Kjære NRK. Hvordan er det mulig å fremstille fedre som monstre, og mødre som snille, i en tegnefilm om et barn som opplever et samlivsbrudd?
I filmen "Når mamma blir et monster" bekreftes igjen myten om den slemme far og den snille mor. Se den, og du skjønner straks poenget.
http://nrksuper.no/super/blog/nar-mamma-blir-et-monster/
Jeg blir enormt provosert av vinklingen! Filmen viser hvordan en mamma først sees på som et monster av barnet, som et resultat av samlivsbruddet, men gradvis forandrer seg til den gode. Hun flørter med nye menn, hun ler med venninner, og alt blir jo bare fint, men pappaen, han som kommer og henter til samvær, forblir den slemme. Det skremmende Monsteret. "Det tar lenger tid før pappa forandrer seg" er tegnefilmens budskap. Hvor henter man bakgrunnskunnskap om dette? Er det forskning som viser at barn ser fedre som slemme, og mødre som snille, etter et samlivsbrudd? Eller er det noen som gjerne vil at vi skal tro det er slik?
270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Inntil 70.000 av disse har liten eller ingen kontakt med far. I de aller fleste tilfelle blir barna boende med mor. Mange flere mødre enn fedre er monstre mot ungene sine, faktisk, for undersøkelser viser både at
1. Mødre er oftere voldelige mot ungene.
2. Når far har daglig omsorg og mor samvær, sørger far for at mor har mer tid med ungene, enn fedre får når det er mor som har omsorgen.
Tenk om noen hadde laget en tegnefilm om en mor som forblir et monster, og en pappa som blir den snille og trygge? Jeg antar det ville blittt haraball, for det er jo så politisk ukorrekt som det bare kan bli. I et samfunn hvor fedre tilsidesettes ved samlivsbrudd, skal man vokte seg vel for å tenke på at det kanskje ofte er annerledes.
