http://www.dagbladet.no/2009/07/28/nyheter/innenriks/bortforing/barn/7395859/
Ved å si hun skal reagere i forhold til norske barn som er kidnappet av utenlandske mødre, kan det virke som Anniken Huitfeldt vil gjøre noe til beste for norske menn.
Det vil hun ikke.
De meget få tilfellene det er snakk om, er ille for de det gjelder, men i Norge er det fritt fram for kvinner å sabotere samværsretten til fedrene og holde barna vekk fra far, uten at dett får konsekvenser i det hele tatt. Dette vet Huitfeldt meget vel, men nekter å gjøre noe med det.
Det er BRA at Huitfeldt vil gjøre noe for kidnappede barn til utlandet, men det er TRAGISK at hun ikke vil gjøre noe for kidnappede barn i Norge! Dette er Arbeiderpartiets sanne ansikt. Huitfeldt forfekter den politikken AP står for, og som Storberget også forfekter.
Totalt i blinde!
tirsdag 28. juli 2009
mandag 27. juli 2009
Bortført av norske mødre
http://www.dagbladet.no/2009/07/27/nyheter/kidnapping/innenriks/barn/7384117/
Mødre bortfører oftere sine barn enn fedre. Selv om tallene tilsynelatende går ned, er hver enkelt barnebortføring en tragedie. Ikke minst for barna og forelderen som sitter tilbake. Oftest er det far. Og det skjer i Norge!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa nylïg at barnebortføring skal straffes. Mødrene som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge. Så bra…Men bare for de svært få det gjelder!
Bortført i Norge
Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…? Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet! Nå later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?Ikke bare late som de gjør noe.Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!
Mødre bortfører oftere sine barn enn fedre. Selv om tallene tilsynelatende går ned, er hver enkelt barnebortføring en tragedie. Ikke minst for barna og forelderen som sitter tilbake. Oftest er det far. Og det skjer i Norge!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa nylïg at barnebortføring skal straffes. Mødrene som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge. Så bra…Men bare for de svært få det gjelder!
Bortført i Norge
Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…? Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet! Nå later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?Ikke bare late som de gjør noe.Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!
torsdag 23. juli 2009
Barn lider også med grusomme mødre!
http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/utenriks/mishandling/sverige/7323053/
En stygg faen, mener mange om den svenske faren som er tiltalt for mishandling av barna sine. Enig i at det er en forferdelig tragedie. Hvilke opplevelser som har gjort at et menneske har gjort noe slikt, vet vi ennå ingen ting om.
Det vi vet, er at også mødre kan være uforståelig grusomme mot barna sine. Det er viktig å holde fokus også mot dette, dersom en skal avdekke barnemishandling:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=563451
Det er lett å dømme, men vi vet ennå ikke hvorfor denne kvinnen gjorde noe som var minst like ille som den aktuelle faren. Kanskje begge to i sin tid ble mishandlet av sine foreldre? Bare av mor? Eller av far?
Det er viktig i bry seg, og melde fra om slikt, og huske at: Det finnes også grusomme kvinner. Som det finnes grusomme menn! Når det gjelder seksuelle overgrep mot gutter, er det faktisk slik at mødre utgjør en betydelig andel av overgriperne! Bare når vi erkjenner dèt, kan det være mulig å se det som skjer. Dee finnes nemlig ikke bare slemme menn, men også slemme kvinner!
Vi skylder de mange barne som lider under overgrep, å være oppmerksomme på begge delen!
En stygg faen, mener mange om den svenske faren som er tiltalt for mishandling av barna sine. Enig i at det er en forferdelig tragedie. Hvilke opplevelser som har gjort at et menneske har gjort noe slikt, vet vi ennå ingen ting om.
Det vi vet, er at også mødre kan være uforståelig grusomme mot barna sine. Det er viktig å holde fokus også mot dette, dersom en skal avdekke barnemishandling:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=563451
Det er lett å dømme, men vi vet ennå ikke hvorfor denne kvinnen gjorde noe som var minst like ille som den aktuelle faren. Kanskje begge to i sin tid ble mishandlet av sine foreldre? Bare av mor? Eller av far?
Det er viktig i bry seg, og melde fra om slikt, og huske at: Det finnes også grusomme kvinner. Som det finnes grusomme menn! Når det gjelder seksuelle overgrep mot gutter, er det faktisk slik at mødre utgjør en betydelig andel av overgriperne! Bare når vi erkjenner dèt, kan det være mulig å se det som skjer. Dee finnes nemlig ikke bare slemme menn, men også slemme kvinner!
Vi skylder de mange barne som lider under overgrep, å være oppmerksomme på begge delen!
onsdag 15. juli 2009
Mannskamp for likestilling!
Kampen for likestilling har lange tradisjoner i Norge, men likestillingen har først og fremst gått på at det er kvinnene som ikke har hatt det på samme måte som mannen. Ergo har likestillingskamp vært en kamp for å likestille kvinner med menn. Aldri det motsatte!
Underveis i denne kampen, har barnefordeling/samvær/omsorg aldri vært noe tema. I dag er vi i den situasjon at norske fedre er mer oppegående i forhold til ungene, enn de har vært noen gang i nyere tid. Mange fedre er en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er. Samtidig øker antall samlivsbrudd fortsatt. Inkluderer man antall samboende til antall gifte, er det ikke usannlig at "skilsmissetallene" er høyere enn hva statistikken viser.
Av dette blir det naturlig nok konflikter. Par som skiller lag, er ulike. I noen tilfelle er far en "slask" som engasjerer seg lite i forhold til barn og hus, i andre tilfelle er det MOR som er "slasken". I noen tilfelle er foreldrene likestilt, enten på den gode eller dårlige måten. Når samlivsbruddene kommer, av ulike årsaker, vil det ofte være ungene kampen står om.
Tid for mannskamp
Det som er målet for Mannskampen.no, som denne bloggen er en del av, er at foreldrene i utgangspunktet skal være likestilt i forhold til ungene, når samlivsbruddet kommer. Det skal ikke være noen selvfølge at ungene følger mor, eller at far ikke får se dem mer, eller at han er så godt som dømt til å tape alle forsøk på å få være en del av sine barns liv fortsatt!
Et TV-program fra 2004, handler om en del av denne kampen.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
Det er sterkt gjort av menn å stå fram med slike problemer. Belastningene ved å kjempe bare for å få se sine egne barn, er enorme. Følelsen av aldri å kunne nå fram, fordi mor favoriseres i systemet, kan være fysisk og psykisk knusende.
"Latterlige menn"
En av dem som debatterer Mannskampen.no på nett, latterliggjør mennene i denne filmen. Han hevder å kjenne flere kvinner som er fradømt retten til sine barn. Jeg skrev følgende til ham:
"Jeg vet ikke om du er av hun- eller hankjønn, eller om du har barn selv, men dersom det er riktig at du kjenner flere mødre som er "blitt fradømt retten til å ha barn", som du skriver her, må jeg spørre deg hva du egentlig beskriver? Det hører absolutt til sjeldenhetene at en mor fradømmes retten til å ha barn. Skulle en del av dine mødrene være akkurat i din bekjentskapskrets, er det ganske spesielt.
Det er også ganske unikt at en far fradømmes retten til å ha barn, men det er dessverre ikke er så uvanlig, er at fedre verken får møte eller ha omsorg for sine egne barn, fordi mor setter seg på bakbeina, og "systemet" ikke er villig til å gjøre noe med dette! Leser du de forskjellige bloggkommentarene i dette forumet, og i mine øvrige blogger,
http://mannskampen.vgb.no
http://www.abcnyheter.no/node/91796
vil du finne historier som underbygger det jeg har omtalt."
"Latterlige kvinner"
Kvinnene som utgjorde kvinnekampen, eller kampen for likestilling, ble ofte latterliggjort av folk som ikke visste bedre. De oppnådde likevel resultater, og i mange år var det vel slik (og er kanskje slik ennå?) at knapt noen tør heve sin stemme mot dem. De har utgjort en sterk bevegelse, men det er blitt færre og færre av dem. Hvor stor "makt" kvinnekampen har hatt, viser det store fokus i media som fremdeles er knyttet til 8.mars-markeringene. Selv om det bare går sju kvinner i tog, får de omfattende mediedekning i forkant av arrangementene. Nå satte jeg dette litt på spissen, men jeg antar du tar poenget.
Kampen for kvinners rettigheter er viktig. Det er også kampen for menns rettigheter. Men enda vivktigere er kampen for BARNS RETTIGHETER!
Tilhører mor
I dag opplever mange norske barn at de "tilhører" den ene av foreldrene, og kanskje uten at de får ha noen ord med i denne avgjørelsen selv. De tilhører mor, enten de vil eller ikke. Om mor bryr seg lite om dem, om hun slår, klyper, fillerister, hyler og kjefter, om hun nekter dem å se pappa, nekter dem å se familien hans, besteforeldrene, tidligere kamerater i bomiljøet (fordi hun har tatt dem med seg og flyttet), forteller dem at pappa er en idiot, en slem jævel, og at den nye kjæresten hans er stygg, syk, slem osv., så er det faktisk slik at disse barna ikke får noen hjelp.
Jeg vokste opp i en tid da familiene bestod av mor, far og barna, og omtrent ingen skilte seg. Familien var trygg og forutsigbar. Hvordan har norske barn det i dag? Ikke bare er "normalen" at foreldrene ikke bor sammen, men det er sp unormalt at det fremdeles er oppsiktsvekkende, at barna bor hos far i stedet for mor!
Ufattelig grusomt
Det må føles ufattelig grusomt for et barn som er glad i pappan sin, at alt viktig som skjer i livet, skal skje på mors premisser. Skolearrangementer, 17.mai etc. skal være hos med henne, og pappa skal aldri få være en del av dette. Tenk deg hvordan det føles om du er et barn som får se et glimt av pappa som ser på 17.mai-toget. Du vil så gjerne snakke med ham, eller bare se ham, men så røsker mamma tak i armen din og drar deg vekk. Han skal du ikke ha noe som helst med å gjøre!
Dette er forhold norske barn lever under, og det er en nesten umulig prosess for en pappa å gjøre noe med det. Barna kan ikke gjøre noe, bare pappa, og han møter et "system" som bekrefter at det nesten er umulig å nå fram.
TV-programmet fra 2004, og dagens situasjon, er ikke forskjellig fra hverandre.
Mannskamp for likestilling
Mannskampen.no er en kamp for likestilling. Ingen barn skal behøve å oppleve å ha det slik som jeg beskrev over her. Mødre og fedre skal være FORPLIKTET til å gjøre det beste de kan for barna sine.
Når en pappa setter i gang en kamp for sine barn, kan det være en svært tøff prosess. Men jeg tviler ikke et sekund på at mange fedre gjør dette av ren og skjær kjærlighet til ungene sine. De gjør det beste de kan!
Når kun 3 prosent av ungene bor hos far, de øvrige hos mor, og når nesten alle tingrettsdommer går i mors favør, er det et tegn på at noe ikke er riktig! Først i lagmannsretten er det tilnærmet lik fordeling på avgjørelsene, men mange pappaer har gitt opp kampen før de kommer dit.
Mitt råd nr. 1 til fedre er: Ta ungene SELV dersom du mener du skal ha daglig omsorg for dem etter et samlivsbrudd. Et mye brukt argument MOT far i retten i dag, er at "ungene har bodd med mor etter samlivsbruddet, så der bør de fortsatt være fordi de er der allerede!"
Råd nummer 2: Gjør alt du kan - av kjærlighet til barna!
Underveis i denne kampen, har barnefordeling/samvær/omsorg aldri vært noe tema. I dag er vi i den situasjon at norske fedre er mer oppegående i forhold til ungene, enn de har vært noen gang i nyere tid. Mange fedre er en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er. Samtidig øker antall samlivsbrudd fortsatt. Inkluderer man antall samboende til antall gifte, er det ikke usannlig at "skilsmissetallene" er høyere enn hva statistikken viser.
Av dette blir det naturlig nok konflikter. Par som skiller lag, er ulike. I noen tilfelle er far en "slask" som engasjerer seg lite i forhold til barn og hus, i andre tilfelle er det MOR som er "slasken". I noen tilfelle er foreldrene likestilt, enten på den gode eller dårlige måten. Når samlivsbruddene kommer, av ulike årsaker, vil det ofte være ungene kampen står om.
Tid for mannskamp
Det som er målet for Mannskampen.no, som denne bloggen er en del av, er at foreldrene i utgangspunktet skal være likestilt i forhold til ungene, når samlivsbruddet kommer. Det skal ikke være noen selvfølge at ungene følger mor, eller at far ikke får se dem mer, eller at han er så godt som dømt til å tape alle forsøk på å få være en del av sine barns liv fortsatt!
Et TV-program fra 2004, handler om en del av denne kampen.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
Det er sterkt gjort av menn å stå fram med slike problemer. Belastningene ved å kjempe bare for å få se sine egne barn, er enorme. Følelsen av aldri å kunne nå fram, fordi mor favoriseres i systemet, kan være fysisk og psykisk knusende.
"Latterlige menn"
En av dem som debatterer Mannskampen.no på nett, latterliggjør mennene i denne filmen. Han hevder å kjenne flere kvinner som er fradømt retten til sine barn. Jeg skrev følgende til ham:
"Jeg vet ikke om du er av hun- eller hankjønn, eller om du har barn selv, men dersom det er riktig at du kjenner flere mødre som er "blitt fradømt retten til å ha barn", som du skriver her, må jeg spørre deg hva du egentlig beskriver? Det hører absolutt til sjeldenhetene at en mor fradømmes retten til å ha barn. Skulle en del av dine mødrene være akkurat i din bekjentskapskrets, er det ganske spesielt.
Det er også ganske unikt at en far fradømmes retten til å ha barn, men det er dessverre ikke er så uvanlig, er at fedre verken får møte eller ha omsorg for sine egne barn, fordi mor setter seg på bakbeina, og "systemet" ikke er villig til å gjøre noe med dette! Leser du de forskjellige bloggkommentarene i dette forumet, og i mine øvrige blogger,
http://mannskampen.vgb.no
http://www.abcnyheter.no/node/91796
vil du finne historier som underbygger det jeg har omtalt."
"Latterlige kvinner"
Kvinnene som utgjorde kvinnekampen, eller kampen for likestilling, ble ofte latterliggjort av folk som ikke visste bedre. De oppnådde likevel resultater, og i mange år var det vel slik (og er kanskje slik ennå?) at knapt noen tør heve sin stemme mot dem. De har utgjort en sterk bevegelse, men det er blitt færre og færre av dem. Hvor stor "makt" kvinnekampen har hatt, viser det store fokus i media som fremdeles er knyttet til 8.mars-markeringene. Selv om det bare går sju kvinner i tog, får de omfattende mediedekning i forkant av arrangementene. Nå satte jeg dette litt på spissen, men jeg antar du tar poenget.
Kampen for kvinners rettigheter er viktig. Det er også kampen for menns rettigheter. Men enda vivktigere er kampen for BARNS RETTIGHETER!
Tilhører mor
I dag opplever mange norske barn at de "tilhører" den ene av foreldrene, og kanskje uten at de får ha noen ord med i denne avgjørelsen selv. De tilhører mor, enten de vil eller ikke. Om mor bryr seg lite om dem, om hun slår, klyper, fillerister, hyler og kjefter, om hun nekter dem å se pappa, nekter dem å se familien hans, besteforeldrene, tidligere kamerater i bomiljøet (fordi hun har tatt dem med seg og flyttet), forteller dem at pappa er en idiot, en slem jævel, og at den nye kjæresten hans er stygg, syk, slem osv., så er det faktisk slik at disse barna ikke får noen hjelp.
Jeg vokste opp i en tid da familiene bestod av mor, far og barna, og omtrent ingen skilte seg. Familien var trygg og forutsigbar. Hvordan har norske barn det i dag? Ikke bare er "normalen" at foreldrene ikke bor sammen, men det er sp unormalt at det fremdeles er oppsiktsvekkende, at barna bor hos far i stedet for mor!
Ufattelig grusomt
Det må føles ufattelig grusomt for et barn som er glad i pappan sin, at alt viktig som skjer i livet, skal skje på mors premisser. Skolearrangementer, 17.mai etc. skal være hos med henne, og pappa skal aldri få være en del av dette. Tenk deg hvordan det føles om du er et barn som får se et glimt av pappa som ser på 17.mai-toget. Du vil så gjerne snakke med ham, eller bare se ham, men så røsker mamma tak i armen din og drar deg vekk. Han skal du ikke ha noe som helst med å gjøre!
Dette er forhold norske barn lever under, og det er en nesten umulig prosess for en pappa å gjøre noe med det. Barna kan ikke gjøre noe, bare pappa, og han møter et "system" som bekrefter at det nesten er umulig å nå fram.
TV-programmet fra 2004, og dagens situasjon, er ikke forskjellig fra hverandre.
Mannskamp for likestilling
Mannskampen.no er en kamp for likestilling. Ingen barn skal behøve å oppleve å ha det slik som jeg beskrev over her. Mødre og fedre skal være FORPLIKTET til å gjøre det beste de kan for barna sine.
Når en pappa setter i gang en kamp for sine barn, kan det være en svært tøff prosess. Men jeg tviler ikke et sekund på at mange fedre gjør dette av ren og skjær kjærlighet til ungene sine. De gjør det beste de kan!
Når kun 3 prosent av ungene bor hos far, de øvrige hos mor, og når nesten alle tingrettsdommer går i mors favør, er det et tegn på at noe ikke er riktig! Først i lagmannsretten er det tilnærmet lik fordeling på avgjørelsene, men mange pappaer har gitt opp kampen før de kommer dit.
Mitt råd nr. 1 til fedre er: Ta ungene SELV dersom du mener du skal ha daglig omsorg for dem etter et samlivsbrudd. Et mye brukt argument MOT far i retten i dag, er at "ungene har bodd med mor etter samlivsbruddet, så der bør de fortsatt være fordi de er der allerede!"
Råd nummer 2: Gjør alt du kan - av kjærlighet til barna!
lørdag 11. juli 2009
Når mannfolk får juling
http://www.dagbladet.no/2009/07/11/nyheter/familievold/innenriks/vold/7152351/
En mann er dømt til 2 års fengselsstraff for familievold. Mannen hevder han var i et arrangert ekteskap, og at kvinnen var misfornøyd med at hun ikke fikk sine egne familiemedlemmer til Norge, slik hun ville. Ergo mener han at kvinnens påstander er usanne.
Oslo tingrett har satt straffen 3 måneder høyere enn aktors påstand. Dette kan være det første resultat av justisminister Knut Storbergets korstog mot menn: Vold i nære relasjoner skal straffes hardere. Men i Storbergets verden dreier det seg bare om voldelige menn.
Når skal en kvinne dømmes?
Jeg er svært spent på når vi ser den første straffesaken etter vold i nære relasjoner, der det er en KVINNE som blir dømt! Forskning og undersøkelser viser at kvinner OFTERE er voldelige enn menn. Både mot partneren sin, og mot egne barn. Det er den groveste volden mennene står nesten alene om, selv om det finnes flere eksempler på mødre som har begått uhyrlige overgrep mot egne barn, og drept sine mannlige partnere. Kvinner står bak fysisk og psykisk vold mot barn, fysisk og psykisk vold mot partnere, og voldtekt av egne sønner!
Jeg vet ikke om det i denne saken er kvinnens forklaring som er riktig, eller mannens. Ingen er skyldig før en dom er endelig. Vi må inntil videre forholde oss til dommen i Oslo tingrett, og en eventuell anke vil kanskje vise om dommen er riktig, eller ikke. Men på vegne av alle norske menn stiller jeg følgende spørsmål:
Dersom en kvinne hadde begått følgende mot mannen sin, var det da grov mishandling?
Jeg siterer fra Dagbladets artikkel:
"Mishandlingen skjedde overfor kona ved at 43-åringen slo henne med flat hånd i bakhodet. Hun ble slått i ansiktet mens hun var gravid i åttende måned. Seinere ble hun slått med en sko og en støvsugerslange. "
Bytt ut "kona" med "mannen" og "henne" med "ham". Gravid kan en mann vanskelig bli, så den biten er det vanskelig å endre på. Poenget mitt er likevel klart: Hvordan lyder denne voldssaken da?
Og videre: "Dommerne skriver at barnet var vitne til voldsutøvelsen mot mora, og at hun tidlig lærte seg strategier for å beskytte mora. – Blant annet ropte hun gjentatte ganger «nei, pappa» til sin far. Dersom mora var på kjøkkenet, og det brygget seg opp til vold, hadde hun for vane å stille seg i døråpningen mellom kjøkken og stue for å stanse faren, eller hun kunne lukke kjøkkendøra, skriver retten."
Prøv å bytte ut ordene igjen.... "Mora" til "faren", "pappa" til "mamma"....
Ser det annerledes ut? Er det ikke så voldelig lenger?
Ville mora fått to års fengsel?
Hva ville Storberget sagt?
Noen som tror at familievold ikke skjer den andre veien? Mor mot far, med barn som vitne? Mor mot barn?
Jege bare spør....
Kilder om overgrep og vold:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece
En mann er dømt til 2 års fengselsstraff for familievold. Mannen hevder han var i et arrangert ekteskap, og at kvinnen var misfornøyd med at hun ikke fikk sine egne familiemedlemmer til Norge, slik hun ville. Ergo mener han at kvinnens påstander er usanne.
Oslo tingrett har satt straffen 3 måneder høyere enn aktors påstand. Dette kan være det første resultat av justisminister Knut Storbergets korstog mot menn: Vold i nære relasjoner skal straffes hardere. Men i Storbergets verden dreier det seg bare om voldelige menn.
Når skal en kvinne dømmes?
Jeg er svært spent på når vi ser den første straffesaken etter vold i nære relasjoner, der det er en KVINNE som blir dømt! Forskning og undersøkelser viser at kvinner OFTERE er voldelige enn menn. Både mot partneren sin, og mot egne barn. Det er den groveste volden mennene står nesten alene om, selv om det finnes flere eksempler på mødre som har begått uhyrlige overgrep mot egne barn, og drept sine mannlige partnere. Kvinner står bak fysisk og psykisk vold mot barn, fysisk og psykisk vold mot partnere, og voldtekt av egne sønner!
Jeg vet ikke om det i denne saken er kvinnens forklaring som er riktig, eller mannens. Ingen er skyldig før en dom er endelig. Vi må inntil videre forholde oss til dommen i Oslo tingrett, og en eventuell anke vil kanskje vise om dommen er riktig, eller ikke. Men på vegne av alle norske menn stiller jeg følgende spørsmål:
Dersom en kvinne hadde begått følgende mot mannen sin, var det da grov mishandling?
Jeg siterer fra Dagbladets artikkel:
"Mishandlingen skjedde overfor kona ved at 43-åringen slo henne med flat hånd i bakhodet. Hun ble slått i ansiktet mens hun var gravid i åttende måned. Seinere ble hun slått med en sko og en støvsugerslange. "
Bytt ut "kona" med "mannen" og "henne" med "ham". Gravid kan en mann vanskelig bli, så den biten er det vanskelig å endre på. Poenget mitt er likevel klart: Hvordan lyder denne voldssaken da?
Og videre: "Dommerne skriver at barnet var vitne til voldsutøvelsen mot mora, og at hun tidlig lærte seg strategier for å beskytte mora. – Blant annet ropte hun gjentatte ganger «nei, pappa» til sin far. Dersom mora var på kjøkkenet, og det brygget seg opp til vold, hadde hun for vane å stille seg i døråpningen mellom kjøkken og stue for å stanse faren, eller hun kunne lukke kjøkkendøra, skriver retten."
Prøv å bytte ut ordene igjen.... "Mora" til "faren", "pappa" til "mamma"....
Ser det annerledes ut? Er det ikke så voldelig lenger?
Ville mora fått to års fengsel?
Hva ville Storberget sagt?
Noen som tror at familievold ikke skjer den andre veien? Mor mot far, med barn som vitne? Mor mot barn?
Jege bare spør....
Kilder om overgrep og vold:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece
torsdag 9. juli 2009
Norske barrn bortført
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt vil at barnebortføring skal straffes. Mødrene (ja, oftest er det kvinner) som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge.
Så bra…
Men bare for de svært få det gjelder! Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…?
Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.
Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!
Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…
-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.
Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…
Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?
I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…
Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!
En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet!
Denne uka later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.
For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?
Ikke bare late som de gjør noe.
Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.
Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!
Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!
Så bra…
Men bare for de svært få det gjelder! Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…?
Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.
Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!
Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…
-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.
Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…
Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?
I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…
Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!
En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet!
Denne uka later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.
For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?
Ikke bare late som de gjør noe.
Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.
Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!
Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!
søndag 5. juli 2009
Mødres "barnerov" skader menn!
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=560510
En svensk studie viser at menn som er såkalt "myke", dør tidligere enn de som er mer maskuline av seg. Dette tilbakevises av en norsk forsker. Han peker derimot på at manglende kontakt med egne barn, kan være helseskadelig.
- Å ikke ha kontakt med barna, sliter mer på menn enn selve skilsmissen, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.
Fedre risikerer altså å dø tidligere enn normalen, fordi de fratas sine egne barn når ekteskap og samliv går over styr. Dette er et virkelig norsk mannsproblem! Jeg må gå ut fra at kvinner ikke har dette problemet, siden de sitter med omsorg for ungene etter nesten alle samlivsbrudd.
Det er egentlig ikke noe nytt i dette, for problematikken har vært vist tidligere. Men det må være et betydelig problem! I dagens Norge går halvparten av parforholdene i stykker. Ved mange av disse bruddene blir det "bråk om ungene", men slik er samfunnet vårt innrettet, at det er mødrene som blir sittende igjen med ungene. Bare i tre prosent av tilfellene er det far.
Mødre kan, uten konsekvenser i det hele tatt, holde ungene helt unna pappan sin. Mange menn må kjempe bittert for i det hele tatt å se barna sine, og selv om det ikke er forsket på dette, er det lov å tro at slike bitre prosesser koster både helse - og liv... Det har vært flere tragedier i kjølvannet av barnefordelingssaker, og oftest er det fedrene som har brutt sammen. Det er de som har det tøffest etter et samlivsbrudd! Grunnen er ganske enkel den at mødrene nesten automatisk "får ungene". Taperne er pappaene. Og barna!
AP-regjeringen, med Jens og Huitfeldt i spissen, har ikke løftet en flis for å endre denne situasjonen, selvb om de er klar over det. Til tross for en omfattende høringsrunde, der det blant annet ble foreslått at foreldrene skulle likestilles i forhold til barna, og der det ble foreslått at mor ikke uten videre kunne ta ungene med seg og flytte så langt unna at de mistet all kontakt med pappa etter samlivsbrudd, er ingen ting blitt til det bedre. Kosmetiske endringer ved samvær og ferier, og ferdig med det.
Hjelper lite da at Anniken Huitfeldt mener norske fedre er blitt "bedre" de siste årene. Sannheten er at norske fedre er blitt mye, mye bedre! De er i mange tilfelle en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er, og de er like velegnet til å ha daglig omsorg etter en skilsmisse! Men mor kan fortsatt lene seg tilbake med armene bak nakken, og vite at "systemet" arbeider for henne. Hun har tatt ungene fra far, og får fri rettshjelp for å beholde dem! Det fremste argumentet er at "mor har hatt barna etter samlivsbruddet, så derfor bør de være hos henne".
Klart det er helseskadelig, nedsetter levealderen, og i noen tilfelle er dødelig, at det er en total mangel på likestilling når det gjelder barnefordeling etter samlivsbrudd.Når det fremdeles er oppsiktsvekkende at "far får barna", er det ikke pappaene det er noe galt med, men det norske samfunnets behandling av dem!
En svensk studie viser at menn som er såkalt "myke", dør tidligere enn de som er mer maskuline av seg. Dette tilbakevises av en norsk forsker. Han peker derimot på at manglende kontakt med egne barn, kan være helseskadelig.
- Å ikke ha kontakt med barna, sliter mer på menn enn selve skilsmissen, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.
Fedre risikerer altså å dø tidligere enn normalen, fordi de fratas sine egne barn når ekteskap og samliv går over styr. Dette er et virkelig norsk mannsproblem! Jeg må gå ut fra at kvinner ikke har dette problemet, siden de sitter med omsorg for ungene etter nesten alle samlivsbrudd.
Det er egentlig ikke noe nytt i dette, for problematikken har vært vist tidligere. Men det må være et betydelig problem! I dagens Norge går halvparten av parforholdene i stykker. Ved mange av disse bruddene blir det "bråk om ungene", men slik er samfunnet vårt innrettet, at det er mødrene som blir sittende igjen med ungene. Bare i tre prosent av tilfellene er det far.
Mødre kan, uten konsekvenser i det hele tatt, holde ungene helt unna pappan sin. Mange menn må kjempe bittert for i det hele tatt å se barna sine, og selv om det ikke er forsket på dette, er det lov å tro at slike bitre prosesser koster både helse - og liv... Det har vært flere tragedier i kjølvannet av barnefordelingssaker, og oftest er det fedrene som har brutt sammen. Det er de som har det tøffest etter et samlivsbrudd! Grunnen er ganske enkel den at mødrene nesten automatisk "får ungene". Taperne er pappaene. Og barna!
AP-regjeringen, med Jens og Huitfeldt i spissen, har ikke løftet en flis for å endre denne situasjonen, selvb om de er klar over det. Til tross for en omfattende høringsrunde, der det blant annet ble foreslått at foreldrene skulle likestilles i forhold til barna, og der det ble foreslått at mor ikke uten videre kunne ta ungene med seg og flytte så langt unna at de mistet all kontakt med pappa etter samlivsbrudd, er ingen ting blitt til det bedre. Kosmetiske endringer ved samvær og ferier, og ferdig med det.
Hjelper lite da at Anniken Huitfeldt mener norske fedre er blitt "bedre" de siste årene. Sannheten er at norske fedre er blitt mye, mye bedre! De er i mange tilfelle en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er, og de er like velegnet til å ha daglig omsorg etter en skilsmisse! Men mor kan fortsatt lene seg tilbake med armene bak nakken, og vite at "systemet" arbeider for henne. Hun har tatt ungene fra far, og får fri rettshjelp for å beholde dem! Det fremste argumentet er at "mor har hatt barna etter samlivsbruddet, så derfor bør de være hos henne".
Klart det er helseskadelig, nedsetter levealderen, og i noen tilfelle er dødelig, at det er en total mangel på likestilling når det gjelder barnefordeling etter samlivsbrudd.Når det fremdeles er oppsiktsvekkende at "far får barna", er det ikke pappaene det er noe galt med, men det norske samfunnets behandling av dem!
Abonner på:
Innlegg (Atom)