http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10026643
Visste du at opptil førti prosent av de seksuelle overgrepene som begås mot barn i barnehage, begås av kvinner? Og visste du at:
50% av overgriperne mot gutter, er mødre som begår overgrep mot egne barn (Faller 1995).
30% av overgriperne er i profesjonelt forhold til barna (Faller 1995).
Resten er stemødre, bestemødre, familie, naboer m.m (Faller 1995).
Overgrep gjort av mor ser ut til å gi de mest alvorlige ettervirkningene.
Der mor bruker vold under overgrepene, er det ofte grov vold (Marianne Lind).
Hva har dette med homofile menns overgrep å gjøre? Ingen ting annet enn at det er viktig å minne om at overgrep skjer i stor grad utenfor den gruppen overgripere som fokuseres i denne artikkelen i VG. I vårt samfunn er det menn som er de "stygge". De er voldelige, de er seksuelle overgripere. Det er lett å glemme de andre overgriperne, og deres mange ofre! Til tross for forskning som viser høye antall kvinnelige overgripere (ved vold mot barn er mødre faktisk verre enn fedre), forekommer det nesten aldri at politiet pågriper slike lovbrytere, og enda sjeldnere at saken bringes for retten. Til overmål viser det seg at straffenivået kan være lavere for kvinnelige overgripere enn for tilsvarende forhold begått av menn.
Mer stoff om dette tema på den statsstøttede nettsiden:
http://utsattmann.no
der jeg har hentet disse opplysningene.
Mer om det å være mann på:
http://mannskampen.no
søndag 29. august 2010
torsdag 19. august 2010
Jakten på pedofile er vår tids heksejakt
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044372
En rektor er pågrepet, siktet for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Dette skjer på et lite sted, og hele lokalsamfunnet orienteres om hva rektoren kan ha gjort.
Tenk om han ikke er skyldig?
Dersom det er riktig at flere har hatt tilgang til den aktuelle datamaskinen, er det flere mulige gjerningspersoner. Det kan være andre som har lånt maskinen, det kan være en hevnakt mot mannen. Dersom det er et usikret, trådløst nettverk, er det utenforstående som kan ha brukt nettverket for å laste ned på sin egen maskin. Mulighetene for feil er mange.
Vår tids heksejakt
Jakten på de såkalt pedofile, er vår tids heksejakt. Mistenkes man, er man automatisk skyldig. Pedofile er i folks oppfatning alle som ser på bilder av mindreårige. Husk at "mindreårige" er både barn, og ungdom under 18 år, eller voksne mennesker som later som/ser ut som de er under 18 år. Alt dette er forbudt, og havner i den samme kategorien. "Overgrepsbilder" trenger ikke være det man vanligvis forbinder med barneporno. For de som mistenkes/siktes for å ha hatt noen som helst befatning med slikt materiale, må det være en enorm tragedie dersom de er uskyldige. Og i en rekke saker etter barneporno-aksjoner fra politiet, viser det seg at sakene ikke holder mål. Det er ikke bare de skyldige som går i politiets finmaskede nett.
Uten noen dom
Jeg har INGEN TING til overs for mennesker som begår overgrep mot barn eller forlyster seg med bilder eller film av dette, men jeg reagerer veldig sterkt på at lokalsamfunnene skal orienteres om slike forhold før det foreligger noe som helst i nærheten av en dom.
Tenk at det var DU som hadde en pc med slikt innhold, men at du faktisk var uskyldig. Og så ble hele lokalmiljøet ditt orientert om at du var en pedofil gris!
Ingen vil noensinne stole på deg. Du er ødelagt for alltid!
Strøm av incestsaker
Noe av det samme har vi sett i forbindelse med en rekke anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn/incest. Påstandene har vært flittig brukt i forbindelse med samlivskonflikter og stridigheter om hvem som skal ha barna. For en del år siden strømmet det på med anmeldelser, sakene ble kjent, mange ble dømt, mange ble henlagt (men ingen røyk uten ild, som kjent), inntil domstolene så at her kunne det ligge helt andre ting bak, som for eksempel en hevn fra en sint eks.
Etter mitt syn er det tragisk at media lar seg rive med i heksejakten. Uansett hva man måtte være mistenkt for, er man uskyldig til skyld er bevist utenfor enhver tvil. Men muligheten tiil et normalt liv er ødelagt for alltid ved at man blir identifisert slik som rektoren på vestlandet.
En rektor er pågrepet, siktet for å ha lastet ned overgrepsbilder av barn. Dette skjer på et lite sted, og hele lokalsamfunnet orienteres om hva rektoren kan ha gjort.
Tenk om han ikke er skyldig?
Dersom det er riktig at flere har hatt tilgang til den aktuelle datamaskinen, er det flere mulige gjerningspersoner. Det kan være andre som har lånt maskinen, det kan være en hevnakt mot mannen. Dersom det er et usikret, trådløst nettverk, er det utenforstående som kan ha brukt nettverket for å laste ned på sin egen maskin. Mulighetene for feil er mange.
Vår tids heksejakt
Jakten på de såkalt pedofile, er vår tids heksejakt. Mistenkes man, er man automatisk skyldig. Pedofile er i folks oppfatning alle som ser på bilder av mindreårige. Husk at "mindreårige" er både barn, og ungdom under 18 år, eller voksne mennesker som later som/ser ut som de er under 18 år. Alt dette er forbudt, og havner i den samme kategorien. "Overgrepsbilder" trenger ikke være det man vanligvis forbinder med barneporno. For de som mistenkes/siktes for å ha hatt noen som helst befatning med slikt materiale, må det være en enorm tragedie dersom de er uskyldige. Og i en rekke saker etter barneporno-aksjoner fra politiet, viser det seg at sakene ikke holder mål. Det er ikke bare de skyldige som går i politiets finmaskede nett.
Uten noen dom
Jeg har INGEN TING til overs for mennesker som begår overgrep mot barn eller forlyster seg med bilder eller film av dette, men jeg reagerer veldig sterkt på at lokalsamfunnene skal orienteres om slike forhold før det foreligger noe som helst i nærheten av en dom.
Tenk at det var DU som hadde en pc med slikt innhold, men at du faktisk var uskyldig. Og så ble hele lokalmiljøet ditt orientert om at du var en pedofil gris!
Ingen vil noensinne stole på deg. Du er ødelagt for alltid!
Strøm av incestsaker
Noe av det samme har vi sett i forbindelse med en rekke anmeldelser for seksuelle overgrep mot barn/incest. Påstandene har vært flittig brukt i forbindelse med samlivskonflikter og stridigheter om hvem som skal ha barna. For en del år siden strømmet det på med anmeldelser, sakene ble kjent, mange ble dømt, mange ble henlagt (men ingen røyk uten ild, som kjent), inntil domstolene så at her kunne det ligge helt andre ting bak, som for eksempel en hevn fra en sint eks.
Etter mitt syn er det tragisk at media lar seg rive med i heksejakten. Uansett hva man måtte være mistenkt for, er man uskyldig til skyld er bevist utenfor enhver tvil. Men muligheten tiil et normalt liv er ødelagt for alltid ved at man blir identifisert slik som rektoren på vestlandet.
onsdag 18. august 2010
Mor kan miste omsorgen
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044280
Hva som er rett og galt i barnebortføringssaken fra Åmli, får tiden vise, men det er verdt å merke seg at en av Norges fremste juridiske eksperter mener moren kan få problemer i barnefordelingssaken.
– Dersom det viser seg at moren selv har stått bak bortføringen vil jeg si det såpass sterkt at hun har forspilt sine sjanser til å få jentene tilbake, sier Gunn- Mari Kjølberg til NRK.no.
Hva som er rett og galt i barnebortføringssaken fra Åmli, får tiden vise, men det er verdt å merke seg at en av Norges fremste juridiske eksperter mener moren kan få problemer i barnefordelingssaken.
– Dersom det viser seg at moren selv har stått bak bortføringen vil jeg si det såpass sterkt at hun har forspilt sine sjanser til å få jentene tilbake, sier Gunn- Mari Kjølberg til NRK.no.
Kjølberg regnes som en av Norges fremste eksperter i barnefordelingssaker, ifølge Fædrelandsvennen. Hun sier at denne måten å håndtere en konflikt på ikke vil falle heldig ut.
– Det å ta seg inn med makt, og utsette barna for det traumet det må være å se far bli bundet, og deretter bli fjernet med makt, vil være svært alvorlig, sier hun.
Gunn-Mari Kjølberg sier domstolene er lite glad i at folk utsetter barna sine for denne typen løsninger på problemene, skriver nrk.no.
– Selvtekt i seg seg selv i barnefordelingssaker er domstolene generelt lite glad i. På den andre siden sier dette kanskje noe om en omsorgsgiver som er villig til å gå til det skrittet, både overfor egne barn, og utsette barnas far for de handlingene som mediene skriver om, sier hun.
De sju personene som er siktet for grov vold mot barnas far, samt blant annet tvangsutøvelse, ble løslatt i kveld. Mor til barna sitter fortsatt fengslet, og barna er tatt hånd om av barnevernet.
I flere år har faren hatt en minimal samværsordning med de to jentene sine. Han har fortalt at de ønsket å bo hos ham og gå på skole i Åmli, etter at han hadde dem på sommerferie. Da de ikke vendte tilbake, stormet sju menn fra mors nettverk inn i huset hvor jentene sov, og angrep faren med øks, før han ble bundet og utsatt for vold. Jentene ble ført ut av huset til en fluktbil, og via en avledningsmanøver kom moren seg unna med dem, mens de sju inntrengerne ble stanset og pågrepet av politiet.
Morens advokat har uttalt at det aldri er aktuelt at barna skal tilbake til sin far. Faren er for lenge siden dømt for vold mot mor, men det er ikke fremkommet noe i denne saken som tilsier at han har oppført seg galt i forhold til døtrene.
De to jentene er 13 og 14 år gamle. Fra barn er 12 år gamle skal det legges stor vekt på hvor de selv ønsker å bo, selv om de ikke fullt ut kan bestemme selv. I denne saken er det fremkommet at jentene selv ønsket å bo hos far, og ikke ville tilbake til sin mor.
tirsdag 17. august 2010
Hvem bestemmer over far og barn?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035866
Hvem er det som bestemmer om pappaen og jentene i Åmli-saken skal ha kontakt med hverandre? Advokat Tone Bjørnli? Moren? Eller barna selv? Jeg synes det er grunn til å reagere sterkt på advokaten, som i avisene går ut med følgende:
Advokat Bjørnli mener jentene ikke kommer til å returnere til faren.
- Det er helt fjernt at jentene skal tilbake til han. Det er ikke aktuelt, forteller Bjørnli.
Er det advokaten som skal opphøye seg til dommer over jentene og farens liv her? Det er snakk om en far som er utsatt for grov vold fordi jentene (så langt vi kjenner til) selv valgte å bli boende hos ham. De er tretten og fjorten år gamle, godt over den grensa loven setter hvor barn selv skal tas svært alvorlig når de uttrykker hvem de vil bo hos.
Det er ikke fremkommet noe som helst som tilsier at de har lidd noen overlast hos pappaen sin. Tvert imot. Beskrivelsen er slik at jentene trivdes, ville begynne på skole der. De har hatt et svært begrenset samvær med pappaen sin i lang tid. Nå fikk de endelig lov til å bli der over noen netter. Ikke noe sted er det fremkommet noe negativt for dem ved dette. Likevel går advokat Bjørnli ut med noen særdeles friske fraspark. "Det er ikke aktuelt at jentene skal tilbake til ham." Ikke aktuelt? Er det pappa som er siktet for grov vold, inntrengning og bortføring? Eller er det mors nettverk?
Den samme advokaten kunne heller ikke forestille seg at moren ville bli pågrepet av politiet, og siktet. Det er hun blitt. Siktelsen lyder på ulovlig inntrengning, bortføring og tvang.
Jeg vet ingen ting om hva som er rett og riktig i denne saken, men jeg reagerer på den holdningen som viser seg i forhold til en pappa og barna hans.
Heldigvis ser det ut som politiet så langt etterforsker denne saken grundig. Det skulle da også bare mangle!
Som en fotnote er det verdt å bemerke at fedre som ønsker mer samvær med barna sine, eller daglig omsorg, selv må bekoste langvarige rettsprosesser. Hundretusener av kroner kan påløpe, selv om barna ønsker å bo med far. I de aller fleste tilfelle koster ikke disse prosessene mor en eneste krone. Hun får vanligvis fri rettshjelp.
http://www.dagbladet.no/2009/06/18/nyheter/barn/skilsmisse/foreldre/6786014/
Mange tror at barna, fra de er tolv år, selv kan bestemme hvor de vil bo. Det slo meg som den første tanke da jeg leste om denne saken. Kanskje det var det faren og døtrene trodde? I virkeligheten er det ikke slik, men loven sier at det skal legges stor vekt på barnas vilje. Og hvis de to tenåringsjentene i denne saken virkelig vil bo hos pappa, hjelper det nok fint lite å være mors advokat og mene det motsatte, så lenge de ikke er utsatt for noe som er skadelig for dem.
Politiet sier at det er opp til barnevernet å bestemme hvor barna nå skal bo. Om de ønsker å bo hos pappa, er det loikevel til syvende og sist mor som bestemmer. Hun kan nekte dem, og da plasseres de i fosterhjem i stedet.
Slik er praksis også i saker hvor en mor med daglig omsorg, eventuelt skulle bli dømt for vold mot egne barn (det gjelder ikke denne saken). Dersom barna ønsker å bo hos far, vil likevel mor kunne nekte dette, og da plasseres barna i fosterhjem. For å få omsorgen må far gå til rettssak, og bære alle utgiftene til dette. Utrolig, men sant!
Hvem er det som bestemmer om pappaen og jentene i Åmli-saken skal ha kontakt med hverandre? Advokat Tone Bjørnli? Moren? Eller barna selv? Jeg synes det er grunn til å reagere sterkt på advokaten, som i avisene går ut med følgende:
Advokat Bjørnli mener jentene ikke kommer til å returnere til faren.
- Det er helt fjernt at jentene skal tilbake til han. Det er ikke aktuelt, forteller Bjørnli.
Er det advokaten som skal opphøye seg til dommer over jentene og farens liv her? Det er snakk om en far som er utsatt for grov vold fordi jentene (så langt vi kjenner til) selv valgte å bli boende hos ham. De er tretten og fjorten år gamle, godt over den grensa loven setter hvor barn selv skal tas svært alvorlig når de uttrykker hvem de vil bo hos.
Det er ikke fremkommet noe som helst som tilsier at de har lidd noen overlast hos pappaen sin. Tvert imot. Beskrivelsen er slik at jentene trivdes, ville begynne på skole der. De har hatt et svært begrenset samvær med pappaen sin i lang tid. Nå fikk de endelig lov til å bli der over noen netter. Ikke noe sted er det fremkommet noe negativt for dem ved dette. Likevel går advokat Bjørnli ut med noen særdeles friske fraspark. "Det er ikke aktuelt at jentene skal tilbake til ham." Ikke aktuelt? Er det pappa som er siktet for grov vold, inntrengning og bortføring? Eller er det mors nettverk?
Den samme advokaten kunne heller ikke forestille seg at moren ville bli pågrepet av politiet, og siktet. Det er hun blitt. Siktelsen lyder på ulovlig inntrengning, bortføring og tvang.
Jeg vet ingen ting om hva som er rett og riktig i denne saken, men jeg reagerer på den holdningen som viser seg i forhold til en pappa og barna hans.
Heldigvis ser det ut som politiet så langt etterforsker denne saken grundig. Det skulle da også bare mangle!
Som en fotnote er det verdt å bemerke at fedre som ønsker mer samvær med barna sine, eller daglig omsorg, selv må bekoste langvarige rettsprosesser. Hundretusener av kroner kan påløpe, selv om barna ønsker å bo med far. I de aller fleste tilfelle koster ikke disse prosessene mor en eneste krone. Hun får vanligvis fri rettshjelp.
http://www.dagbladet.no/2009/06/18/nyheter/barn/skilsmisse/foreldre/6786014/
Mange tror at barna, fra de er tolv år, selv kan bestemme hvor de vil bo. Det slo meg som den første tanke da jeg leste om denne saken. Kanskje det var det faren og døtrene trodde? I virkeligheten er det ikke slik, men loven sier at det skal legges stor vekt på barnas vilje. Og hvis de to tenåringsjentene i denne saken virkelig vil bo hos pappa, hjelper det nok fint lite å være mors advokat og mene det motsatte, så lenge de ikke er utsatt for noe som er skadelig for dem.
Politiet sier at det er opp til barnevernet å bestemme hvor barna nå skal bo. Om de ønsker å bo hos pappa, er det loikevel til syvende og sist mor som bestemmer. Hun kan nekte dem, og da plasseres de i fosterhjem i stedet.
Slik er praksis også i saker hvor en mor med daglig omsorg, eventuelt skulle bli dømt for vold mot egne barn (det gjelder ikke denne saken). Dersom barna ønsker å bo hos far, vil likevel mor kunne nekte dette, og da plasseres barna i fosterhjem. For å få omsorgen må far gå til rettssak, og bære alle utgiftene til dette. Utrolig, men sant!
tirsdag 3. august 2010
Hvem er troverdig?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10017267
Er det noen som har det inntrykk at det er flest menn som begår overgrep og vold i nære relasjoner? I så fall er de grundig ført bak lyset.
Jeg vet ingen ting om hva som er fakta i saken som skal opp for retten på Vestlandet, og jeg tar ingen stilling til skyldspørsmålet, men synes det er viktig å påpeke på generell basis at det blir et spørsmål om hvem som er mest troverdig. Og troverdigheten vurderes dessverre på bakgrunn av hva vi "vet" om vold i nære relasjoner...
Usanne påstander
Hva "vet" vi? Siden vi hele tiden tutes ørene fulle av at menn er overgripere og ofrene er "kvinner og barn", er det lett å tro at alle påstander om overgrep er sanne. Det er de ikke. Det får ingen konsekvenser for noen om man slenger ut historier om vold, trusler og overgrep. Bortsett fra for den som blir mistenkt, siktet eller tiltalt. Uansett frifinnelse, vil stempelet alltid bæres videre. De som rammes av dette, oftest og kanskje alltid, er menn.
AP følger ikke med
I 2005 stod dette på APs nettsider: " Jeg er bekymret over den alvorlige utviklingen vi nå ser, og vil understreke at bekjempelse av vold mot kvinner og barn må være en av politiets viktigste oppgaver, sa Anne Marit Bjørnflaten, justispolitiske talskvinne, i Stortinget torsdag"
I 2010 står dettte på justisdepartementets nettsider: "Anmeldelsene av vold mot kvinner og barn har økt med nesten 50 prosent det siste året. Det betyr ikke nødvendigvis at volden øker, men at tiltakene virker."
Ingen steder står det noe om det er noen tiltak mot annen vold i nære relasjoner, noen økning av anmeldelser av kvinners vold mot menn, eller vold mot barn begått av kvinner, til tross for at vi stadig vet mer om hvor utbredt dette er. Denne delen av volden i samfunnet virker å være nærmest ikke-eksisterende!
I 2007 ble det slått fast at mødre mishandler ungene oftere enn menn. I flere undersøkelser er det fastslått at kvinner og menn er likeverdige i parforhold. De mishandler hverandre like mye! Hvor er disse sakene? Den aller siste undersøkelsen kom for kort tid siden, men er ikke engang omtalt av justisdepartementet, selv om det er skremmende lesning:
"Mennene som utsettes for vold i parforhold er i følge hjelpeapparatet ofte svært opptatt av barna, dersom det er barn involvert. Deres bekymringer knyttet til et eventuelt brudd handler gjerne om hva som vil skje med dem, og også hvordan forhandlinger i forhold til samvær vil foregå og hva som vil bli resultatet. Mange menn som utsettes for vold av partner opplever en overhengende trussel om at det er han som vil få skylda dersom volden blir avslørt. Flere av våre informanter i hjelpeapparatet beskriver også hvordan mennene psykes ut gjennom trusler om at de vil miste barna og trusler om at hjelpeapparat og eller rettsapparat ikke vil ha tiltro til mennenes beskrivelser."
"...det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette...".
Er det noen som har det inntrykk at det er flest menn som begår overgrep og vold i nære relasjoner? I så fall er de grundig ført bak lyset.
Jeg vet ingen ting om hva som er fakta i saken som skal opp for retten på Vestlandet, og jeg tar ingen stilling til skyldspørsmålet, men synes det er viktig å påpeke på generell basis at det blir et spørsmål om hvem som er mest troverdig. Og troverdigheten vurderes dessverre på bakgrunn av hva vi "vet" om vold i nære relasjoner...
Usanne påstander
Hva "vet" vi? Siden vi hele tiden tutes ørene fulle av at menn er overgripere og ofrene er "kvinner og barn", er det lett å tro at alle påstander om overgrep er sanne. Det er de ikke. Det får ingen konsekvenser for noen om man slenger ut historier om vold, trusler og overgrep. Bortsett fra for den som blir mistenkt, siktet eller tiltalt. Uansett frifinnelse, vil stempelet alltid bæres videre. De som rammes av dette, oftest og kanskje alltid, er menn.
AP følger ikke med
I 2005 stod dette på APs nettsider: " Jeg er bekymret over den alvorlige utviklingen vi nå ser, og vil understreke at bekjempelse av vold mot kvinner og barn må være en av politiets viktigste oppgaver, sa Anne Marit Bjørnflaten, justispolitiske talskvinne, i Stortinget torsdag"
I 2010 står dettte på justisdepartementets nettsider: "Anmeldelsene av vold mot kvinner og barn har økt med nesten 50 prosent det siste året. Det betyr ikke nødvendigvis at volden øker, men at tiltakene virker."
Ingen steder står det noe om det er noen tiltak mot annen vold i nære relasjoner, noen økning av anmeldelser av kvinners vold mot menn, eller vold mot barn begått av kvinner, til tross for at vi stadig vet mer om hvor utbredt dette er. Denne delen av volden i samfunnet virker å være nærmest ikke-eksisterende!
I 2007 ble det slått fast at mødre mishandler ungene oftere enn menn. I flere undersøkelser er det fastslått at kvinner og menn er likeverdige i parforhold. De mishandler hverandre like mye! Hvor er disse sakene? Den aller siste undersøkelsen kom for kort tid siden, men er ikke engang omtalt av justisdepartementet, selv om det er skremmende lesning:
"Mennene som utsettes for vold i parforhold er i følge hjelpeapparatet ofte svært opptatt av barna, dersom det er barn involvert. Deres bekymringer knyttet til et eventuelt brudd handler gjerne om hva som vil skje med dem, og også hvordan forhandlinger i forhold til samvær vil foregå og hva som vil bli resultatet. Mange menn som utsettes for vold av partner opplever en overhengende trussel om at det er han som vil få skylda dersom volden blir avslørt. Flere av våre informanter i hjelpeapparatet beskriver også hvordan mennene psykes ut gjennom trusler om at de vil miste barna og trusler om at hjelpeapparat og eller rettsapparat ikke vil ha tiltro til mennenes beskrivelser."
"...det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert. Menns opplevelser og måter å håndtere egen utsatthet på har kommet i bakgrunnen av dette...".
mandag 2. august 2010
Menn er ofre for kvinnevold
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10044161
Enda en gang er det fastslått at jenter slår like ofte som gutter. Gutter er ofre for vold fra sine kjærester og ekskjærester. Og andre jenter. Voksne menn er også ofte ofre for vold fra sine partnere og ekspartnere. Volden kan være svært grov! Likevel er det offisielle synet på denne type vold at det er noe som rammer jenter/kvinner og barn. Hvorfor skal vold mot gutter og menn være så ufarlig? Er gutter og menn født til å tåle, mens jenter og kvinner er født til å være ofre?
Tutes ørene fulle
Denne siste undersøkelsen underbygger tidligere funn, mens vi stadig tutes ørene fulle av at vold er noe gutter og menn står for. Særlig justisdepartementet, med jusminister Knut Storberget i spissen, har forsøkt å gjøre en innsats mot vold i nære relasjoner, men hele tiden snakkes det om "den vold som rammer kvinner og barn". Og jenter, selvsagt. Slik forledes vi til å tro at virkeligheten er en annen enn den egentlig er.
Fakta er:
Når det gjelder vold mot barn, er kvinner klart verst! De er like ille som menn til å utøve grov vold mot barna sine. Når det gjelder mildere (men likevel straffbare) voldshandlinger, er de betydelig verre. Kilde er blant annet NOVA-undersøkelsen 2007.
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1461322.ece
Om vi ser vold mot barn i forhold til det offisielle "den vold som rammer kvinner og barn", er ikke da den største gruppen voldsutøvere (kvinner/mødre) allerede ekskludert som gjerningsperson?
AP dreier sannheten
Et graverende eksempel på hvor galt dette kan bli, finner vi blant hos Arbeiderpartiets nettsider. Som blant annet her:
http://moreogromsdal.arbeiderparti.no/Politikk/Felleskap-og-velferd/Storberget-lover-Barnehus-til-AAlesund
Sitater: "Kampen mot vold mot kvinner og barn et av Knut Storbergets viktigste bidrag som justisminister." "Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Et altfor høyt antall kvinner og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger." "Vi veit også at det er altfor mange eksempler på at barn direkte blir utsatt for ulike typer vold og overgrep. At nettopp barna kanskje er de aller største ofrene for volden." Sies det noe om hvem som er voldsutøvere? At også kvinner utøver vold mot menn? At mødre er verst? Nei! Dette er helt bevisst!
Omfattende mannevold
Nylig kom en helt ny undersøkelse om vold mot menn i nære relasjoner, som forteller at volden er omfattende, men tabubelagt. Den vakte ingen oppmerksomhet verken hos departementet eller justisministeren. Tilfeldig? Ville en ny undersøkelse om vold mot kvinner blitt forbigått i stillhet?
Undersøkelsen konkluderer blant annet slik: "Vår gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert."
Vold fra ekskona
"De aller fleste tilfellene av vold har skjedd i mennenes eget hjem. De har enten blitt oppsøkt
av tidligere kone/samboer, venner/kamerater, bekjente eller naboer, eller blitt angrepet av
partner eller samboer innenfor husets fire vegger. Mye av volden er ”plutselig”. Det vil si at
den eksempelvis skjer i det mennene åpner utgangsdøren for de personene som ønsker å
komme inn, i enkelte tilfeller er det en rolig opptakt til hendelsen, med prat og diskusjoner,
men som ender opp i selve voldshendelsen.
I gjennomgang av dokumentasjon fra politiet (anmeldelser, vitneutsagn) og av domspapirene
er det lite som tyder på at mennene selv har ytt noen motstand mot den volden de har blitt
utsatt for. Det virker tvert i mot som om de første slagene har vært så lammende at de ikke har
kunnet beskytte seg mot flere slag. Vi får i svært liten grad inntrykk av at det handler om
gjensidig slåssing, det virker mer som om vedkommende overrumples og som en følge av
dette er forsvarsløs mens volden skjer."
Slag med lysestake
"...er det registrert fem hendelser av fysisk vold fra kvinnelig ektefelle mot mann; spyttet i
ansiktet gjentatte ganger, sparket i låret, gjentatte slag med lysestake (mot blant annet
arm/håndledd og bryst), gjentatt kloring i ansiktet, sparket i skrittet, slag i ansiktet, spark i
hofte, hodet slått gjentatte ganger mot gulvet, spark i siden og slag i ansiktet. I denne konkrete
saken har voldshendelsene vært spredt over en periode på et halvt år. I tillegg til den fysiske
volden beskrives også psykisk vold; verbal nedverdigelse, snakket til "som til et barn",
beskyldt for å være homofil, skreket til og gjentatte drapstrusler. I tillegg til dette har det også
vært gjentatte tilfeller av materiell vold".
Kvinner straffes mildere
Vold er (selvsagt) straffbart, men får gjerningspersonene lik straff, uansett kjønn? Nei, mener de som arbeider med dette. Kvinner slipper lettere unna.
http://www.ba.no/nyheter/krim/article4103207.ece
Når drapssaken fra Kolbotn verserer i mediene i disse dager, er det selvsagt ikke stuerent å snakke om voldelige kvinner, men like fullt er det et fakta. Og Kolbotn-saken bekrefter hva som er korrekt: Det er bare de aller groveste voldssakene, som drap, hvor menn dominerer statistikken. Ellers er den ganske likelig fordelt mellom kjønnene, med unntak av volden mot barn: Der er det kvinnene som dominerer.
En kan spekulere i hvordan det ville være dersom det var like mange menn som kvinner som hadde daglig omsorg for barna sine, men det vet vi ingen ting om. Og voldsstempelet på mannen bidrar nok sterkt til at kvinnene får beholde omsorgsrollen, enten de er egnet eller ikke!
Enda en gang er det fastslått at jenter slår like ofte som gutter. Gutter er ofre for vold fra sine kjærester og ekskjærester. Og andre jenter. Voksne menn er også ofte ofre for vold fra sine partnere og ekspartnere. Volden kan være svært grov! Likevel er det offisielle synet på denne type vold at det er noe som rammer jenter/kvinner og barn. Hvorfor skal vold mot gutter og menn være så ufarlig? Er gutter og menn født til å tåle, mens jenter og kvinner er født til å være ofre?
Tutes ørene fulle
Denne siste undersøkelsen underbygger tidligere funn, mens vi stadig tutes ørene fulle av at vold er noe gutter og menn står for. Særlig justisdepartementet, med jusminister Knut Storberget i spissen, har forsøkt å gjøre en innsats mot vold i nære relasjoner, men hele tiden snakkes det om "den vold som rammer kvinner og barn". Og jenter, selvsagt. Slik forledes vi til å tro at virkeligheten er en annen enn den egentlig er.
Fakta er:
Når det gjelder vold mot barn, er kvinner klart verst! De er like ille som menn til å utøve grov vold mot barna sine. Når det gjelder mildere (men likevel straffbare) voldshandlinger, er de betydelig verre. Kilde er blant annet NOVA-undersøkelsen 2007.
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1461322.ece
Om vi ser vold mot barn i forhold til det offisielle "den vold som rammer kvinner og barn", er ikke da den største gruppen voldsutøvere (kvinner/mødre) allerede ekskludert som gjerningsperson?
AP dreier sannheten
Et graverende eksempel på hvor galt dette kan bli, finner vi blant hos Arbeiderpartiets nettsider. Som blant annet her:
http://moreogromsdal.arbeiderparti.no/Politikk/Felleskap-og-velferd/Storberget-lover-Barnehus-til-AAlesund
Sitater: "Kampen mot vold mot kvinner og barn et av Knut Storbergets viktigste bidrag som justisminister." "Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Et altfor høyt antall kvinner og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger." "Vi veit også at det er altfor mange eksempler på at barn direkte blir utsatt for ulike typer vold og overgrep. At nettopp barna kanskje er de aller største ofrene for volden." Sies det noe om hvem som er voldsutøvere? At også kvinner utøver vold mot menn? At mødre er verst? Nei! Dette er helt bevisst!
Omfattende mannevold
Nylig kom en helt ny undersøkelse om vold mot menn i nære relasjoner, som forteller at volden er omfattende, men tabubelagt. Den vakte ingen oppmerksomhet verken hos departementet eller justisministeren. Tilfeldig? Ville en ny undersøkelse om vold mot kvinner blitt forbigått i stillhet?
Undersøkelsen konkluderer blant annet slik: "Vår gjennomgang av eksisterende forskning og foreliggende empiri har vist at det er stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Forskningen om vold har de siste 30 årene i stor grad vært preget av et ”kvinneblikk”. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert."
Vold fra ekskona
"De aller fleste tilfellene av vold har skjedd i mennenes eget hjem. De har enten blitt oppsøkt
av tidligere kone/samboer, venner/kamerater, bekjente eller naboer, eller blitt angrepet av
partner eller samboer innenfor husets fire vegger. Mye av volden er ”plutselig”. Det vil si at
den eksempelvis skjer i det mennene åpner utgangsdøren for de personene som ønsker å
komme inn, i enkelte tilfeller er det en rolig opptakt til hendelsen, med prat og diskusjoner,
men som ender opp i selve voldshendelsen.
I gjennomgang av dokumentasjon fra politiet (anmeldelser, vitneutsagn) og av domspapirene
er det lite som tyder på at mennene selv har ytt noen motstand mot den volden de har blitt
utsatt for. Det virker tvert i mot som om de første slagene har vært så lammende at de ikke har
kunnet beskytte seg mot flere slag. Vi får i svært liten grad inntrykk av at det handler om
gjensidig slåssing, det virker mer som om vedkommende overrumples og som en følge av
dette er forsvarsløs mens volden skjer."
Slag med lysestake
"...er det registrert fem hendelser av fysisk vold fra kvinnelig ektefelle mot mann; spyttet i
ansiktet gjentatte ganger, sparket i låret, gjentatte slag med lysestake (mot blant annet
arm/håndledd og bryst), gjentatt kloring i ansiktet, sparket i skrittet, slag i ansiktet, spark i
hofte, hodet slått gjentatte ganger mot gulvet, spark i siden og slag i ansiktet. I denne konkrete
saken har voldshendelsene vært spredt over en periode på et halvt år. I tillegg til den fysiske
volden beskrives også psykisk vold; verbal nedverdigelse, snakket til "som til et barn",
beskyldt for å være homofil, skreket til og gjentatte drapstrusler. I tillegg til dette har det også
vært gjentatte tilfeller av materiell vold".
Kvinner straffes mildere
Vold er (selvsagt) straffbart, men får gjerningspersonene lik straff, uansett kjønn? Nei, mener de som arbeider med dette. Kvinner slipper lettere unna.
http://www.ba.no/nyheter/krim/article4103207.ece
Når drapssaken fra Kolbotn verserer i mediene i disse dager, er det selvsagt ikke stuerent å snakke om voldelige kvinner, men like fullt er det et fakta. Og Kolbotn-saken bekrefter hva som er korrekt: Det er bare de aller groveste voldssakene, som drap, hvor menn dominerer statistikken. Ellers er den ganske likelig fordelt mellom kjønnene, med unntak av volden mot barn: Der er det kvinnene som dominerer.
En kan spekulere i hvordan det ville være dersom det var like mange menn som kvinner som hadde daglig omsorg for barna sine, men det vet vi ingen ting om. Og voldsstempelet på mannen bidrar nok sterkt til at kvinnene får beholde omsorgsrollen, enten de er egnet eller ikke!
Abonner på:
Innlegg (Atom)