Totalt antall sidevisninger

torsdag 25. juni 2009

Hurra, hurra, hurra!

http://www.dagbladet.no/2009/06/25/nyheter/innenriks/nav/nettsamfunn/6900098/
Tre ganger hurra for retten i Drammen, som fastslår at småbarn har en far!
"Kvinnen, som igjen er alenemor, ba i retten om samfunnsstraff av hensyn til sine to små barn, men påtalemyndigheten mente barna faktisk har en far og at han kan ta hånd om dem mens moren soner."
En trygdemisbruker er dømt, og må sone et halvt år (i realiteten bare mellom 4 og 5 mnd, siden fengselsår er kortere enn vanlige år). Retten fastslo meget riktig at barna har en far, og at det at hun er mor, ikke er til hinder for soning. Barna kan være hos sin far, som er velegnet til å ta hånd om dem, mens alenemoren soner for bedrageri.
En slik dom er et skritt i riktig retning, i et rettssystem som selv favoriserer kvinner når det kommer til barnefordeling. I tingrettene får de fleste mødre daglig omsorg for ungene, mens far får minimumssamvær. I neste rettsinstans har mange fedre gitt opp, og fordelingen mellom kjønnene blir da 50/50 cirka.
Jeg blander meg ikke inn i hva som er rett og galt i den konkrete saken i Drammen, men fastslår at det er en ganske overraskende formulering at "barna faktisk har en far".
De aller fleste barn har faktisk en far! Det er bare det at det virker som om det bare er mor som gjelder når det kommer til barnefordeling...

7 kommentarer:

  1. Kvinnen er ikke dømt til å sone et halvt år, men 6 mnd. Jeg vet dette høres idiotisk ut, men sånn er det. 6 mnd er 6 mnd, uansett om et fengsels-år er 9 mnd. Hun kan riktig nok skorte ned på soningtiden hvis hun oppfører seg pent. Da vil hun mest sannsynlig sone 2/3 som er vanlig. Med andre ord så er hun ute etter 4 mnd.

    SvarSlett
  2. Du kan NATURLIGVIS dokumentere at rettsvesenet favoriserer kvinner når det kommer til barnefordeling?

    Institutt for samfunnsforskning undersøkte i 2005 tre årganger med lagmannsrettdommer fra 1998 til 2000, totalt 129 avgjørelser. Sakene gjaldt foreldrenes tvist om hvor barnet skulle bo fast etter samlivsbruddet, hvorav 25 % kun omfattet spørsmålet om fast bosted, 15 % av sakene behandlet både foreldreansvar, fast bosted og samvær, og majoriteten, 60 %, omfattet spørsmålet om fast bosted og samvær.
    Skjørten fant at far fikk omsorgen i 44,2 % av sakene og mor fikk omsorgen i 48,8 % av sakene. I 7 % av sakene ble søskenflokken delt. Følger vi disse sakene tilbake til lavere rettsinstans, ble det besluttet at barna skulle bo hos mor i 39,5 % av disse sakene, og hos far i 54,3 % av sakene.

    I forbindelse med St.meld. nr. 29 (2002-2003) ble det foretatt en gjennomgang av behandlingen av barnefordelingssaker der en av foreldrene hadde påklagd fylkesmannens avgjørelse. Av totalt 59 saker fikk far barnet boende hos seg i 29 av sakene, mens mor fikk barnet boende hos seg i 30 saker.

    (Kilde: http://www.regjeringen.no/nn/dep/bld/Dokument/NOU-ar/2008/nou-2008-9/5/7.html?id=508170)

    Så spørsmålet gjenstår; hvor tar du påstanden din fra? Hva dokumenterer du den i?

    SvarSlett
  3. Så glupt å henvise til statistikk fra lagretten der de færreste sakene behandles, i stedet for statistikk fra tingretten der de fleste sakene behandles.

    Med dette innspillet viste du at du kun vet det du leser i avisene. LOL :oD

    SvarSlett
  4. Det later til å være slik at de fleste barnefordelingssakene avgjøres i tingretten. Der føres det ikke statistikk over disse, men det skal være slik at fordelingen mor/far skal være 80/20. Årsaken til den mer like fordelingen i neste rettsinstans, er at de færreste sakene kommer dit. For mange fedre er det en stor belastning å føre sakene for rettsapparatet, og oftest er det fedrene som må betale omkostningene.
    Det er ikke uvanlig at en barnefordelingssak koster en far 200.00-300.000 kroner.

    SvarSlett
  5. Du kan NATURLIGVIS vise til tall som dokumenterer påstanden din? At det er 80/20 - og ikke likt slik jeg har dokumentert? Noen av oss evner faktisk å lese litt mer enn bare overskrifter i VG - og sette oss inn i hva sakene FAKTISK dreier seg om, samt FAKTISKE utfall. Samt å vise til FAKTISKE kilder.

    Det er vel slett ikke uvanlig at en barnefordelingssak koster mor like mye som den koster far? Det er vel heller ikke noe som underbygger at det er en større belastning for far å føre sakene for rettsvesenet enn det er for mor? Kan du vise til tall eller er det bare synsing du holder på med?

    SvarSlett
  6. Av en eller annen grunn (kremt kremt) er det ikke gjort så store undersøkelser omkring hva dette "koster" fedre, verken rent menneskelig eller økonomisk, eller for den saks skyld barna. I mange år har det vært en økende skilsmissestatistikk, og nå blir vel ca hvert annet ekteskap oppløst. Det er i tillegg usikre tall vedr samboerforhold som oppløses, og gjerne flere samboerforhold etter hverandre. Tallet på samlivsbrudd kan være en god del høyere enn skilsmissestatistikken skulle tilsi.
    Ut av alle disse brudne forholdene sitter mor med daglig omsorg i nesten alle tilfelle. Grunnen til at jeg begynte arbeidet med Mannskampen, er at svært mange fedre oppplever store vanskeligheter, eller en umulig kamp, for sine egne barn. Gjennom dette arbeidet har jeg kommet i kontakt med mange berørte, samt at jeg har hatt inngående samtaler med fagpersoner innenfor jus, familievern, barnevern. Konklusjonene er entydige: Mor seirer svært ofte!
    Dette er OGSÅ et grunnlag å arbeide på, frk grusom.
    Når jeg innledningsvis kremtet, er det kanskje fordi det ikke har vært så interessant å se på dette, fra mannens og barnas side?
    Man snakker hele tiden om mor og barn.
    Jeg snakker om foreldre og barn.
    For å få en likevekt, er jeg nødt til å snakke om far og barn.
    Mye far og barn!
    Jeg håper den dagen kommer da foreldre er likestilte i teori og praksis.
    Da er det ikke bruk for noen av oss to :-)

    SvarSlett
  7. Tante Gruesome kan NATURLIGVIS begrunne hvorfor hun FAKTISK bruker totalt irrelevante kilder (lagmannsretten), for deretter NATURLIGVIS å etterlyse dokumentasjon fra kilder (tingretten) hvor der da - bekvemt nok - FAKTISK ikke finnes noen dokumentasjon.

    Tror nok Mannskampens omfattende erfaring er dokumentasjon plenty god nok. Han er ikke alene om å engasjere seg, så dokumentasjon finnes rikelig bare en gidder å se etter, NATURLIGVIS.

    SvarSlett