
Norges nye justisminister, Grete Faremo, tar opp arven etter Knut Storberget - justisministeren som bare greide å se på vold i nære relasjoner med det ene øyet lukket. Og med fingeren i øret.
Regjeringens millionsatsing for å hjelpe barn som lever med et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd, skal bli interessant å se på.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017122Jeg er redd det kommer enda flere tiltak som skal ramme pappaene. I fjor kom justisministeren på banen med et forslag om at fedre som beskyldes for vold,. skal nektes samvær med ungene. I forrige måned kom Lysbakkens kvinnepanel med det samme. Det skal ikke stilles noen som helst krav til bevis. Mors påstand er nok.
Dette er en gavepakke til mødrene i triste familiekonflikter, spesielt når en vet at fordelingen av vold i parforhold er cirka 50/50 mellom kvinner og menn. Fedre får ingen mulighet til å si fra om vold, selv om det er en kjennsgjerning at mange menn er voldsutsatt av sin partner.
I tillegg er det et faktum at det er mødrene som er mest voldelige mot egne barn. En omfattende undersøkelse (NOVA-undersøkelsen i 2007) slo fast at mødre er langt mer voldelige mot ungene enn fedrene. For å forsøke å bortforklare dette, hevdes det at det er fordi flest mødre har omsorgen for barna. Javel, men vet vi noe om hvordan det ville vært hvis det var flest fedre som hadde dette? Nei, vi vet ingen ting! Det vi imidlertid vet, er at kvinners vold mot menn ikke tas alvorlig verken av politi, påtalemyndighet eller rettsvesen, og mødres vold mot barn (til tross for at omfanget av mødres vold er større enn fedres vold) sjelden fører til politisaker eller straff.
Gjennom mitt engasjement i mannskampen.no fikk jeg nylig se dokumentasjon på denne urettferdigheten: Et barn har fortalt tre forskjellige faginstanser (psykolog, barnevern og fastlege) at mor mishandler. Far til barnet, som har samvær, politianmeldte forholdet. Barnet kunne gjennomgå dommeravhør, men politiet ønsket ikke dette, og henla deretter saken pga mangel på bevis. Beviset kunne de fått ved et dommeravhør!
Også barnevernet henla, til tross for at barnet under et hjemmebesøk fortalte dem om straffbar vold, og ba om hjelp med moren! Den fortvilte faren kommer ingen vei, men opplever i stedet at han blir sett på som en konfliktmaker fordi han forsøker å hjelpe barnet. Barnevernet har også gjort det klart for denne faren at dersom moren skulle bli dømt for vold, kan hun nekte far å få barnet. Det blir plassert i fosterhjem, og han må betale omkostningene ved rettssak for å forsøke å få sitt eget barn hjem. Går han til sak mot moren for å få daglig omsorg fordi barnet er voldsutsatt, må han også dekke alle utgifter, selv om han skulle vinne fram!
Skulle han finne på å beholde barnet hjemme etter samvær pga volden det blir utsatt for, vil politiet hente barnet hjem til mor (les overgreper). Han risikerer da å miste all kontakt med barnet sitt. Dersom det var HAN som ble beskyldt for å være voldelig (mot mor eller barn) kunne hun fritt beholde barnet hos seg og nekte samvær, med velsignelse fra justisministeren og kvinneutvalget, Lysbakken og barneombudet. Også barneombudet har stilt seg på linje med dette synet: Barn skal holdes borte fra voldelig samvær! Man han sier ingen ting om vold der barnet bor, og det er jo der (hos mor) at det forekommer oftest!
Saker som dette skaper fortvilte mennesker, og bare en kjønnsnøytral behandling av samlivsbrudd, barnefordeling og familiekonflikter, kan gjøre situasjonen bedre. Med de signalene som er kommet til nå, er det svært lite sannsynlig at vi vil få en bedring, verken for fedre eller barn!
Kjølberg regnes som en av Norges fremste eksperter i barnefordelingssaker, ifølge Fædrelandsvennen. Hun sier at denne måten å håndtere en konflikt på ikke vil falle heldig ut.
– Det å ta seg inn med makt, og utsette barna for det traumet det må være å se far bli bundet, og deretter bli fjernet med makt, vil være svært alvorlig, sier hun.
Gunn-Mari Kjølberg sier domstolene er lite glad i at folk utsetter barna sine for denne typen løsninger på problemene, skriver nrk.no.
– Selvtekt i seg seg selv i barnefordelingssaker er domstolene generelt lite glad i. På den andre siden sier dette kanskje noe om en omsorgsgiver som er villig til å gå til det skrittet, både overfor egne barn, og utsette barnas far for de handlingene som mediene skriver om, sier hun.
De sju personene som er siktet for grov vold mot barnas far, samt blant annet tvangsutøvelse, ble løslatt i kveld. Mor til barna sitter fortsatt fengslet, og barna er tatt hånd om av barnevernet.
I flere år har faren hatt en minimal samværsordning med de to jentene sine. Han har fortalt at de ønsket å bo hos ham og gå på skole i Åmli, etter at han hadde dem på sommerferie. Da de ikke vendte tilbake, stormet sju menn fra mors nettverk inn i huset hvor jentene sov, og angrep faren med øks, før han ble bundet og utsatt for vold. Jentene ble ført ut av huset til en fluktbil, og via en avledningsmanøver kom moren seg unna med dem, mens de sju inntrengerne ble stanset og pågrepet av politiet.
Morens advokat har uttalt at det aldri er aktuelt at barna skal tilbake til sin far. Faren er for lenge siden dømt for vold mot mor, men det er ikke fremkommet noe i denne saken som tilsier at han har oppført seg galt i forhold til døtrene.
De to jentene er 13 og 14 år gamle. Fra barn er 12 år gamle skal det legges stor vekt på hvor de selv ønsker å bo, selv om de ikke fullt ut kan bestemme selv. I denne saken er det fremkommet at jentene selv ønsket å bo hos far, og ikke ville tilbake til sin mor.