Totalt antall sidevisninger

tirsdag 13. april 2010

Ny barnelov til ingen nytte


Stortinget har vedtatt den nye barneloven. Fra 1.juli er såkalt vanlig samvær utvidet med en overnatting i uka. Det høres fint ut, men gleden kan være kortvarig for de mange tusener fedre som allerede har en samværsordning. Den nye loven gjelder nemlig ikke dem! Den nye barneloven gjelder bare avtaler som inngås eller dommer som avsies etter 1.juli 2010.

Det er strid om samvær etter en lang rekke samlivsbrudd her i landet, og det blir neppe lettere av at loven nå kan gi fedre litt mer tid med barna. Lovendringen kan nemlig føre til at mor får mindre i bidrag. Hun vil tjene på at samværet er mindre enn den nye barneloven definerer som det som heretter skal regnes som "vanlig samvær".

Kalddusj for fedre

Realitetene i loven er en skikkelig kalddusj for mange fedre som nå hadde håpet å få mer samvær med barna sine etter samlivsbrudd. Dersom mor ikke er samarbeidsvillig, kan det være nødvendig å gå til rettssak for å få ekstra samvær, men det er ikke gitt at man vil oppnå annet enn titusener i utgifter til advokat og rettsprosesser. Da forslaget til ny barnelov ble presentert av regjeringen i valgkampen, fremgikk det at fedre skulle få mer samvær. Det gjaldt både vanlig ukesamvær og feriesamvær. Når loven nå er vedtatt i Stortinget, er det bestemt at denne delen av loven gjelder fra 1. juli, men loven har selvsagt ikke tilbakevirkende kraft. Ingen gamle avtaler eller dommer på dette området blir endret. Dette fremgår tydelig av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettsider:

Barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum lyder med virkning fra 1. juli 2010 slik (nytt i kursiv):

"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Den nye definisjonen vil gjelde der avtale eller domsavgjørelse om ”vanlig samværsrett” inngås etter 1. juli 2010. Det skjer ikke noen automatisk endring av gamle avtaler eller domsavgjørelser."

Mor kan tape bidrag

I tillegg fremgår det altså at lovendringen kan føre til endringer i bidragets størrelse, det vil si at mor risikerer å få mindre bidrag når far har barna mer. Det er neppe noe som vil gjøre frivillige løsninger enklere i en del tilfelle.

270.000 norske barn er berørt av samlivsbrudd. I nesten alle sakene er det mor som tar eller får daglig omsorg, og far som blir samværsforelder. Over hele landet møtes foreldre i bitre rettsoppgjør. I disse sakene er far oftest taperen, og det er oftest far som bærer utgiftene. En full runde i rettsapparatet kan fort koste mellom 100.000 og 200.000 kroner.

Fedre som gjennom rettsavgjørelser har kjempet seg til samvær med egne barn etter den gamle loven, må gå en ny runde dersom de har en gjenstridig "eks" mot seg. Og det er slett ikke noen automatikk i at de vil vinne fram. Tradisjonelt blir fedre som kjemper for sin og barnas rett, stemplet som "konfliktmakere". Og er det konflikt rundt barna, blir det kjapt en rettsavgjørelse som sier at det av hensyn til ro for barna, skal være mindre samvær enn mange fedre vil ha.

Mor bestemmer fortsatt

Den nye barneloven bar et bud om håp for mange fedre som sliter med å få være sammen med egne barn, men loven gir dem i realiteten ingen ting. Fremdeles vil det være slik at mor bestemmer. Hun bestemmer om det skal være samvær i det hele tatt, evt hvor mye det skal være, og når det skal være. Dersom hun nekter samvær, får det ingen konsekvenser for henne. Rent bortsett fra at hun har krav på mer i bidrag fordi far ikke er sammen med barna sine!

Norske fedre har en måte å møte denne nye utfordringen på. Det er at det er DE som "tar" daglig omsorg for ungene, mens mor får være samværsforelder. I dag er det slik at mødre nesten automatisk "tar" ungene med seg, alternativt kaster ut far, ved samlivsbrudd. Når de først sitter med barna, er det i mange tilfelle en nesten håpløs prosess for far å forsøke å vinne barna tilbake.

"Ta" ungene før mor

Norge har verdens beste menn og fedre, og det er ingen grunn til at barn automatisk skal følge mor ved samlivsbrudd. Jeg vil oppfordre alle menn som mener de selv er best egnet til å ta vare på ungene, til å ta initiativet til dette i en prosess med samlivsbrudd. Det er for sent å komme på banen dagen etter, eller måneden etter. Stygt gjort? Neida, det er akkurat det samme som skjer hver eneste dag over hele landet. Mødrene "tar" barna, enten de er egnet, eller ikke! Når de bitre "eksene" møter til mekling, dreier den seg stort sett om å sette opp en samværsordning for far. Hvorfor ikke for mor?

torsdag 8. april 2010

Når pappa ikke kan hjelpe

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595956
Tragedien Christoffer skal granskes på nytt. Etter at far til den vesle gutten har anket statsadvokatens avgjørelse om at moren ikke hadde noe ansvar når gutten ble mishandlet til døde gjennom langvarige overgrep fra stefaren, skal saken endelig tilbake til politiet. Nå kan det komme et svar på om det er mulig for en mor å ikke oppdage at barnet hennes utsettes for så grov mishandling over så lang tid at det til slutt dør av skadene.

Den nye etterforskningen er en liten seier for Christoffers far, og kan gi et håp for andre, norske fedre i liknende situasjon. Norske fedre som har mistanke om at barna utsettes for overgrep når de bor hos mor, kan lite gjøre. Både barnets mor og evt andre i hennes husstand, kan være overgripere.
Faren i denne saken hadde ingen mulighet til å hjelpe sønnen sin mens overgrepene ble utført, fordi Christoffers mor også nektet ham samvær etter at hun flyttet sammen med en ny mann. Den vesle gutten ble utsatt for TO typer overgrep. Først nektet kontakt med sin egen pappa, så mishandlet av den mannen som moren hadde flyttet sammen med.
I tillegg lukket skolen øynene for at noe galt foregikk, selv om gutten stadig var påført skader. En av landets største spesialister på barnemishandling, mener mange tilfelle av grov mishandling blir oversett fordi "man" ikke vil tro det kan skje hos mor. Dette til tross for undersøkelser som viser at mor oftere er voldelig mot barna, enn det far er.
70.000 norske barn har ikke regelmessig kontakt med sin pappa etter samlivsbrudd. Samværsboikott skjer over hele Norge uten at noen myndigheter er villig til å gjøre noe. En mor kan fritt nekte kontakt mellom far og barn når det passer henne. Det får ingen andre konsekvenser enn at hun faktisk kan kreve far for mer i bidrag siden han jo ikke har samvær med barnet sitt! Samtidig finnes det ingen lovhjemmel for at far kan kreve at barnet f eks blir undersøkt av spesialist, som barnepsykolog eller liknende, slik at overgrep kan avsløres. Slike initiativ kan mor effektivt stanse. Bare den som har daglig omsorg for barnet, kan godkjenne slikt.