Totalt antall sidevisninger

fredag 22. oktober 2010

Nye angrep på fedrene?

Regjeringens millionsatsing for å hjelpe barn som lever med et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd, skal bli interessant å se på.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017122

Jeg er redd det kommer enda flere tiltak som skal ramme pappaene. I fjor kom justisministeren på banen med et forslag om at fedre som beskyldes for vold,. skal nektes samvær med ungene. I forrige måned kom Lysbakkens kvinnepanel med det samme. Det skal ikke stilles noen som helst krav til bevis. Mors påstand er nok.

Dette er en gavepakke til mødrene i triste familiekonflikter, spesielt når en vet at fordelingen av vold i parforhold er cirka 50/50 mellom kvinner og menn. Fedre får ingen mulighet til å si fra om vold, selv om det er en kjennsgjerning at mange menn er voldsutsatt av sin partner.

I tillegg er det et faktum at det er mødrene som er mest voldelige mot egne barn. En omfattende undersøkelse (NOVA-undersøkelsen i 2007) slo fast at mødre er langt mer voldelige mot ungene enn fedrene. For å forsøke å bortforklare dette, hevdes det at det er fordi flest mødre har omsorgen for barna. Javel, men vet vi noe om hvordan det ville vært hvis det var flest fedre som hadde dette? Nei, vi vet ingen ting! Det vi imidlertid vet, er at kvinners vold mot menn ikke tas alvorlig verken av politi, påtalemyndighet eller rettsvesen, og mødres vold mot barn (til tross for at omfanget av mødres vold er større enn fedres vold) sjelden fører til politisaker eller straff.

Gjennom mitt engasjement i mannskampen.no fikk jeg nylig se dokumentasjon på denne urettferdigheten: Et barn har fortalt tre forskjellige faginstanser (psykolog, barnevern og fastlege) at mor mishandler. Far til barnet, som har samvær, politianmeldte forholdet. Barnet kunne gjennomgå dommeravhør, men politiet ønsket ikke dette, og henla deretter saken pga mangel på bevis. Beviset kunne de fått ved et dommeravhør!

Også barnevernet henla, til tross for at barnet under et hjemmebesøk fortalte dem om straffbar vold, og ba om hjelp med moren! Den fortvilte faren kommer ingen vei, men opplever i stedet at han blir sett på som en konfliktmaker fordi han forsøker å hjelpe barnet. Barnevernet har også gjort det klart for denne faren at dersom moren skulle bli dømt for vold, kan hun nekte far å få barnet. Det blir plassert i fosterhjem, og han må betale omkostningene ved rettssak for å forsøke å få sitt eget barn hjem. Går han til sak mot moren for å få daglig omsorg fordi barnet er voldsutsatt, må han også dekke alle utgifter, selv om han skulle vinne fram!

Skulle han finne på å beholde barnet hjemme etter samvær pga volden det blir utsatt for, vil politiet hente barnet hjem til mor (les overgreper). Han risikerer da å miste all kontakt med barnet sitt. Dersom det var HAN som ble beskyldt for å være voldelig (mot mor eller barn) kunne hun fritt beholde barnet hos seg og nekte samvær, med velsignelse fra justisministeren og kvinneutvalget, Lysbakken og barneombudet. Også barneombudet har stilt seg på linje med dette synet: Barn skal holdes borte fra voldelig samvær! Man han sier ingen ting om vold der barnet bor, og det er jo der (hos mor) at det forekommer oftest!

Saker som dette skaper fortvilte mennesker, og bare en kjønnsnøytral behandling av samlivsbrudd, barnefordeling og familiekonflikter, kan gjøre situasjonen bedre. Med de signalene som er kommet til nå, er det svært lite sannsynlig at vi vil få en bedring, verken for fedre eller barn!


1 kommentar:

  1. Er desverrr kommet i den situasjonen men har ikke øtøvd verken vold eller trusler mor tok meddeg ungene og flyttet etter en liten kranglebagatell der hun goråsaket at vi vinglet med bilen pga ho røska mæ i handa mens æ kjørte bil. Ho ble redd og skreik ut og skremte ungene og beskylte mæ for å prø e å drepe dem. Og har smurt tykt på gos politiet. Så de ila besøksforbud uten grunn eller bevis. Gått over to måneder mor fjør ikke noe for at æ ska få se barne som hun og sier lider av savn og det er her de er vant til å bo. Vil hente barna ut av barnehagen og ta dem med mæ hjem noe som æ mener æ kan da det ikke foreligger noe krav eller besøksforbud mot noen lengre da hun innrømte på messenger at det var aldrig nokka vold. Men hun sir hun oppretholdersaken for å se ka som skjer. Imens får ikke varna se meg. Hun nekter samvær uten tilsyn og beskylder meg no for rus og at hun er redd for at æ skal bli sint på barna og finn på mer og mer og kjøre medlidenhetskampanje for seg på facebook der hun fremstille sæ selv som offer og at hun er blitt kastet ut og med barna fra hjemmet og at jeg og familien har lukket alle dører for ho. Hun sir no plutselig etter æ har komfrontert ho med den svertinga på facebook at æ e gal og at æ må få mine demoner ut av hodet og bare og bare la ho ifred. Og barr vent å se ka barnevernet sir som har stillt sæ på hennes side virker det som. Men det foreligger ingen skriftlige vedtak på at æ ikke kan hente barna og æ e allerede uskyldig forhåndsdømt og har ingen grunn til å tro at hun vil være ei gpd mor da hun altid har vært helt avhengig av min hjelp. No har ho masse folk og veninner til å passe ungene og som ungene ikke kjenner noe særlig fra før. Æ vil bare hente dem hjem for barnas beste. De er 2 ig 4 år og var veldig knyttet til meg. No fortell mor til meg at det eldste barnet gir uttrykk for at han ikke elsker non pappa lengre fordi æ ikke kommer å hjelpe ho eller mine foreldre. Æ e full av isjas ette prolaps i ryggen og mine foreldre under strålebehandling og cellegift og kan ikke oppgolde sæ med dem pga fare fo virusmitte fra barnehagen da mamma har veldig dårlig immunforsvar.kona mi uttrykte at hun håpet hun døde dagen før hu tok ungene ut av hjemmet. Og det bare pga at æ va 5 min for sent å hente ho fra samme barnehage som ungene går i og hun jobber der. Æ er og forblir rettsløs uten mulighet for omsorgsretten viss hun får flyttet demmes bosted hun tenker automatisk at det er hun som har rett på barna. Hun har heller aldrig villa verken skifta etternavn eller statsborgerskap elker mellt sæ som gift i Peru landet hun kommer i fra og ikke vil hun ta norsk statsborgerdkap. Kan ikke stole på at hun vil overholde non samværsavtaler da hun aldrig overholder det vi har diskuttert og blitt enige om tidligere. Trenger råd hver så snill hilsen Jose angel borch
    jablepost@hotmail.com

    SvarSlett