Justisministeren som tier om vold

Norges nye justisminister, Grete Faremo, tar opp arven etter Knut Storberget - justisministeren som bare greide å se på vold i nære relasjoner med det ene øyet lukket. Og med fingeren i øret.

I dag maner hun til kamp mot vold i hjemmet, og greier - som sin forgjenger - å plassere skylden for all denne volden hos menn! Jeg kan ikke tenke meg at hun ikke vet bedre, og da er det i beste fall en fortielse, i verste fall en bevisst løgn!

http://www.dagbladet.no/2011/11/30/nyheter/vold_i_nere_relasjoner/nks/grete_faremo/19216834/

Det er godt jobba. I blinde. "Det gjør meg trist å tenke på at dette er et område hvor kvinner og barn stort sett er ofrene, sier Faremo". Og holder fullstendig kjeft om at den vold som rammer barn, oftest kommer fra kvinner. Fra barnas egen mor. Dette er grundig dokumentert i omfattende,, norske undersøkelser. Den siste kom en av de siste ukene. Den første kom allerede i 2007.

Det er forsket svært lite på den vold menn utsettes for av sin kvinnelige partner, men nylig kom en undersøkelse om "unge kvinners vold mot partner" der det fremgår: Av 1 250 kvinner som hadde vært i et parforhold siste halvår, hadde 114 (9 %) fiket til partneren i samme periode, mens 70 (6 %) hadde slått, sparket eller bitt. 77 (6 %) oppga at de selv, men ikke partneren, hadde utøvd slik vold, mens 68 (5 %) svarte at angrepene var gjensidige. Volden korrelerte med annen destruktiv samhandling med partneren. Majoriteten av kvinnene som hadde brukt vold, var likevel fornøyd med parforholdet. Unge kvinner som utøver partnervold, er generelt mer aggressive enn kvinner ellers og er i mange tilfeller alene om å være fysisk aggressiv i forholdet. Studien gir lite støtte til antakelsen om at selvforsvar er et hovedmotiv bak voldsbruken."

http://tidsskriftet.no/article/2155240

Tidligere er det gjort en undersøkelse av vold mot menn i nære relasjoner, der det fremgår at det er forsket svært lite på dette, at vold de siste tretti år er sett på med et kvinneblikk, og at også menn utsettes for svært grov vold fra partner, men at de av hensyn til barna, av hensyn til frykten for ikke å bli trodd osv., ikke ber om hjelp eller melder fra. I rapporten fremkommer dette:

"Gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette, og i bakgrunnen av forskningen som problematiserer menns voldspotensial og voldsbruk både i og utenfor nære relasjoner. For noen av mennene er det snakk om omfattende, grov og langvarig fysisk og psykisk vold, med alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser."

http://www.nkvts.no/biblioteket/Sider/Info_Voldmotmenninarerelasjoner.aspx

Etter at det gradvis ble kjent at menn og gutter utsettes for overgrep fra kvinner og mødre i stor grad, og dette har rokket ved bildet av "den slemme mannen", er det blitt påpekt at man ikke må trekke fram kvinnene. Man må ikke si at kvinner utfører vold/overgrep, men man må være kjønnsnøytral. I stedet for "mødre" kan man bruke foreldre, i stedet for "kvinnen" må man bruke partneren, fordi fokus blir feil.

Enhver som tar sg tid til å lese linken fra justisminister Grete Faremo og Norske Kvinners Sanitetsforening vil se at det kun er menn som trekkes fram. Kvinner og barn er ofre. Og som kjent er det vanskelig å være både offer og overgriper. En finurlig måte å gjøre det på, når man vil plassere alt ansvaret hos menn.

Hvorfor er pappa et monster?

Kjære NRK. Hvordan er det mulig å fremstille fedre som monstre, og mødre som snille, i en tegnefilm om et barn som opplever et samlivsbrudd?
I filmen "Når mamma blir et monster" bekreftes igjen myten om den slemme far og den snille mor. Se den, og du skjønner straks poenget.
http://nrksuper.no/super/blog/nar-mamma-blir-et-monster/
Jeg blir enormt provosert av vinklingen! Filmen viser hvordan en mamma først sees på som et monster av barnet, som et resultat av samlivsbruddet, men gradvis forandrer seg til den gode. Hun flørter med nye menn, hun ler med venninner, og alt blir jo bare fint, men pappaen, han som kommer og henter til samvær, forblir den slemme. Det skremmende Monsteret. "Det tar lenger tid før pappa forandrer seg" er tegnefilmens budskap. Hvor henter man bakgrunnskunnskap om dette? Er det forskning som viser at barn ser fedre som slemme, og mødre som snille, etter et samlivsbrudd? Eller er det noen som gjerne vil at vi skal tro det er slik?
270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Inntil 70.000 av disse har liten eller ingen kontakt med far. I de aller fleste tilfelle blir barna boende med mor. Mange flere mødre enn fedre er monstre mot ungene sine, faktisk, for undersøkelser viser både at
1. Mødre er oftere voldelige mot ungene.
2. Når far har daglig omsorg og mor samvær, sørger far for at mor har mer tid med ungene, enn fedre får når det er mor som har omsorgen.
Tenk om noen hadde laget en tegnefilm om en mor som forblir et monster, og en pappa som blir den snille og trygge? Jeg antar det ville blittt haraball, for det er jo så politisk ukorrekt som det bare kan bli. I et samfunn hvor fedre tilsidesettes ved samlivsbrudd, skal man vokte seg vel for å tenke på at det kanskje ofte er annerledes.

Nye angrep på fedrene?

Regjeringens millionsatsing for å hjelpe barn som lever med et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd, skal bli interessant å se på.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldrevold/artikkel.php?artid=10017122

Jeg er redd det kommer enda flere tiltak som skal ramme pappaene. I fjor kom justisministeren på banen med et forslag om at fedre som beskyldes for vold,. skal nektes samvær med ungene. I forrige måned kom Lysbakkens kvinnepanel med det samme. Det skal ikke stilles noen som helst krav til bevis. Mors påstand er nok.

Dette er en gavepakke til mødrene i triste familiekonflikter, spesielt når en vet at fordelingen av vold i parforhold er cirka 50/50 mellom kvinner og menn. Fedre får ingen mulighet til å si fra om vold, selv om det er en kjennsgjerning at mange menn er voldsutsatt av sin partner.

I tillegg er det et faktum at det er mødrene som er mest voldelige mot egne barn. En omfattende undersøkelse (NOVA-undersøkelsen i 2007) slo fast at mødre er langt mer voldelige mot ungene enn fedrene. For å forsøke å bortforklare dette, hevdes det at det er fordi flest mødre har omsorgen for barna. Javel, men vet vi noe om hvordan det ville vært hvis det var flest fedre som hadde dette? Nei, vi vet ingen ting! Det vi imidlertid vet, er at kvinners vold mot menn ikke tas alvorlig verken av politi, påtalemyndighet eller rettsvesen, og mødres vold mot barn (til tross for at omfanget av mødres vold er større enn fedres vold) sjelden fører til politisaker eller straff.

Gjennom mitt engasjement i mannskampen.no fikk jeg nylig se dokumentasjon på denne urettferdigheten: Et barn har fortalt tre forskjellige faginstanser (psykolog, barnevern og fastlege) at mor mishandler. Far til barnet, som har samvær, politianmeldte forholdet. Barnet kunne gjennomgå dommeravhør, men politiet ønsket ikke dette, og henla deretter saken pga mangel på bevis. Beviset kunne de fått ved et dommeravhør!

Også barnevernet henla, til tross for at barnet under et hjemmebesøk fortalte dem om straffbar vold, og ba om hjelp med moren! Den fortvilte faren kommer ingen vei, men opplever i stedet at han blir sett på som en konfliktmaker fordi han forsøker å hjelpe barnet. Barnevernet har også gjort det klart for denne faren at dersom moren skulle bli dømt for vold, kan hun nekte far å få barnet. Det blir plassert i fosterhjem, og han må betale omkostningene ved rettssak for å forsøke å få sitt eget barn hjem. Går han til sak mot moren for å få daglig omsorg fordi barnet er voldsutsatt, må han også dekke alle utgifter, selv om han skulle vinne fram!

Skulle han finne på å beholde barnet hjemme etter samvær pga volden det blir utsatt for, vil politiet hente barnet hjem til mor (les overgreper). Han risikerer da å miste all kontakt med barnet sitt. Dersom det var HAN som ble beskyldt for å være voldelig (mot mor eller barn) kunne hun fritt beholde barnet hos seg og nekte samvær, med velsignelse fra justisministeren og kvinneutvalget, Lysbakken og barneombudet. Også barneombudet har stilt seg på linje med dette synet: Barn skal holdes borte fra voldelig samvær! Man han sier ingen ting om vold der barnet bor, og det er jo der (hos mor) at det forekommer oftest!

Saker som dette skaper fortvilte mennesker, og bare en kjønnsnøytral behandling av samlivsbrudd, barnefordeling og familiekonflikter, kan gjøre situasjonen bedre. Med de signalene som er kommet til nå, er det svært lite sannsynlig at vi vil få en bedring, verken for fedre eller barn!

Er en iraker også en pappa?

Irakisk-fødte Osama har tatt med seg sine egne barn fra et samvær. Etter å ha blitt utsatt for samværsboikott, vil han beholde dem fram til en rettsavgjørelse om hvor de skal bo. Nå pågår en menneskejakt i hele Schengen-området, og det hagler med hatske kommentarer mot denne pappaen.
Er en iraker også en pappa? Eller er han mindre verdt? Jeg vet ikke hva som er rett eller galt i saken, men synes det er grunn til å lese litt om hva han selv forteller. Han har egen blogg, og en gruppe på Facebook, og ut fra det han forteller, velger jeg å støtte hans sak. Beskrivelsen han gir av det som har hendt, kunne like gjerne vært historien til en helnorsk far. Ville vi stolt mer på den historien, enn når den kommer fra en mann som ble født i Irak?
Historien i Nettavisen finner du her:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3001846.ece
Mannens blogg finner du her:
http://www.blogger.com/profile/14387756243461885243
Facebook-siden hans er linket fra bloggen.

Kvinner bak 40 prosent av overgrepene i barnehager

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10026643
Visste du at opptil førti prosent av de seksuelle overgrepene som begås mot barn i barnehage, begås av kvinner? Og visste du at:
50% av overgriperne mot gutter, er mødre som begår overgrep mot egne barn (Faller 1995).
30% av overgriperne er i profesjonelt forhold til barna (Faller 1995).
Resten er stemødre, bestemødre, familie, naboer m.m (Faller 1995).
Overgrep gjort av mor ser ut til å gi de mest alvorlige ettervirkningene.
Der mor bruker vold under overgrepene, er det ofte grov vold (Marianne Lind).
Hva har dette med homofile menns overgrep å gjøre? Ingen ting annet enn at det er viktig å minne om at overgrep skjer i stor grad utenfor den gruppen overgripere som fokuseres i denne artikkelen i VG. I vårt samfunn er det menn som er de "stygge". De er voldelige, de er seksuelle overgripere. Det er lett å glemme de andre overgriperne, og deres mange ofre! Til tross for forskning som viser høye antall kvinnelige overgripere (ved vold mot barn er mødre faktisk verre enn fedre), forekommer det nesten aldri at politiet pågriper slike lovbrytere, og enda sjeldnere at saken bringes for retten. Til overmål viser det seg at straffenivået kan være lavere for kvinnelige overgripere enn for tilsvarende forhold begått av menn.
Mer stoff om dette tema på den statsstøttede nettsiden:
http://utsattmann.no
der jeg har hentet disse opplysningene.
Mer om det å være mann på:
http://mannskampen.no

Jakten på pedofile er vår tids heksejakt

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044372
En rektor er pågrepet, siktet for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Dette skjer på et lite sted, og hele lokalsamfunnet orienteres om hva rektoren kan ha gjort.
Tenk om han ikke er skyldig?
Dersom det er riktig at flere har hatt tilgang til den aktuelle datamaskinen, er det flere mulige gjerningspersoner. Det kan være andre som har lånt maskinen, det kan være en hevnakt mot mannen. Dersom det er et usikret, trådløst nettverk, er det utenforstående som kan ha brukt nettverket for å laste ned på sin egen maskin. Mulighetene for feil er mange.
Vår tids heksejakt
Jakten på de såkalt pedofile, er vår tids heksejakt. Mistenkes man, er man automatisk skyldig. Pedofile er i folks oppfatning alle som ser på bilder av mindreårige. Husk at "mindreårige" er både barn, og ungdom under 18 år, eller voksne mennesker som later som/ser ut som de er under 18 år. Alt dette er forbudt, og havner i den samme kategorien. "Overgrepsbilder" trenger ikke være det man vanligvis forbinder med barneporno. For de som mistenkes/siktes for å ha hatt noen som helst befatning med slikt materiale, må det være en enorm tragedie dersom de er uskyldige. Og i en rekke saker etter barneporno-aksjoner fra politiet, viser det seg at sakene ikke holder mål. Det er ikke bare de skyldige som går i politiets finmaskede nett.
Uten noen dom
Jeg har INGEN TING til overs for mennesker som begår overgrep mot barn eller forlyster seg med bilder eller film av dette, men jeg reagerer veldig sterkt på at lokalsamfunnene skal orienteres om slike forhold før det foreligger noe som helst i nærheten av en dom.
Tenk at det var DU som hadde en pc med slikt innhold, men at du faktisk var uskyldig. Og så ble hele lokalmiljøet ditt orientert om at du var en pedofil gris!
Ingen vil noensinne stole på deg. Du er ødelagt for alltid!
Strøm av incestsaker
Noe av det samme har vi sett i forbindelse med en rekke anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn/incest. Påstandene har vært flittig brukt i forbindelse med samlivskonflikter og stridigheter om hvem som skal ha barna. For en del år siden strømmet det på med anmeldelser, sakene ble kjent, mange ble dømt, mange ble henlagt (men ingen røyk uten ild, som kjent), inntil domstolene så at her kunne det ligge helt andre ting bak, som for eksempel en hevn fra en sint eks.
Etter mitt syn er det tragisk at media lar seg rive med i heksejakten. Uansett hva man måtte være mistenkt for, er man uskyldig til skyld er bevist utenfor enhver tvil. Men muligheten tiil et normalt liv er ødelagt for alltid ved at man blir identifisert slik som rektoren på vestlandet.

Mor kan miste omsorgen

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044280
Hva som er rett og galt i barnebortføringssaken fra Åmli, får tiden vise, men det er verdt å merke seg at en av Norges fremste juridiske eksperter mener moren kan få problemer i barnefordelingssaken.
– Dersom det viser seg at moren selv har stått bak bortføringen vil jeg si det såpass sterkt at hun har forspilt sine sjanser til å få jentene tilbake, sier Gunn- Mari Kjølberg til NRK.no.

Kjølberg regnes som en av Norges fremste eksperter i barnefordelingssaker, ifølge Fædrelandsvennen. Hun sier at denne måten å håndtere en konflikt på ikke vil falle heldig ut.

– Det å ta seg inn med makt, og utsette barna for det traumet det må være å se far bli bundet, og deretter bli fjernet med makt, vil være svært alvorlig, sier hun.

Gunn-Mari Kjølberg sier domstolene er lite glad i at folk utsetter barna sine for denne typen løsninger på problemene, skriver nrk.no.

– Selvtekt i seg seg selv i barnefordelingssaker er domstolene generelt lite glad i. På den andre siden sier dette kanskje noe om en omsorgsgiver som er villig til å gå til det skrittet, både overfor egne barn, og utsette barnas far for de handlingene som mediene skriver om, sier hun.

De sju personene som er siktet for grov vold mot barnas far, samt blant annet tvangsutøvelse, ble løslatt i kveld. Mor til barna sitter fortsatt fengslet, og barna er tatt hånd om av barnevernet.

I flere år har faren hatt en minimal samværsordning med de to jentene sine. Han har fortalt at de ønsket å bo hos ham og gå på skole i Åmli, etter at han hadde dem på sommerferie. Da de ikke vendte tilbake, stormet sju menn fra mors nettverk inn i huset hvor jentene sov, og angrep faren med øks, før han ble bundet og utsatt for vold. Jentene ble ført ut av huset til en fluktbil, og via en avledningsmanøver kom moren seg unna med dem, mens de sju inntrengerne ble stanset og pågrepet av politiet.

Morens advokat har uttalt at det aldri er aktuelt at barna skal tilbake til sin far. Faren er for lenge siden dømt for vold mot mor, men det er ikke fremkommet noe i denne saken som tilsier at han har oppført seg galt i forhold til døtrene.

De to jentene er 13 og 14 år gamle. Fra barn er 12 år gamle skal det legges stor vekt på hvor de selv ønsker å bo, selv om de ikke fullt ut kan bestemme selv. I denne saken er det fremkommet at jentene selv ønsket å bo hos far, og ikke ville tilbake til sin mor.