Ny barnelov til ingen nytte

Stortinget har vedtatt den nye barneloven. Fra 1.juli er såkalt vanlig samvær utvidet med en overnatting i uka. Det høres fint ut, men gleden kan være kortvarig for de mange tusener fedre som allerede har en samværsordning. Den nye loven gjelder nemlig ikke dem! Den nye barneloven gjelder bare avtaler som inngås eller dommer som avsies etter 1.juli 2010.

Det er strid om samvær etter en lang rekke samlivsbrudd her i landet, og det blir neppe lettere av at loven nå kan gi fedre litt mer tid med barna. Lovendringen kan nemlig føre til at mor får mindre i bidrag. Hun vil tjene på at samværet er mindre enn den nye barneloven definerer som det som heretter skal regnes som "vanlig samvær".

Kalddusj for fedre

Realitetene i loven er en skikkelig kalddusj for mange fedre som nå hadde håpet å få mer samvær med barna sine etter samlivsbrudd. Dersom mor ikke er samarbeidsvillig, kan det være nødvendig å gå til rettssak for å få ekstra samvær, men det er ikke gitt at man vil oppnå annet enn titusener i utgifter til advokat og rettsprosesser. Da forslaget til ny barnelov ble presentert av regjeringen i valgkampen, fremgikk det at fedre skulle få mer samvær. Det gjaldt både vanlig ukesamvær og feriesamvær. Når loven nå er vedtatt i Stortinget, er det bestemt at denne delen av loven gjelder fra 1. juli, men loven har selvsagt ikke tilbakevirkende kraft. Ingen gamle avtaler eller dommer på dette området blir endret. Dette fremgår tydelig av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettsider:

Barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum lyder med virkning fra 1. juli 2010 slik (nytt i kursiv):

"Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Den nye definisjonen vil gjelde der avtale eller domsavgjørelse om ”vanlig samværsrett” inngås etter 1. juli 2010. Det skjer ikke noen automatisk endring av gamle avtaler eller domsavgjørelser."

Mor kan tape bidrag

I tillegg fremgår det altså at lovendringen kan føre til endringer i bidragets størrelse, det vil si at mor risikerer å få mindre bidrag når far har barna mer. Det er neppe noe som vil gjøre frivillige løsninger enklere i en del tilfelle.

270.000 norske barn er berørt av samlivsbrudd. I nesten alle sakene er det mor som tar eller får daglig omsorg, og far som blir samværsforelder. Over hele landet møtes foreldre i bitre rettsoppgjør. I disse sakene er far oftest taperen, og det er oftest far som bærer utgiftene. En full runde i rettsapparatet kan fort koste mellom 100.000 og 200.000 kroner.

Fedre som gjennom rettsavgjørelser har kjempet seg til samvær med egne barn etter den gamle loven, må gå en ny runde dersom de har en gjenstridig "eks" mot seg. Og det er slett ikke noen automatikk i at de vil vinne fram. Tradisjonelt blir fedre som kjemper for sin og barnas rett, stemplet som "konfliktmakere". Og er det konflikt rundt barna, blir det kjapt en rettsavgjørelse som sier at det av hensyn til ro for barna, skal være mindre samvær enn mange fedre vil ha.

Mor bestemmer fortsatt

Den nye barneloven bar et bud om håp for mange fedre som sliter med å få være sammen med egne barn, men loven gir dem i realiteten ingen ting. Fremdeles vil det være slik at mor bestemmer. Hun bestemmer om det skal være samvær i det hele tatt, evt hvor mye det skal være, og når det skal være. Dersom hun nekter samvær, får det ingen konsekvenser for henne. Rent bortsett fra at hun har krav på mer i bidrag fordi far ikke er sammen med barna sine!

Norske fedre har en måte å møte denne nye utfordringen på. Det er at det er DE som "tar" daglig omsorg for ungene, mens mor får være samværsforelder. I dag er det slik at mødre nesten automatisk "tar" ungene med seg, alternativt kaster ut far, ved samlivsbrudd. Når de først sitter med barna, er det i mange tilfelle en nesten håpløs prosess for far å forsøke å vinne barna tilbake.

"Ta" ungene før mor

Norge har verdens beste menn og fedre, og det er ingen grunn til at barn automatisk skal følge mor ved samlivsbrudd. Jeg vil oppfordre alle menn som mener de selv er best egnet til å ta vare på ungene, til å ta initiativet til dette i en prosess med samlivsbrudd. Det er for sent å komme på banen dagen etter, eller måneden etter. Stygt gjort? Neida, det er akkurat det samme som skjer hver eneste dag over hele landet. Mødrene "tar" barna, enten de er egnet, eller ikke! Når de bitre "eksene" møter til mekling, dreier den seg stort sett om å sette opp en samværsordning for far. Hvorfor ikke for mor?

Når pappa ikke kan hjelpe

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=595956
Tragedien Christoffer skal granskes på nytt. Etter at far til den vesle gutten har anket statsadvokatens avgjørelse om at moren ikke hadde noe ansvar når gutten ble mishandlet til døde gjennom langvarige overgrep fra stefaren, skal saken endelig tilbake til politiet. Nå kan det komme et svar på om det er mulig for en mor å ikke oppdage at barnet hennes utsettes for så grov mishandling over så lang tid at det til slutt dør av skadene.
Den nye etterforskningen er en liten seier for Christoffers far, og kan gi et håp for andre, norske fedre i liknende situasjon. Norske fedre som har mistanke om at barna utsettes for overgrep når de bor hos mor, kan lite gjøre. Både barnets mor og evt andre i hennes husstand, kan være overgripere.
Faren i denne saken hadde ingen mulighet til å hjelpe sønnen sin mens overgrepene ble utført, fordi Christoffers mor også nektet ham samvær etter at hun flyttet sammen med en ny mann. Den vesle gutten ble utsatt for TO typer overgrep. Først nektet kontakt med sin egen pappa, så mishandlet av den mannen som moren hadde flyttet sammen med.
I tillegg lukket skolen øynene for at noe galt foregikk, selv om gutten stadig var påført skader. En av landets største spesialister på barnemishandling, mener mange tilfelle av grov mishandling blir oversett fordi "man" ikke vil tro det kan skje hos mor. Dette til tross for undersøkelser som viser at mor oftere er voldelig mot barna, enn det far er.
70.000 norske barn har ikke regelmessig kontakt med sin pappa etter samlivsbrudd. Samværsboikott skjer over hele Norge uten at noen myndigheter er villig til å gjøre noe. En mor kan fritt nekte kontakt mellom far og barn når det passer henne. Det får ingen andre konsekvenser enn at hun faktisk kan kreve far for mer i bidrag siden han jo ikke har samvær med barnet sitt! Samtidig finnes det ingen lovhjemmel for at far kan kreve at barnet f eks blir undersøkt av spesialist, som barnepsykolog eller liknende, slik at overgrep kan avsløres. Slike initiativ kan mor effektivt stanse. Bare den som har daglig omsorg for barnet, kan godkjenne slikt.

Barn og vold

Dette er en virkelighet for mange norske barn. NOVA-undersøkelsen 2007 viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Ved grove voldsformer er de like ille, ved mildere, straffbare voldsformer er de oftere voldelige mot barna enn det fedre er.

Dette er en virkelighet bl a norske myndigheter forsøker å skjule. Ved hele tiden å fokusere på voldelige menn, og at ofrene er "kvinner og barn", blir vi forledet til å tro at vold i nære relasjoner er noe bare menn står bak. Justisminister Knut Storberget er en av dem som stadig forteller om de stakkars ofrene (les kvinner og barn) og de voldelige mennene.

Justisdepartementet, Alternativ til Vold og Krisesentersekretariatet vil gjerne formidle bildet av vold i nære relasjoner som vist på den andre videoen. Da Storberget møtte europeiske justisministere i Tromsø sommeren 2009 for blant annet å fortelle om sin fremragende innsats mot volden i hjemmene, opptrådte rapgruppa Tonna Brix med sitt budskap. Der er det igjen mannen som er stygg og slem, mens barn og mor er stakkars ofre.

At mødre mishandler barn, skal selvsagt IKKE godtgjøre noen som helst overgrep fra menns side, men når fokus bevisst flyttes vekk fra voldelige kvinner, er dette - i mine øyne - å betrakte som et overgrep mot de mange ofrene som Tonna Brix og Storberget ikke snakker om. Uten at det settes fokus på ALLE voldsofre, og ALLE overgripere, er det svært vanskelig å oppdage ALLE overgriperne og ofrene.

I dette tilfellet mødre som mishandler sine egne barn!

Alle barn har rettt til...

- Norge ligger best an i verden når det gjelder å oppfylle Barnekonvensjonen, men det er ennå mye som gjenstår, sier barneombud Reidar Hjermann.
Hvorfor gjør da ikke HAN sitt beste for å oppfylle konvensjonen? Hvorfor tier han om mødres vold?
Alle barn har rett til et liv uten mishandling. Men ikke i Norge?
Sitat fra saken: “25 prosent er blitt utsatt for fysisk vold fra minst én av foreldrene.” “Minst en av foreldrene” er oftest mor!
Norske politikere, med Storberget i spissen, vil ha oss til å tro at det er pappa som mishandler ungene oftest. Dette er feil! Det er viktig å vite at det er MAMMA som oftest bruker vold mot ungene, ikke pappa. NOVA-undersøkelsen gjør dette klart.
http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/vold/261281

Norge best i verden?
- Norge ligger best an i verden…
Høres jo fint ut. Men nylig sendte barneombudet en delrapport til FN, der han talte varmt om å hjelpe barn som utsettes for vold hos samværsforelder (les far). Han sa ikke et pip om mødrene i rapporten, men nevnte dem såvidt før rapporten ble laget:
I et intervju med NRK sa han at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. “Også mor kan…”. Han burde vel kjenne til omfattende, norske undersøkelser om familievold, som sier at mor absolutt kan. Hun kan faktisk oftest!

"Glemte" voldelige mødre
Men så kom FN-rapporten, og de voldelige mødrene ble “glemt”. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer fra rapporten: ” Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen.”
Jeg har utfordret barneombudet på dette, og rettet en hyggelig henvendelse til ham omkring FN-rapporten om vold og samvær. Den er også trykket i VGB og Aftenposten. Han har ikke svart.
Kidnappet av mor

Barn har også rett til samvær med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Dette er nedfelt i den norske Brarneloven. Over 270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Nesten alle bor hos mor, enten de vil eller ikke! Likevel unnlater norske myndigheter å bruke makt mot mødre som ikke vil la barna være sammen med pappa på samvær.
SSB: 1,5 av 20 barn (75.000) treffer ikke ”far” regelmessig hver måned. 4 av 20 barn (200.000) mangler en stabil farsfigur gjennom oppveksten, og opplever til dels skiftende mannspersoner i husholdningen. Det har ingen konsekvenser for barnemoren om hun nekter far og barn å være sammen. I stedet kommer Storberget inn som støttespiller, og sier at mødre kan nekte barna å være hos far, uten krav til bevis, dersom de mistenker vold mot barna. Det blir en lettvin påstand å ty til. Det er jo en glimrende gave til mødre som vil være jævlige mot eksen (og ungene).

Ingen Storberget i ryggen
Han sier ingen ting om barn som utsettes for vold fra mor? Mens de bor med henne! Det er jo flest av dem! En samværspappa tvinges til å levere barnet tilbake til overgriperen. Han har ingen Storberget i ryggen, som sier det er nok med en mistanke. Men kan de ikke dra på Barnehusene som Storberget er så stolt over? Nei, dit må de dra sammen med den de bor med. Og det er mor…
Bare når det gjelder barnebortføringer til utlandet, har norske politikete reagert. 299 barn er kidnappet til utlandet siden år 2000. Kvinner som tar med barna ut av Norge og vekk fra pappa, skulle miste økonomisk støtte. Men denne uka kom NAV på banen, og vil gi fortsatt trygd til barnekidnapperne i utlandet. Slik NAV også gir tusener av barnekidnappere rundt omkring i Norge, som ikke vil la barna være sammen med pappan sin.
Med politikernes velsignelse.

TEKST TIL BILDET: Dette er kanadiske tall. Det er (selvsagt) ikke gjort så omfattende undersøkelser i Norge. Vi kan forholde oss til NOVA-undersøkelsen, men når justisdepartementet undersøker "vold i nære relasjoner" sjekker de hvor det de mener er en ens gruppe, nemlig "mor og barn", søker hjelp... Etterpå går Storberget ut og forteller hvor ille det er for dem (og hvor fæle fedrene er)...

Men hva med de som ikke samarbeider?

http://www.dagbladet.no/2009/09/26/nyheter/innenriks/skilsmisse/barn/8285472/
Samtalegrupper for skilte foreldre er bra! Kan det bidra til færre konflikter, kan det bidra til at barna får det bedre, så er det supert! Men hvilke grupper foreldre er det Anniken Huitfeldt "treffer"? Jo, de som allerede samarbeider! Det er ikke der de største problemene for barna ligger!
Alle oppegående foreldre vil samarbeide om barna, og ordningen Huitfeldt lanserer nå, er rettet mot dem. Når det skal samarbeides, er det ikke nok at en av foreldrene vil. I dette landet er det et ukjent antall saker hvor barnefar slett ikke får være sammen med ungene sine i det hele tatt, bare fordi mor setter seg på bakbeina, eller flytter mange hundre kilometer. Det er kjent at samværet ofte foregår helt på mors premisser, uten at dette får noen konsekvenser for andre enn far og barna.
Dette fører i alle fall til bitre krangler og ulykkelige barn, men her løfter ikke Huitfeldt og co en finger.
Skal noe gjøres for å få slutt på bitre stridigheter som skader alle parter, må det først og fremst være en likestilt mulighet mellom foreldrene når det gjelder daglig omsorg og samvær med barna ved samlivsbrudd. Det skal ikke være noen selvfølge at barna følger mor, og at far skal ha et minimum av samvær. Eller kanskje ikke samvær i det hele tatt, fordi mor ikke vil? Samværssabotasje må straffes strengt. Huitfeldt og co tør å gjøre det mot mødre som bortfører barna til utlandet, men løfter ikke en finger mot de som bortfører barna i Norge, og vanskeliggjør kontakten mellom far og barn så godt de kan.
Titter en på diskusjonsforumet hos nettstedet barnimagen, dreier mye av debatten seg om hvordan en skal kunne gjøre det verst mulig for far etter samlivsbruddet. Dette er en del av virkeligheten, og det er slike ting det blir krig av! Mødrene som diskuterer her, vet utmerket godt at de ikke risikerer problemer. De kan gjøre som de vil.
I dag er det slik at den som har daglig omsorg (i de aller fleste tilfelle mor), ikke risikerer konsekvenser i det hele tatt om hun holder ungene borte fra far. Det er så fantastisk innrettet at far må betale mer i bidrag til en mor som saboterer samvær, han må gå til en rettssak han oftest må betale selv, og han har en motpart (mor) som oftest får fri rettshjelp. Det koster henne ikke en krone, mens far risikerer ruin.
Det er slike ting det virkelig strides om, ikke små detaljer som foreldremøter og grensesetting. Huitfeldts tiltak er bra for de det treffer, men det treffer langt unna mål for de alvorligere barnekranglene!

Overgriperne er både kvinner og menn

http://www.dagbladet.no/2009/09/22/kultur/litteratur/herbjorg_wassmo/8232353/
Herbjørg Wassmos historie om de overgrepene hun ble utsatt for som barn, er viktig. Hun hører til blant landets største forfattere, mange har lest bøkene hennes, og nettopp denne statusen gjør at hennes fortelling når store deler av Norges kvinner og menn, gutter og jenter.
Blant disse er det ikke så få som opplever, eller har opplevd, seksuelle overgrep. Mange vil nok gjenkjenne seg i Wassmos beskrivelse av hvorfor hun tiet. Hun så for seg at det ville bli en familiekatastrofe. Derfor skrev hun i stedet hendelsene inn i en liten bok.
Det er mange ofre for seksuelle overgrep i Norge. De er ofre for både menn og kvinner. Det er viktig at alle har en mulighet til å bli sett, og en visshet om at de vil bli trodd, slik at de kan få hjelp. Ulike undersøkelser gir noe ulike tall på hvor mange barn og unge som blir misbrukt, men om en forholder seg til at 14 prosent av jentene og 9 prosent av guttene utsettes for slike overgrep, får en følgende skremmende virkelighet:
På en skole med 1000 elever, lik kjønnsfordeling, vil 70 jenter og 45 gutter være utsatt for seksuelle overgrep. De fleste overgriperne er menn. Noen få av jentene, og ca 15 av guttene på denne skolen, er seksuelt misbrukt av kvinner. I de fleste tilfellene er det av barnets egen mor.
Såvel når det gjelder seksuelle overgrep, som vold mot barn og ungdom, er det viktig å ha for øyet at det finnes voksne overgripere av begge kjønn. Både mamma og pappa, stefar og stemor. Bare når man tar denne virkeligheten inn over seg, har man mulighet til å se ofrene.

Mamma kan også voldta

http://www.dagbladet.no/2009/09/17/nyheter/australia/overgrep/incest/8157613/
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Men de er ikke alene om å misbruke barna sine. Hver tredje gutt som misbrukes, blir misbrukt av sin egen mor. Forskjellen er at mor ikke gjør ham gravid!
Det er lett å tenke seg at det bare er menn som misbruker barn. Av hensyn til ofrene er det viktig å fortelle hele sannheten. Den er at også kvinner er sexovergripere. Bare når vi tar den sannheten inn over oss, har vi mulighet til å oppdage denne typen misbruk!
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre enn menn? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide! Overgrepene mødre utfører mot sønner (og i noen tilfelle også døtre), er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på “slemme menn” i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, og at bare menn står bak slikt, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det også bare menn som gjør…Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind. Hun var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.