http://www.dagbladet.no/2009/05/12/nyheter/innenriks/politikk/6192176/
Justiskomiteen har avsluttet sin behandling av forslaget til ny straffelov. Det kanskje viktigste er at straffen skal skjerpes når det gjelder overgrep mot barn.
Det blir også innført avvergelsesplikt for grov vold og seksuelle overgrep mot barn i nære relasjoner. I praksis innebærer det meldeplikt ved mistanke om grov vold og overgrep.
Overgrep mot barn (seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold) er det aller største svik. For fagfolk, alle som har med barn å gjøre i jobben, og for legfolk/naboer/venner, er det viktig å huske at vold i nære relasjoner ikke betyr at det er menn/fedre som utøver vold. I mer enn halvparten av tilfellene er det mor som står bak! Alle nye undersøkelser viser dette.
Når det gjelder seksuelle overgrep, viser undersøkelser at mødre/kvinner kan stå bak hvert tredje tilfelle. Ved den groveste, fysiske mishandling av små- og spedbarn kan det være langt flere kvinner som står bak, enn mange er villig til å se.
I en hverdag hvor svært mange norske barn bor med bare èn forelder, nesten samlige med mor, er det viktig å se helheten for å kunne avdekke overgrep mot de mest sårbare.
tirsdag 12. mai 2009
mandag 11. mai 2009
Feilaktig om den norske mann
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kvinnedrapene/artikkel.php?artid=572815
Drapene på Nesøya er en forferdelig tragedie. Sammen med Tove Smaadal i Krisesentersekretariatet bruker VG tragedien for å understøtte et bilde av den norske mann som en primitiv og grusom voldsutøver. Dette er ikke riktig!
Når VG lister opp bildene av kvinner drept av sine menn gjennom det siste tiåret, ser det grusomt ut, men det er ikke slik at eks-menns drap av kvinner er noe som sprer seg som en farsott! Gjennom mange, mange generasjoner er de aller fleste drap begått i nære forbindelser. Den svært dominerende forbindelse på statisikkene, er "venn/bekjent", mens ektefelle/samboer/ex kommer lenger ned på lista. Det er ikke å undres over at det er i disse gruppene flest drap begås. Det er jo der mennesker omgås, på godt og vondt.
Ingen voldshandlinger kan unnskyldes, men de skal heller ikke misbrukes mot noen. I årevis er norske menn fremstilt som voldelige og farlige, men dette bildet er ikke riktig. Den som f eks leser litt om krisesentrene, vil ha fått det inntrykk at de oversvømmes av fortvilte kvinner og barn, på flukt fra farlige, norske menn og fedre. Hvorfor forteller da Krisesentersekretariatets egen statistikk om en betydelig nedgang? Sterkest hos etnisk norske, men også en målt nedgang fra folk med innvandrerbakgrunn?
Gjennom de siste årene er det blitt skapt et bilde av den norske mann som et voldelig monster. Mannen i vårt århundre står overfor store utfordringer. Han er angivelig voldelig i ekteskap/samboerskap slik at kone og barn må på krisesenter, han er farlig mot sin eks, slik at han må få besøksforbud, og kvinnen få voldsalarm, han begår seksuelle overgrep mot barn osv.
Det er et fokus på slike forhold som gjør at mange tror det er slik menn er. Dette sitter fastspikret helt inn til Arbeiderpartiets kjerne, justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Hele veien blir det fortalt om voldelige menn, og kvinner/barn som ofre.
Nylig fikk jeg en mail fra en gruppe studenter som ville ha min hjelp til en større oppgave om vold i nære relasjoner, som de skulle gjøre for en fremtredende, norsk kommune. Siden jeg blogger bl a om dette, tenkte de at "aha, der er hjelp å få!" Godt tenkt? Studentene ville ha kontakt med kvinner som var utsatt for vold fra sine menn, siden det var dèt det dreide seg om! I deres verden, og den aktuelle kommunens verden, var "voldelige menn" det samme som vold i nære relasjoner.
Jeg fortalte studentene at vold i nære relasjoner er langt mer enn dette, og rådet dem til f eks å kaste seg over kvinners vold i parforhold, og kvinners vold mot barn, fordi de da ville kunne gjøre noe som vakte oppsikt, i stedet for å tute i samme ulvekor som alle andre. Jeg hørte ikke noe mer fra dem.
Det finnes godt dokumentert at kvinner forøver vold i parforhold like ofte som menn. De mishandler barna fysisk og psykisk oftere enn menn, misbruker barna sine seksuelt langt oftere enn mange er villige til å tro: Opp mot hvert tredje misbrukte barn, er misbrukt av en kvinne! En av landets mest erfarne barneleger mener kvinner står bak mange av de groveste tilfelle av barnemishandling uten at noen forstår det.
Dette er det bemerkelsesverdig stille om. Når det settes fokus på vold i nære relasjoner i Norge, er det vel ganske typisk at det kun settes fokus på voldelige gutter og menn? Selv om dette bare er halve sannheten? Et skremmende eksempel er nettsiden http://www.saahardtsaa.com/ som også linkes til av det offisielle Norge i forbindelse med vold. Her finnes det ikke en eneste, voldelig jente eller kvinne. Hvorfor det?
Når den norske mann av 2009 arbeider for å få omsorgen for ungene sine ved samlivsbrudd, kjemper han i de fleste tilfelle en nokså håpløs kamp. "Uten at det koster dem en kalori" kan norske kvinner ta med seg ungene og gå, Bare 3 prosent av de mer enn en kvart million "skilsmissebarna" bor hos far etter brudd. I mange tilfelle vil en hevngjerrig eksdame at far ikke skal ha samvær med ungene i det hele tatt, og med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i ryggen, kan de trygt gjøre sånt videre. Hun er på kvinnenes side, og bare der! Før sommerferien (vanskelige saker plasseres der for å minske debatten) legger hun fram forslag til ny barnelov. Den gir ingen bedring for fedre og barn. Typisk nok ble forrige runde i denne saken plassert midt i julestria...
Det som skiller seg ut i statistikken, er drap. I følge VG er det 81 kvinnedrap hittil i dette århundret, som er begått av menn/eksmenn, og krisesentersekretariatets Tove Smaadal benytter anledningen til å fortelle om de fæle mennene...
Drapene på Nesøya er en forferdelig tragedie. Sammen med Tove Smaadal i Krisesentersekretariatet bruker VG tragedien for å understøtte et bilde av den norske mann som en primitiv og grusom voldsutøver. Dette er ikke riktig!
Når VG lister opp bildene av kvinner drept av sine menn gjennom det siste tiåret, ser det grusomt ut, men det er ikke slik at eks-menns drap av kvinner er noe som sprer seg som en farsott! Gjennom mange, mange generasjoner er de aller fleste drap begått i nære forbindelser. Den svært dominerende forbindelse på statisikkene, er "venn/bekjent", mens ektefelle/samboer/ex kommer lenger ned på lista. Det er ikke å undres over at det er i disse gruppene flest drap begås. Det er jo der mennesker omgås, på godt og vondt.
Ingen voldshandlinger kan unnskyldes, men de skal heller ikke misbrukes mot noen. I årevis er norske menn fremstilt som voldelige og farlige, men dette bildet er ikke riktig. Den som f eks leser litt om krisesentrene, vil ha fått det inntrykk at de oversvømmes av fortvilte kvinner og barn, på flukt fra farlige, norske menn og fedre. Hvorfor forteller da Krisesentersekretariatets egen statistikk om en betydelig nedgang? Sterkest hos etnisk norske, men også en målt nedgang fra folk med innvandrerbakgrunn?
Gjennom de siste årene er det blitt skapt et bilde av den norske mann som et voldelig monster. Mannen i vårt århundre står overfor store utfordringer. Han er angivelig voldelig i ekteskap/samboerskap slik at kone og barn må på krisesenter, han er farlig mot sin eks, slik at han må få besøksforbud, og kvinnen få voldsalarm, han begår seksuelle overgrep mot barn osv.
Det er et fokus på slike forhold som gjør at mange tror det er slik menn er. Dette sitter fastspikret helt inn til Arbeiderpartiets kjerne, justisdepartementet og barne- og likestillingsdepartementet. Hele veien blir det fortalt om voldelige menn, og kvinner/barn som ofre.
Nylig fikk jeg en mail fra en gruppe studenter som ville ha min hjelp til en større oppgave om vold i nære relasjoner, som de skulle gjøre for en fremtredende, norsk kommune. Siden jeg blogger bl a om dette, tenkte de at "aha, der er hjelp å få!" Godt tenkt? Studentene ville ha kontakt med kvinner som var utsatt for vold fra sine menn, siden det var dèt det dreide seg om! I deres verden, og den aktuelle kommunens verden, var "voldelige menn" det samme som vold i nære relasjoner.
Jeg fortalte studentene at vold i nære relasjoner er langt mer enn dette, og rådet dem til f eks å kaste seg over kvinners vold i parforhold, og kvinners vold mot barn, fordi de da ville kunne gjøre noe som vakte oppsikt, i stedet for å tute i samme ulvekor som alle andre. Jeg hørte ikke noe mer fra dem.
Det finnes godt dokumentert at kvinner forøver vold i parforhold like ofte som menn. De mishandler barna fysisk og psykisk oftere enn menn, misbruker barna sine seksuelt langt oftere enn mange er villige til å tro: Opp mot hvert tredje misbrukte barn, er misbrukt av en kvinne! En av landets mest erfarne barneleger mener kvinner står bak mange av de groveste tilfelle av barnemishandling uten at noen forstår det.
Dette er det bemerkelsesverdig stille om. Når det settes fokus på vold i nære relasjoner i Norge, er det vel ganske typisk at det kun settes fokus på voldelige gutter og menn? Selv om dette bare er halve sannheten? Et skremmende eksempel er nettsiden http://www.saahardtsaa.com/ som også linkes til av det offisielle Norge i forbindelse med vold. Her finnes det ikke en eneste, voldelig jente eller kvinne. Hvorfor det?
Når den norske mann av 2009 arbeider for å få omsorgen for ungene sine ved samlivsbrudd, kjemper han i de fleste tilfelle en nokså håpløs kamp. "Uten at det koster dem en kalori" kan norske kvinner ta med seg ungene og gå, Bare 3 prosent av de mer enn en kvart million "skilsmissebarna" bor hos far etter brudd. I mange tilfelle vil en hevngjerrig eksdame at far ikke skal ha samvær med ungene i det hele tatt, og med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt i ryggen, kan de trygt gjøre sånt videre. Hun er på kvinnenes side, og bare der! Før sommerferien (vanskelige saker plasseres der for å minske debatten) legger hun fram forslag til ny barnelov. Den gir ingen bedring for fedre og barn. Typisk nok ble forrige runde i denne saken plassert midt i julestria...
Det som skiller seg ut i statistikken, er drap. I følge VG er det 81 kvinnedrap hittil i dette århundret, som er begått av menn/eksmenn, og krisesentersekretariatets Tove Smaadal benytter anledningen til å fortelle om de fæle mennene...
søndag 10. mai 2009
Banket og slått av mamma!
http://www.dagbladet.no/2009/05/10/magasinet/portrettet/nina_karin_monsen/6121371/
Jeg er ikke enig i Nina Karin Monsens homofilisyn, men jeg synes hun fortjener heder for blant annet å sette navn på et problem som såvel myndigheter som "likestillere" tier bemerkelsesverdig om: Mødre som mishandler!
Monsens beskrivelse av en mor som er voldelig, vil nok få mange gutter og jenter til å nikke gjenkjennende. Undersøkelser viser at kvinner oftere mishandler barna sine enn det menn gjør. De er også like ofte, eller oftere, voldelige i parforhold.
Det ser ikke slik ut i hjelpeapparatet og media. Der er det stadig fokus nesten bare på voldelige menn. Det er som om det ligger en bakenforliggende hensikt her. Hva skal barn med Barnehus, dersom det forutsettes at de kommer dit med mødrene sine, og det nettopp er mødrene som mishandler dem? Hvordan skal et barn som bor med en voldelig mor, bli trodd dersom alle innbilles at det bare finnes voldelige menn?
Sigrunn Tømmerås, tildelt fritt ords pris innen psykisk helsevern i fjor, og årets vinner av Fritt Ord, Nina Karin Monsen, bekrefter begge det Mannskampen.no vil gjøre noe med: Voldelige kvinner.
Det er å håpe at de ledende statsrådene på dette feltet, Storberget og Huitfeldt, vil ta inn over seg fakta, og sørge for at hjelpeapparatet setter fokus på barn som lider under nettopp en voldelige mor. Med en kvart million unger som bor uten sin far etter skilsmisse, og et hjelpeapparat bare tilpasset mor/mor og barn/barn og mor, er det rimelig spesielt at de fremdeles synger på den gamle visa om de voldelige menn og fedre...
Det samme gjelder Alternativ til vold (ATV). I filmen på den felles nettsida http://www.saahardtsaa.com/
defineres vold i nære relasjoner.
Det er neppe tilfeldig at filmen KUN viser vold forøvet av gutter og menn. Krisesenterbevegelsen og Reform ressurssenter for menn står bak filmen, sammen med ATV.
Jeg er ikke enig i Nina Karin Monsens homofilisyn, men jeg synes hun fortjener heder for blant annet å sette navn på et problem som såvel myndigheter som "likestillere" tier bemerkelsesverdig om: Mødre som mishandler!
Monsens beskrivelse av en mor som er voldelig, vil nok få mange gutter og jenter til å nikke gjenkjennende. Undersøkelser viser at kvinner oftere mishandler barna sine enn det menn gjør. De er også like ofte, eller oftere, voldelige i parforhold.
Det ser ikke slik ut i hjelpeapparatet og media. Der er det stadig fokus nesten bare på voldelige menn. Det er som om det ligger en bakenforliggende hensikt her. Hva skal barn med Barnehus, dersom det forutsettes at de kommer dit med mødrene sine, og det nettopp er mødrene som mishandler dem? Hvordan skal et barn som bor med en voldelig mor, bli trodd dersom alle innbilles at det bare finnes voldelige menn?
Sigrunn Tømmerås, tildelt fritt ords pris innen psykisk helsevern i fjor, og årets vinner av Fritt Ord, Nina Karin Monsen, bekrefter begge det Mannskampen.no vil gjøre noe med: Voldelige kvinner.
Det er å håpe at de ledende statsrådene på dette feltet, Storberget og Huitfeldt, vil ta inn over seg fakta, og sørge for at hjelpeapparatet setter fokus på barn som lider under nettopp en voldelige mor. Med en kvart million unger som bor uten sin far etter skilsmisse, og et hjelpeapparat bare tilpasset mor/mor og barn/barn og mor, er det rimelig spesielt at de fremdeles synger på den gamle visa om de voldelige menn og fedre...
Det samme gjelder Alternativ til vold (ATV). I filmen på den felles nettsida http://www.saahardtsaa.com/
defineres vold i nære relasjoner.
Det er neppe tilfeldig at filmen KUN viser vold forøvet av gutter og menn. Krisesenterbevegelsen og Reform ressurssenter for menn står bak filmen, sammen med ATV.
onsdag 6. mai 2009
Løgnen om likestilling
http://www.dagbladet.no/2009/05/07/nyheter/innenriks/politikk/likestilling/6094715/
Som en del av den desperate oppkjøringen i valgkampen, angriper nå Arbeiderpartiets feministiske statsråder, Anniken Huitfeldt (barne- og likestillingsminister) og Knut Storberget (justisminister) Fremskrittspartiet.
De håper å stemple FrP som kvinnefiendtlige, og på den måten vinne stemmer foran et valg hvor det er fare for at Jens mister statsministerrollen sin.
Huitfeldt og Stoltenberg snakker om likestilling og kvinners rettigheter, men burde rive av seg skylappene sine, for det er ikke snakk om likestilling i det hele tatt. Kun om kvinners rettigheter!
De to, med Jens i spissen, gjør ingen ting i likestillingens navn som kan bedre forholdene for tusener av barn og fedre i Norge. Som aldri får se hverandre fordi det er en mor, en ex, som nekter samvær, eller som kan bli sittende med daglig omsorg som den selvfølgeligste ting i verden, uten å måtte løfte en finger eller betale en krone til en advokat.
Mange fedre fører en fortvilt kamp for bare å ha kontakt med sine egne barn, men kjemper nesten håpløst mot et system hvor det ikke finnes et snev av likestilling! Ned til bare 3 prosent av de over 250.000 norske "skilsmissebarna" bor med far, resten med mor!
Barnelovutvalget gikk inn for at det kunne brukes tvang mot foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som ikke lar den andre forelderen ha lovbestemt samvær. Og at foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som vil flytte langt unna den andre forelderen med barna etter samlivsbrudd, slik at samvær blir helt umulig, ikke fritt kan gjøre dette. Dette ville vært likestilling til barnas beste, men Huitfeldt var ikke enig.
Sammen med Storberget priser hun også tiltak som skal hjelpe de som utpekes til "ofre" for vold og overgrep. Det er kvinner og barn i Norge.. Mener de! Men sannheten er at mødre OFTERE er voldelige mot barna enn menn, og at kvinner OFTERE tyr til fysisk og psykiske vold i parforhold. Barn som mishandles av egen mor (og de fleste skilsmissebarna bor da med sin mor), har i realiteten ingen steder å søke hjelp. Krisesentrene er for kvinner, og de ganske nyåpnede Barnehusene er for barn, men de forutsetter at barnet kommer dit sammen med.... mor :-)
FrPs resultat ved valget 2009 vil være med på å avgjøre norsk politikk i åra fremover, også familiepolitikken. Et sterkt FrP vil være som et jordskjelv i det politiske miljøet, og vil kunne tvinge AP til å være lydhøre for kommende velgere.
Blant annet tusener av fortvilte fedre og barn, som ikke ser noen likestilling i det de er opptatt av!
Som en del av den desperate oppkjøringen i valgkampen, angriper nå Arbeiderpartiets feministiske statsråder, Anniken Huitfeldt (barne- og likestillingsminister) og Knut Storberget (justisminister) Fremskrittspartiet.
De håper å stemple FrP som kvinnefiendtlige, og på den måten vinne stemmer foran et valg hvor det er fare for at Jens mister statsministerrollen sin.
Huitfeldt og Stoltenberg snakker om likestilling og kvinners rettigheter, men burde rive av seg skylappene sine, for det er ikke snakk om likestilling i det hele tatt. Kun om kvinners rettigheter!
De to, med Jens i spissen, gjør ingen ting i likestillingens navn som kan bedre forholdene for tusener av barn og fedre i Norge. Som aldri får se hverandre fordi det er en mor, en ex, som nekter samvær, eller som kan bli sittende med daglig omsorg som den selvfølgeligste ting i verden, uten å måtte løfte en finger eller betale en krone til en advokat.
Mange fedre fører en fortvilt kamp for bare å ha kontakt med sine egne barn, men kjemper nesten håpløst mot et system hvor det ikke finnes et snev av likestilling! Ned til bare 3 prosent av de over 250.000 norske "skilsmissebarna" bor med far, resten med mor!
Barnelovutvalget gikk inn for at det kunne brukes tvang mot foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som ikke lar den andre forelderen ha lovbestemt samvær. Og at foreldre (i nesten alle tilfelle mødre) som vil flytte langt unna den andre forelderen med barna etter samlivsbrudd, slik at samvær blir helt umulig, ikke fritt kan gjøre dette. Dette ville vært likestilling til barnas beste, men Huitfeldt var ikke enig.
Sammen med Storberget priser hun også tiltak som skal hjelpe de som utpekes til "ofre" for vold og overgrep. Det er kvinner og barn i Norge.. Mener de! Men sannheten er at mødre OFTERE er voldelige mot barna enn menn, og at kvinner OFTERE tyr til fysisk og psykiske vold i parforhold. Barn som mishandles av egen mor (og de fleste skilsmissebarna bor da med sin mor), har i realiteten ingen steder å søke hjelp. Krisesentrene er for kvinner, og de ganske nyåpnede Barnehusene er for barn, men de forutsetter at barnet kommer dit sammen med.... mor :-)
FrPs resultat ved valget 2009 vil være med på å avgjøre norsk politikk i åra fremover, også familiepolitikken. Et sterkt FrP vil være som et jordskjelv i det politiske miljøet, og vil kunne tvinge AP til å være lydhøre for kommende velgere.
Blant annet tusener av fortvilte fedre og barn, som ikke ser noen likestilling i det de er opptatt av!
søndag 3. mai 2009
Voldelige mødre
http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article455002.ece
En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner. Men hjelpen er rettet inn mot bare halvparten av de mishandlede barna!
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse igjen, er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling. Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)
Det høres bra ut at man skal melde fra om overgrep og mishandling, men spørsmålet er om det er mulig å nå fram med bekymring når det er m o r som er voldelig. Samfunnets hjelpetiltak er allerede innrettet stort sett for å ta seg av voldelige menn.
Redd Barnas satsing "Vennligst forstyrr" er et flott tiltak, men også her ligger dessverre den samme undertonen.
Jeg har spurt barnepsykolog Magne Raundalen om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Http://mannskampen.no er etablert for å kjempe for disse barna, og for fedre som ikke får være en del av sine barns liv.
En ny lov er på trappene, og alle slags overgrep mot barn, vil kunne gi straff til de som begår dem. Enten det er far, mor, eller andre voksenpersoner. Men hjelpen er rettet inn mot bare halvparten av de mishandlede barna!
I dag er nesten alle hjelpetiltak for barn innrettet for mødre, mødre OG barn, eller barn MED mødre. Dette er stikk i strid med nyere forskning og undersøkelser, som viser at mødre er langt mer voldelige mot barn enn vi er villig til å tro. Spørsmålet er: Hvorfor er det fremdeles nesten bare fokus på fedre/menn når det gjelder vold i nære relasjoner?
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2007 ble det anmeldt 1446 lovbrudd mot barn under ni år. Av disse er 638 forhold seksualforbrytelser. Av disse igjen, er det anmeldt 10 voldtekter, og 48 tilfeller av incest. Seks barn ble meldt bortført. Hele 173 forhold av legemsfornærmelse av barn ble anmeldt.
Når det gjelder mishandling i familieforhold, er det i 2007 anmeldt 77 tilfeller av vold mot barn under 10 år, 11 tilfeller av grov mishandling. Basert på nyere forskning og undersøkelser kan mødre stå bak over 200 av seksualforbrytelsene, halvparten av voldstilfellene, men det er grunn til å tro at det er h e r mørketallene finnes, fordi terskelen for å t r o at kvinner er voldelige, er høy.
Det h a r en betydning i forhold til den hjelp barn har krav på! De fleste barn utenfor parforhold bor med bare mor, og det siste satsingstiltaket i Norge, Barnehuset, forutsetter at barna kommer for å søke hjelp med.... gjett hvem? Mor :-)
Det høres bra ut at man skal melde fra om overgrep og mishandling, men spørsmålet er om det er mulig å nå fram med bekymring når det er m o r som er voldelig. Samfunnets hjelpetiltak er allerede innrettet stort sett for å ta seg av voldelige menn.
Redd Barnas satsing "Vennligst forstyrr" er et flott tiltak, men også her ligger dessverre den samme undertonen.
Jeg har spurt barnepsykolog Magne Raundalen om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen. -Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Http://mannskampen.no er etablert for å kjempe for disse barna, og for fedre som ikke får være en del av sine barns liv.
Kampen for barna
http://www.dagbladet.no/2009/05/03/nyheter/knivstikking/innenriks/vold/oslo/6029967/
Det er å håpe at en oppegående politiker som Heiki Holmås fra SV vil se bak selve voldsepisoden. Der vil han finne historien om en mann som ikke får se sitt eget barn. Kanskje Holmås kan gjøre noe for de mange tusener norske menn som opplever den samme tragedien?
Jeg kjenner ikke detaljene i saken, og understreker:
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Det er å håpe at en oppegående politiker som Heiki Holmås fra SV vil se bak selve voldsepisoden. Der vil han finne historien om en mann som ikke får se sitt eget barn. Kanskje Holmås kan gjøre noe for de mange tusener norske menn som opplever den samme tragedien?
Jeg kjenner ikke detaljene i saken, og understreker:
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Kampen for barna
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=553096
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!
Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.
Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!
Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Vold er aldri akseptabelt! Men historien fra Trondheimsveien i Oslo har en bakgrunn. Iflg advokaten er den siktede mannen nektet samvær med sitt eget barn. Det er heller ikke akseptabelt!
Samværsnekt er imidlertid helt ok for norske myndigheter. Det er først når en pappa gjør opprør mot dette systemet, at en slik sak blir interessant. Da er det pappa som straffes. En pappa som gjør noe så forståelig som å sende en sint melding til barnemoren fordi han er nektet samvær, får dette brukt mot seg. At hun nekter samvær, er det ingen som bryr seg med.
Etter min mening må norske politikere, med AP-Jens, Storberget og Anniken Huitfeldt i spissen, ta sin del av ansvaret for at det går tragisk galt i en del tilfelle. Det kommer ingen signaler om noen endringer når det gjelder denne skampletten i norsk familiepolitikk. Fremdeles skal det være slik at mødre har all rett når det gjelder barna, og fedrene anklages dersom de gjør opprør mot dette!
Jeg forsvarer IKKE voldshandlinger, men man kan forstå den enorme fortvilelsen som dessverre - i enkelte tilfelle - kan føre til tragedier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)