http://www.dagbladet.no/2009/04/01/nyheter/den_ene/unicef/ungdom/barn/5551587/?nettmote_id=5551587
"- I Norge har vi to store hindringer når det gjelder å bry oss om andre: Det ene er at vi beskytter privatsfæren. Og muren rundt privatlivet blir bare tykkere og tykkere. Noen sitter veldig godt beskyttet bak den muren, mens andre sitter der helt ubeskyttet. Og vi ser dem ikke, sier barnepsykolog Magne Raundalen til Dagbladet."
Jeg spør: Er det ikke slik at også mødrenes rolle hindrer hjelp til barn som har det vondt?
Gjennom mange generasjoner er vi opplært til å tro at barna har det best hos mor. Dette synet gjennomsyrer barnefordelingssaker, der mor blir sittende igjen med ungene i de aller fleste tilfellene. Selv der far er den best egnede. Dette kan ødelegge mulighetene til å oppdage fysisk og psykisk mishandling av barn, og seksuelle overgrep, fordi konstellasjonen "mor og barn" er som en hellig ku.
Regjeringen satser på å hjelpe kvinner og barn med stadig nye tiltak. Norge kan skryte av å ha et nettverk av hjelpetiltak, men det er hovedsaklig bygget opp på en fastspikret oppfatning av at menn er slemme. Undersøkelser og forsknïng som viser at mødre står bak halvparten av volden mot barn, og opp til en tredel av de seksuelle overgrepene, synes ikke å ha noen effekt på denne holdningen.
De aller fleste ungene som er ofre for samlivsbrudd, bor hos mor. Det finnes ingen målinger som viser hvor mange av disse som utsettes for overgrep av mødrene. Aftenposten skrev nylig: Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. En av landets fremste kapasiteter på vold mot barn, overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo, frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut ifra at det er faren som slår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar