http://www.dagbladet.no/2009/09/26/nyheter/innenriks/skilsmisse/barn/8285472/
Samtalegrupper for skilte foreldre er bra! Kan det bidra til færre konflikter, kan det bidra til at barna får det bedre, så er det supert! Men hvilke grupper foreldre er det Anniken Huitfeldt "treffer"? Jo, de som allerede samarbeider! Det er ikke der de største problemene for barna ligger!
Alle oppegående foreldre vil samarbeide om barna, og ordningen Huitfeldt lanserer nå, er rettet mot dem. Når det skal samarbeides, er det ikke nok at en av foreldrene vil. I dette landet er det et ukjent antall saker hvor barnefar slett ikke får være sammen med ungene sine i det hele tatt, bare fordi mor setter seg på bakbeina, eller flytter mange hundre kilometer. Det er kjent at samværet ofte foregår helt på mors premisser, uten at dette får noen konsekvenser for andre enn far og barna.
Dette fører i alle fall til bitre krangler og ulykkelige barn, men her løfter ikke Huitfeldt og co en finger.
Skal noe gjøres for å få slutt på bitre stridigheter som skader alle parter, må det først og fremst være en likestilt mulighet mellom foreldrene når det gjelder daglig omsorg og samvær med barna ved samlivsbrudd. Det skal ikke være noen selvfølge at barna følger mor, og at far skal ha et minimum av samvær. Eller kanskje ikke samvær i det hele tatt, fordi mor ikke vil? Samværssabotasje må straffes strengt. Huitfeldt og co tør å gjøre det mot mødre som bortfører barna til utlandet, men løfter ikke en finger mot de som bortfører barna i Norge, og vanskeliggjør kontakten mellom far og barn så godt de kan.
Titter en på diskusjonsforumet hos nettstedet barnimagen, dreier mye av debatten seg om hvordan en skal kunne gjøre det verst mulig for far etter samlivsbruddet. Dette er en del av virkeligheten, og det er slike ting det blir krig av! Mødrene som diskuterer her, vet utmerket godt at de ikke risikerer problemer. De kan gjøre som de vil.
I dag er det slik at den som har daglig omsorg (i de aller fleste tilfelle mor), ikke risikerer konsekvenser i det hele tatt om hun holder ungene borte fra far. Det er så fantastisk innrettet at far må betale mer i bidrag til en mor som saboterer samvær, han må gå til en rettssak han oftest må betale selv, og han har en motpart (mor) som oftest får fri rettshjelp. Det koster henne ikke en krone, mens far risikerer ruin.
Det er slike ting det virkelig strides om, ikke små detaljer som foreldremøter og grensesetting. Huitfeldts tiltak er bra for de det treffer, men det treffer langt unna mål for de alvorligere barnekranglene!
Du har naturligvis også en plan for de utallige fedrene som ikke gidder samarbeide, men truer mødre til å gå med på "frivillige" bidragsordninger for å i det hele tatt gidde å ha noe med ungene sine å gjøre? Eller de fedre som aldri gidder forholde seg til en samværsplan, men er veldig opptatt av å blokkere barnas mulighet til pass, bankkonto og navnebytte?
SvarSlettDet er jo langt flere av de - sånne blogger som dette er jo yngleplass for menn som ikke gidder, men som gidder skylde på mor, feminisme og likestilling i ett og alt de selv ikke fikser i eget liv. Fedrene som diskuterer her vet jo at de kan sabotere alt de gidder - det får så alikevel ingen konsekvenser. Fedre i Norge har ingen plikter i det hele tatt, og det er virkelig noe Huitfeldt burde gripe fatt i.
Det finnes slasker av begge kjønn. Fedre som ikke følger opp ungene sine, "straffes" først og fremst økonomisk, men på lengre sikt ved at de ødelegger forholdet til egne barn, barnebarn osv. Disse er det dessverre vanskelig å gjøre noe med, men det burde være på plass et apparat som kunne ta tak i dem, snakke med dem, veilede dem, i håp om å få resultater til beste for barna.
SvarSlettFedre som VIL ha best mulig kontakt med barna sine, men som hindres i dette f eks av en hevngjerrig eks, straffes også økonomisk, ved at de - i likhet med gruppen i første avsnitt - må betale mer i bidrag. Uavhengig av om de selv ikke ønsker å være i en slik situasjon.
Det er vanskelig å tvinge "slaske-fedre" til å ta ansvar, og de har da heller ikke tatt daglig omsorg for ungene sine. Derimot er det mulig å gjøre noe med det antallet mødre som saboterer samvær, arbeider for PAS (foreldrefiendtliggjøring)e.l. Når problemstillingen i det hele tatt kommer opp for disse mødrenes del, er det jo et faktum at de ofte har "tat" daglig omsorg, og således burde sørge best mulig for ungene sine. Å sørge for ungene, innebærer også at de må sørge for at barna har kontakt med begge foreldre.
Til din siste setning: De som først og fremst burde ha plikter, er de som tar på seg den forpliktelsen det er å ha daglig omsorg. Det finnes nok en del som gjør det som den naturligste ting i verden, og som mener at far burde holde seg langt unna. Bare fordi de er sinte på ham!
Det mest fornuftige ved en skilsmisse er at hele familien går til samtaler. Samtalene kan være organisert på samme måte som det ser ut til å bli for barna. Hensikten må være å avdekke nettopp unnasluntrere og sabotører. Det bør også stilles krav til kunnskaper arrangørene også må ha. Av dårlig erfaring vet jeg at den ene parten kan bli tilsidesatt under samtaler. Meningen må derfor være at hele familien skal kunne fungere i ettertid og at både mor og far skal bli like klar over det ansvaret man har for barnet og vi hadde også hatt behov for tvang og straff for de som ikke følger opp.
SvarSlettDersom det er mulig å tvinge mødrene er det mulig å tvinge fedrene. Når fedre saboterer samvær gjør det akkurat like vondt, og er akkurat like avskyelig som når mødre saboterer samvær.
SvarSlettMødre "tar" ikke daglig omsorg - det skyves over på dem. Både i samliv og etter. Mange kvinner blir overlatt omsorgen av fedre som hverken gidder omsorg, bidrag eller samvær. Alt for å ramme eksen - bare fordi de er sinte på henne.
Å være far er ikke en passiv greie. Å sørge for barna innebærer også ET SELVSTENDIG ANSVAR for å sørge for kontakt med begge foreldre. Altfor mange fedre sitter på avstand og sutrer over at de ikke får lov. Antagelig ville 90% av dem kommet lenger om ikke alt skulle være på fars premisser.
Nei - den som har den daglige omsorg har plikter NOK. Det er ingenting i morsrollen som gjør at far passivt skal sette seg på ræv og vente på at mor skal gjøre alt klart for ham. Fedre må melde seg på - både i samvær, og ikke minst etter. Far har et helt selvstendig ansvar for sin egen deltagelse. Det er IKKE mors ansvar å leie ham til vanns.
Gruesom skriver: "Fedre må melde seg på - både i samvær, og ikke minst etter. Far har et helt selvstendig ansvar for sin egen deltagelse."
SvarSlettEtter min mening bør fedre melde seg på også når det gjelder daglig omsorg.
Gruesom skriver: "Mødre "tar" ikke daglig omsorg - det skyves over på dem."
Du er den første jeg har hørt om som påstår dette. De andre er opptatt av at mor får barna fordi hun er så egnet, så dette må være din egen erfaring.
Jeg er enig i at samværsboikott er like forkastelig, uansett, men det ligger en særlig plikt i å ha daglig omsorg for barn. Forstår en ikke noe så enkelt, burde en enten få hjelp til å være forelder, eller det burde vurderes om den andre forelderen er bedre egnet. Uansett kjønn.
Det er slett ikke en dum tanke det å "tvinge" fedrene og jeg er helt sikker på at svært mange fedre ville funnet seg i denne "tvangen". Det er jo barnet det handler om og ikke foreldrene og veldig mange , de aller fleste fedre , vil være med i denne proseesen videre i livet til barnets beste . De som kansje sliter enda mer med dette er de som "bare" har vært samboere for der er rettighetene lik null . Den dagen barnet ble født så var der bare glede og det er jo slik det burde være videre og spesiellt for barnet . Det å påstå at foreldre ansvaret blir skyvd over på mødrene er jo helt vannvittig bare å skrive det . Beklager Gruesom men det du skriver er jo nettopp slike uttalser vi ikke trenger dersom barna skal få et likeverdig forhold til begge foreldre.
SvarSlett