Justisminister Knut Storberget smiler stolt og later til å være effektiv i forhold til vold mot barn. En ny straffelov hever straffene for vold mot kvinner og barn, men Storberget snakker kun om voldelige menn, og tier om voldelige mødre, til tross for norske undersøkelser som viser at mødre er mer voldelige mot barn enn fedre.
Storberget har ingen ting imot at en dame som hevder å ha vært vitne til vold i hjemmet da hun var barn, for tredve år siden eller så, stiller opp i aviser og TV2/Tabloid for å mene at fedre skal få vanskeligere for å ha samvær med sine barn etter et samlivsbrudd!
Dette er ganske utrolig. Men det passer godt inn i Arbeiderpartiets syn på menn som omsorgspersoner for barn. Og det passer godt inn i debatten om samvær/omsorg som går nettopp nå. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har jo varslet at det ikke skal være spesielt lettere for fedre å ha samvær med ungene.
I forhold til den nye straffeloven, og i forhold til forslagene til endringer ifb samvær med barn, passer det som hånd i hanske at det dukker opp ei dame for å fortelle hva hun opplevde av sin far for en generasjon siden.
Mye har ikke skjedd de siste årene. Jeg legger ut denne linken til et Brennpunkt-program fra NRK, så kan man jo dømme selv?
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
I takt med at mannsrollene endrer seg, med at far er en mer og mer naturlig del av barnas liv, at det blir kjent at mødre mishandler barna sine i stor grad, at en tredjedel av tilfellene av seksuelt misbruk av gutter foretas av mor, skjer det ufattelig lite i positiv retning for mannen. Og for barnas kontakt med pappa etter samlivsbrudd.
Fremdeles er bare 3 prosent av barna hos far etter at foreldrene går fra hverandre, og fremdeles har det INGEN konsekvenser at en mor av ren hevngjerrighet mot "eksen" nekter ham å se ungene sine.
AP/Storberget/Huitfeldts unnfallenhet er påfallende.
fredag 29. mai 2009
Voldtatt av mamma
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=554070
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Eller er kvinnene like ille?
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide!
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen.
Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner.
For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres.
Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Eller er kvinnene like ille?
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide!
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen.
Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner.
For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres.
Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Storberget skjuler sannheten
http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/article2750582.ece#article_comments
Hadde TV2/Tabloid, norske journalister generelt, og velgerne, vært mer oppegående på problematikken rundt vold i nære relasjoner (familievold) ville ikke verken justisminsteren, departementet hans, Huitfeldt og departementet hennes, eller Jens og Arbeiderpartiet, hatt grunn til å glise over egen fortreffelighet og en ny straffelov.
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Nå skal det bli strengere straff for vold mot kvinner og barn. Bra det, men hvorfor bare fokus på menns vold? Vold i nære relasjoner er mer enn voldelige menn! Det er også mødre som mishandler ungene sine!
Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende: SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på Barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor nemlig med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Unger som bor med mor skal ha følge av....mor! Fedre har nemlig ikke noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Departementet har publisert to filmer på sine offisielle nettsider, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er. Begge fremstiller KUN slemme gutter/menn, og kvinner/barn som ofre for dem. Bak dem står Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet, Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold.
Hva med den store NOVA-undersøkelsen i 2005, som viser at flere barn mishandles av kvinner (mødre) enn av menn? Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å bli sett eller få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Arbeiderpartiet definerer vold i nære relasjoner på sine nettsider. Der pekes det også ensidig på mor og barn...
Det satses nå sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Men fortielsen av mødres vold mot barn er påfallende! Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Men, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!
Hadde TV2/Tabloid, norske journalister generelt, og velgerne, vært mer oppegående på problematikken rundt vold i nære relasjoner (familievold) ville ikke verken justisminsteren, departementet hans, Huitfeldt og departementet hennes, eller Jens og Arbeiderpartiet, hatt grunn til å glise over egen fortreffelighet og en ny straffelov.
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Nå skal det bli strengere straff for vold mot kvinner og barn. Bra det, men hvorfor bare fokus på menns vold? Vold i nære relasjoner er mer enn voldelige menn! Det er også mødre som mishandler ungene sine!
Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende: SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på Barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor nemlig med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Unger som bor med mor skal ha følge av....mor! Fedre har nemlig ikke noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Departementet har publisert to filmer på sine offisielle nettsider, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er. Begge fremstiller KUN slemme gutter/menn, og kvinner/barn som ofre for dem. Bak dem står Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet, Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold.
Hva med den store NOVA-undersøkelsen i 2005, som viser at flere barn mishandles av kvinner (mødre) enn av menn? Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å bli sett eller få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Arbeiderpartiet definerer vold i nære relasjoner på sine nettsider. Der pekes det også ensidig på mor og barn...
Det satses nå sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Men fortielsen av mødres vold mot barn er påfallende! Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Men, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!
onsdag 27. mai 2009
Storbergets løgn om familievold
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
Hvem er det som innbiller justisminister Knut Storberget at vold i nære relasjoner er ensbetydende med vold mot mor og barn? Hvorfor forsøker justisminister Knut Storberget å innbille det norske folk at det bare er slik vold det er snakk om, og ikke også mødres mishandling av unger? Han ljuger jo for oss alle sammen!
Hvorfor ties det om norske rapporter som viser omfattende vold mot barn, forårsaket av barnas egne mødre?
Kjære deg, Storberget, hva er det som får deg til å uttale: -Vold mot kvinner og barn har vært et forsømt område.
Er det NOE her i samfunnet som er forsømt, så er det nok heller den mishandlingen som skjer i hjemmet, og som mor står bak. I mange år har det blitt terpet på at kvinner er voldsutsatt. De har fått en rekke krisesentre, og bra er det. Så kommer et nytt fokus, da blir det kvinner OG barn. De kan få tilhold på krisesentre sammen, eller de nystartede barnehusene. Det er jo veldig fint det også, men det slår meg at dette er som keiserens nye klær. Hvorfor ser ikke justisministeren at begrepet "vold i nære relasjoner" omfatter MER enn slemme menn? Når den ene undersøkelsen etter den andre fastslår at mødre er MER voldelige mot egne barn enn det fedre er, hvorfor i himmelens navn blir det ikke sagt et eneste pip om dette??? Tausheten er påfallende! Hvem skal ta seg av alle de ungene som er voldsutsatt fra de som justisministeren nekter å snakke om?
Titler som "Mor slår oftest", "Mamma mest voldelig", "Voldtatt av mamma"... får ikke disse oppslagene landets justisminister til å reagere i det hele tatt? De er hentet fra blant annet Dagbladet, og henviser til undersøkelser som er gjort i Norge. Det er liknende erfaringer fra utlandet. Men Storberget holder stø kurs: Vold i nære relasjoner er vold mot mor og barn! Det er KUN det han nevner.
Derfor har departementets nettsider TO filmer om vold i nære relasjoner, og begge viser kun voldelige menn/gutter, og kun kvinner/barn som ofre.
Det er unødvendig å linke til det som er av stoff om voldelige mødre. Jeg har gjort det ettertrykkelig i tidligere blogger, og kjekke-kjellis.blogspot.com gjør det i en blogg knyttet til denne artikkelen i dag.
Man kunne forvente at definisjonen av vold i nære relasjoner kunne nyanseres litt nå, men neida! Storberget rødmer vel i munnvikene over skrytet fra den fornøyde Trine Pettersen, som er "utrolig fornøyd med møtet" med ham. Ikke et eneste ord har de to ofret for alle de barna som utsettes for vold fra "gal" forelder. Her er det bare slemme menn ute og går...
Og nå knytter man enda sterkere samværsretten inn i problematikken. Barn må da ikke ha samvær med en voldelig forelder? Riktig det! Og da mistenkeliggjør de jo glatt alle pappaene! Det er DE som er samværsforeldrene? Men skal de bo med en voldelig mor? Det snakker verken Storberget eller Pettersen om. Det er mødrene som har daglig omsorg i 97 prosent av tilfellene etter samlivsbrudd, og det er mødrene som mishandler ungene sine mest.
Disse ungene eksisterer ikke i justisminister Knut Storbergets verden, og dette manglende fokus kan føre til at de heller ikke får hjelp.
Hvem er det som innbiller justisminister Knut Storberget at vold i nære relasjoner er ensbetydende med vold mot mor og barn? Hvorfor forsøker justisminister Knut Storberget å innbille det norske folk at det bare er slik vold det er snakk om, og ikke også mødres mishandling av unger? Han ljuger jo for oss alle sammen!
Hvorfor ties det om norske rapporter som viser omfattende vold mot barn, forårsaket av barnas egne mødre?
Kjære deg, Storberget, hva er det som får deg til å uttale: -Vold mot kvinner og barn har vært et forsømt område.
Er det NOE her i samfunnet som er forsømt, så er det nok heller den mishandlingen som skjer i hjemmet, og som mor står bak. I mange år har det blitt terpet på at kvinner er voldsutsatt. De har fått en rekke krisesentre, og bra er det. Så kommer et nytt fokus, da blir det kvinner OG barn. De kan få tilhold på krisesentre sammen, eller de nystartede barnehusene. Det er jo veldig fint det også, men det slår meg at dette er som keiserens nye klær. Hvorfor ser ikke justisministeren at begrepet "vold i nære relasjoner" omfatter MER enn slemme menn? Når den ene undersøkelsen etter den andre fastslår at mødre er MER voldelige mot egne barn enn det fedre er, hvorfor i himmelens navn blir det ikke sagt et eneste pip om dette??? Tausheten er påfallende! Hvem skal ta seg av alle de ungene som er voldsutsatt fra de som justisministeren nekter å snakke om?
Titler som "Mor slår oftest", "Mamma mest voldelig", "Voldtatt av mamma"... får ikke disse oppslagene landets justisminister til å reagere i det hele tatt? De er hentet fra blant annet Dagbladet, og henviser til undersøkelser som er gjort i Norge. Det er liknende erfaringer fra utlandet. Men Storberget holder stø kurs: Vold i nære relasjoner er vold mot mor og barn! Det er KUN det han nevner.
Derfor har departementets nettsider TO filmer om vold i nære relasjoner, og begge viser kun voldelige menn/gutter, og kun kvinner/barn som ofre.
Det er unødvendig å linke til det som er av stoff om voldelige mødre. Jeg har gjort det ettertrykkelig i tidligere blogger, og kjekke-kjellis.blogspot.com gjør det i en blogg knyttet til denne artikkelen i dag.
Man kunne forvente at definisjonen av vold i nære relasjoner kunne nyanseres litt nå, men neida! Storberget rødmer vel i munnvikene over skrytet fra den fornøyde Trine Pettersen, som er "utrolig fornøyd med møtet" med ham. Ikke et eneste ord har de to ofret for alle de barna som utsettes for vold fra "gal" forelder. Her er det bare slemme menn ute og går...
Og nå knytter man enda sterkere samværsretten inn i problematikken. Barn må da ikke ha samvær med en voldelig forelder? Riktig det! Og da mistenkeliggjør de jo glatt alle pappaene! Det er DE som er samværsforeldrene? Men skal de bo med en voldelig mor? Det snakker verken Storberget eller Pettersen om. Det er mødrene som har daglig omsorg i 97 prosent av tilfellene etter samlivsbrudd, og det er mødrene som mishandler ungene sine mest.
Disse ungene eksisterer ikke i justisminister Knut Storbergets verden, og dette manglende fokus kan føre til at de heller ikke får hjelp.
fredag 22. mai 2009
Jakten på de slemme menn
http://www.dagbladet.no/2009/05/22/kultur/litteratur/helene_uri/anmeldelser/6347623/
Hvordan kan en god og kjærlig familiefar bli urettmessig beskyldt, dømt og fengslet for overgrep mot sine to døtre? spør Dagbladet.
Hvordan kan justisdepartementet, Alternativ til Vold, Krisesentersekretariatet og hele media-Norge gjøre nesten akkurat det samme?
Ved å hyle med i koret til Storberget, Huitfeldt og resten av AP-gjengen, bidrar de til å fortsette å fremstille menn som stygge, slemme og grusomme. En slik holdning til menn bidrar til å skape ofre som mannen i denne boka. Ikke bare i forbindelse med seksuelle overgrep, men også i tilknytning til samvær og omsorg for barn.
Mange eksempler
Fordi: Deptet, Krisesentersekretariatet og Alternativ til Vold er alle med på å hevde at det er blant menn og fedre vi finner vold og overgrep. En rekke steder i bloggen min peker jeg på eksemplene, så det er unødvendig å gjenta.
Virkeligheten er helt annerledes: Jeg viser også til undersøkelsene som viser at kvinner er oftere voldelige mot barna, enn mennene er, og at de begår mange seksuelle overgrep mot barn. Norske medier tuter etter i det samme hylekoret uten å sette seg inn i fakta, fordi de selvsagt tror på disse instansene. Selv Redd Barna, som står bak den store aksjonen "Vennligst forstyrr", går i fella. "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor" påstod Redd Barna, helt til jeg gjorde dem oppmerksom på at dette er fullstendig feil. Da endret de teksten på nettsidene sine.
Onanerte i bøtter
Landets ledende medier kastet seg over Bjugn-saken i sin tid, og trodde på de fantastiske historiene som etterpå viste seg ikke å være riktige. VG hang ut lensmannen i bygda med bilde av ham forrest i 17.mai-toget, og løssalgsavisene viderebrakte historier om at voksne menn på rekke og rad stod og onanerte sammen opp i bøtter i barnehagen. Dersom noen hadde påstått at kvinner gjorde liknende handlinger, ville enhver journalist vært kritisk. Og enhver avisleser.
Boka til Helene Uri er et svært viktig bidrag for å vise hvor galt det kan gå.
Livet en tragedie
Med "systemets" støtte kan en hevngjerrig ex gjøre livet til en tragedie for en pappa ved bare å påstå at han er pedo, eller at han er voldelig. Selv om intet beviser påstandene, vil det hefte ved ham for alltid. Derfor er det så veldig farlig!
Men landets viktigste politiske parti, Arbeiderpartiet, fortsetter på sine nettsider å hevde f eks at "vold i nære relasjoner" er ensbetydende med at det er menn som er stygge. Kanskje ikke så rart, da, at denne holdningen i AP fortsetter ut i alle ledd. Også hos Storberget og Huitfeldt. Og deretter ut i media, og til de fleste nordmenn.
Hvordan kan en god og kjærlig familiefar bli urettmessig beskyldt, dømt og fengslet for overgrep mot sine to døtre? spør Dagbladet.
Hvordan kan justisdepartementet, Alternativ til Vold, Krisesentersekretariatet og hele media-Norge gjøre nesten akkurat det samme?
Ved å hyle med i koret til Storberget, Huitfeldt og resten av AP-gjengen, bidrar de til å fortsette å fremstille menn som stygge, slemme og grusomme. En slik holdning til menn bidrar til å skape ofre som mannen i denne boka. Ikke bare i forbindelse med seksuelle overgrep, men også i tilknytning til samvær og omsorg for barn.
Mange eksempler
Fordi: Deptet, Krisesentersekretariatet og Alternativ til Vold er alle med på å hevde at det er blant menn og fedre vi finner vold og overgrep. En rekke steder i bloggen min peker jeg på eksemplene, så det er unødvendig å gjenta.
Virkeligheten er helt annerledes: Jeg viser også til undersøkelsene som viser at kvinner er oftere voldelige mot barna, enn mennene er, og at de begår mange seksuelle overgrep mot barn. Norske medier tuter etter i det samme hylekoret uten å sette seg inn i fakta, fordi de selvsagt tror på disse instansene. Selv Redd Barna, som står bak den store aksjonen "Vennligst forstyrr", går i fella. "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor" påstod Redd Barna, helt til jeg gjorde dem oppmerksom på at dette er fullstendig feil. Da endret de teksten på nettsidene sine.
Onanerte i bøtter
Landets ledende medier kastet seg over Bjugn-saken i sin tid, og trodde på de fantastiske historiene som etterpå viste seg ikke å være riktige. VG hang ut lensmannen i bygda med bilde av ham forrest i 17.mai-toget, og løssalgsavisene viderebrakte historier om at voksne menn på rekke og rad stod og onanerte sammen opp i bøtter i barnehagen. Dersom noen hadde påstått at kvinner gjorde liknende handlinger, ville enhver journalist vært kritisk. Og enhver avisleser.
Boka til Helene Uri er et svært viktig bidrag for å vise hvor galt det kan gå.
Livet en tragedie
Med "systemets" støtte kan en hevngjerrig ex gjøre livet til en tragedie for en pappa ved bare å påstå at han er pedo, eller at han er voldelig. Selv om intet beviser påstandene, vil det hefte ved ham for alltid. Derfor er det så veldig farlig!
Men landets viktigste politiske parti, Arbeiderpartiet, fortsetter på sine nettsider å hevde f eks at "vold i nære relasjoner" er ensbetydende med at det er menn som er stygge. Kanskje ikke så rart, da, at denne holdningen i AP fortsetter ut i alle ledd. Også hos Storberget og Huitfeldt. Og deretter ut i media, og til de fleste nordmenn.
onsdag 20. mai 2009
Hva Storberget ikke vil vise
Forsøkte å laste opp denne videoen fra youtube, som beskriver hva mange norske barn opplever, men av en el annen teknisk grunn gikk det ikke. Linken funker, så klikk i vei.
Filmen gir et blikk inn i en verden Storberget og co tilsynelatende ikke vil fortelle om; Voldelige mødre. (Se neste blogg.)
http://www.youtube.com/watch?v=EYV9eiRpm0A
Filmen gir et blikk inn i en verden Storberget og co tilsynelatende ikke vil fortelle om; Voldelige mødre. (Se neste blogg.)
http://www.youtube.com/watch?v=EYV9eiRpm0A
Storbergets halve sannhet
Hadde norske journalister og velgere vært mer oppegående på problematikken rundt vold i nære relasjoner (familievold) ville ikke verken justisminsteren, departementet hans, Huitfeldt og departementet hennes, eller Jens og Arbeiderpartiet, hatt grunn til å glise over egen fortreffelighet.
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende:
SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Vi vet at i 2005 sto anslagsvis 1900 personer bak 2287 krisesenteropphold i Norge. Under halvparten hadde barn. Like fullt var det ca 1550 barn med på sentrene. Og vi ser at det er en klar sammenheng mellom påvirkning av alkohol/rusmidler og vold. Mer enn to av fem kvinner oppgir at partneren hadde brukt rusmidler siste gang han brukte fysisk makt.
Som samfunn og som medmennesker har vi ikke lov å snu oss bort. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Vi må lytte til FN, som uttaler at menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for en flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Mor... Fedre ikke har noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Jeg har lastet ned de to filmene departementet har publisert på de offisielle nettsidene, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er.
Film 1: Musikkvideoen "Vendepunkt" av Tonna Brix har fått støtte fra Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet. ”Vendepunkt handler om vold i nære relasjoner.
Film 2: Organisasjonene er Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold og Krisesenter-sekretariatet. (Linken på deptets sider er nå død, men filmen ligger på youtube).
Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten, nemlig at barn utsettes for overgrep fra begge kjønn. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus på voldelige menn! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Det satses sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Filmene legger jeg ut i egen del av bloggen her, sammen med en tredje film fra nettet, som viser overgrep mot barn slik Storberget aldri kan tenke seg?
Og, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!
De vil ha ros for å ha satset sterkt for å hjelpe ofrene, men forteller bare halve sannheten. Det er gått tre år siden Storberget proklamerte følgende:
SITAT: "Vi kan ikke godta at rundt 18000 kvinner utsettes for vold av nåværende eller tidligere kjæreste hvert år. Mange har barn som både utsettes for vold eller er vitne til volden. Vi vet at i 2005 sto anslagsvis 1900 personer bak 2287 krisesenteropphold i Norge. Under halvparten hadde barn. Like fullt var det ca 1550 barn med på sentrene. Og vi ser at det er en klar sammenheng mellom påvirkning av alkohol/rusmidler og vold. Mer enn to av fem kvinner oppgir at partneren hadde brukt rusmidler siste gang han brukte fysisk makt.
Som samfunn og som medmennesker har vi ikke lov å snu oss bort. Volden som utøves i hjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitetsproblem. Vi må lytte til FN, som uttaler at menns vold mot kvinner utgjør det største hinder vi har for likestilling mellom kjønnene. Og vi må handle. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt." SITAT SLUTT.
Tre år er gått, ingen utvikling har skjedd! Til tross for en flere undersøkelser som viser at barn utsettes for vold fra mødre i større grad enn fra fedre, tviholder disse politikerne på sin versjon: Det er mannen som er slem! Mot kvinner, og mot barn. Sist er en satsing på barnehus, der en stor gruppe barn i realiteten er nærmest utelukket: De som bor med bare mor! Bare tre prosent av barna bor med far etter samlivsbrudd, så det dreier seg om store mengder unger! Disse kan ikke uten videre få hjelp på barnehuset. Der forutsetter man at de har følge av en voksenperson. Mor... Fedre ikke har noen rett til å gripe inn dersom barna bor hos mor.
Jeg har lastet ned de to filmene departementet har publisert på de offisielle nettsidene, og disse filmene skal vise hva "vold i nære relasjoner" er.
Film 1: Musikkvideoen "Vendepunkt" av Tonna Brix har fått støtte fra Justis- og politidepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Krisesentersekretariatet. ”Vendepunkt handler om vold i nære relasjoner.
Film 2: Organisasjonene er Norsk Krisesenterforbund, Reform ressurssenter for menn, Alternativ til vold og Krisesenter-sekretariatet. (Linken på deptets sider er nå død, men filmen ligger på youtube).
Det er ganske fantastisk at ingen er villig til å fortelle h e l e sannheten, nemlig at barn utsettes for overgrep fra begge kjønn. Uten at dette er alment kjent, risikerer disse barna ikke å få hjelp. Ingen vil se at de blir utsatt for vold, for det er jo ingen mann rundt dem! Dette er også noe fagfolk har advart mot. Det er frykt for at alvorlige overgrep mot barn blir oversett, fordi man går ut fra at mødre ikke mishandler...
Etter min mening må justisminister Knut Storberget og hans dept ta sin del av ansvaret for dette, gjennom sitt ensidige fokus på voldelige menn! Indirekte kan han være ansvarlig for at barn blir utsatt for vold uten at noen hjelper dem.
Det samme ansvaret må Regjeringen ta. Det satses sterkt på å hjelpe dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det var faktisk en del Soria Moria-erklæringen. Er det ikke ganske spesielt at satsingen er ensidig mot voldelige menn/fedre, og stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser som viser at mødrene faktisk er verre?
Filmene legger jeg ut i egen del av bloggen her, sammen med en tredje film fra nettet, som viser overgrep mot barn slik Storberget aldri kan tenke seg?
Og, for ordens skyld: Jeg unnskylder ikke vold fra n o e n! Uansett kjønn!
torsdag 14. mai 2009
Forskning på halve sannheten
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=543033
Alle vet som kjent at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor.
Kanskje kan vi snart få undersøkelser som viser litt mer av norske virkelighet? Fint at det forskes på kvinner utsatt for vold, men hva med forskning på følgende:
1. Menn utsatt for incest/seksuelle overgrep av kvinner som barn. Hva fører livet til for dem? (Opp mot en tredjedel av seksuelt misbrukte barn, misbrukes av mor/kvinne).
2. Menn utsatt for vold fra mor mens de var barn? Hva fører livet til for dem? (Mer enn halvparten av barna som blir utsatt for vold av foreldre, utsettes for vold fra sin egen mor).
3. Menn som er blitt fratatt sin far gjennom oppveksten, fordi mor nektet far samvær. Hva fører livet til for dem? (Tusenvis av norske barn får ikke se sine fedre fordi mor ikke vil. Ofte et hevnmotiv.)
Vet vi ikke snart nok om vold mot kvinner? I flere tiår har vi hørt at kvinner er ofre og menn er voldelige. Dette koret tuter ennå. Men hva med resten av norsk virkelighet?
Alle vet som kjent at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor.
Kanskje kan vi snart få undersøkelser som viser litt mer av norske virkelighet? Fint at det forskes på kvinner utsatt for vold, men hva med forskning på følgende:
1. Menn utsatt for incest/seksuelle overgrep av kvinner som barn. Hva fører livet til for dem? (Opp mot en tredjedel av seksuelt misbrukte barn, misbrukes av mor/kvinne).
2. Menn utsatt for vold fra mor mens de var barn? Hva fører livet til for dem? (Mer enn halvparten av barna som blir utsatt for vold av foreldre, utsettes for vold fra sin egen mor).
3. Menn som er blitt fratatt sin far gjennom oppveksten, fordi mor nektet far samvær. Hva fører livet til for dem? (Tusenvis av norske barn får ikke se sine fedre fordi mor ikke vil. Ofte et hevnmotiv.)
Vet vi ikke snart nok om vold mot kvinner? I flere tiår har vi hørt at kvinner er ofre og menn er voldelige. Dette koret tuter ennå. Men hva med resten av norsk virkelighet?
onsdag 13. mai 2009
Krisesenter-effekten
Jeg sitter med det inntrykk at det er voldsom søkning til krisesentrene. Aldri tidligere har norske menn vært verre! Det er voldsalarmer, besøksforbud, kone- og ekskonedrap, barnedrap, selvdrap... Er det sannheten?
Nei! Når det gjelder krisesentre, er det en betydelig nedgang i søkningen dit. Det gjelder særlig etnisk norske, men også fremmedkulturelle. Dette viser krisesentrenes egen statistikk, tilgjengelig på nettsidene.
Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadal er kjapt ute med sine synspunkter etter familietragedien på Nesøya. Krisesentrene får ny vind i seilene. Men skal vi alltid ta for god fisk det som krisesentrene bedriver? Kan det være rom for misbruk? Ja!
Det er viktig å huske på at det aldri er et menneske her i landet som har våget å stille et eneste kritisk spørsmål til krisesentrene. Ikke en journalist har spurt om noe det kan være vanskelig å svare på. I bloggen http://kjekke-kjellis.blogspot.com
pekes det på et spesielt trekk ved registreringen ved krisesentrene, som innebærer at en mann skal "nailes" med eller uten kvinnens voldshistorie. Hun trenger ikke fortelle om overgrep, noen skal det hektes på uansett! Og er det en mann i livet hennes, er han selvsagt en mishandler. Eller...?
"Søke tilflukt"
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved praksisen. Et annet spørsmål er riktigheten av kvinnens påstander. Kan det ikke tenkes at krisesentre kan misbrukes til å oppnå det man vil? Vi leser ofte om "kvinner og barn som må søke tilflukt". Det er viktig å huske på at det ikke kreves noen ting av de kvinnene som kommer til krisesentrene. Barna tar de jo med seg, og ingen spør vel dem heller. Det er nok at kvinnene kommer dit, så skal de bli trodd og hjulpet. Dermed oppnås en enorm effekt i forhold til mannen.
Ingen krav
Jeg vil påstå at det ikke er noe krav om at det er riktig i det hele tatt, det kvinnen hevder. Kanskje er det en barnefordelingssak, kanskje en krevende bruddprosess i samlivet, med mye krangling? Kanskje gode råd fra venninner, om hvordan kan man sikre seg ungene ved en skilsmisse?
En mann er håpløst "ute" dersom kona har vært innom krisesenteret. Bare å nevne det, er nok. Og det stilles ingen krav til at hun dokumenterer at påstandene er sanne! Eller at en etterforskning viser at de virkelig er det!
Jeg føler meg ganske sikker på at mange av de som søker til et krisesenter, har behov for hjelp. I noen tilfelle kanskje et veldig behov for hjelp. Men jeg åpner også for å se på muligheten for misbruk.
Mange fordeler
Det er viktig å huske på at en kvinne oppnår ganske mange fordeler ved å "søke tilflukt" på et krisesenter. Bare det å ha vært der, gir henne en form for beskyttelse i systemet videre. Også i rettsapparatet. For det første vil et krisesenteropphold ha stor effekt i retten (spesielt ved barnefordeling), og dessuten vil det nesten automatisk gi fri rettshjelp. Hun er jo voldsutsatt, må vite. Det er ikke noe krav om at det skal bevises, og det reduserer ikke mulighetene om politiets etterforskning ikke har funnet noe som helst ulovlig. Saken blir jo bare henlagt etter bevisets stilling, og det betyr jo (for folk flest, og i politimappa) at man denne gang ikke kunne bevise noe, men.... Det blir som i saken om drapet på Birgitte Tengs, der fetteren ble frifunnet for drapet, men likevel måtte betale erstatning. Det var grunn til å tro at han kunne ha gjort det... Ergo er han på en måte skyldig.
Nei! Når det gjelder krisesentre, er det en betydelig nedgang i søkningen dit. Det gjelder særlig etnisk norske, men også fremmedkulturelle. Dette viser krisesentrenes egen statistikk, tilgjengelig på nettsidene.
Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadal er kjapt ute med sine synspunkter etter familietragedien på Nesøya. Krisesentrene får ny vind i seilene. Men skal vi alltid ta for god fisk det som krisesentrene bedriver? Kan det være rom for misbruk? Ja!
Det er viktig å huske på at det aldri er et menneske her i landet som har våget å stille et eneste kritisk spørsmål til krisesentrene. Ikke en journalist har spurt om noe det kan være vanskelig å svare på. I bloggen http://kjekke-kjellis.blogspot.com
pekes det på et spesielt trekk ved registreringen ved krisesentrene, som innebærer at en mann skal "nailes" med eller uten kvinnens voldshistorie. Hun trenger ikke fortelle om overgrep, noen skal det hektes på uansett! Og er det en mann i livet hennes, er han selvsagt en mishandler. Eller...?
"Søke tilflukt"
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved praksisen. Et annet spørsmål er riktigheten av kvinnens påstander. Kan det ikke tenkes at krisesentre kan misbrukes til å oppnå det man vil? Vi leser ofte om "kvinner og barn som må søke tilflukt". Det er viktig å huske på at det ikke kreves noen ting av de kvinnene som kommer til krisesentrene. Barna tar de jo med seg, og ingen spør vel dem heller. Det er nok at kvinnene kommer dit, så skal de bli trodd og hjulpet. Dermed oppnås en enorm effekt i forhold til mannen.
Ingen krav
Jeg vil påstå at det ikke er noe krav om at det er riktig i det hele tatt, det kvinnen hevder. Kanskje er det en barnefordelingssak, kanskje en krevende bruddprosess i samlivet, med mye krangling? Kanskje gode råd fra venninner, om hvordan kan man sikre seg ungene ved en skilsmisse?
En mann er håpløst "ute" dersom kona har vært innom krisesenteret. Bare å nevne det, er nok. Og det stilles ingen krav til at hun dokumenterer at påstandene er sanne! Eller at en etterforskning viser at de virkelig er det!
Jeg føler meg ganske sikker på at mange av de som søker til et krisesenter, har behov for hjelp. I noen tilfelle kanskje et veldig behov for hjelp. Men jeg åpner også for å se på muligheten for misbruk.
Mange fordeler
Det er viktig å huske på at en kvinne oppnår ganske mange fordeler ved å "søke tilflukt" på et krisesenter. Bare det å ha vært der, gir henne en form for beskyttelse i systemet videre. Også i rettsapparatet. For det første vil et krisesenteropphold ha stor effekt i retten (spesielt ved barnefordeling), og dessuten vil det nesten automatisk gi fri rettshjelp. Hun er jo voldsutsatt, må vite. Det er ikke noe krav om at det skal bevises, og det reduserer ikke mulighetene om politiets etterforskning ikke har funnet noe som helst ulovlig. Saken blir jo bare henlagt etter bevisets stilling, og det betyr jo (for folk flest, og i politimappa) at man denne gang ikke kunne bevise noe, men.... Det blir som i saken om drapet på Birgitte Tengs, der fetteren ble frifunnet for drapet, men likevel måtte betale erstatning. Det var grunn til å tro at han kunne ha gjort det... Ergo er han på en måte skyldig.
tirsdag 12. mai 2009
Krisesenteret for menn, værsågod!
http://www.dagbladet.no/2009/05/13/nyheter/innenriks/drap/nesoya-drapene/6194330/
Et krisesenter for menn kan forebygge familiedrap, mener kriminolog Vibeke Ottesen.
Det er noe av det mest fornuftige som er sagt hittil i debatten om alvorlige straffbare handlinger som begås av menn i krise. Det gjenstår å se om f eks Regjeringen kan gjøre noe fornuftig ut av det, eller om det bare blir prat uten at noe skjer. I disse dager har de i stedet gjort en innsats for å heve straffene i slike saker.
For noen tiår siden var ordene "krisesenteret for menn, værsågod!" en del av en norsk sketsj eller revytekst, og folk lo av bare tanken. Denne holdningen til menns problemer har vi fremdeles. Når det begås partnerdrap eller barnedrap av fedre/ektemenn i den dypeste krise, hausser man opp statistikken og vifter med knyttnevene, men ingen ser på hva som kan gjøres for de som begår slike handlinger, FØR noe galt skjer! Typisk nok er krisesentrene på banen for å fortelle om redde kvinner, hemmelige adresser, trygghetsalarmer - og fæle menn!
Knapt noen hever en finger for å se hva som kan gjøres for å hjelpe menn i krise. Det hjelper ikke å "forklare" partnerdrap med at mannen mistet det han hadde her i livet; kone, barn og hjem.. Det viktigste er å se på hva som kan gjøres for å avhjelpe en slik situasjon.
Går en speidergruppe seg vill noen timer her i landet, kan et kriseteam bli stilt til rådighet for dem slik at de ikke skal få problemer i ettertid. Hvem får krisehjelp når hele tilværelsen ryker? Ikke menn!
Kvinner har nettverk når ekteskap ryker, og har de problemer, har de mange steder i gå. Menn har stort sett ingen ting. Svært mange norske fedre opplever å miste barna sine når ekteskapet ryker, og mange får knapt se dem mer i det hele tatt. Det utrolige er at det norske samfunnet har gjort det til en normal at far og barn bare skal få være sammen annenhver helg og en ettermiddag i uka, mens kvinner i kraft av sitt kjønn beholder ungene nær sagt uansett!
I tillegg til til at familielivet ryker, mister mange norske fedre forholdet til ungene sine, og dersom mor nekter far å se ungene i det hele tatt, pålegges han å betale enda høyere bidrag for å kompensere for den ekstrabelastning mor har når hun "må ha" ungene så mye!
Alt dette skal menn tåle, og når det "klikker" for dem, er det kvinnene som får samfunnets hjelp. For et par år siden tok en norsk far livet av bl a sin sønn, og deretter sitt eget liv i full offentlighet ute på et jorde. Bakgrunnen var at han ikke lenger fikk være sammen med sønnen sin slik han pleide. I stedet for å sette søkelys på slike situasjoner, husker jeg at VG prøvde å finne "årsaken" til tragedien i mannens fortid. Norges største avis presterte å grave fram at mannen en gang hadde vært i et barslagsmål i Spania! Dette skulle forklare noe av det som skjedde? I lange tider nå har samme avis fokusert på "de stygge mennene" ved å vise til drapsstatistikken. Løsningen er enda flere hjelpetiltak for kvinner, mer krisesenter, flere trygghetsalarmer, strengere straffer, flere besøksforbud.
Er det dèt? Det er menn som trenger hjelp i dagens norske samfunn, og det er på høy tid at de får det!
Et krisesenter for menn kan forebygge familiedrap, mener kriminolog Vibeke Ottesen.
Det er noe av det mest fornuftige som er sagt hittil i debatten om alvorlige straffbare handlinger som begås av menn i krise. Det gjenstår å se om f eks Regjeringen kan gjøre noe fornuftig ut av det, eller om det bare blir prat uten at noe skjer. I disse dager har de i stedet gjort en innsats for å heve straffene i slike saker.
For noen tiår siden var ordene "krisesenteret for menn, værsågod!" en del av en norsk sketsj eller revytekst, og folk lo av bare tanken. Denne holdningen til menns problemer har vi fremdeles. Når det begås partnerdrap eller barnedrap av fedre/ektemenn i den dypeste krise, hausser man opp statistikken og vifter med knyttnevene, men ingen ser på hva som kan gjøres for de som begår slike handlinger, FØR noe galt skjer! Typisk nok er krisesentrene på banen for å fortelle om redde kvinner, hemmelige adresser, trygghetsalarmer - og fæle menn!
Knapt noen hever en finger for å se hva som kan gjøres for å hjelpe menn i krise. Det hjelper ikke å "forklare" partnerdrap med at mannen mistet det han hadde her i livet; kone, barn og hjem.. Det viktigste er å se på hva som kan gjøres for å avhjelpe en slik situasjon.
Går en speidergruppe seg vill noen timer her i landet, kan et kriseteam bli stilt til rådighet for dem slik at de ikke skal få problemer i ettertid. Hvem får krisehjelp når hele tilværelsen ryker? Ikke menn!
Kvinner har nettverk når ekteskap ryker, og har de problemer, har de mange steder i gå. Menn har stort sett ingen ting. Svært mange norske fedre opplever å miste barna sine når ekteskapet ryker, og mange får knapt se dem mer i det hele tatt. Det utrolige er at det norske samfunnet har gjort det til en normal at far og barn bare skal få være sammen annenhver helg og en ettermiddag i uka, mens kvinner i kraft av sitt kjønn beholder ungene nær sagt uansett!
I tillegg til til at familielivet ryker, mister mange norske fedre forholdet til ungene sine, og dersom mor nekter far å se ungene i det hele tatt, pålegges han å betale enda høyere bidrag for å kompensere for den ekstrabelastning mor har når hun "må ha" ungene så mye!
Alt dette skal menn tåle, og når det "klikker" for dem, er det kvinnene som får samfunnets hjelp. For et par år siden tok en norsk far livet av bl a sin sønn, og deretter sitt eget liv i full offentlighet ute på et jorde. Bakgrunnen var at han ikke lenger fikk være sammen med sønnen sin slik han pleide. I stedet for å sette søkelys på slike situasjoner, husker jeg at VG prøvde å finne "årsaken" til tragedien i mannens fortid. Norges største avis presterte å grave fram at mannen en gang hadde vært i et barslagsmål i Spania! Dette skulle forklare noe av det som skjedde? I lange tider nå har samme avis fokusert på "de stygge mennene" ved å vise til drapsstatistikken. Løsningen er enda flere hjelpetiltak for kvinner, mer krisesenter, flere trygghetsalarmer, strengere straffer, flere besøksforbud.
Er det dèt? Det er menn som trenger hjelp i dagens norske samfunn, og det er på høy tid at de får det!
Skjerpet straff for mishandling
http://www.dagbladet.no/2009/05/12/nyheter/innenriks/politikk/6192176/
Justiskomiteen har avsluttet sin behandling av forslaget til ny straffelov. Det kanskje viktigste er at straffen skal skjerpes når det gjelder overgrep mot barn.
Det blir også innført avvergelsesplikt for grov vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner. I praksis innebærer det meldeplikt ved mistanke om grov vold og overgrep.
Overgrep mot barn (seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold) er det aller største svik. For fagfolk, alle som har med barn å gjøre i jobben, og for legfolk/naboer/venner, er det viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke betyr at det er menn/fedre som utøver vold. I mer enn halvparten av tilfellene er det mor som står bak! Alle nye undersøkelser viser dette.
Når det gjelder seksuelle overgrep, viser undersøkelser at mødre/kvinner kan stå bak hvert tredje tilfelle. Ved den groveste, fysiske mishandling av små- og spedbarn kan det være langt flere kvinner som står bak, enn mange er villig til å se.
I en hverdag hvor svært mange norske barn bor med bare èn forelder, nesten samlige med mor, er det viktig å se helheten for å kunne avdekke overgrep mot de mest sårbare.
Justiskomiteen har avsluttet sin behandling av forslaget til ny straffelov. Det kanskje viktigste er at straffen skal skjerpes når det gjelder overgrep mot barn.
Det blir også innført avvergelsesplikt for grov vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner. I praksis innebærer det meldeplikt ved mistanke om grov vold og overgrep.
Overgrep mot barn (seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold) er det aller største svik. For fagfolk, alle som har med barn å gjøre i jobben, og for legfolk/naboer/venner, er det viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke betyr at det er menn/fedre som utøver vold. I mer enn halvparten av tilfellene er det mor som står bak! Alle nye undersøkelser viser dette.
Når det gjelder seksuelle overgrep, viser undersøkelser at mødre/kvinner kan stå bak hvert tredje tilfelle. Ved den groveste, fysiske mishandling av små- og spedbarn kan det være langt flere kvinner som står bak, enn mange er villig til å se.
I en hverdag hvor svært mange norske barn bor med bare èn forelder, nesten samlige med mor, er det viktig å se helheten for å kunne avdekke overgrep mot de mest sårbare.
mandag 11. mai 2009
Feilaktig om den norske mann
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnedrapene/artikkel.php?artid=572815
Drapene på Nesøya er en forferdelig tragedie. Sammen med Tove Smaadal i Krisesentersekretariatet bruker VG tragedien for å understøtte et bilde av den norske mann som en primitiv og grusom voldsutøver. Dette er ikke riktig!
Når VG lister opp bildene av kvinner drept av sine menn gjennom det siste tiåret, ser det grusomt ut, men det er ikke slik at eks-menns drap av kvinner er noe som sprer seg som en farsott! Gjennom mange, mange generasjoner er de aller fleste drap begått i nære forbindelser. Den svært dominerende forbindelse på statisikkene, er "venn/bekjent", mens ektefelle/samboer/ex kommer lenger ned på lista. Det er ikke å undres over at det er i disse gruppene flest drap begås. Det er jo der mennesker omgås, på godt og vondt.
Ingen voldshandlinger kan unnskyldes, men de skal heller ikke misbrukes mot noen. I årevis er norske menn fremstilt som voldelige og farlige, men dette bildet er ikke riktig. Den som f eks leser litt om krisesentrene, vil ha fått det inntrykk at de oversvømmes av fortvilte kvinner og barn, på flukt fra farlige, norske menn og fedre. Hvorfor forteller da Krisesentersekretariatets egen statistikk om en betydelig nedgang? Sterkest hos etnisk norske, men også en målt nedgang fra folk med innvandrerbakgrunn?
Gjennom de siste årene er det blitt skapt et bilde av den norske mann som et voldelig monster. Mannen i vårt århundre står overfor store utfordringer. Han er angivelig voldelig i ekteskap/samboerskap slik at kone og barn må på krisesenter, han er farlig mot sin eks, slik at han må få besøksforbud, og kvinnen få voldsalarm, han begår seksuelle overgrep mot barn osv.
Det er et fokus på slike forhold som gjør at mange tror det er slik menn er. Dette sitter fastspikret helt inn til Arbeiderpartiets kjerne, justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Hele veien blir det fortalt om voldelige menn, og kvinner/barn som ofre.
Nylig fikk jeg en mail fra en gruppe studenter som ville ha min hjelp til en større oppgave om vold i nære relasjoner, som de skulle gjøre for en fremtredende, norsk kommune. Siden jeg blogger bl a om dette, tenkte de at "aha, der er hjelp å få!" Godt tenkt? Studentene ville ha kontakt med kvinner som var utsatt for vold fra sine menn, siden det var dèt det dreide seg om! I deres verden, og den aktuelle kommunens verden, var "voldelige menn" det samme som vold i nære relasjoner.
Jeg fortalte studentene at vold i nære relasjoner er langt mer enn dette, og rådet dem til f eks å kaste seg over kvinners vold i parforhold, og kvinners vold mot barn, fordi de da ville kunne gjøre noe som vakte oppsikt, i stedet for å tute i samme ulvekor som alle andre. Jeg hørte ikke noe mer fra dem.
Det finnes godt dokumentert at kvinner forøver vold i parforhold like ofte som menn. De mishandler barna fysisk og psykisk oftere enn menn, misbruker barna sine seksuelt langt oftere enn mange er villige til å tro: Opp mot hvert tredje misbrukte barn, er misbrukt av en kvinne! En av landets mest erfarne barneleger mener kvinner står bak mange av de groveste tilfelle av barnemishandling uten at noen forstår det.
Dette er det bemerkelsesverdig stille om. Når det settes fokus på vold i nære relasjoner i Norge, er det vel ganske typisk at det kun settes fokus på voldelige gutter og menn? Selv om dette bare er halve sannheten? Et skremmende eksempel er nettsiden http://www.saahardtsaa.com/ som også linkes til av det offisielle Norge i forbindelse med vold. Her finnes det ikke en eneste, voldelig jente eller kvinne. Hvorfor det?
Når den norske mann av 2009 arbeider for å få omsorgen for ungene sine ved samlivsbrudd, kjemper han i de fleste tilfelle en nokså håpløs kamp. "Uten at det koster dem en kalori" kan norske kvinner ta med seg ungene og gå, Bare 3 prosent av de mer enn en kvart million "skilsmissebarna" bor hos far etter brudd. I mange tilfelle vil en hevngjerrig eksdame at far ikke skal ha samvær med ungene i det hele tatt, og med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i ryggen, kan de trygt gjøre sånt videre. Hun er på kvinnenes side, og bare der! Før sommerferien (vanskelige saker plasseres der for å minske debatten) legger hun fram forslag til ny barnelov. Den gir ingen bedring for fedre og barn. Typisk nok ble forrige runde i denne saken plassert midt i julestria...
Det som skiller seg ut i statistikken, er drap. I følge VG er det 81 kvinnedrap hittil i dette århundret, som er begått av menn/eksmenn, og krisesentersekretariatets Tove Smaadal benytter anledningen til å fortelle om de fæle mennene...
Drapene på Nesøya er en forferdelig tragedie. Sammen med Tove Smaadal i Krisesentersekretariatet bruker VG tragedien for å understøtte et bilde av den norske mann som en primitiv og grusom voldsutøver. Dette er ikke riktig!
Når VG lister opp bildene av kvinner drept av sine menn gjennom det siste tiåret, ser det grusomt ut, men det er ikke slik at eks-menns drap av kvinner er noe som sprer seg som en farsott! Gjennom mange, mange generasjoner er de aller fleste drap begått i nære forbindelser. Den svært dominerende forbindelse på statisikkene, er "venn/bekjent", mens ektefelle/samboer/ex kommer lenger ned på lista. Det er ikke å undres over at det er i disse gruppene flest drap begås. Det er jo der mennesker omgås, på godt og vondt.
Ingen voldshandlinger kan unnskyldes, men de skal heller ikke misbrukes mot noen. I årevis er norske menn fremstilt som voldelige og farlige, men dette bildet er ikke riktig. Den som f eks leser litt om krisesentrene, vil ha fått det inntrykk at de oversvømmes av fortvilte kvinner og barn, på flukt fra farlige, norske menn og fedre. Hvorfor forteller da Krisesentersekretariatets egen statistikk om en betydelig nedgang? Sterkest hos etnisk norske, men også en målt nedgang fra folk med innvandrerbakgrunn?
Gjennom de siste årene er det blitt skapt et bilde av den norske mann som et voldelig monster. Mannen i vårt århundre står overfor store utfordringer. Han er angivelig voldelig i ekteskap/samboerskap slik at kone og barn må på krisesenter, han er farlig mot sin eks, slik at han må få besøksforbud, og kvinnen få voldsalarm, han begår seksuelle overgrep mot barn osv.
Det er et fokus på slike forhold som gjør at mange tror det er slik menn er. Dette sitter fastspikret helt inn til Arbeiderpartiets kjerne, justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Hele veien blir det fortalt om voldelige menn, og kvinner/barn som ofre.
Nylig fikk jeg en mail fra en gruppe studenter som ville ha min hjelp til en større oppgave om vold i nære relasjoner, som de skulle gjøre for en fremtredende, norsk kommune. Siden jeg blogger bl a om dette, tenkte de at "aha, der er hjelp å få!" Godt tenkt? Studentene ville ha kontakt med kvinner som var utsatt for vold fra sine menn, siden det var dèt det dreide seg om! I deres verden, og den aktuelle kommunens verden, var "voldelige menn" det samme som vold i nære relasjoner.
Jeg fortalte studentene at vold i nære relasjoner er langt mer enn dette, og rådet dem til f eks å kaste seg over kvinners vold i parforhold, og kvinners vold mot barn, fordi de da ville kunne gjøre noe som vakte oppsikt, i stedet for å tute i samme ulvekor som alle andre. Jeg hørte ikke noe mer fra dem.
Det finnes godt dokumentert at kvinner forøver vold i parforhold like ofte som menn. De mishandler barna fysisk og psykisk oftere enn menn, misbruker barna sine seksuelt langt oftere enn mange er villige til å tro: Opp mot hvert tredje misbrukte barn, er misbrukt av en kvinne! En av landets mest erfarne barneleger mener kvinner står bak mange av de groveste tilfelle av barnemishandling uten at noen forstår det.
Dette er det bemerkelsesverdig stille om. Når det settes fokus på vold i nære relasjoner i Norge, er det vel ganske typisk at det kun settes fokus på voldelige gutter og menn? Selv om dette bare er halve sannheten? Et skremmende eksempel er nettsiden http://www.saahardtsaa.com/ som også linkes til av det offisielle Norge i forbindelse med vold. Her finnes det ikke en eneste, voldelig jente eller kvinne. Hvorfor det?
Når den norske mann av 2009 arbeider for å få omsorgen for ungene sine ved samlivsbrudd, kjemper han i de fleste tilfelle en nokså håpløs kamp. "Uten at det koster dem en kalori" kan norske kvinner ta med seg ungene og gå, Bare 3 prosent av de mer enn en kvart million "skilsmissebarna" bor hos far etter brudd. I mange tilfelle vil en hevngjerrig eksdame at far ikke skal ha samvær med ungene i det hele tatt, og med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i ryggen, kan de trygt gjøre sånt videre. Hun er på kvinnenes side, og bare der! Før sommerferien (vanskelige saker plasseres der for å minske debatten) legger hun fram forslag til ny barnelov. Den gir ingen bedring for fedre og barn. Typisk nok ble forrige runde i denne saken plassert midt i julestria...
Det som skiller seg ut i statistikken, er drap. I følge VG er det 81 kvinnedrap hittil i dette århundret, som er begått av menn/eksmenn, og krisesentersekretariatets Tove Smaadal benytter anledningen til å fortelle om de fæle mennene...
søndag 10. mai 2009
Banket og slått av mamma!
http://www.dagbladet.no/2009/05/10/magasinet/portrettet/nina_karin_monsen/6121371/
Jeg er ikke enig i Nina Karin Monsens homofilisyn, men jeg synes hun fortjener heder for blant annet å sette navn på et problem som såvel myndigheter som "likestillere" tier bemerkelsesverdig om: Mødre som mishandler!
Monsens beskrivelse av en mor som er voldelig, vil nok få mange gutter og jenter til å nikke gjenkjennende. Undersøkelser viser at kvinner oftere mishandler barna sine enn det menn gjør. De er også like ofte, eller oftere, voldelige i parforhold.
Det ser ikke slik ut i hjelpeapparatet og media. Der er det stadig fokus nesten bare på voldelige menn. Det er som om det ligger en bakenforliggende hensikt her. Hva skal barn med Barnehus, dersom det forutsettes at de kommer dit med mødrene sine, og det nettopp er mødrene som mishandler dem? Hvordan skal et barn som bor med en voldelig mor, bli trodd dersom alle innbilles at det bare finnes voldelige menn?
Sigrunn Tømmerås, tildelt fritt ords pris innen psykisk helsevern i fjor, og årets vinner av Fritt Ord, Nina Karin Monsen, bekrefter begge det Mannskampen.no vil gjøre noe med: Voldelige kvinner.
Det er å håpe at de ledende statsrådene på dette feltet, Storberget og Huitfeldt, vil ta inn over seg fakta, og sørge for at hjelpeapparatet setter fokus på barn som lider under nettopp en voldelige mor. Med en kvart million unger som bor uten sin far etter skilsmisse, og et hjelpeapparat bare tilpasset mor/mor og barn/barn og mor, er det rimelig spesielt at de fremdeles synger på den gamle visa om de voldelige menn og fedre...
Det samme gjelder Alternativ til vold (ATV). I filmen på den felles nettsida http://www.saahardtsaa.com/
defineres vold i nære relasjoner.
Det er neppe tilfeldig at filmen KUN viser vold forøvet av gutter og menn. Krisesenterbevegelsen og Reform ressurssenter for menn står bak filmen, sammen med ATV.
Jeg er ikke enig i Nina Karin Monsens homofilisyn, men jeg synes hun fortjener heder for blant annet å sette navn på et problem som såvel myndigheter som "likestillere" tier bemerkelsesverdig om: Mødre som mishandler!
Monsens beskrivelse av en mor som er voldelig, vil nok få mange gutter og jenter til å nikke gjenkjennende. Undersøkelser viser at kvinner oftere mishandler barna sine enn det menn gjør. De er også like ofte, eller oftere, voldelige i parforhold.
Det ser ikke slik ut i hjelpeapparatet og media. Der er det stadig fokus nesten bare på voldelige menn. Det er som om det ligger en bakenforliggende hensikt her. Hva skal barn med Barnehus, dersom det forutsettes at de kommer dit med mødrene sine, og det nettopp er mødrene som mishandler dem? Hvordan skal et barn som bor med en voldelig mor, bli trodd dersom alle innbilles at det bare finnes voldelige menn?
Sigrunn Tømmerås, tildelt fritt ords pris innen psykisk helsevern i fjor, og årets vinner av Fritt Ord, Nina Karin Monsen, bekrefter begge det Mannskampen.no vil gjøre noe med: Voldelige kvinner.
Det er å håpe at de ledende statsrådene på dette feltet, Storberget og Huitfeldt, vil ta inn over seg fakta, og sørge for at hjelpeapparatet setter fokus på barn som lider under nettopp en voldelige mor. Med en kvart million unger som bor uten sin far etter skilsmisse, og et hjelpeapparat bare tilpasset mor/mor og barn/barn og mor, er det rimelig spesielt at de fremdeles synger på den gamle visa om de voldelige menn og fedre...
Det samme gjelder Alternativ til vold (ATV). I filmen på den felles nettsida http://www.saahardtsaa.com/
defineres vold i nære relasjoner.
Det er neppe tilfeldig at filmen KUN viser vold forøvet av gutter og menn. Krisesenterbevegelsen og Reform ressurssenter for menn står bak filmen, sammen med ATV.
onsdag 6. mai 2009
Løgnen om likestilling
http://www.dagbladet.no/2009/05/07/nyheter/innenriks/politikk/likestilling/6094715/
Som en del av den desperate oppkjøringen i valgkampen, angriper nå Arbeiderpartiets feministiske statsråder, Anniken Huitfeldt (barne- og likestillingsminister) og Knut Storberget (justisminister) Fremskrittspartiet.
De håper å stemple FrP som kvinnefiendtlige, og på den måten vinne stemmer foran et valg hvor det er fare for at Jens mister statsministerrollen sin.
Huitfeldt og Stoltenberg snakker om likestilling og kvinners rettigheter, men burde rive av seg skylappene sine, for det er ikke snakk om likestilling i det hele tatt. Kun om kvinners rettigheter!
De to, med Jens i spissen, gjør ingen ting i likestillingens navn som kan bedre forholdene for tusener av barn og fedre i Norge. Som aldri får se hverandre fordi det er en mor, en ex, som nekter samvær, eller som kan bli sittende med daglig omsorg som den selvfølgeligste ting i verden, uten å måtte løfte en finger eller betale en krone til en advokat.
Mange fedre fører en fortvilt kamp for bare å ha kontakt med sine egne barn, men kjemper nesten håpløst mot et system hvor det ikke finnes et snev av likestilling! Ned til bare 3 prosent av de over 250.000 norske "skilsmissebarna" bor med far, resten med mor!
Barnelovutvalget gikk inn for at det kunne brukes tvang mot foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som ikke lar den andre forelderen ha lovbestemt samvær. Og at foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som vil flytte langt unna den andre forelderen med barna etter samlivsbrudd, slik at samvær blir helt umulig, ikke fritt kan gjøre dette. Dette ville vært likestilling til barnas beste, men Huitfeldt var ikke enig.
Sammen med Storberget priser hun også tiltak som skal hjelpe de som utpekes til "ofre" for vold og overgrep. Det er kvinner og barn i Norge.. Mener de! Men sannheten er at mødre OFTERE er voldelige mot barna enn menn, og at kvinner OFTERE tyr til fysisk og psykiske vold i parforhold. Barn som mishandles av egen mor (og de fleste skilsmissebarna bor da med sin mor), har i realiteten ingen steder å søke hjelp. Krisesentrene er for kvinner, og de ganske nyåpnede Barnehusene er for barn, men de forutsetter at barnet kommer dit sammen med.... mor :-)
FrPs resultat ved valget 2009 vil være med på å avgjøre norsk politikk i åra fremover, også familiepolitikken. Et sterkt FrP vil være som et jordskjelv i det politiske miljøet, og vil kunne tvinge AP til å være lydhøre for kommende velgere.
Blant annet tusener av fortvilte fedre og barn, som ikke ser noen likestilling i det de er opptatt av!
Som en del av den desperate oppkjøringen i valgkampen, angriper nå Arbeiderpartiets feministiske statsråder, Anniken Huitfeldt (barne- og likestillingsminister) og Knut Storberget (justisminister) Fremskrittspartiet.
De håper å stemple FrP som kvinnefiendtlige, og på den måten vinne stemmer foran et valg hvor det er fare for at Jens mister statsministerrollen sin.
Huitfeldt og Stoltenberg snakker om likestilling og kvinners rettigheter, men burde rive av seg skylappene sine, for det er ikke snakk om likestilling i det hele tatt. Kun om kvinners rettigheter!
De to, med Jens i spissen, gjør ingen ting i likestillingens navn som kan bedre forholdene for tusener av barn og fedre i Norge. Som aldri får se hverandre fordi det er en mor, en ex, som nekter samvær, eller som kan bli sittende med daglig omsorg som den selvfølgeligste ting i verden, uten å måtte løfte en finger eller betale en krone til en advokat.
Mange fedre fører en fortvilt kamp for bare å ha kontakt med sine egne barn, men kjemper nesten håpløst mot et system hvor det ikke finnes et snev av likestilling! Ned til bare 3 prosent av de over 250.000 norske "skilsmissebarna" bor med far, resten med mor!
Barnelovutvalget gikk inn for at det kunne brukes tvang mot foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som ikke lar den andre forelderen ha lovbestemt samvær. Og at foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som vil flytte langt unna den andre forelderen med barna etter samlivsbrudd, slik at samvær blir helt umulig, ikke fritt kan gjøre dette. Dette ville vært likestilling til barnas beste, men Huitfeldt var ikke enig.
Sammen med Storberget priser hun også tiltak som skal hjelpe de som utpekes til "ofre" for vold og overgrep. Det er kvinner og barn i Norge.. Mener de! Men sannheten er at mødre OFTERE er voldelige mot barna enn menn, og at kvinner OFTERE tyr til fysisk og psykiske vold i parforhold. Barn som mishandles av egen mor (og de fleste skilsmissebarna bor da med sin mor), har i realiteten ingen steder å søke hjelp. Krisesentrene er for kvinner, og de ganske nyåpnede Barnehusene er for barn, men de forutsetter at barnet kommer dit sammen med.... mor :-)
FrPs resultat ved valget 2009 vil være med på å avgjøre norsk politikk i åra fremover, også familiepolitikken. Et sterkt FrP vil være som et jordskjelv i det politiske miljøet, og vil kunne tvinge AP til å være lydhøre for kommende velgere.
Blant annet tusener av fortvilte fedre og barn, som ikke ser noen likestilling i det de er opptatt av!
søndag 3. mai 2009
Voldelige mødre
http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article455002.ece
En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner. Men hjelpen er rettet inn mot bare halvparten av de mishandlede barna!
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse igjen, er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling. Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)
Det høres bra ut at man skal melde fra om overgrep og mishandling, men spørsmålet er om det er mulig å nå fram med bekymring når det er m o r som er voldelig. Samfunnets hjelpetiltak er allerede innrettet stort sett for å ta seg av voldelige menn.
Redd Barnas satsing "Vennligst forstyrr" er et flott tiltak, men også her ligger dessverre den samme undertonen.
Jeg har spurt barnepsykolog Magne Raundalen om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Http://mannskampen.no er etablert for å kjempe for disse barna, og for fedre som ikke får være en del av sine barns liv.
En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner. Men hjelpen er rettet inn mot bare halvparten av de mishandlede barna!
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse igjen, er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling. Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)
Det høres bra ut at man skal melde fra om overgrep og mishandling, men spørsmålet er om det er mulig å nå fram med bekymring når det er m o r som er voldelig. Samfunnets hjelpetiltak er allerede innrettet stort sett for å ta seg av voldelige menn.
Redd Barnas satsing "Vennligst forstyrr" er et flott tiltak, men også her ligger dessverre den samme undertonen.
Jeg har spurt barnepsykolog Magne Raundalen om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Http://mannskampen.no er etablert for å kjempe for disse barna, og for fedre som ikke får være en del av sine barns liv.
Kampen for barna
http://www.dagbladet.no/2009/05/03/nyheter/knivstikking/innenriks/vold/oslo/6029967/
Det er å håpe at en oppegående politiker som Heiki Holmås fra SV vil se bak selve voldsepisoden. Der vil han finne historien om en mann som ikke får se sitt eget barn. Kanskje Holmås kan gjøre noe for de mange tusener norske menn som opplever den samme tragedien?
Jeg kjenner ikke detaljene i saken, og understreker:
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Det er å håpe at en oppegående politiker som Heiki Holmås fra SV vil se bak selve voldsepisoden. Der vil han finne historien om en mann som ikke får se sitt eget barn. Kanskje Holmås kan gjøre noe for de mange tusener norske menn som opplever den samme tragedien?
Jeg kjenner ikke detaljene i saken, og understreker:
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Kampen for barna
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=553096
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!
Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.
Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!
Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!
Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.
Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!
Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)