Hvem bestemmer over far og barn?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035866
Hvem er det som bestemmer om pappaen og jentene i Åmli-saken skal ha kontakt med hverandre? Advokat Tone Bjørnli? Moren? Eller barna selv? Jeg synes det er grunn til å reagere sterkt på advokaten, som i avisene går ut med følgende:
Advokat Bjørnli mener jentene ikke kommer til å returnere til faren.
- Det er helt fjernt at jentene skal tilbake til han. Det er ikke aktuelt, forteller Bjørnli.
Er det advokaten som skal opphøye seg til dommer over jentene og farens liv her? Det er snakk om en far som er utsatt for grov vold fordi jentene (så langt vi kjenner til) selv valgte å bli boende hos ham. De er tretten og fjorten år gamle, godt over den grensa loven setter hvor barn selv skal tas svært alvorlig når de uttrykker hvem de vil bo hos.
Det er ikke fremkommet noe som helst som tilsier at de har lidd noen overlast hos pappaen sin. Tvert imot. Beskrivelsen er slik at jentene trivdes, ville begynne på skole der. De har hatt et svært begrenset samvær med pappaen sin i lang tid. Nå fikk de endelig lov til å bli der over noen netter. Ikke noe sted er det fremkommet noe negativt for dem ved dette. Likevel går advokat Bjørnli ut med noen særdeles friske fraspark. "Det er ikke aktuelt at jentene skal tilbake til ham." Ikke aktuelt? Er det pappa som er siktet for grov vold, inntrengning og bortføring? Eller er det mors nettverk?
Den samme advokaten kunne heller ikke forestille seg at moren ville bli pågrepet av politiet, og siktet. Det er hun blitt. Siktelsen lyder på ulovlig inntrengning, bortføring og tvang.
Jeg vet ingen ting om hva som er rett og riktig i denne saken, men jeg reagerer på den holdningen som viser seg i forhold til en pappa og barna hans.
Heldigvis ser det ut som politiet så langt etterforsker denne saken grundig. Det skulle da også bare mangle!
Som en fotnote er det verdt å bemerke at fedre som ønsker mer samvær med barna sine, eller daglig omsorg, selv må bekoste langvarige rettsprosesser. Hundretusener av kroner kan påløpe, selv om barna ønsker å bo med far. I de aller fleste tilfelle koster ikke disse prosessene mor en eneste krone. Hun får vanligvis fri rettshjelp.
http://www.dagbladet.no/2009/06/18/nyheter/barn/skilsmisse/foreldre/6786014/
Mange tror at barna, fra de er tolv år, selv kan bestemme hvor de vil bo. Det slo meg som den første tanke da jeg leste om denne saken. Kanskje det var det faren og døtrene trodde? I virkeligheten er det ikke slik, men loven sier at det skal legges stor vekt på barnas vilje. Og hvis de to tenåringsjentene i denne saken virkelig vil bo hos pappa, hjelper det nok fint lite å være mors advokat og mene det motsatte, så lenge de ikke er utsatt for noe som er skadelig for dem.
Politiet sier at det er opp til barnevernet å bestemme hvor barna nå skal bo. Om de ønsker å bo hos pappa, er det loikevel til syvende og sist mor som bestemmer. Hun kan nekte dem, og da plasseres de i fosterhjem i stedet.
Slik er praksis også i saker hvor en mor med daglig omsorg, eventuelt skulle bli dømt for vold mot egne barn (det gjelder ikke denne saken). Dersom barna ønsker å bo hos far, vil likevel mor kunne nekte dette, og da plasseres barna i fosterhjem. For å få omsorgen må far gå til rettssak, og bære alle utgiftene til dette. Utrolig, men sant!