Reality-serien "Da damene dro" går for andre året. En halv million nordmenn følger med på hvordan det er for menn å stelle hjemme når kona er vekk. Jeg synes det er ørke gammeldags og utgått på dato, men alvorligere er: Det fortelles om barn som gråter fordi de savner mamma. De er vant til å ha henne der. Hvor mange barn er det som gråter i savn etter pappaen sin, i norsk hverdag?
Dette forteller en av deltakerne i serien om barnets savn etter den andre forelderen:
"Selv om sønnen på 3 tok det stort sett fint at mamma var borte, ble det tårevått da de halvveis ut i oppholdet snakket med henne på telefonen.- Da var det rørende når han satt i telefonen med moren og var på gråten fordi han savnet henne. Han er ikke vant med at hun er borte, forteller pappaen."
Er det noen barn som er "vant til" at de plutselig knapt skal se pappa mer, eller kanskje ikke se ham i det hele tatt? Fordi foreldrene ikke skal leve sammen, og fordi mor er hevngjerrig?
Mer enn 250.000 barn her i landet er ofre for samlivsbrudd. For mange fungerer omsorg og samvær, men 10 prosent av barna har ikke sett samværsforelderen det siste året, iflg Statistisk Sentralbyrå. Det er 25.000 unger det, av alle de berørte, langt andre tall enn ungeflokken i realityserien. Og mens barna på TV er uten den ene forelderen noen få dager, er det massevis av barn her i landet som aldri får se den andre forelderen sin igjen!
Mor nekter samvær
Det er to hovedårsaker:
2. Far vil ikke ha kontakt med ungene sine etter samlivsbruddet.
Det forskes på mye i dette landet, men det finnes ingen tall for samværsnekt. Kanskje fordi det ikke er viktig(?), mens det åpenbart er viktig å finne ut hvor misfornøyde norske kvinner er med ektemannen sin. En slik undersøkelse fikk vi nettopp presentert.
Fortvilte fedre
En far som ikke vil ha kontakt med barna sine, kan vi dessverre ikke gjøre særlig mye med, mens den første gruppen - mødrene som nekter far samvær - har myndighetene all mulighet til å påvirke. Det er fortvilt at norske fedre skal kjempe i rettsapparatet for å se sine egne barn, uten å kunne nå fram!Dette kunne myndighetene gjort noe med. Hvis de ville...
Samværsretten står tilsynelatende sterkt, men bare på papiret! Til tross for en rekke dommer i enkeltsaker, på at far og barn skal være sammen, skjer det gang på gang at mor ikke retter seg etter dette. Utrolig nok får det ingen konsekvenser. Det rasles med trusler mot mødre som bortfører barna til utlandet (noen få saker årlig), men AP/Huitfeldt og co vil ikke gjøre det spøtt med de mange som nekter far og barn å være sammen.
Far straffes!
I stedet kan far bli pålagt å betale høyere bidrag, fordi han jo ikke har kontakt med barna sine. Bidrag beregnes blant annet etter hvor mye samvær den bidragspliktige har. Mer kontakt mellom barna, mindre i bidrag til mor (men selvsagt større, egne utgifter til barna for den samværspliktige).
Det er med andre ord ikke lønnsomt (for mor) at barna ser så mye til far.
Fedre bedre
Nå skal det sies at det også forekommer at far har daglig omsorg for ungene, og at mor er samværsforelder, men dette er sjeldent selv i 2009. Nesten alle barn som er ofre for samlivsbrudd i Norge, bor med sin mor. Det er automatikk i det! Og SSB`s undersøkelser viser forresten at når barna bor hos far, har mor MYE samvær med ungene, men når barna bor hos mor, har far MYE MINDRE samvær med ungene sine.
kjæresten min opplever dette akurat nå. Moren nekter å levere fra seg de to barna, selv om det er delt omsorg, og far sin uke...og Det er kun for å straffe, fordi hun ikke fikk viljen sin i forrige uke ang. skolebytte for det ene barnet.
SvarSlettHun har også tatt kontakt med advokat og sagt at barnefar er voldelig!! og at han ikke burde ha barna... . Noe som er ren og skjær løgn...
Hva gjør man med sånt?
Kan man anmelde det til polititet? og hjelper det?