http://www.dagbladet.no/2009/06/25/nyheter/innenriks/nav/nettsamfunn/6900098/
Tre ganger hurra for retten i Drammen, som fastslår at småbarn har en far!
"Kvinnen, som igjen er alenemor, ba i retten om samfunnsstraff av hensyn til sine to små barn, men påtalemyndigheten mente barna faktisk har en far og at han kan ta hånd om dem mens moren soner."
En trygdemisbruker er dømt, og må sone et halvt år (i realiteten bare mellom 4 og 5 mnd, siden fengselsår er kortere enn vanlige år). Retten fastslo meget riktig at barna har en far, og at det at hun er mor, ikke er til hinder for soning. Barna kan være hos sin far, som er velegnet til å ta hånd om dem, mens alenemoren soner for bedrageri.
En slik dom er et skritt i riktig retning, i et rettssystem som selv favoriserer kvinner når det kommer til barnefordeling. I tingrettene får de fleste mødre daglig omsorg for ungene, mens far får minimumssamvær. I neste rettsinstans har mange fedre gitt opp, og fordelingen mellom kjønnene blir da 50/50 cirka.
Jeg blander meg ikke inn i hva som er rett og galt i den konkrete saken i Drammen, men fastslår at det er en ganske overraskende formulering at "barna faktisk har en far".
De aller fleste barn har faktisk en far! Det er bare det at det virker som om det bare er mor som gjelder når det kommer til barnefordeling...
torsdag 25. juni 2009
mandag 22. juni 2009
Mødre oftere voldelige enn fedre!
http://www.dagbladet.no/2009/06/22/nyheter/tortur/utenriks/sverige/6839274/
Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
I uka som gikk samlet han sine kolleger fra Europa for å fortelle om seg selv og Norges innsats mot slemme menn… Han unnlot å nevne slemme kvinner! Og barna som er ofre for dem..
Historien fra Sverige er heldigvis sjelden, også når det gjelder mannlig utøver, men den er likevel med på å underbygge det faktum at mødre også er voldelige mot ungene sine. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil forekomme liknende historier i Norge. Hva sier Storberget til slikt?
Voldtatt av mamma
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Umenneskelig politikk
Er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som taler sin sak, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Det handler om hjelp kun til kvinner/barn. Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer. Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Og i Storbergets.
Minst mulig far
Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær.
Storbergets skjeve verden
Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame (Trine Pettersen)
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.
Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
I uka som gikk samlet han sine kolleger fra Europa for å fortelle om seg selv og Norges innsats mot slemme menn… Han unnlot å nevne slemme kvinner! Og barna som er ofre for dem..
Historien fra Sverige er heldigvis sjelden, også når det gjelder mannlig utøver, men den er likevel med på å underbygge det faktum at mødre også er voldelige mot ungene sine. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil forekomme liknende historier i Norge. Hva sier Storberget til slikt?
Voldtatt av mamma
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Umenneskelig politikk
Er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som taler sin sak, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Det handler om hjelp kun til kvinner/barn. Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer. Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Og i Storbergets.
Minst mulig far
Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær.
Storbergets skjeve verden
Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame (Trine Pettersen)
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.
torsdag 18. juni 2009
Storbergets kamp mot norske fedre
Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
Barna som ikke får hjelp
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Tonna Brix gjør en flott jobb, og Storberget blir nok vassen i blikket når han hører ham rappe, men er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som rapper for seg, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Hjelp kun til kvinner/barn
Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av en barne- og likestillingsminister (Anniken Huitfeldt) som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer.
Det er kvinner som gjelder
Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Enda vanskeligere med samvær
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har hun Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær. Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.
Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
Barna som ikke får hjelp
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Tonna Brix gjør en flott jobb, og Storberget blir nok vassen i blikket når han hører ham rappe, men er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som rapper for seg, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Hjelp kun til kvinner/barn
Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av en barne- og likestillingsminister (Anniken Huitfeldt) som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer.
Det er kvinner som gjelder
Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Enda vanskeligere med samvær
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har hun Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær. Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.
Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.
onsdag 17. juni 2009
Hva er galt med norske menn?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=565857
- Han er en fantastisk person. Min beste venn og en god elsker. Han er en god far og arbeider mye. Jeg er så stolt av ham!, sier brasilianske Katarina Sabina. Hun skal gifte seg med politikeren Henning Holstad i helga.
Må man til Brasil for å finne en slik karakteristikk av en norsk mann? Eller er Holstad den eneste som fortjener så vakre ord om seg selv - som venn, elsker og far?
Jeg tenker noen få dager tilbake. Da var norske kvinner spurt om de var fornøyd med mannen sin. Hans innsats i huset. Det var de ikke. Den norske mann er langt nede på skalaen. De fleste europeiske menn seiler forbi. Norske menn er omtrent på nivå som tyrkere.
På hvilket nivå er norske kvinner, når de nedgraderer mannen slik? Er det sant at den norske mann er lite å være stolt av, eller er det kvinnenes syn på norske menn som bør justeres litt?
Jeg synes i alle fall Katarina Sabinas karakteristikk av sin kommende, norske ektemann høres ut som vakker sang, og jeg føler meg ganske sikker på at det er svært mange andre menn i dette landet som fortjener det samme! Ikke bare bli nedgradert som elendig i huset og voldelig i familien!
- Han er en fantastisk person. Min beste venn og en god elsker. Han er en god far og arbeider mye. Jeg er så stolt av ham!, sier brasilianske Katarina Sabina. Hun skal gifte seg med politikeren Henning Holstad i helga.
Må man til Brasil for å finne en slik karakteristikk av en norsk mann? Eller er Holstad den eneste som fortjener så vakre ord om seg selv - som venn, elsker og far?
Jeg tenker noen få dager tilbake. Da var norske kvinner spurt om de var fornøyd med mannen sin. Hans innsats i huset. Det var de ikke. Den norske mann er langt nede på skalaen. De fleste europeiske menn seiler forbi. Norske menn er omtrent på nivå som tyrkere.
På hvilket nivå er norske kvinner, når de nedgraderer mannen slik? Er det sant at den norske mann er lite å være stolt av, eller er det kvinnenes syn på norske menn som bør justeres litt?
Jeg synes i alle fall Katarina Sabinas karakteristikk av sin kommende, norske ektemann høres ut som vakker sang, og jeg føler meg ganske sikker på at det er svært mange andre menn i dette landet som fortjener det samme! Ikke bare bli nedgradert som elendig i huset og voldelig i familien!
Tvinges til samvær med voldelig mor
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565739
En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress viser at barn i noen tilfelle tvinges til samvær med en voldelig forelder. Hva med barn som tvinges til å bo hos en voldelig mor? De aller, aller fleste barna etter samlivsbrudd bor med sin mor, og undersøkelser viser at barn oftere blir utsatt for vold fra moren sin, enn fra faren!
Undersøkelsen, som gjengis blant annet her i VG i dag, forteller ingen ting om hvor mange barn som skal være utsatt for en voldelig samværsfar. Det er gjort et utvalg på 160 saker fra lagmannsretten, og forskeren sier at det er “flere saker” hvor barn må ha samvær med en voldelig forelder.
Ikke mye å bli klok på! Uten å ha lest undersøkelsen, vet jeg ingen ting om forskeren bare har tatt for seg saker med påstander om vold, om det foreligger dommer om vold, eller hva som måtte være grunnlaget.
Barn skal selvsagt IKKE tvinges til noe de ikke vil, og spesielt ikke om de risikerer å bli utsatt for overgrep, men jeg reagerer sterkt på at samværsforeldre (som i nesten alle tilfelle er menn) igjen skal henges ut. For to-tre uker siden lykkes justisminister Knut Storberget i å dra fram en Trine Pettersen, som for en generasjon siden levde i et voldelig hjem, og hun fortalte hele Norge at hun mener fedre ikke automatisk bør få samvær med ungene sine! Samtidig roser justisministeren seg selv for å gjøre en innsats for kvinner og barn. Straffeloven er skjerpet når det gjelder vold i nære relasjoner, men justisministeren sier ikke et pip om at dette også omfatter voldelige mødre. Det er fedrene han har fokus på.
Vi står rett foran endringer i ny barnelov i forbindelse med samvær for barn, der barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har varslet at hun ikke vil gjøre det lettere for fedre å være sammen med barna sine. Derfor passer det godt at såvel Trine Pettersens synspunkter, som Nasjonalt kunnskapssenters undersøkelse, kommer nå. Det får oss til å tro at vold i nære relasjoner er det samme som voldelige menn, og at barn tvinges til å være sammen med fedre som mishandler dem.
Da er det jeg reagerer: Hvem er det som spør barn om de vil bo med en voldelig mor? Nesten alle barn etter samlivsbrudd, bor med mor. Bare tre prosent med far. Undersøkelser viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Hvorfor i himmelens navn er det aldri fokus på dette?
Hvis en samværspappa hevder, og kanskje dokumenterer, at barnet utsettes for vold hos mor, og at det helst vil bo fast hos ham i stedet, men retten kommer til at barnet likevel skal bo hos mor… hva da? Hva er verst, om det går an å spørre slik: Å ha samvær av og til med en voldelige forelder, eller bo fast og nesten hele tiden hos en voldelig mor?
For disse mødrene finnes!
En undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress viser at barn i noen tilfelle tvinges til samvær med en voldelig forelder. Hva med barn som tvinges til å bo hos en voldelig mor? De aller, aller fleste barna etter samlivsbrudd bor med sin mor, og undersøkelser viser at barn oftere blir utsatt for vold fra moren sin, enn fra faren!
Undersøkelsen, som gjengis blant annet her i VG i dag, forteller ingen ting om hvor mange barn som skal være utsatt for en voldelig samværsfar. Det er gjort et utvalg på 160 saker fra lagmannsretten, og forskeren sier at det er “flere saker” hvor barn må ha samvær med en voldelig forelder.
Ikke mye å bli klok på! Uten å ha lest undersøkelsen, vet jeg ingen ting om forskeren bare har tatt for seg saker med påstander om vold, om det foreligger dommer om vold, eller hva som måtte være grunnlaget.
Barn skal selvsagt IKKE tvinges til noe de ikke vil, og spesielt ikke om de risikerer å bli utsatt for overgrep, men jeg reagerer sterkt på at samværsforeldre (som i nesten alle tilfelle er menn) igjen skal henges ut. For to-tre uker siden lykkes justisminister Knut Storberget i å dra fram en Trine Pettersen, som for en generasjon siden levde i et voldelig hjem, og hun fortalte hele Norge at hun mener fedre ikke automatisk bør få samvær med ungene sine! Samtidig roser justisministeren seg selv for å gjøre en innsats for kvinner og barn. Straffeloven er skjerpet når det gjelder vold i nære relasjoner, men justisministeren sier ikke et pip om at dette også omfatter voldelige mødre. Det er fedrene han har fokus på.
Vi står rett foran endringer i ny barnelov i forbindelse med samvær for barn, der barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt har varslet at hun ikke vil gjøre det lettere for fedre å være sammen med barna sine. Derfor passer det godt at såvel Trine Pettersens synspunkter, som Nasjonalt kunnskapssenters undersøkelse, kommer nå. Det får oss til å tro at vold i nære relasjoner er det samme som voldelige menn, og at barn tvinges til å være sammen med fedre som mishandler dem.
Da er det jeg reagerer: Hvem er det som spør barn om de vil bo med en voldelig mor? Nesten alle barn etter samlivsbrudd, bor med mor. Bare tre prosent med far. Undersøkelser viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Hvorfor i himmelens navn er det aldri fokus på dette?
Hvis en samværspappa hevder, og kanskje dokumenterer, at barnet utsettes for vold hos mor, og at det helst vil bo fast hos ham i stedet, men retten kommer til at barnet likevel skal bo hos mor… hva da? Hva er verst, om det går an å spørre slik: Å ha samvær av og til med en voldelige forelder, eller bo fast og nesten hele tiden hos en voldelig mor?
For disse mødrene finnes!
tirsdag 16. juni 2009
Hva med sinna mødre?
http://www.dagbladet.no/2009/06/15/kultur/film/norsk_film/kvinner_i_film/likestilling/6737826/
Sinna menn er tingen! Men hvorfor forteller ingen om de sinna mødrene?
Alternativ til Vold (ATV) gjør en utmerket jobb. For en tid tilbake var seks av barna som har fått hjelp av dem, på besøk hos Kongen. Der fortalte de sin historie om en voldelig far. Voldelige fedre er hva ATV driver med. Ikke voldelige mødre, selv om det er flere av dem!
Senere har Kongen sett filmen om voldelige fedre, i form av filmen "Sinna mann". Også den bygget på en idè fra ATV. Temaet er det samme: Sinna pappaer!
Nå høster filmen heder. Den er politisk korrekt, og helt i tråd med hvilket fokus som skal være på vold i nære relasjoner.”Kongen gråt for disse barna”, kunne vi lese i media etterpå. Kanskje noen burde fortelle hans majestet at han har mer å gråte for i sitt kongerike?
Gråter for halvparten
Hvorfor gråter ikke Kongen for den andre halvparten av voldsutsatte barn i kongeriket sitt? De barna som filmen representerer, er IKKE representative for barn utsatt for vold i nære relasjoner! Er det ingen som vil fortelle Kongen om disse, eller lage film om dem?
Undersøkelser og forskning viser nemlig at halvparten av ungene som mishandles, blir utsatt for fysisk og psykisk vold av sin egen mor! Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er! Hvorfor skal dette ties i hjel? Hvorfor skal man late som om problemet ikke eksisterer?
Ingen film om sinna kvinner
ATV lager ingen film om "Sinna mamma", og har heller ingen gruppe av barn som kan fortelle Kongen om denne delen av samfunnet. De tar seg bare av den ene halvparten av ungene.Det gjør også landets justisminister, som denne uka er vert for europeiske kolleger. Han skal fortelle dem om sin glimrende innsats mot vold i nære relasjoner. I likhet med Regjeringen, Arbeiderpartiet, Justisdepartementet, krisesentrene osv har han nesten utelukkende fokus på den delen av vold i nære relasjoner som omfatter vold utført av menn! Og da er det kvinner, eller kvinner og barn, som er ofrene.
Mors vold er i bakgrunnen
Forleden spurte jeg barnepsykolog Magne Raundalen på Dagbladets nettmøte, om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen.
-Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Det er på høy tid at ALLE barn som lever med vold i nære relasjoner, blir sett og får hjelp. Dit kommer vi ikke om ikke først og fremst landets justisminister vil fortelle hele sannheten!
Sinna menn er tingen! Men hvorfor forteller ingen om de sinna mødrene?
Alternativ til Vold (ATV) gjør en utmerket jobb. For en tid tilbake var seks av barna som har fått hjelp av dem, på besøk hos Kongen. Der fortalte de sin historie om en voldelig far. Voldelige fedre er hva ATV driver med. Ikke voldelige mødre, selv om det er flere av dem!
Senere har Kongen sett filmen om voldelige fedre, i form av filmen "Sinna mann". Også den bygget på en idè fra ATV. Temaet er det samme: Sinna pappaer!
Nå høster filmen heder. Den er politisk korrekt, og helt i tråd med hvilket fokus som skal være på vold i nære relasjoner.”Kongen gråt for disse barna”, kunne vi lese i media etterpå. Kanskje noen burde fortelle hans majestet at han har mer å gråte for i sitt kongerike?
Gråter for halvparten
Hvorfor gråter ikke Kongen for den andre halvparten av voldsutsatte barn i kongeriket sitt? De barna som filmen representerer, er IKKE representative for barn utsatt for vold i nære relasjoner! Er det ingen som vil fortelle Kongen om disse, eller lage film om dem?
Undersøkelser og forskning viser nemlig at halvparten av ungene som mishandles, blir utsatt for fysisk og psykisk vold av sin egen mor! Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er! Hvorfor skal dette ties i hjel? Hvorfor skal man late som om problemet ikke eksisterer?
Ingen film om sinna kvinner
ATV lager ingen film om "Sinna mamma", og har heller ingen gruppe av barn som kan fortelle Kongen om denne delen av samfunnet. De tar seg bare av den ene halvparten av ungene.Det gjør også landets justisminister, som denne uka er vert for europeiske kolleger. Han skal fortelle dem om sin glimrende innsats mot vold i nære relasjoner. I likhet med Regjeringen, Arbeiderpartiet, Justisdepartementet, krisesentrene osv har han nesten utelukkende fokus på den delen av vold i nære relasjoner som omfatter vold utført av menn! Og da er det kvinner, eller kvinner og barn, som er ofrene.
Mors vold er i bakgrunnen
Forleden spurte jeg barnepsykolog Magne Raundalen på Dagbladets nettmøte, om han var bekymret for den gruppen barn som ble mishandlet av sine egne mødre. Raundalen svarte at han absolutt delte denne bekymringen.
-Jeg er enig i at mors vold mot barn har kommet for mye i bakgrunnen og jeg føler meg medskyldig i det, svarte landets kanskje mest kjente barnepsykolog.
Det er på høy tid at ALLE barn som lever med vold i nære relasjoner, blir sett og får hjelp. Dit kommer vi ikke om ikke først og fremst landets justisminister vil fortelle hele sannheten!
tirsdag 9. juni 2009
Midt i smørøyet for Storberget!
http://www.dagbladet.no/2009/06/09/nyheter/storberget/justisdepartementet/barn/vold/6635817/
Så bra da, justisminister Knut Storberget, at du nå kan få fortelle en hel bukett europeiske justisministere at vold i nære relasjoner bare omfatter voldelige menn. Dette må da være midt i smørøyet for en kar som deg!
Da du nylig møtte barnepleier Trine Pettersen, som vil at fedre ikke automatisk skal ha samvær med ungene sine fordi hun selv vokste opp i et voldelig hjem for en generasjon siden, sa du følgende til Dagbladet om vold i nære relasjoner:
- Det er et paradoks at det nesten bare er kvinner som snakker om dette temaet. Her må norske menn komme på banen. Selv om de færreste menn slår, vet vi at det i hovedsak er menn som er voldelige, sier Knut Storberget.
Hvorfor ikke hele sannheten?
Du kunne ikke tenke deg å fortelle hele sannheten da, herr justisminister? At flere norske undersøkelser, både fra NOVA og NTNU, viser noe helt annet enn det du prediker? At det er mødre som er mest voldelige mot ungene sine, og at kvinner oftere er voldelige i parforhold, enn menn? Riktig nok står mennene for nesten all den groveste volden, som drap av kvinnr (7-8 årlig), men det gjør det ikke mindre sant at kvinnene er adskillig mer voldelige enn du vil ha det til!
Tror du vi er flaue?
Hvorfor tror du norske menn ikke kommer på banen når det gjelder vold i nære relasjoner, Knut Storberget? Tror du det er fordi vi er flaue over at vi er så voldelige? Det er vi ikke! Størsteparten av norske menn har ingen ting å være flau for! Vi er oppegående, ålreite menn og fedre som ikke gjør en flue fortred. Det er ingen grunn til gi den norske mann av 2009 noe voldsstempel, for det er nemlig ikke sant! Likevel fortsetter du og dine meningsfeller å tute oss ørene fulle av det motsatte, og nå skal du tute det samme til dine europeiske kolleger. Hvorfor sier du ikke et kvekk om de undersøkelsene som viser fakta om vold i nære relasjoner, nemlig kvinnenes/mødrenes vold, ikke blir tatt alvorlig? Tror du ikke på det som gjøres fra NOVA oog NTNU?
Enda en film om slemme menn
Det er jo ganske fantastisk at vi skal være nødt til å høre på den samme ga(m)le visa fra Justisdepartementet, og at det nå skal presenteres enda en film om slemme menn. Som om ikke de to Justisdeptet har på sine nettsider fra tidligere, skulle være nok! De forteller den samme historien: Menn er slemme, kvinner og barn er ofre (for dem).
All forskning peker på at sannheten er annerledes!
Antall besøk på krisesentrene er gått markant ned!
Bestillingsverk
Den eneste undersøkelsen som viser noe som kan peke i retning av det du vil ha det til, er et bestillingsverk hvor man ba om data fra krisesentre etc hvor kvinner blir spurt. Det er da overhodet ikke representativt!!!
Vi ER PÅ BANEN, justisminister Knut Storberget. Leser du ikke aviser? Vi forsøker så godt vi kan å bli synlige, både når det gjelder det ensidige fokus på vold i nære relasjoner, og den svært mannefiendtlige praksis når det gjelder omsorg for og samvær med barn etter samlivsbrudd.
Inviter oss da vel!
Egentlig burde vi stå på rad og rekke foran justisministermøtet med plakater for å fortelle deg og dine europeiske kolleger at vi er til! Du burde invitere oss til debatt. Du burde invitere oss til å fortelle om voldelige kvinner. Du burde invitere ungdom til å fortelle om voldelige mødre.
Det er både menn og kvinner i dette landet som mener akkurat det samme som jeg skriver her. Debattspaltene er fulle av innlegg, men du later som du ikke hører oss, herr justisminster!
Så bra da, justisminister Knut Storberget, at du nå kan få fortelle en hel bukett europeiske justisministere at vold i nære relasjoner bare omfatter voldelige menn. Dette må da være midt i smørøyet for en kar som deg!
Da du nylig møtte barnepleier Trine Pettersen, som vil at fedre ikke automatisk skal ha samvær med ungene sine fordi hun selv vokste opp i et voldelig hjem for en generasjon siden, sa du følgende til Dagbladet om vold i nære relasjoner:
- Det er et paradoks at det nesten bare er kvinner som snakker om dette temaet. Her må norske menn komme på banen. Selv om de færreste menn slår, vet vi at det i hovedsak er menn som er voldelige, sier Knut Storberget.
Hvorfor ikke hele sannheten?
Du kunne ikke tenke deg å fortelle hele sannheten da, herr justisminister? At flere norske undersøkelser, både fra NOVA og NTNU, viser noe helt annet enn det du prediker? At det er mødre som er mest voldelige mot ungene sine, og at kvinner oftere er voldelige i parforhold, enn menn? Riktig nok står mennene for nesten all den groveste volden, som drap av kvinnr (7-8 årlig), men det gjør det ikke mindre sant at kvinnene er adskillig mer voldelige enn du vil ha det til!
Tror du vi er flaue?
Hvorfor tror du norske menn ikke kommer på banen når det gjelder vold i nære relasjoner, Knut Storberget? Tror du det er fordi vi er flaue over at vi er så voldelige? Det er vi ikke! Størsteparten av norske menn har ingen ting å være flau for! Vi er oppegående, ålreite menn og fedre som ikke gjør en flue fortred. Det er ingen grunn til gi den norske mann av 2009 noe voldsstempel, for det er nemlig ikke sant! Likevel fortsetter du og dine meningsfeller å tute oss ørene fulle av det motsatte, og nå skal du tute det samme til dine europeiske kolleger. Hvorfor sier du ikke et kvekk om de undersøkelsene som viser fakta om vold i nære relasjoner, nemlig kvinnenes/mødrenes vold, ikke blir tatt alvorlig? Tror du ikke på det som gjøres fra NOVA oog NTNU?
Enda en film om slemme menn
Det er jo ganske fantastisk at vi skal være nødt til å høre på den samme ga(m)le visa fra Justisdepartementet, og at det nå skal presenteres enda en film om slemme menn. Som om ikke de to Justisdeptet har på sine nettsider fra tidligere, skulle være nok! De forteller den samme historien: Menn er slemme, kvinner og barn er ofre (for dem).
All forskning peker på at sannheten er annerledes!
Antall besøk på krisesentrene er gått markant ned!
Bestillingsverk
Den eneste undersøkelsen som viser noe som kan peke i retning av det du vil ha det til, er et bestillingsverk hvor man ba om data fra krisesentre etc hvor kvinner blir spurt. Det er da overhodet ikke representativt!!!
Vi ER PÅ BANEN, justisminister Knut Storberget. Leser du ikke aviser? Vi forsøker så godt vi kan å bli synlige, både når det gjelder det ensidige fokus på vold i nære relasjoner, og den svært mannefiendtlige praksis når det gjelder omsorg for og samvær med barn etter samlivsbrudd.
Inviter oss da vel!
Egentlig burde vi stå på rad og rekke foran justisministermøtet med plakater for å fortelle deg og dine europeiske kolleger at vi er til! Du burde invitere oss til debatt. Du burde invitere oss til å fortelle om voldelige kvinner. Du burde invitere ungdom til å fortelle om voldelige mødre.
Det er både menn og kvinner i dette landet som mener akkurat det samme som jeg skriver her. Debattspaltene er fulle av innlegg, men du later som du ikke hører oss, herr justisminster!
søndag 7. juni 2009
Kvinner hater også menn
Endelig en politiker som tar tak i det! Jeg sikter til Regjeringens ensidige fokus på menn som voldelige, kvinner og barn som ofre. En politikk som også smitter over på arbeidet for en likestilling mellom foreldre ved samlivsbrudd, slik at fedre ikke skal miste barna sine!
FrP`s Helga Opsett tar et oppgjør med APs mannesyn i dette debattinnlegget, som nylig ble publisert. Jeg gjengir det i sin helhet her:
Kvinner hater også menn
”For skremmende mange kvinner og barn (og noen menn) er råskap, brutalitet, vold og overgrep en del av hverdagen”. Dette skriver Anne Marit Bjørnflaten (Ap), leder i Justiskomiteen i leserinnlegg i Jarlsberg 14. april.
Jeg omformulerer her denne setningen til: For skremmende mange; menn, kvinner og barn, er råskap, brutalitet vold og overgrep en del av hverdagen.
På tide å bryte tausheten
Nyere forskning viser at kvinner er mer voldelige mot partneren sin enn menn, og mange menn lar være å ta igjen. De siste tiårene har vi klart å bryte tausheten rundt volden mot kvinner. Nå er det på tide å bryte tausheten rundt volden mot menn.
I en undersøkelse fra NTNU i Trondheim kom det frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår. Undersøkelsen stadfester et bilde av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Menn og kvinner er ganske likestilte vedrørende psykisk vold og trusler. Den groveste volden (seksualisert vold og mishandling som er så alvorlig at man må søke legehjelp i etterkant) står fortsatt menn for.
Vold mot menn overses
Kvinners vold mot menn regnes som ukvinnelig. Når det skjer blir det gjerne oversett, bagatellisert, latterliggjort og nesten litt søtt. Kritikken mot artisten Mira Craig er legitim. Det er på tide vi får en debatt om dette fortiede og tabubelagte samfunnsproblemet.
Vold avler vold. Uavhengig om det er mor eller far som er voldelig i et parforhold, tar barna skade av det. De lærer usunne reaksjonsmønstre og at det er legitimt å vise sine følelser i form av vold.
Det er vanskelig for menn å fortelle sine historier, de er redd for å dramatisere. Menn som søker hjelp opplever å ikke bli trodd, å bli ledd av.
Gjør noe for å hjelpe
Har du et familiemedlem, en venn, en kollega, en bekjent som du mistenker kan være utsatt for mishandling? Tegn som kan indikere vold er for eksempel fysiske skader og tilbaketrekning. Vis nysgjerrighet, vis at du bryr deg. Still spørsmål om synlige skader, vær kritisk til vage svar. Når din venn er klar for å gjøre noe med sin situasjon, vet han at han har støttende personer rundt seg som vil hjelpe ham videre.
Det hjelper ikke å tie og tabuisere. For deg – mann, kvinne eller barn som er utsatt for vold - søk hjelp, vold er alltid uakseptabelt. Støtte- og kriseapparat for kvinner er vel kjent, for menn mindre kjent og til dels vanskelig å finne.
Ansvar for å hjelpe
Kommunene har i samarbeid med krisesentrene et ansvar for å gi voldsutsatte menn et fullverdig krisetilbud. Reform – ressurssenter for menn (tlf 22 34 09 60) og Alternativ til vold (tlf 22 40 11 10) har kompetanse på området og kan støtte.
I og med at støtte- og kriseapparatet for menn er så mangelfullt som det er, er det ekstra viktig at vi som medmennesker er tilstedeværende for de som betror sine opplevelser til oss. Hvis du er en venn av meg som leser dette og har opplevd kvinnevold, skal du vite at jeg skal gjøre det jeg kan for å støtte deg og hjelpe deg å finne den hjelpen du trenger.
Helga Opsett
5. kandidat, Vestfold Fremskrittsparti stortingsvalgliste
FrP`s Helga Opsett tar et oppgjør med APs mannesyn i dette debattinnlegget, som nylig ble publisert. Jeg gjengir det i sin helhet her:
Kvinner hater også menn
”For skremmende mange kvinner og barn (og noen menn) er råskap, brutalitet, vold og overgrep en del av hverdagen”. Dette skriver Anne Marit Bjørnflaten (Ap), leder i Justiskomiteen i leserinnlegg i Jarlsberg 14. april.
Jeg omformulerer her denne setningen til: For skremmende mange; menn, kvinner og barn, er råskap, brutalitet vold og overgrep en del av hverdagen.
På tide å bryte tausheten
Nyere forskning viser at kvinner er mer voldelige mot partneren sin enn menn, og mange menn lar være å ta igjen. De siste tiårene har vi klart å bryte tausheten rundt volden mot kvinner. Nå er det på tide å bryte tausheten rundt volden mot menn.
I en undersøkelse fra NTNU i Trondheim kom det frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår. Undersøkelsen stadfester et bilde av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Menn og kvinner er ganske likestilte vedrørende psykisk vold og trusler. Den groveste volden (seksualisert vold og mishandling som er så alvorlig at man må søke legehjelp i etterkant) står fortsatt menn for.
Vold mot menn overses
Kvinners vold mot menn regnes som ukvinnelig. Når det skjer blir det gjerne oversett, bagatellisert, latterliggjort og nesten litt søtt. Kritikken mot artisten Mira Craig er legitim. Det er på tide vi får en debatt om dette fortiede og tabubelagte samfunnsproblemet.
Vold avler vold. Uavhengig om det er mor eller far som er voldelig i et parforhold, tar barna skade av det. De lærer usunne reaksjonsmønstre og at det er legitimt å vise sine følelser i form av vold.
Det er vanskelig for menn å fortelle sine historier, de er redd for å dramatisere. Menn som søker hjelp opplever å ikke bli trodd, å bli ledd av.
Gjør noe for å hjelpe
Har du et familiemedlem, en venn, en kollega, en bekjent som du mistenker kan være utsatt for mishandling? Tegn som kan indikere vold er for eksempel fysiske skader og tilbaketrekning. Vis nysgjerrighet, vis at du bryr deg. Still spørsmål om synlige skader, vær kritisk til vage svar. Når din venn er klar for å gjøre noe med sin situasjon, vet han at han har støttende personer rundt seg som vil hjelpe ham videre.
Det hjelper ikke å tie og tabuisere. For deg – mann, kvinne eller barn som er utsatt for vold - søk hjelp, vold er alltid uakseptabelt. Støtte- og kriseapparat for kvinner er vel kjent, for menn mindre kjent og til dels vanskelig å finne.
Ansvar for å hjelpe
Kommunene har i samarbeid med krisesentrene et ansvar for å gi voldsutsatte menn et fullverdig krisetilbud. Reform – ressurssenter for menn (tlf 22 34 09 60) og Alternativ til vold (tlf 22 40 11 10) har kompetanse på området og kan støtte.
I og med at støtte- og kriseapparatet for menn er så mangelfullt som det er, er det ekstra viktig at vi som medmennesker er tilstedeværende for de som betror sine opplevelser til oss. Hvis du er en venn av meg som leser dette og har opplevd kvinnevold, skal du vite at jeg skal gjøre det jeg kan for å støtte deg og hjelpe deg å finne den hjelpen du trenger.
Helga Opsett
5. kandidat, Vestfold Fremskrittsparti stortingsvalgliste
lørdag 6. juni 2009
Hvorfor spør ingen mennene?
http://www.dagbladet.no/2009/06/06/nyheter/innenriks/husarbeid/likestilling/6590322/
Norske menn gjør for lite husarbeid, mener norske kvinner. Både i Tyskland, Italia og Danmark er kvinner mer fornøyd med sine menns innsats. Hvorfor spør man aldri hvor fornøyd mennene er, med kvinnenes innsats?
Norge havnet helt nede på 11. plass, på nivå med Tyrkia, en overraskende dårlig plassering i en europeisk undersøkelse hvor kvinner blir spurt om hvor mye husarbeid mennene deres gjør.
26 prosent av norske kvinner sier de må gjøre mer hjemme enn det de mener er deres andel av husarbeidet. Undersøkelsen viser hvilke forventninger kvinner i 31 europeiske land har til mennenes husarbeid.
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt mener at norske kvinner forventer mer av sine menn, blant annet fordi kvinner i Norge er i jobb.
-Vi har kommet langt i likestilling når det gjelder barn, men når det gjelder husarbeid, er det en del som gjenstår, sier hun til Aftenposten.
Mannsforskerne mener også norske kvinner har mye høyere forventninger enn kvinner i land som Italia.
UNDERSØKELSEN ER GJENGITT I NETTAVISENE I DAG, OG JEG BARE SPØR:
Hvis man spurte norske menn om de synes kvinnene gjør for lite av bilvedlikehold, dekkskift, plenklipp, snekring,utvendig maling, båtpuss og andre mer typiske “manneting”, hva ville svarene blitt da?
Hvorfor skal man hamre løs på menn med disse undersøkelsene som viser at menn tørker for lite støv? Jeg har lest slike undersøkelser ti ganger før, men det går jo aldri den andre veien!
Likestillingsminister Huitfeldt får nok et godt flir i munnviken, for hun argumenterer jo nettopp med at menn ikke skal ha så mye å gjøre med ungene sine etter et samlivsbrudd, fordi de ikke har tatt sin del av arbeidet i hjemmet…
Er det sant? Er ikke “arbeidet i hjemmet” alt som har med hjemmet å gjøre? Hva i himmelens navn er galt i at man fordeler arbeidet slik at en del faller på kvinner og en annen del på menn? Så får det være opp til hver enkelt familie å organisere det slik de helst vil.
Jeg har ingen ting imot å vaske huset mens kona maler veggene ute, eller snekrer, bare for å si det slik. Hun gjør sikkert den jobben enda bedre enn meg, men jeg skal ha meg frabedt en undersøkelse som viser at jeg gjør for lite i hjemmet om det er jeg som henger i stigen på veggen og maler, mens hun rer opp sengene.
Nå hevdes det også at norske kvinner kan ha større forventinger til sine menn når det gjelder husarbeid, enn menn fra mange andre land. Ja, kanskje det er blitt slik, i takt med utviklingen i Norge. Jeg tror faktisk at mange norske menn tar sin helt naturlige del av arbeidet både i huset og hjemmet forøvrig. Det finnes nok mange unntak, men det gjør det sikkert hos begge kjønn.
Som man spør, får man svar. Man får nok det svaret man spør etter?
Norske menn gjør for lite husarbeid, mener norske kvinner. Både i Tyskland, Italia og Danmark er kvinner mer fornøyd med sine menns innsats. Hvorfor spør man aldri hvor fornøyd mennene er, med kvinnenes innsats?
Norge havnet helt nede på 11. plass, på nivå med Tyrkia, en overraskende dårlig plassering i en europeisk undersøkelse hvor kvinner blir spurt om hvor mye husarbeid mennene deres gjør.
26 prosent av norske kvinner sier de må gjøre mer hjemme enn det de mener er deres andel av husarbeidet. Undersøkelsen viser hvilke forventninger kvinner i 31 europeiske land har til mennenes husarbeid.
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt mener at norske kvinner forventer mer av sine menn, blant annet fordi kvinner i Norge er i jobb.
-Vi har kommet langt i likestilling når det gjelder barn, men når det gjelder husarbeid, er det en del som gjenstår, sier hun til Aftenposten.
Mannsforskerne mener også norske kvinner har mye høyere forventninger enn kvinner i land som Italia.
UNDERSØKELSEN ER GJENGITT I NETTAVISENE I DAG, OG JEG BARE SPØR:
Hvis man spurte norske menn om de synes kvinnene gjør for lite av bilvedlikehold, dekkskift, plenklipp, snekring,utvendig maling, båtpuss og andre mer typiske “manneting”, hva ville svarene blitt da?
Hvorfor skal man hamre løs på menn med disse undersøkelsene som viser at menn tørker for lite støv? Jeg har lest slike undersøkelser ti ganger før, men det går jo aldri den andre veien!
Likestillingsminister Huitfeldt får nok et godt flir i munnviken, for hun argumenterer jo nettopp med at menn ikke skal ha så mye å gjøre med ungene sine etter et samlivsbrudd, fordi de ikke har tatt sin del av arbeidet i hjemmet…
Er det sant? Er ikke “arbeidet i hjemmet” alt som har med hjemmet å gjøre? Hva i himmelens navn er galt i at man fordeler arbeidet slik at en del faller på kvinner og en annen del på menn? Så får det være opp til hver enkelt familie å organisere det slik de helst vil.
Jeg har ingen ting imot å vaske huset mens kona maler veggene ute, eller snekrer, bare for å si det slik. Hun gjør sikkert den jobben enda bedre enn meg, men jeg skal ha meg frabedt en undersøkelse som viser at jeg gjør for lite i hjemmet om det er jeg som henger i stigen på veggen og maler, mens hun rer opp sengene.
Nå hevdes det også at norske kvinner kan ha større forventinger til sine menn når det gjelder husarbeid, enn menn fra mange andre land. Ja, kanskje det er blitt slik, i takt med utviklingen i Norge. Jeg tror faktisk at mange norske menn tar sin helt naturlige del av arbeidet både i huset og hjemmet forøvrig. Det finnes nok mange unntak, men det gjør det sikkert hos begge kjønn.
Som man spør, får man svar. Man får nok det svaret man spør etter?
onsdag 3. juni 2009
Krisetelefon for barn ikke alltid åpen
En av det norske nettets viktigste bloggere, er Sigrun Tømmerås. Hun griper fatt i emner som andre lar ligge. Nå har hun tatt tak i den nye stoltheten til Storberget og Huitfeldt, nemlig barnas egen krisetelefon, og påviser at telefontjenesten utrolig nok ikke er åpen på de tidene hvor barn kan ha anledning til å ringe uforstyrret!
Jeg tillater meg å linke direkte til bloggen hennes her:
http://stomm-blog.blogspot.com/2009/06/hvorfor-huitfeldt.html
For mange barn kan det å ha tilgang på en krisetelefon, kanskje livsviktig, men da må den være tilgjengelig døgnet rundt!
Det er ganske merkelig at en slik telefontjeneste skal ha begrensninger, når den lanseres som en viktig del av Regjeringens storsatsing mot vold i nære relasjoner. Barn som ikke har anledning til å ringe når det er andre mennesker i huset, faller utenfor. Kanskje er dèt å miste mulighten når de trenger noen å snakke med, av dramatisk betydning.
Men AP-regjeringens skryte-tiltak har flere begrensninger. Det er åpnet fem Barnehus i Norge. Disse skal være et hjelpe- og tilfluktssted for barn som utsettes for vold i hjemmet, eller er vitne til vold. Av en eller annen (kanskje ikke så) merkelig grunn, er det gjerne barn i følge med sin nærmeste omsorgsperson (mor) som kan dra dit. Om de da ikke er så store at de kan dra dit selv.
Når man vet at mødre oftere er voldsutøver i forhold til barn, enn fedre er, og at nesten alle barn bor med mor etter samlivsbrudd, og er avhengig av hjelp fra nettopp henne (som kanskje mishandler dem) for å komme til disse krisesentrene for barn, ser man kanskje problemet?
http://www.abcnyheter.no/node/89602
Jeg tillater meg å linke direkte til bloggen hennes her:
http://stomm-blog.blogspot.com/2009/06/hvorfor-huitfeldt.html
For mange barn kan det å ha tilgang på en krisetelefon, kanskje livsviktig, men da må den være tilgjengelig døgnet rundt!
Det er ganske merkelig at en slik telefontjeneste skal ha begrensninger, når den lanseres som en viktig del av Regjeringens storsatsing mot vold i nære relasjoner. Barn som ikke har anledning til å ringe når det er andre mennesker i huset, faller utenfor. Kanskje er dèt å miste mulighten når de trenger noen å snakke med, av dramatisk betydning.
Men AP-regjeringens skryte-tiltak har flere begrensninger. Det er åpnet fem Barnehus i Norge. Disse skal være et hjelpe- og tilfluktssted for barn som utsettes for vold i hjemmet, eller er vitne til vold. Av en eller annen (kanskje ikke så) merkelig grunn, er det gjerne barn i følge med sin nærmeste omsorgsperson (mor) som kan dra dit. Om de da ikke er så store at de kan dra dit selv.
Når man vet at mødre oftere er voldsutøver i forhold til barn, enn fedre er, og at nesten alle barn bor med mor etter samlivsbrudd, og er avhengig av hjelp fra nettopp henne (som kanskje mishandler dem) for å komme til disse krisesentrene for barn, ser man kanskje problemet?
http://www.abcnyheter.no/node/89602
Abonner på:
Innlegg (Atom)