig fornøyd med møtet" med ham. Ikke et eneste ord har de to ofret for alle de barna som utsettes for vold fra "gal" forelder. Her er det bare slemme menn ute og går...
Og nå knytter man enda sterkere samværsretten inn i problematikken. Barn må da ikke ha samvær med en voldelig forelder? Riktig det! Og da mistenkeliggjør de jo glatt alle pappaene! Det er DE som er samværsforeldrene? Men skal de bo med en voldelig mor? Det snakker verken Storberget eller Pettersen om. Det er mødrene som har daglig omsorg i 97 prosent av tilfellene etter samlivsbrudd, og det er mødrene som mishandler ungene sine mest.
Disse ungene eksisterer ikke i justisminister Knut Storbergets verden, og dette manglende fokus kan føre til at de heller ikke får hjelp.

Jakten på de slemme menn

2009-05-22T04:09:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/22/kultur/litteratur/helene_uri/anmeldelser/6347623/
Hvordan kan en god og kjærlig familiefar bli urettmessig beskyldt, dømt og fengslet for overgrep mot sine to døtre? spør Dagbladet.
Hvordan kan justisdepartementet, Alternativ til Vold, Krisesentersekretariatet og hele media-Norge gjøre nesten akkurat det samme?
Ved å hyle med i koret til Storberget, Huitfeldt og resten av AP-gjengen, bidrar de til å fortsette å fremstille menn som stygge, slemme og grusomme. En slik holdning til menn bidrar til å skape ofre som mannen i denne boka. Ikke bare i forbindelse med seksuelle overgrep, men også i tilknytning til samvær og omsorg for barn.
Mange eksempler
Fordi: Deptet, Krisesentersekretariatet og Alternativ til Vold er alle med på å hevde at det er blant menn og fedre vi finner vold og overgrep. En rekke steder i bloggen min peker jeg på eksemplene, så det er unødvendig å gjenta.
Virkeligheten er helt annerledes: Jeg viser også til undersøkelsene som viser at kvinner er oftere voldelige mot barna, enn mennene er, og at de begår mange seksuelle overgrep mot barn. Norske medier tuter etter i det samme hylekoret uten å sette seg inn i fakta, fordi de selvsagt tror på disse instansene. Selv Redd Barna, som står bak den store aksjonen "Vennligst forstyrr", går i fella. "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor" påstod Redd Barna, helt til jeg gjorde dem oppmerksom på at dette er fullstendig feil. Da endret de teksten på nettsidene sine.
Onanerte i bøtter
Landets ledende medier kastet seg over Bjugn-saken i sin tid, og trodde på de fantastiske historiene som etterpå viste seg ikke å være riktige. VG hang ut lensmannen i bygda med bilde av ham forrest i 17.mai-toget, og løssalgsavisene viderebrakte historier om at voksne menn på rekke og rad stod og onanerte sammen opp i bøtter i barnehagen. Dersom noen hadde påstått at kvinner gjorde liknende handlinger, ville enhver journalist vært kritisk. Og enhver avisleser.
Boka til Helene Uri er et svært viktig bidrag for å vise hvor galt det kan gå.
Livet en tragedie
Med "systemets" støtte kan en hevngjerrig ex gjøre livet til en tragedie for en pappa ved bare å påstå at han er pedo, eller at han er voldelig. Selv om intet beviser påstandene, vil det hefte ved ham for alltid. Derfor er det så veldig farlig!
Men landets viktigste politiske parti, Arbeiderpartiet, fortsetter på sine nettsider å hevde f eks at "vold i nære relasjoner" er ensbetydende med at det er menn som er stygge. Kanskje ikke så rart, da, at denne holdningen i AP fortsetter ut i alle ledd. Også hos Storberget og Huitfeldt. Og deretter ut i media, og til de fleste nordmenn.

Hva Storberget ikke vil vise

2009-05-20T22:43:00.000-07:00

Forsøkte å laste opp denne videoen fra youtube, som beskriver hva mange norske barn opplever, men av en el annen teknisk grunn gikk det ikke. Linken funker, så klikk i vei.
Filmen gir et blikk inn i en verden Storberget og co tilsynelatende ikke vil fortelle om; Voldelige mødre. (Se neste blogg.)

http://www.youtube.com/watch?v=EYV9eiRpm0A

Storbergets halve sannhet

2009-05-20T08:31:00.000-07:00

Hadde norske journalister og velgere vært mer oppegående på problematikken rundt vold i nære relasjoner (familievold) ville ikke verken justisminsteren, departementet hans, Huitfeldt og departementet hennes, eller Jens og Arbeiderpartiet, hatt grunn til å glise over egen fortreffelighet.
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende:
SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Vi vet at i 2005 sto anslagsvis 1900 personer bak 2287 krisesenteropphold i Norge. Under halvparten hadde barn. Like fullt var det ca 1550 barn med på sentrene. Og vi ser at det er en klar sammenheng mellom påvirkning av alkohol/rusmidler og vold. Mer enn to av fem kvinner oppgir at partneren hadde brukt rusmidler siste gang han brukte fysisk makt.
Som samfunn og som medmennesker har vi ikke lov å snu oss bort. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Vi må lytte til FN, som uttaler at menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for en flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Mor... Fedre ikke har noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Jeg har lastet ned de to filmene departementet har publisert på de offisielle nettsidene, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er.

Film 1: Musikkvideoen "Vendepunkt" av Tonna Brix har fått støtte fra Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet. ”Vendepunkt handler om vold i nære relasjoner.

Film 2: Organisasjonene er Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold og Krisesenter-sekretariatet. (Linken på deptets sider er nå død, men filmen ligger på youtube).

Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten, nemlig at barn utsettes for overgrep fra begge kjønn. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus på voldelige menn! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Det satses sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Filmene legger jeg ut i egen del av bloggen her, sammen med en tredje film fra nettet, som viser overgrep mot barn slik Storberget aldri kan tenke seg?
Og, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!

Forskning på halve sannheten

2009-05-14T12:25:00.000-07:00

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=543033
Alle vet som kjent at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor.
Kanskje kan vi snart få undersøkelser som viser litt mer av norske virkelighet? Fint at det forskes på kvinner utsatt for vold, men hva med forskning på følgende:
1. Menn utsatt for incest/seksuelle overgrep av kvinner som barn. Hva fører livet til for dem? (Opp mot en tredjedel av seksuelt misbrukte barn, misbrukes av mor/kvinne).
2. Menn utsatt for vold fra mor mens de var barn? Hva fører livet til for dem? (Mer enn halvparten av barna som blir utsatt for vold av foreldre, utsettes for vold fra sin egen mor).
3. Menn som er blitt fratatt sin far gjennom oppveksten, fordi mor nektet far samvær. Hva fører livet til for dem? (Tusenvis av norske barn får ikke se sine fedre fordi mor ikke vil. Ofte et hevnmotiv.)
Vet vi ikke snart nok om vold mot kvinner? I flere tiår har vi hørt at kvinner er ofre og menn er voldelige. Dette koret tuter ennå. Men hva med resten av norsk virkelighet?

Krisesenter-effekten

2009-05-13T23:49:00.000-07:00

Jeg sitter med det inntrykk at det er voldsom søkning til krisesentrene. Aldri tidligere har norske menn vært verre! Det er voldsalarmer, besøksforbud, kone- og ekskonedrap, barnedrap, selvdrap... Er det sannheten?
Nei! Når det gjelder krisesentre, er det en betydelig nedgang i søkningen dit. Det gjelder særlig etnisk norske, men også fremmedkulturelle. Dette viser krisesentrenes egen statistikk, tilgjengelig på nettsidene.
Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadal er kjapt ute med sine synspunkter etter familietragedien på Nesøya. Krisesentrene får ny vind i seilene. Men skal vi alltid ta for god fisk det som krisesentrene bedriver? Kan det være rom for misbruk? Ja!

Det er viktig å huske på at det aldri er et menneske her i landet som har våget å stille et eneste kritisk spørsmål til krisesentrene. Ikke en journalist har spurt om noe det kan være vanskelig å svare på. I bloggen http://kjekke-kjellis.blogspot.com
pekes det på et spesielt trekk ved registreringen ved krisesentrene, som innebærer at en mann skal "nailes" med eller uten kvinnens voldshistorie. Hun trenger ikke fortelle om overgrep, noen skal det hektes på uansett! Og er det en mann i livet hennes, er han selvsagt en mishandler. Eller...?
"Søke tilflukt"
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved praksisen. Et annet spørsmål er riktigheten av kvinnens påstander. Kan det ikke tenkes at krisesentre kan misbrukes til å oppnå det man vil? Vi leser ofte om "kvinner og barn som må søke tilflukt". Det er viktig å huske på at det ikke kreves noen ting av de kvinnene som kommer til krisesentrene. Barna tar de jo med seg, og ingen spør vel dem heller. Det er nok at kvinnene kommer dit, så skal de bli trodd og hjulpet. Dermed oppnås en enorm effekt i forhold til mannen.
Ingen krav
Jeg vil påstå at det ikke er noe krav om at det er riktig i det hele tatt, det kvinnen hevder. Kanskje er det en barnefordelingssak, kanskje en krevende bruddprosess i samlivet, med mye krangling? Kanskje gode råd fra venninner, om hvordan kan man sikre seg ungene ved en skilsmisse?
En mann er håpløst "ute" dersom kona har vært innom krisesenteret. Bare å nevne det, er nok. Og det stilles ingen krav til at hun dokumenterer at påstandene er sanne! Eller at en etterforskning viser at de virkelig er det!
Jeg føler meg ganske sikker på at mange av de som søker til et krisesenter, har behov for hjelp. I noen tilfelle kanskje et veldig behov for hjelp. Men jeg åpner også for å se på muligheten for misbruk.
Mange fordeler
Det er viktig å huske på at en kvinne oppnår ganske mange fordeler ved å "søke tilflukt" på et krisesenter. Bare det å ha vært der, gir henne en form for beskyttelse i systemet videre. Også i rettsapparatet. For det første vil et krisesenteropphold ha stor effekt i retten (spesielt ved barnefordeling), og dessuten vil det nesten automatisk gi fri rettshjelp. Hun er jo voldsutsatt, må vite. Det er ikke noe krav om at det skal bevises, og det reduserer ikke mulighetene om politiets etterforskning ikke har funnet noe som helst ulovlig. Saken blir jo bare henlagt etter bevisets stilling, og det betyr jo (for folk flest, og i politimappa) at man denne gang ikke kunne bevise noe, men.... Det blir som i saken om drapet på Birgitte Tengs, der fetteren ble frifunnet for drapet, men likevel måtte betale erstatning. Det var grunn til å tro at han kunne ha gjort det... Ergo er han på en måte skyldig.

Krisesenteret for menn, værsågod!

2009-05-12T20:23:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/13/nyheter/innenriks/drap/nesoya-drapene/6194330/
Et krisesenter for menn kan forebygge familiedrap, mener kriminolog Vibeke Ottesen.
Det er noe av det mest fornuftige som er sagt hittil i debatten om alvorlige straffbare handlinger som begås av menn i krise. Det gjenstår å se om f eks Regjeringen kan gjøre noe fornuftig ut av det, eller om det bare blir prat uten at noe skjer. I disse dager har de i stedet gjort en innsats for å heve straffene i slike saker.
For noen tiår siden var ordene "krisesenteret for menn, værsågod!" en del av en norsk sketsj eller revytekst, og folk lo av bare tanken. Denne holdningen til menns problemer har vi fremdeles. Når det begås partnerdrap eller barnedrap av fedre/ektemenn i den dypeste krise, hausser man opp statistikken og vifter med knyttnevene, men ingen ser på hva som kan gjøres for de som begår slike handlinger, FØR noe galt skjer! Typisk nok er krisesentrene på banen for å fortelle om redde kvinner, hemmelige adresser, trygghetsalarmer - og fæle menn!
Knapt noen hever en finger for å se hva som kan gjøres for å hjelpe menn i krise. Det hjelper ikke å "forklare" partnerdrap med at mannen mistet det han hadde her i livet; kone, barn og hjem.. Det viktigste er å se på hva som kan gjøres for å avhjelpe en slik situasjon.
Går en speidergruppe seg vill noen timer her i landet, kan et kriseteam bli stilt til rådighet for dem slik at de ikke skal få problemer i ettertid. Hvem får krisehjelp når hele tilværelsen ryker? Ikke menn!
Kvinner har nettverk når ekteskap ryker, og har de problemer, har de mange steder i gå. Menn har stort sett ingen ting. Svært mange norske fedre opplever å miste barna sine når ekteskapet ryker, og mange får knapt se dem mer i det hele tatt. Det utrolige er at det norske samfunnet har gjort det til en normal at far og barn bare skal få være sammen annenhver helg og en ettermiddag i uka, mens kvinner i kraft av sitt kjønn beholder ungene nær sagt uansett!
I tillegg til til at familielivet ryker, mister mange norske fedre forholdet til ungene sine, og dersom mor nekter far å se ungene i det hele tatt, pålegges han å betale enda høyere bidrag for å kompensere for den ekstrabelastning mor har når hun "må ha" ungene så mye!
Alt dette skal menn tåle, og når det "klikker" for dem, er det kvinnene som får samfunnets hjelp. For et par år siden tok en norsk far livet av bl a sin sønn, og deretter sitt eget liv i full offentlighet ute på et jorde. Bakgrunnen var at han ikke lenger fikk være sammen med sønnen sin slik han pleide. I stedet for å sette søkelys på slike situasjoner, husker jeg at VG prøvde å finne "årsaken" til tragedien i mannens fortid. Norges største avis presterte å grave fram at mannen en gang hadde vært i et barslagsmål i Spania! Dette skulle forklare noe av det som skjedde? I lange tider nå har samme avis fokusert på "de stygge mennene" ved å vise til drapsstatistikken. Løsningen er enda flere hjelpetiltak for kvinner, mer krisesenter, flere trygghetsalarmer, strengere straffer, flere besøksforbud.
Er det dèt? Det er menn som trenger hjelp i dagens norske samfunn, og det er på høy tid at de får det!

Skjerpet straff for mishandling

2009-05-12T12:35:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/12/nyheter/innenriks/politikk/6192176/
Justiskomiteen har avsluttet sin behandling av forslaget til ny straffelov. Det kanskje viktigste er at straffen skal skjerpes når det gjelder overgrep mot barn.
Det blir også innført avvergelsesplikt for grov vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner. I praksis innebærer det meldeplikt ved mistanke om grov vold og overgrep.
Overgrep mot barn (seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold) er det aller største svik. For fagfolk, alle som har med barn å gjøre i jobben, og for legfolk/naboer/venner, er det viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke betyr at det er menn/fedre som utøver vold. I mer enn halvparten av tilfellene er det mor som står bak! Alle nye undersøkelser viser dette.
Når det gjelder seksuelle overgrep, viser undersøkelser at mødre/kvinner kan stå bak hvert tredje tilfelle. Ved den groveste, fysiske mishandling av små- og spedbarn kan det være langt flere kvinner som står bak, enn mange er villig til å se.
I en hverdag hvor svært mange norske barn bor med bare èn forelder, nesten samlige med mor, er det viktig å se helheten for å kunne avdekke overgrep mot de mest sårbare.

Feilaktig om den norske mann

2009-05-11T23:58:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnedrapene/artikkel.php?artid=572815
Drapene på Nesøya er en forferdelig tragedie. Sammen med Tove Smaadal i Krisesentersekretariatet bruker VG tragedien for å understøtte et bilde av den norske mann som en primitiv og grusom voldsutøver. Dette er ikke riktig!
Når VG lister opp bildene av kvinner drept av sine menn gjennom det siste tiåret, ser det grusomt ut, men det er ikke slik at eks-menns drap av kvinner er noe som sprer seg som en farsott! Gjennom mange, mange generasjoner er de aller fleste drap begått i nære forbindelser. Den svært dominerende forbindelse på statisikkene, er "venn/bekjent", mens ektefelle/samboer/ex kommer lenger ned på lista. Det er ikke å undres over at det er i disse gruppene flest drap begås. Det er jo der mennesker omgås, på godt og vondt.
Ingen voldshandlinger kan unnskyldes, men de skal heller ikke misbrukes mot noen. I årevis er norske menn fremstilt som voldelige og farlige, men dette bildet er ikke riktig. Den som f eks leser litt om krisesentrene, vil ha fått det inntrykk at de oversvømmes av fortvilte kvinner og barn, på flukt fra farlige, norske menn og fedre. Hvorfor forteller da Krisesentersekretariatets egen statistikk om en betydelig nedgang? Sterkest hos etnisk norske, men også en målt nedgang fra folk med innvandrerbakgrunn?
Gjennom de siste årene er det blitt skapt et bilde av den norske mann som et voldelig monster. Mannen i vårt århundre står overfor store utfordringer. Han er angivelig voldelig i ekteskap/samboerskap slik at kone og barn må på krisesenter, han er farlig mot sin eks, slik at han må få besøksforbud, og kvinnen få voldsalarm, han begår seksuelle overgrep mot barn osv.
Det er et fokus på slike forhold som gjør at mange tror det er slik menn er. Dette sitter fastspikret helt inn til Arbeiderpartiets kjerne, justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Hele veien blir det fortalt om voldelige menn, og kvinner/barn som ofre.
Nylig fikk jeg en mail fra en gruppe studenter som ville ha min hjelp til en større oppgave om vold i nære relasjoner, som de skulle gjøre for en fremtredende, norsk kommune. Siden jeg blogger bl a om dette, tenkte de at "aha, der er hjelp å få!" Godt tenkt? Studentene ville ha kontakt med kvinner som var utsatt for vold fra sine menn, siden det var dèt det dreide seg om! I deres verden, og den aktuelle kommunens verden, var "voldelige menn" det samme som vold i nære relasjoner.
Jeg fortalte studentene at vold i nære relasjoner er langt mer enn dette, og rådet dem til f eks å kaste seg over kvinners vold i parforhold, og kvinners vold mot barn, fordi de da ville kunne gjøre noe som vakte oppsikt, i stedet for å tute i samme ulvekor som alle andre. Jeg hørte ikke noe mer fra dem.
Det finnes godt dokumentert at kvinner forøver vold i parforhold like ofte som menn. De mishandler barna fysisk og psykisk oftere enn menn, misbruker barna sine seksuelt langt oftere enn mange er villige til å tro: Opp mot hvert tredje misbrukte barn, er misbrukt av en kvinne! En av landets mest erfarne barneleger mener kvinner står bak mange av de groveste tilfelle av barnemishandling uten at noen forstår det.
Dette er det bemerkelsesverdig stille om. Når det settes fokus på vold i nære relasjoner i Norge, er det vel ganske typisk at det kun settes fokus på voldelige gutter og menn? Selv om dette bare er halve sannheten? Et skremmende eksempel er nettsiden http://www.saahardtsaa.com/ som også linkes til av det offisielle Norge i forbindelse med vold. Her finnes det ikke en eneste, voldelig jente eller kvinne. Hvorfor det?
Når den norske mann av 2009 arbeider for å få omsorgen for ungene sine ved samlivsbrudd, kjemper han i de fleste tilfelle en nokså håpløs kamp. "Uten at det koster dem en kalori" kan norske kvinner ta med seg ungene og gå, Bare 3 prosent av de mer enn en kvart million "skilsmissebarna" bor hos far etter brudd. I mange tilfelle vil en hevngjerrig eksdame at far ikke skal ha samvær med ungene i det hele tatt, og med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i ryggen, kan de trygt gjøre sånt videre. Hun er på kvinnenes side, og bare der! Før sommerferien (vanskelige saker plasseres der for å minske debatten) legger hun fram forslag til ny barnelov. Den gir ingen bedring for fedre og barn. Typisk nok ble forrige runde i denne saken plassert midt i julestria...
Det som skiller seg ut i statistikken, er drap. I følge VG er det 81 kvinnedrap hittil i dette århundret, som er begått av menn/eksmenn, og krisesentersekretariatets Tove Smaadal benytter anledningen til å fortelle om de fæle mennene...

Banket og slått av mamma!

2009-05-10T04:17:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/10/magasinet/portrettet/nina_karin_monsen/6121371/
Jeg er ikke enig i Nina Karin Monsens homofilisyn, men jeg synes hun fortjener heder for blant annet å sette navn på et problem som såvel myndigheter som "likestillere" tier bemerkelsesverdig om: Mødre som mishandler!
Monsens beskrivelse av en mor som er voldelig, vil nok få mange gutter og jenter til å nikke gjenkjennende. Undersøkelser viser at kvinner oftere mishandler barna sine enn det menn gjør. De er også like ofte, eller oftere, voldelige i parforhold.
Det ser ikke slik ut i hjelpeapparatet og media. Der er det stadig fokus nesten bare på voldelige menn. Det er som om det ligger en bakenforliggende hensikt her. Hva skal barn med Barnehus, dersom det forutsettes at de kommer dit med mødrene sine, og det nettopp er mødrene som mishandler dem? Hvordan skal et barn som bor med en voldelig mor, bli trodd dersom alle innbilles at det bare finnes voldelige menn?
Sigrunn Tømmerås, tildelt fritt ords pris innen psykisk helsevern i fjor, og årets vinner av Fritt Ord, Nina Karin Monsen, bekrefter begge det Mannskampen.no vil gjøre noe med: Voldelige kvinner.
Det er å håpe at de ledende statsrådene på dette feltet, Storberget og Huitfeldt, vil ta inn over seg fakta, og sørge for at hjelpeapparatet setter fokus på barn som lider under nettopp en voldelige mor. Med en kvart million unger som bor uten sin far etter skilsmisse, og et hjelpeapparat bare tilpasset mor/mor og barn/barn og mor, er det rimelig spesielt at de fremdeles synger på den gamle visa om de voldelige menn og fedre...
Det samme gjelder Alternativ til vold (ATV). I filmen på den felles nettsida http://www.saahardtsaa.com/
defineres vold i nære relasjoner.
Det er neppe tilfeldig at filmen KUN viser vold forøvet av gutter og menn. Krisesenterbevegelsen og Reform ressurssenter for menn står bak filmen, sammen med ATV.

Løgnen om likestilling

2009-05-06T22:31:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/07/nyheter/innenriks/politikk/likestilling/6094715/
Som en del av den desperate oppkjøringen i valgkampen, angriper nå Arbeiderpartiets feministiske statsråder, Anniken Huitfeldt (barne- og likestillingsminister) og Knut Storberget (justisminister) Fremskrittspartiet.
De håper å stemple FrP som kvinnefiendtlige, og på den måten vinne stemmer foran et valg hvor det er fare for at Jens mister statsministerrollen sin.
Huitfeldt og Stoltenberg snakker om likestilling og kvinners rettigheter, men burde rive av seg skylappene sine, for det er ikke snakk om likestilling i det hele tatt. Kun om kvinners rettigheter!
De to, med Jens i spissen, gjør ingen ting i likestillingens navn som kan bedre forholdene for tusener av barn og fedre i Norge. Som aldri får se hverandre fordi det er en mor, en ex, som nekter samvær, eller som kan bli sittende med daglig omsorg som den selvfølgeligste ting i verden, uten å måtte løfte en finger eller betale en krone til en advokat.
Mange fedre fører en fortvilt kamp for bare å ha kontakt med sine egne barn, men kjemper nesten håpløst mot et system hvor det ikke finnes et snev av likestilling! Ned til bare 3 prosent av de over 250.000 norske "skilsmissebarna" bor med far, resten med mor!
Barnelovutvalget gikk inn for at det kunne brukes tvang mot foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som ikke lar den andre forelderen ha lovbestemt samvær. Og at foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som vil flytte langt unna den andre forelderen med barna etter samlivsbrudd, slik at samvær blir helt umulig, ikke fritt kan gjøre dette. Dette ville vært likestilling til barnas beste, men Huitfeldt var ikke enig.
Sammen med Storberget priser hun også tiltak som skal hjelpe de som utpekes til "ofre" for vold og overgrep. Det er kvinner og barn i Norge.. Mener de! Men sannheten er at mødre OFTERE er voldelige mot barna enn menn, og at kvinner OFTERE tyr til fysisk og psykiske vold i parforhold. Barn som mishandles av egen mor (og de fleste skilsmissebarna bor da med sin mor), har i realiteten ingen steder å søke hjelp. Krisesentrene er for kvinner, og de ganske nyåpnede Barnehusene er for barn, men de forutsetter at barnet kommer dit sammen med.... mor :-)
FrPs resultat ved valget 2009 vil være med på å avgjøre norsk politikk i åra fremover, også familiepolitikken. Et sterkt FrP vil være som et jordskjelv i det politiske miljøet, og vil kunne tvinge AP til å være lydhøre for kommende velgere.
Blant annet tusener av fortvilte fedre og barn, som ikke ser noen likestilling i det de er opptatt av!

Voldelige mødre

2009-05-03T13:44:00.000-07:00

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article455002.ece
En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner. Men hjelpen er rettet inn mot bare halvparten av de mishandlede barna!
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse igjen, er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling. Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)
Det høres bra ut at man skal melde fra om overgrep og mishandling, men spørsmålet er om det er mulig å nå fram med bekymring når det er m o r som er voldelig. Samfunnets hjelpetiltak er allerede innrettet stort sett for å ta seg av voldelige menn.
Redd Barnas satsing "Vennligst forstyrr" er et flott tiltak, men også her ligger dessverre den samme undertonen.
Jeg har spurt barnepsykolog Magne Raundalen om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Http://mannskampen.no er etablert for å kjempe for disse barna, og for fedre som ikke får være en del av sine barns liv.

Kampen for barna

2009-05-03T03:30:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/05/03/nyheter/knivstikking/innenriks/vold/oslo/6029967/
Det er å håpe at en oppegående politiker som Heiki Holmås fra SV vil se bak selve voldsepisoden. Der vil han finne historien om en mann som ikke får se sitt eget barn. Kanskje Holmås kan gjøre noe for de mange tusener norske menn som opplever den samme tragedien?
Jeg kjenner ikke detaljene i saken, og understreker:
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.

Kampen for barna

2009-05-03T01:00:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=553096
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!
Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.
Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!
Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.

Menns rettigheter

2009-04-30T11:36:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/30/nyheter/krf/politikk/valg_2009/foreldre/6000366/
Krf og Høybråthen tør i alle fall utfordre arrogante AP på familiepolitikk. Der blir det ikke løftet en finger for å hjelpe den håpløse situasjonen for menn i dagens Norge.
Http://mannskampen.no etableres nå for å gjøre noe for norske menn.

Kamp for barna!

2009-04-26T00:38:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/25/nyheter/inneriks/politikk/vold/regjeringen/5919090/#comments
Gjennom de siste årene er antall samlivsbrudd blitt skyhøyt. Mellom 250.000 og 300.000 barn i Norge bor med bare en av foreldrene. 97 prosent av disse bor med mor, bare 3 prosent hos far. Det er mange fedre som arbeider hardt for å få være sammen med sine egne barn, uten å få anledning, fordi hele samfunnssystemet favoriserer mor, enten hun ber egnet til omsorg eller ikke!
Hjelpeapparatet som skal ta seg av barn med problemer, er offisielt innrettet med tanke på at det er far som er slem mot barna, men mer enn halvparten av barna utsettes for mishandling av sin egen mor.
Kan det være en sammenheng mellom økningen i akuttplasseringer, og vår samfunnskultur? Kanskje Anniken Huitfeldt burde vurdere likestilling for foreldre? En skulle kanskje tro at barn hadde godt av at begge foreldre var til stede i deres liv, men det motarbeider Huitfeldt og AP ganske tydelig. Der er det mor som gjelder, og de siste, politiske signalene, er at hun og AP ikke vil gjøre det lettere å være barn. Eller pappa!
Men heldigvis tør nå også folk inne i AP å være kritiske. Som her:
http://akershus.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/290009_arbeidet-med-ny-barnelov
Selv har jeg etablert
http://mannskampen.no
som skal arbeide for likestilling mellom foreldre.

Ikke bare en tåreperse...

2009-04-23T07:32:00.000-07:00

I dag har jeg lagt ut en film om PAS. Det betyr i praksis at mor fremmedgjør far for barna. Filmen ligger på Youtube, og noen vil kanskje si det er en tåreperse, men etter min mening er det ikke det!
Den som tar seg tid til å se filmen og lese budskapene, vil finne at alt er parallelt til tusener og kanskje hundretusener liknende skjebner! Ikke minst her i Norge.
Jeg tror at enkelte fedre vil gråte nr de kjenner seg igjen.
Mannskampen etableres for å kjempe for likestilling mellom foreldre!
http://mannskampen.no

Se filmen, kommentèr!

Når mamma gjør pappa til en fremmed

2009-04-23T07:10:00.000-07:00

Til kamp for rettighetene!

2009-04-21T00:55:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/21/nyheter/innenriks/helsetilsynet/den_ene/barn/5833165/
"Christoffers far hadde samvær med sønnen annenhver helg, etter at han skilte seg fra Christoffers mor i 2000. Fra sommeren 2004, etter at hun hadde truffet den tiltalte stefaren, nektet moren Christoffers far å se sønnen.- Det var en beslutning som ble tatt av moren, uten farens samtykke, sier advokat Brindem."
Endelig kom pappan til det unge drapsofferet på banen, og bekrefter det mange som kjemper for fedres rettigheter, fryktet. I likhet med mange tusen norske pappaer var han fratatt samværet med sitt eget barn. Han kan ikke gjøre noen verdens ting med dette, annet enn å forsøke rettslig vei. Det koster ofte hundretusener av kroner bare å få lov til å se sitt eget barn i dette landet - når man er mann! Og om mor setter seg på bakbeina, kommer man likevel ingen vei!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er denne generasjons feminist som ikke løfter en finger for å hjelpe fedre (og barna deres) til bedre forhold. Holdningen står sterkt i Arbeiderpartiet!
Aldri har det vært flere skilsmissebarn i Norge enn nå! Nær 250.000 av dem bor hos mor, bare tre prosent av skilsmisseungene bor med far! Systemet favoriserer moren fullstendig, og hun kan f eks for å hevne seg, nekte far å se barnet i det hele tatt. Ingen instans i Norge vil hjelpe ham!
Dersom en far mistenker at barnet er utsatt for mishandling hos mor (de fleste barn som mishandles av en forelder, mishandles faktisk av sin egen mor!), kan ikke samværspappa gjøre noe ting. Han MÅ levere barnet tilbake til mishandleren, som da neppe vil la barnet se far mer, og barnet er prisgitt mor mens saken KANSKJE undersøkes nærmere av barnevernet. Men dersom det er mistanke om mishandling hos samværsfar, vil han risikere å aldri se barnet igjen. Det står mor fritt å beholde barnet hos seg! En kan tenke seg at slikt også kan misbrukes til å hevne seg mot far!
Høres det ille ut? Like fullt er det sannheten!
Det er på tide å samle seg til kamp! Mannskamp!
Litt mer om dette også på
http://mannskampen.no

Nå kaster jeg ut kona!

2009-04-14T14:12:00.000-07:00

Denne bloggen ble først publisert på blogging.no i 2007. To år seinere kan vi slå fast at ikke mye har endret seg! Håpene om en mer rettferdig holdning til pappa som omsorgsperson, ble med bare håpene...:

Heisan! Jeg heter Kåre. Jeg orker ikke være gift mer, så nå har jeg kastet ut kona, og sitter her med ungene. De skal bo hos meg! Moren skal heretter kun få se dem et minimum av tiden, eller helst ikke i det hele tatt! Det er jeg som er best egnet til å ha daglig omsorg. Hun får heller ikke hente dem i barnehagen eller på SFO. Familiekontor, trygdekontor, barnevern og rettsvesen - hjelp meg!

Far som kaster ut mor
En kjent historie? Neppe. Men om Kåre het Kari, hva da? Da er disse korte linjene en ganske dagligdags beskrivelse. Ganske normalt i hele Norge.Gjennom denne bloggen håper jeg å nå erfaringene fra de få, om noen, "kårene" her i landet. De som kjenner til hva som skjedde når et samlivsbrudd var unormalt. Dvs at det var far som kastet ut mor, og krevde all rett på sin side. De siste dagers offentlige debatt i Norge har blant annet dreiet rundt samlivsbrudd med fatale konsekvenser. VG kjører en reportasjeserie om voldelige menn, og hvordan kvinner skal få hjelp til å bryte ut av et forhold. Dette er med å på å vanskeliggjøre fedres muligheter til å vinne frem for å få en likeverdig behandling når det gjelder barn ved samlivsbrudd.
Fhv likestillingsminister Karita Bekkemellom er skviset, men en viktig sak hun tok til orde for, var likestilling av foreldre ved samlivsbrudd. Jeg er spent på om den nye ministeren tør ta et tak på samme område! Debatten i disse dager, gjenspeiler en virkelighet som ikke får like mye offentlig interesse, nemlig den at kvinner meget vel kan forårsake store samlivsproblemer. Undersøkelser viser at kvinner er mer voldelige enn menn. Dette er kun en av mange linker, for den som er interessert i å vite.
http://www.helsenytt.no/artikler/kvinner_mish.htm

Politikerne
Men debatten føres kun av lesere. Politikerne kommer bare på banen for å forsikre at her skal det gjøres enda mer for å sikre kvinner. Selvsagt har de rett, men hvorfor tør ingen ta debatten omkring bakenforliggende årsaker? Som f eks at kvinner kan være verst! Resultatet er at hele "systemet" arbeider i kvinners favør.
Det skal godt gjøres for en far å få omsorgen for sine egne barn, eller samvær ut over det absolutte minimum, dersom mor ikke vil. Enda verre blir det kanskje nå. Om en mor roper "vold" med rette eller urette, kan han jo bare gi opp! Hvorfor er det slik at bare de mest økonomisk ressurssterke kan ha mulighet til å nå frem i rettsapparatet? Først i lagmannsrett finner vi en likere fordeling i avgjørelse av saker som gjelder daglig omsorg. Da kan kostnaden for en far være opp mot en halv million kroner, etter en fortvilt kamp mot et system som forfordeler mor. Og hun vil i de fleste tilfelle ha fri sakførsel.
På tross av bitre stridigheter omkring daglig omsorg for barn, er statistikken klar: Mødre sitter med ungene i 80 prosent av tilfellene. Og det dreier seg ikke om ammebarn, men om hele spekteret, skolebarn og ungdommer. Det er fordi mødre får fordelene! Det er fordi fedre i utgangspunktet regnes som uegnet.

Samliv som ender i vold
Det finnes forferdelig få som Kåre! Det er min påstand, og den gjenspeiles i leserdebatten som går i disse dager, og i en rekke diskusjonsforum på nettet, blant annet hos aleneforeldreforeningen. Hvem kan motbevise påstanden? Hvem kan fortelle hvordan det gikk i motsatte tilfelle?
Samliv som ender i vold, og kanskje ender med drap, er forferdelig, og utilgivelig, men jeg mer enn aner en motvilje når det gjelder å se på forhold som kan endre vår kulturs syn på familierollene. Til tross for undersøkelser som blant annet påviser masse vold og overgrep mot menn og barn, forøvet av mødre. Forut for straffbare handlinger, eller de verst tenkelige tragedier, finner vi helst samlivsproblemer som knekker både følelser og dagligliv. Og vi finner kanskje en utvikling som over de siste, få generasjoner har gått slik at det er mer normalt å oppløse et forhold igjen, enn å forbli et par "i gode og onde dager". Fedrene i alle forholdene som etableres, har imidlertid et klart bilde av at mor kan bryte ut og ta ungene med seg, eller kaste ham ut, med all mulig hjelp. Kan noen ane fortvilelsen?
I reportasjeserien i VG, som går i disse dager, skriver reporter Anders Giæver blant annet om årsaker til tragedier, at fedre kan bli fortvilet fordi de får se mindre til barna. Jeg synes det fremstilles som om de bare skal tåle det. Men i himmelens navn: Det skulle da bare mangle at de ble dypt fortvilet!!

Rystet hele Norge
Jeg husker med gru tilbake på en sak som rystet hele Norge for ikke så veldig lenge siden. En pappa tok bl a livet av sønnen sin, og skjøt seg selv i full offentlighet ute på et jorde. Jeg tror mange vil huske saken i grove trekk, og det som kom frem om årsakene. Der fikk vi vite at han hadde hatt et nært forhold til sønnen, men mistet det. Han fikk ikke se ham mer. Dette gikk dypt inn på ham. Og løssalgsavisene greide å grave fram at han hadde vært i et barslagsmål i Spania en gang for noen år siden. Aha! Så det var slik han var....Vold og drap kan aldri tilgis, men hvorfor er det ingen som stikker fingeren i jorda her? Ville en fortvilt mor blitt behandlet på samme måte i media? Ville hun i det hele tatt mistet samværet med barna sine om far nektet henne? Ville ikke alle brydd seg? Hjulpet henne? Jo!
Tilbake til normalen: Samlivet skranter. En dag synes mor at nok er nok, og hun bryter ut. I de fleste tilfelle er det samlivsbrudd uten noen former for vold, men det går bare ikke lenger. Tilbake sitter en fortvilt far, og kanskje fortvilte barn? Hvorfor er det en selvfølgelighet at mor "tar barna"? Hva skjer om det er far som gjør det? Vil det ta mor to år i rettsapparatet før hun kan få se barna sine igjen om far setter seg på bakbeina og helt nekter samvær? Bare for å være jævlig?Er det noen som vet?

Denne bloggen ble skrevet her i 2007:
http://www.blogging.no/blog.php/lavvuen

Det kom 162 kommentarer, og mange av dem hadde historier om den ufattelige holdningen til fedre som omsorgspersoner.
To år seinere er nøyaktig de samme holdningene fullt gyldige.

Hvor skal de mishandlede gå?

2009-04-11T11:37:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/11/nyheter/barnemishandling/barn/unicef/den_ene/5661484/
Dagbladet retter søkelyset på overgrep mot barn, og bra er det! En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner.
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling.
Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)

Vår kultur svikter barna

2009-04-06T05:25:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/06/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/5642873/
Denne historien opprører alle, og gutten er ikke alene om å oppleve grov mishandling. Det som slår meg, er følgende:
Hvilket ansvar ligger hos andre voksne? Er det slik at gutten er mishandlet over tid, mens bare stefaren får ansvaret, hva da med f eks moren?
Historien har mange huller. Jeg må bygge mine reaksjoner på det Dagbladet skriver. Det som skrives, er at gutten synes det er helt greit at moren tar han med seg og flytter til en ny mann. Vet vi egentlig det? Vet vi om han virkelig gledet seg til å begynne på skolen, vet vi om skolens rapporter om at han var glad og fornøyd, er riktige? Er det avhengig av øynene som ser? Hva de VIL se?
I barns verden i 2009, i mange år før dèt, og sikkert i mange av årene som kommer, er det slik at mor fritt kan ta bar(a) med seg og gjøre som hun vil, uten at far kan få hjelp til å gjøre noen verdens ting - om han aldri så gjerne vil. Blir barnet utsatt for mishandling, kan barnets far ikke gjøre stort, selv om han vil. Mor kan nekte ham å se barnet, og hele systemet vil hjelpe henne. Påpeker far mishandling fra mors/stefars side, kan det kjapt avfeies som "strid om daglig omsorg", og ikke føre til noen undersøkelser. Og lager far bråk, får han kanskje heller ikke se ungen sin igjen. Slik får heller ingen konsekvenser for mor!
Er det mor som mishandler? Er det stefar? Andre i den nye familien? Barnet har i realiteten små muligheter til å få hjelp. Et mishandlet barn må bo hos overgriper(ne) videre, selv om saken skulle undersøkes. Er det hos samværsfar noe er galt, blir barnet tatt vare på øyeblikkelig!
Samfunnet vårt tillater denne grusomme skjevheten. Den rammer mange barn allerede. Det er fordi alt fokus ligger på at fedre/menn er voldelige mot familien. Og familien er kona og barn(a). Fordi det er slik det SKAL tenkes, fordi det er slik alle hjelpeinstanser er innrettet.
Det jeg mangler fra historien om gutten i Vestfold, er blant annet pappas rolle. Og rettigheter.

Her er det jobb til barneombudet!

2009-04-02T09:44:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/02/nyheter/den_ene/unicef/barn/barneombudet/5586226/

Dersom barneombud Reidar Hjermann skal gjøre noe virkelig for norske barn, bør han gjøre en innsats for å sette fokus på de mange barna som ikke fanges opp av hjelpeapparatet. Det er alle ungene som utsettes for mishandling av sin egen mor.
Disse barna har ingen steder å gå, og de blir heller ikke sett! Alle hjelpetiltak er innrettet til stort sett å ta seg av kvinner og barn som utsettes for vold av menn/fedre. Det samme gjelder trolig oppmerksomheten til de mange som har md barn å gjøre i hverdagen. Overlege Jens Grøgaard ved barneavdelingen på Rikshospitalet har tidligere sagt til Aftenposten at mange tilfeller av alvorlig barnemishandling som mødre står bak, ikke oppdages fordi alle går ut fra at det er fedre som er voldelige.
Nesten alle barn som bor uten foreldrene sine, bor med bare mor. Far har oftest bare en minimal samværsrett. Alle ferske undersøkelser viser at mor slår barna oftere enn far, og fagfolk på seksuelt misbruk, mener også at mødre står bak hvert tredje tilfelle av seksuelt misbruk.

Barna Kongen ikke gråter for

2009-04-02T09:21:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/02/kultur/den_ene/unicef/barn/barnevern/5582852/
Alternativ til Vold (ATV) gjør en utmerket jobb. For en tid tilbake var seks av barna som har fått hjelp av dem, på besøk hos Kongen. Der fortalte de sin historie om en voldelig far. Senere har Kongen sett film om voldelige fedre, i form av filmen "Sinna mann". Også den bygget på en idè fra ATV. Temaet er det samme: Sinna pappaer!
Kongen gråt for disse barna.
Hvorfor gråter ikke Kongen for den andre halvparten av voldsutsatte barn i kongeriket sitt? De barna som filmen representerer, er IKKE representative for barn utsatt for vold i nære relasjoner! Undersøkelser og forskning viser at halvparten av ungene som mishandles, blir utsatt for fysisk og psykisk vold av sin egen mor. ATV lager ingen film om "Sinna mamma", og har heller ingen gruppe av barn som kan fortelle Kongen om denne delen av samfunnet. De tar seg bare av den ene halvparten av ungene.
I likhet med Regjeringen, Arbeiderpartiet, Justisdepartementet, krisesentrene osv har de nesten utelukkende fokus på den delen av vold i nære relasjoner som omfatter vold utført av menn! Og da er det kvinner, eller kvinner og barn, som er ofrene.
I går spurte jeg barnepsykolog Magne Raundalen på Dagbladets nettmøte, om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.

Mødrerollen hindrer hjelp til barna

2009-04-01T05:17:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/04/01/nyheter/den_ene/unicef/ungdom/barn/5551587/?nettmote_id=5551587
"- I Norge har vi to store hindringer når det gjelder å bry oss om andre: Det ene er at vi beskytter privatsfæren. Og muren rundt privatlivet blir bare tykkere og tykkere. Noen sitter veldig godt beskyttet bak den muren, mens andre sitter der helt ubeskyttet. Og vi ser dem ikke, sier barnepsykolog Magne Raundalen til Dagbladet."
Jeg spør: Er det ikke slik at også mødrenes rolle hindrer hjelp til barn som har det vondt?
Gjennom mange generasjoner er vi opplært til å tro at barna har det best hos mor. Dette synet gjennomsyrer barnefordelingssaker, der mor blir sittende igjen med ungene i de aller fleste tilfellene. Selv der far er den best egnede. Dette kan ødelegge mulighetene til å oppdage fysisk og psykisk mishandling av barn, og seksuelle overgrep, fordi konstellasjonen "mor og barn" er som en hellig ku.
Regjeringen satser på å hjelpe kvinner og barn med stadig nye tiltak. Norge kan skryte av å ha et nettverk av hjelpetiltak, men det er hovedsaklig bygget opp på en fastspikret oppfatning av at menn er slemme. Undersøkelser og forsknïng som viser at mødre står bak halvparten av volden mot barn, og opp til en tredel av de seksuelle overgrepene, synes ikke å ha noen effekt på denne holdningen.
De aller fleste ungene som er ofre for samlivsbrudd, bor hos mor. Det finnes ingen målinger som viser hvor mange av disse som utsettes for overgrep av mødrene. Aftenposten skrev nylig: Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. En av landets fremste kapasiteter på vold mot barn, overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo, frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut ifra at det er faren som slår.

Takk til Juritzen

2009-03-30T02:06:00.000-07:00

http://www.kjendis.no/2009/03/30/kjendis/mira_craig/dagfinn_nordbo/5535571/

I et intervju med bladet Mann skryter Mira Craig av å ha brukt vold mot en mann. Hadde en mann skrytt avå ha brukt vold mot en kvinne, ville ramaskriket blitt enda større. Vi bli foret opp med troen på at menn er voldelige, mens kvinner og barn er ofre. Dette er langt unna sannheten! Les mer om dette, med linker til forskning, nedover i bloggen min.
Forlegger Arve Juritzen satt i mannsrolleutvalget. Han mener at alle menn som snakker mannssak blir latterliggjort i media og at det ikke er noen sunn debatt om menns rettigheter her i landet.— Det er et problem at man ikke kan snakke om overgrep mot menn uten at det skal være morsomt. Det er klart det er like ille om en kvinne slår en mann som omvendt, sier Juritzen. De gamle kjønnsrollene står fortsatt sterkt, og det at kvinnen er et offer og mannen en overgriper gjennomsyrer mye.
Såvel i Mannsrolleutvalget, som i debatten etterpå, har Juritzen vist seg som en oppegående mann med egne meninger. Han kaller en spade for en spade, og vet nok utmerket godt at kvinner er like voldelige i parforhold som menn, slik all ny forskning viser. Det som skiller seg ut, er partner/-expartnerdrap. Der er menn verst.
Arve Juritzen skal ha all honnør for at han våger stille opp på menns side. Jeg har et inntrykk av at mange menn i media og offentlig debatt ikke tør si den sterke kvinnesiden på ytterste venstre imot, fordi de risikerer å bli latterliggjort. Når selv Regjeringen står for at vold i nære relasjoner stort sett dreier seg om voldelige menn, skal det mye mot til å hevde det motsatte.
Saken er for alvorlig til å fleipe med, men jeg våger likevel å minne om en gammel, humoristisk sang fra Ole Paus; "Myk manns sang". Der fremstiller han en mann som gjør som kvinnene sier, enig i ett og alt i kvinnekamp, i håp om å tekkes kvinnene... Kanskje det er der det ligger hos en del menn? Særlig i media? De er kanskje livredde for å få kvinnene på nakken om de forteller noe som ikke er riktig...?

Kvinner misbruker også barn

2009-03-29T10:14:00.000-07:00

http://www.dagbladet.no/2009/03/29/nyheter/utenriks/overgrep/fritzl/5525884/

Det synes som om det har dukket opp en "stim" av menn som forgriper seg på sine egne barn gjennom mange år. Det dreier seg om forferdelige overgrep, som først og fremst kommer for en dag fordi døtrene føder sine fedres barn. Når mødre misbruker barn, blir ikke barna gravide.
Seksuelle overgrep mot egne barn er i min verden den aller verste forbrytelse. Verre enn drap. Det er det absolutt verste svik. Med det mener jeg ikke at overgrep mot andre barn er noe "bedre". Alle barn fortjener trygghet og vern. Mot vold, og mot seksuelt misbruk.
Men: Det er viktig å innse at det ikke bare er menn som misbruker barna sine. En norsk undersøkelse som ble offentliggjort i 2007, viser at hvert tredje seksuelle overgrep er begått av en kvinne, og vesentlig er det en mor som misbruker sitt eget barn.
Dette fremkommer i årsrapportene til Senteret for Seksuelt Misbrukte Menn, og får støtte av sexolog Thore Langfeldt, som i tidsskriftet Sexologi skriver at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
I likhet med fysisk og psykisk vold mot barn, som i halvparten av tilfellene begås av mor, er det viktig å holde fokus på at gutter også blir utsatt for seksuelle overgrep. Av mammaen sin! Bare når vi andre, som kan være livreddende varslere i slike tilfelle, erkjenner dette, kan det være mulig å oppdage slike forhold.
Kvinnelige overgripere er kanskje utenfor vår fatteevne, men de er der like fullt, og i større grad enn mange er villig til å akseptere. Forskjellen er at de ikke gjør sine barn gravide.

Mødre slår også!

2009-03-27T03:35:00.000-07:00

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article441057.ece

Nettavisen/klikk skriver i dag om en undersøkelse som viser at en av fem foreldre straffer barnet. Fysisk vold og psykiske overgrep mot barn er forbudt!
Skal vi tro på mødrene i undersøkelsen, ligger de noe lavere i antall "avstraffelser" enn menn. Andre undersøkelser, som jeg viser til i min blogg, viser at forholdet er annerledes. Det er oftere at mødrene utsetter ungene for vold.
18,1 prosent av de spurte foreldrene svarer ja. Hele 19,7 prosent av fedrene hadde vært i en fysisk konfliktsituasjon med sine barn, mens kun 16,6 prosent av mødrene hadde gjort det samme, hevder undersøkelsen. Skulle disse tallene stemme, underbygger de likevel undersøkelser som viser at mødre er voldelige mot ungene sine. Dette står i sterk strid med satsingen fra Regjeringen/Justisdepartementet på såkalt vold i nære relasjoner, det som tidligere het familievold. Departementets nettsider, og Arbeiderpartiets nettsider, vinkler familievold inn mot påstanden om at menn er slemme og kvinner/barn er ofre. Når loven nå innskjerpes, og mektige Redd Barna aksjonerer bredt for å sette fokus på familievold, velger Regjeringen/AP fortsatt å se bort fra det faktum at familievold begås av begge kjønn.

Er det bare menn...?

2009-03-25T04:56:00.000-07:00

Justisminister Storberget utga i fjor boka "Bjørnen sover", som en del av kampanjen mot det som nå heter "vold i nære relasjoner". Skal man legge hans (og Regjeringens) definisjoner til grunn, er dette volden det er snakk om:

SITAT: I "Bjørnen sover" retter Storberget søkelyset på hele familievoldsproblematikken - kvinner som blir mishandlet av sine kjærester og ektemenn, menn som mishandler, og ikke minst hva familievold gjør med barna. Hva skjer med et barn som ser at pappa slår mamma - ikke bare én gang, men gjentatte ganger over tid? Hvordan forholder samfunnet - og rettsystemet - seg til familievold? Hvordan kan man hjelpe personer som stadig blir utsatt for vold fra sine nærmeste? SITAT SLUTT

Ovenstående har jeg klippet fra forlagets Aschehougs omtale av boken. La du merke til at det sto "HELE familievoldsproblematikken"? Det er en grovt ensidig fremstilling av familievold, og et grovt svik mot de mange barna som lever med en voldelig mor!
Redd Barna gikk i samme fella som Regjeringen har gjort, og fremstilte vold i nære relasjoner som om det bare skulle dreie seg om vold fra fedre/menn mot mødre/barn. Nå er heldigvis teksten endret på Redd Barnas nettsider, etter at jeg gjorde den aktuelle journalisten oppmerksom på hvordan hun hadde vinklet saken sin. Flott!

Noe så seriøst som organet "Sinnets helse" har gjengitt en undersøkelse som viser at kvinner slår partneren sin like ofte som han slår henne. Eller oftere. Lenger nede i bloggsiden min er det en rekke linker under tittelen "Når mamma slår". Der henter jeg blant annet ut følgende setning fra en norsk undersøkelse av ungdom i 3.klasse på videregående, også gjengitt på Justisdepartementets nettsider:

Mor krenker oftest. Det er flest ungdom som har vært utsatt for milde fysiske krenkelser. 19 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor, og 13 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra far. Det er først og fremst jenter som har blitt har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor.
Og videre:
Undersøkelser viser at ca 50 prosent av barna som lever i en livssituasjon med vold mellom foreldrene selv også blir direkte slått. Ut ifra Nova-undersøkelsen er det ni prosent som har vært vitne til vold mot mor, og fire prosent som har vært vitne til vold mot far. Steinsvåg viser til at en rekke undersøkelser viser at disse barna i mye større grad enn andre barn utvikler følelsesmessige, tankemessige og sosiale vansker. Mange blir alvorlig traumatiserte med påfølgende traumereaksjoner som følger dem i årevis.

Det er altså ganske åpenbart at her er det mer enn voldelige menn ute og går, og det er mer enn "mor og barn" som trenger hjelp! Like fullt tutes vi ørene fulle av den samme gamle skrekkhistorien: Pappa er slem!
Det var vel og bra at familievold tas virkelig på alvor, og det er supert med krisesenter og barnehus. Det første stedet er i egentlig forstand øremerket kvinner, evt sammen med barn. Barnehusene er rettet inn for å hjelpe barna. "De kan komme dit med sine nærmeste pårørende", leser jeg på Justisdepartementets nettsider.
Da spør jeg: Hvem er nærmeste pårørende for eksempel for ei lita jente (jeg kaller henne Ida) som blir mishandlet av mammaen sin? Pappa ser hun kanskje bare hver fjortende dag, eller kanskje ikke i det hele tatt fordi mamma er sinna på ham.
Hvordan skal Ida søke hjelp? Er det noen av leserne her som har noen gode idèer? Som kan bevise for meg at hjelpeapparatet Regjeringen bygger opp, for å ta seg av familievold, er tilrettelagt for barn som er i Idas situasjon?
Det er mange Idaer, nemlig! Blant 273.000 norske barn som bor med bare en av foreldrene sine!

Statistisk Sentralbyrå: 25 prosent av de 1 089 000 barna i Norge, bor med bare en forelder. Antall barn som bor med foreldrene, fortsetter å synke. I bare 4 prosent av tilfellene bor barnet med far. De øvrige 21 prosent bor med mor. En tredel av ungene med bare en forelder bor også med en steforelder, så dette betyr at 17 prosent av norske barn totalt bor med en aleneforelder. I de aller fleste tilfellene er dette mor. Nær ni av ti unger bor hos henne, om regnestykket føres videre.
Det er mange unger, det!
Jeg påstår ikke at mødre er slemme og fedre er snille, men jeg setter et stort stort spørsmålstegn ved mangelen på balanse. Vold i nære relasjoner er BÅDE en slem far/stefar som mishandler barn, OG en MOR/STEMOR som mishandler barn. Eller andre voksenpersoner.

Dette er vold mot barn:
FNs barnekomité definerer fysisk avstraffelse til å omfatte enhver fysisk maktanvendelse som har til hensikt å forårsake smerte eller ubehag, selv lett.
Psykisk vold definerer komiteen som ikke-fysiske avstraffelser som er grusomme eller nedverdigende, for eksempel avstraffelser som ydmyker barnet, får barnet til å føle seg lite verdt, baktaler barnet, gjør barnet til syndebukk, truer, skremmer eller latterliggjør barnet.

Dette er Regjeringens handlingsplan "Vendepunkt":
-Barn skal gis god og forsvarlig omsorg - de skal føle seg trygge i hjem og nærmiljø. Norge har gjort FNs barnekonvensjon til en del av norsk lov. Vi er forpliktet til å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting. Å ha opplevd vold mot en av sine nærmeste eller selv å bli direkte utsatt, er ikke forenlig med disse forpliktelsene.

Jeg henter følgende fra departementets nettsider om vold i nære relasjoner:
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
I tillegg bodde det 1382 barn i hjem der en av foreldrene ble utsatt for vold. Det betyr at i alt 1656 barn var berørt av familievold – i løpet av én uke! Og dette er bare de registrerte tilfellene. Langt flere får aldri hjelp, de blir ikke sett. Mørketallene er store, fordi det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne. Ikke minst hos barn.

Kanskje enda verre når det er mamma som er mishandleren? Fordi det er vanskeligere å bli trodd? Alt fokuset retter seg jo mot voldelige fedre...
Var det forresten noen som la merke til at det på linje 4 stod "mor eller far"?
Kanskje ikke så rart. Nettsidene til Arbeiderpartiet har så sent som i dag denne definisjonen av familievold:

Vold i hjemmet
Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe vold. Mye av volden foregår i hjemmet og i det skjulte, mot barn eller kvinner.

Jeg klipper videre fra Regjeringens nettsider:

Nytt barnehus i Tromsø
Det finnes barn som gruer seg for å gå hjem fra skolen. Det som skulle være det tryggeste stedet i verden, er der de føler seg mest utrygge.
Vi vet etter hvert en del om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med vold hjemme. Barn som ligger våkne om kvelden og hører at mamma blir slått og kjenner angstknuten i magen når det plutselig blir stille, kan utvikle store traumer. Det samme gjelder barn som selv blir utsatt for vold eller for regelmessige seksuelle overgrep fra en av sine nærmeste omsorgspersoner. Smerten og de voksnes svik setter spor for livet.
For å bedre hjelpetilbudet til barn som lever med vold i familien, er regjeringen i gang med å etablere «barnehus» over hele landet. Hit kan barna komme sammen med sine nærmeste pårørende for å få hjelp, omsorg og behandling.

Her er hun igjen, den skamslåtte moren og de lidende barna.

Men hvor er Ida?

5 pst av guttene misbrukt

2009-03-24T07:42:00.000-07:00

Gutter misbrukes også
Dagbladet har i dag en sak om seksuelle overgrep mot barn. En prest som har forsket på overgrep, forteller at 5 prosent av norske menn har vært utsatt for overgrep som han beskriver som grove.http://www.dagbladet.no/2009/03/24/nyheter/tv_2/seksuelle_overgrep/innenriks/5437701/Dobbelt så mange kvinner forteller om slike overgrep.Det har lenge vært fokus på at kvinner utsettes for seksuelle overgrep, og da vesentlig fra menn. Det som i nyere tid er blitt kjent, er at seksuelle overgrep mot gutter også er omfattende, og at det er kvinner som står bak de fleste av dem. Det er en sannhet man gjerne nekter å tro. Gjennom en årrekke er vi blitt innpodet med at det er jenter og kvinner som er ofre, og menn er de "slemme". I den grad gutter/menn blir utsatt for overgrep, er har man den oppfatning at det er menn som står bak dette også. Det er ikke riktig! De fleste overgrepene som rammer gutter, er utført av kvinner.Dette er en del av sannheten om det norske samfunnet, og det er viktig å sette fokus der det skal være. Som at mødre står for de fleste tilfellene av vold mot barn (les mer i bloggen min lenger nede).Bare når det er åpenhet omkring faktumet at kvinner begår seksuelle overgrep, kan flere gutter/menn våge å komme fram for å få hjelp. Det handler om å stole på at man vil bli trodd! Det er et adskillig større tabu å være seksuelt misbrukt mann enn det er å være seksuelt misbrukt kvinne.

Redd Barna endrer teksten

2009-03-24T00:05:00.001-07:00

Redd Barna har nå orientert meg om at teksten er endret i artikkelen jeg beskriver i nedenstående blogg. Fra å hevde at "over hele Norge er barn vitne til at pappa slår mamma" er det endret til "er barn vitne til vold i hjemmet".
Det hjelper litt, men jeg håper Redd Barna kan fokusere spesielt på et det er enda flere voldelige mødre enn det er fedre, og at all vold mot barn er forbudt!
Det er forbudt å lugge, klype, slå, riste, og det er forbudt å krenke et barn!
Om alle voksne kunne greie å sette seg inn i barnets sted. Om de kunne tenke seg om det var de selv, gjerne som voksne, som ble utsatt for slike overgrep fra en annen voksen, og de selv var underlegne psykisk og fysisk...
Hva om en overordnet kollega på jobben ga deg et smell med flathanda i ansiktet, eller lugget deg og tvang deg ned på kne, fordi du gjorde en feil...
Tenk over det!

Mangelen på likestilling

2009-03-22T04:58:00.000-07:00

I uken som gikk nå, ble Kong Harald rørt til tårer av filmen "Sinna mann". Filmen er en del av Redd Barnas storsatsing for å bekjempe vold mot barn. Barn er beskyttet etter FNs barnekonvensjon, og beskyttelsen er godt plantet i norsk straffelov allerede. I tillegg er et nytt lovforslag på trappene. Detaljene får du lenger ned i bloggen min.
Det som slår meg, og provoserer meg, ved Redd Barnas aksjon, er omtalen aksjonen Kongen da kastet glans over. På Redd Barnas offisielle nettsider står det nemlig følgende:
"I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Boj en pappa som slår mamma. Filmen er laget av Anita Killi, basert på en bildebok skrevet av Gro Dahle og med illustrasjoner av Svein Nyhus. Animasjonsfilmen er laget med økonomisk støtte fra blant andre Redd Barna. "
Skyldes det uvitenhet hos Redd Barnas journalist Ingrid K. Lund at hun påstår dette? Hvor i himmelens navn har hun det fra? Hvorfor denne totale mangelen på balanse? Dette er jo slett ikke sant!
Det er IKKE riktig at mange barn over hele Norge har en pappa som slår mamma!
Det er grovt ubalansert å omtale Redd Barnas aksjon som om den skulle dreie seg om fedres vold mot kvinner og barn.
Riktig nok brukes det i underliggende artikler uttrykk som "foreldre", "nære relasjoner", "voksenpersoner" osv, men selve hovedreportasjen - den med Kongen - er altså utstyrt med en påstand som bygger opp under myter. Myten er at menn er voldelige, kvinner og barn er ofre. Men dette er ikke sant!

Fysisk krenket av mor
Jeg henter ut følgende fakta:
I NOVA rapporten fra 2008 om vold og overgrep mot barn
fant man at 20 prosent oppga minst en gang å ha blitt fysisk krenket av
mor mens bare 14 prosent oppga å ha blitt fysisk krenket av far noen
gang (Mossige og Stefansen 2008).
Sannheten er nøye nedfelt i undersøkelser både fra Norge og utlandet. Mamma er mest voldelig! En rekke linker til disse har jeg i den tidligere bloggen min lenger ned på denne siden. NOVA-undersøkelsen kan hvem som helst finne greit på nett, og mitt korte utdrag er ikke fyllestgjørende for helheten, for undersøkelsen baserer seg nemlig på en enkelt måleuke hvor man hentet inn opplysninger fra barnevern, krisesenter, sosialkontor osv. Er det sannsynlig at man får en nøytral og riktig oversikt der? Er menn like villige til å rapportere inn? Vil ikke krisesentrene, som i Norge stort sett er forbeholdt kvinner, og som står for en stor del av tallmaterialet, nødvendigvis farge konklusjonen? I rapporten pekes det da også tydelig på dette.
Likevel er det klare resultater: Kvinner er (også) voldelige. Mot barn. Og mot voksne.
Det finnes mye materiale, men likevel greier altså Redd Barna å "farge" sin aksjon slik at det fremdeles er mødre og barn som er ofre, og menn som er de slemme.

"Sinna mamma"
"Sinna mann". Tenk om det stod "Sinna mamma"? Ville barne- og familieminister Anniken Huitfeldt smilt like søtt ved siden av Kong Harald dersom han ble rørt til tårer av en mor som mishandlet sitt eget barn? For det gjør norske mødre! Jeg kan bruke Redd Barnas egen formulering i konge-artikkelen, og skrive følgende: "I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Yvonne en mamma som slår barna sine."
En slik film ville ikke vært særlig stueren, rent politisk. Det ville blitt enorme reaksjoner. Vi vil jo ikke tro det! Og idèen ville neppe kommet fra Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold, for det er han som har fått idèen til denne filmen. I likhet med krisesentrene retter ATV sin innsats inn mot kvinner og barn.
I landet vårt mangles tilbud både til barn og menn når det gjelder vold forårsaket av kvinner og mødre. Jeg bare spør: Hvordan skal et mishandlet barn få hjelp, når det bor hos sin mor? Når det er mor som er mishandleren. Ni av ti barn bor jo nettopp hos mor etter samlivsbrudd, men jeg tør påstå at det er rimelig umulig for en far å nå fram for å hjelpe sitt barn. Da kaller man det gjerne "strid om daglig omsorg", og putter fars bekymring inn i en skuff med den merkelappen. Ferdig med det.

Hva med pappas bekymring?
Jeg registrerer til min store overraskelse at Unni Mari Heltne, psykolog/prosjektleder ved Senter for krisepsykologi, skriver følgende:
"Det er i praksis nærmest umulig å avdekke om de lider samvær ved overlast med en av foreldrene. I slike tilfeller er det bare forelderen som ser barnet til daglig, og som vet hvordan det uttrykker mistrivsel, som kan observere at barnet ikke har det bra under samværet. Denne forelderen blir som regel stående helt alene med sin bekymring, og blir ofte mistenkt for å ha vikarierende motiv (ønske om å sabotere den andre) med å ta opp sin bekymring."
Hallo! Hva med barn som lider overlast hos den forelderen de bor hos til daglig? Som er mor i 9 av ti tilfelle! Er det ikke enda mer nærliggende å tenke at en samværspappas bekymring vil kunne bli tolket som forsøk på sabotasje?
Den artikkelen ligger i Nettmagasinet Familia, under Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.

Ensidig fokus på menn/gutter
I Redd Barnas satsing linkes det til en rekke instanser. Vi kommer til nettstedet http://www.saahardtsaa.com/, og hva finner vi der? En filmsnutt som skal bygge opp under Redd Barnas aksjon. Hva viser den? Jo, den viser kun vold forårsaket av gutter og menn mot jenter og kvinner. Dette er filmen som skal vise ”vold i nære relasjoner”. Det er en pekeside, og den peker videre til Alternativ til vold, krisesentersekretariatet, REFORM ressurssenter for menn, og NOK Norsk Krisesenterforbund. Filmen omtales slik:
“domestic violence campaign film made by Zennor Films for www.norskkrisesenterforbund.no and www.atv-stiftelsen.no”
Den er også lagt ut på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=y-n-dpcyGv4
På Krisesenterforbundets nettsider finner vi blant annet Håndbok fra Bufetat:
Jeg siterer: "Prosjektet har vært en del av Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2004-2007, og er gjennomført med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet
Håndboka er skrevet av prosjektleder Gøril Westborg. Westborg er psykolog ved Familievernkontoret i Drammen, og har tidligere erfaring fra Alternativ til Vold.
Tilbudet er lagt opp med det for øye å støtte og styrke de barna og mødrene som har måttet forlate hjemmet på grunn av vold i familien."

Hva når mor er voldelig?
Og vi finner Senter for krisepsykologi:
Samtalegrupper for barn
Voldsutsatte kvinners omsorg for barn
Voldsutøvende fedre og omsorg
Prosjektet heter: "Barn som lever med vold i familien".
Jeg spør igjen: Hva med de barna som lever med vold i familien når familien er deres egen mor og det er hun som er voldsutøver? Hvor i himmelens navn skal de gjøre av seg?
Jeg går inn på Krisesenterets egne sider med statistikk. Har vi ikke hørt så masse nå om hvordan krisesentrenes kapasitet er sprengt, hvordan krisesenter skal lovfestes hele landet rundt osv.? Her er deres egen statistikk:
"I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18 år. Over halvparten av kvinnene hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har økt fra 45 prosent i 2003 til 58 prosent i 2007. "
Antall beboere totalt har altså gått ned, mens antall etnisk norske har gått enda mer ned! Like fullt har "mange barn over hele Norge en pappa som slår mamma". Med den formidable innsatsen det har vært på dette feltet, med den fokusen på familievold, så er det ikke sant! Les statistikken i forhold til Redd Barnas påstand i artikkelen om Kongen....

Gjennomsyret av myter om menn
Etter mitt syn er vi rimelig gjennomsyret av myter om voldelige, norske menn. (Jeg bruker NORSKE med hensikt, fordi det er det vi forledes til å tro). Og ikke bare er vi voldelige... Se bare klippet fra denne artikkelen i Bergens Tidende, en av Norges viktigste og mest seriøse aviser:
Trine Eilertsen, politisk redaktør i BT 2002-2008, sjefredaktør i BT fra 2008, beskriver norske menn på følgende måte når hun kommenterer en artikkel skrevet av forsker Runar Døving vedrørende mannens stilling i dagens norske samfunn. Døving peker på at mannen er undertrykt på en del områder, og dette kommenterer Eilertsen slik:
"Vi hører jubelen rundt de tusen flatskjermer, vi ser den innforståtte nikkingen over tippekupongene. Visste vi det ikke. Undertrykt, det er det vi er. Hilsen den norske mann."
Hvor i verden hører redaktør Eilertsen til? Er det fra hennes eget hjem hun har hentet disse bildene? Nei, det er nok verre enn som så. Hun eksponerer et mannssyn som ikke bare består i at norske menn er voldelige, kvinner og barn er ofre, men norske menn sitter da i tillegg som beskrevet av Trine Eilertsen.

Barnelov i julestria
Da forslaget til ny barnelov ble lagt fram rett før jul (midt i julestria, ikke sant - det er slik politikere gjør for å dempe protestene, og saken kokte da også vekk!), roste Anniken Huitfeldt norske fedre for å ta mer del i barnas liv, men hadde selvsagt ingen ting å servere av gladnytt for norske fedre. Kort og godt er det fortsatt mor som skal ha daglig omsorg i praksis, samvær skal være et minimum. Delt omsorg? Bare glem det!
Er det barne- og likestillingsminister hun er?
Blant annet hennes forgjenger Karita Bekkemellom reagerte med sorg på det Huitfeldt hadde å komme med. Hun hadde tatt initiativet til mer likestilling mellom foreldrene, men hun ble skviset ut av ministerjobben. "Huitfeldt har lyttet til feil fagfolk" sier Bekkemellom.
Det er åpenbart behov for å ta mannskamp på alvor. Sjøl har jeg vokst opp siden sekstiårene med en kvinnekamp og likestillingskamp. Ingen gang til noen tid har det vært snakk om menns rettigheter. Bare kvinners.
Forsker Runar Døving har kastet hansken gjennom grundige artikler i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1495050.ece#articleComment
Ovennevnte redaktør Eilertsen er blant dem som har forsøkt å latterliggjøre ham.
Det er på tide at vi menn samler oss.
Til beste for barna våre.
Og for norske menn i fremtiden!

Når mamma slår...

2009-03-19T10:55:00.000-07:00

Barne- og likestillingsdepartementet har foreslått å endre barneloven om fysisk avstraffelse av barn. All fysisk og psykisk vold mot barn kan bli forbudt i forbindelse med barneoppdragelse. Dette melder NTB.
Saken har vært på høring og er nå til behandling. Departementet ønsker å presisere at all fysisk og psykisk vold mot barn er ulovlig og straffbart, skriver Aftenposten."Oslo (ANB): Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. Hvert år oppdager norske sykehus nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling, men disse avsløringene kan bare være en liten del av det totale antallet. Mishandlingen blir sjelden oppdaget, melder NRK. – Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Grøgaard frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut ifra at det er faren som slår. – Jeg fikk regelrett juling, og hun slo og sparket og trampet på meg med høyhælte sko, sier Maria Ervik som ble mishandlet av sin mor da hun var barn. Til tross for uttalige blåmerker og stadige henvendelser til Barnevernet, gikk det 12 år før Ervik unnslapp moren. Barneombud Reidar Hjermann ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien. (ANB) "
Vold mot barn har vært forbudt i Norge i mange, mange år, og nå strammes det ytterligere til. Det er grove statistikker som ligger til grunn for dette; 20.000 norske barn rammes av vold hvert eneste år! Det er grov mishandling, slag, lugging, klyping osv., men også psykisk mishandling av forskjellige grader.
Regjeringen satser friskt i valgkampen på å hjelpe voldsutsatte barn, og de tar med mor i samme slengen. Den offisielle politikk, satt ut i livet av justisministeren, er at vold i nære relasjoner (som familievold nå heter) dreier seg om vold mot mor og barn. Krisesentre, barnehus etc skal styrkes, fordi behovet er så enormt økende. Nå er virkeligheten den at økningen på krisesentrene skyldes stor tilstrømning av fremmedkulturelle (innvandrere etc), men enda verre: Det er MOR som står for mest mishandling av barn! Hvilket fokus har Regjeringen på dette? Ingen!
Følgende linker underbygger fakta:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm
http://www.dagbladet.no/dinside/2003/08/14/375933.html
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
Her dokumenteres det altså at mødre/kvinner er mer voldelige mot barn, enn fedre/menn, og at kvinner er like voldelige som, eller mer voldelige enn menn i parforhold.
Utrolig nok er såvel krisesentre som Alternativ til vold siktet inn mot å hjelpe mor og barn.
En trenger ikke være fra Snåsa for å forstå at det er et misforhold, men en Regjering dominert av en sterk ytterste-venstre kvinnegruppe, er selvsagt blinde for virkeligheten. Den passer ikke politisk.
Det så vi ikke minst da barne- og familieminister Anniken Huitfeldt i julestria (selvsagt, for da blir debatten minst) la fram forslag til ny barnelov. Der er fedre fremdeles parkert i forhold til rettigheter for sine barn.
Regjeringen/Huitfeldt fikk kraftig kritikk, men så kom jula....
http://www.dagbladet.no/2008/12/05/nyheter/barnefordeling/mannsmeldingen/anniken_huitfeldt/3942915/
Under høringsrunden ble det foreslått at mødre ikke skulle kunne sabotere samvær:
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1796780.ece
Det nådde heller ikke fram.
Det er en ganske fantastisk virkelighet, synes jeg, og de eneste som har våget å ta tak i dette, er hittil Frp.
Som de har våget å ta tak i norsk innvandringspolitikk.

Det er mor som oftest er voldelig!

2009-03-18T23:15:00.000-07:00

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404

mor oftere voldelig enn far

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html

mor slår oftest

Men dette er en sannhet som den ytterste venstre fly i AP-samarbeidet ikke vil ha fram. Det er ikke politisk korrekt.
Vi ville ALDRI sett Huitfeldt på en film om mødres overgrep mot barn.
Neppe Kongen heller.