Totalt antall sidevisninger

mandag 27. juli 2009

Bortført av norske mødre

http://www.dagbladet.no/2009/07/27/nyheter/kidnapping/innenriks/barn/7384117/
Mødre bortfører oftere sine barn enn fedre. Selv om tallene tilsynelatende går ned, er hver enkelt barnebortføring en tragedie. Ikke minst for barna og forelderen som sitter tilbake. Oftest er det far. Og det skjer i Norge!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa nylïg at barnebortføring skal straffes. Mødrene som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge. Så bra…Men bare for de svært få det gjelder!
Bortført i Norge
Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…? Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet! Nå later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?Ikke bare late som de gjør noe.Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!

1 kommentar:

  1. Selv om jeg i utgangspunktet er en sterk motstander av kjønnskvotering, så tror jeg det det er det beste verktøyet å bruke for å forbedre likestillingssituasjonen her i landet. I dagens "likestillingsindustri" kan en vel anslå at kvinneandelen er på ca. 99% og at feministandelen er ca. 100%(80% kvinner i likestillingsdepartementet, 90% i senter for tverrfaglig kjønnsforskning, staten sponser 72 kvinnegrupper med store midler og 0 mannsgrupper etc.).

    SvarSlett