http://www.kjendis.no/2009/03/30/kjendis/mira_craig/dagfinn_nordbo/5535571/
I et intervju med bladet Mann skryter Mira Craig av å ha brukt vold mot en mann. Hadde en mann skrytt avå ha brukt vold mot en kvinne, ville ramaskriket blitt enda større. Vi bli foret opp med troen på at menn er voldelige, mens kvinner og barn er ofre. Dette er langt unna sannheten! Les mer om dette, med linker til forskning, nedover i bloggen min.
Forlegger Arve Juritzen satt i mannsrolleutvalget. Han mener at alle menn som snakker mannssak blir latterliggjort i media og at det ikke er noen sunn debatt om menns rettigheter her i landet.— Det er et problem at man ikke kan snakke om overgrep mot menn uten at det skal være morsomt. Det er klart det er like ille om en kvinne slår en mann som omvendt, sier Juritzen. De gamle kjønnsrollene står fortsatt sterkt, og det at kvinnen er et offer og mannen en overgriper gjennomsyrer mye.
Såvel i Mannsrolleutvalget, som i debatten etterpå, har Juritzen vist seg som en oppegående mann med egne meninger. Han kaller en spade for en spade, og vet nok utmerket godt at kvinner er like voldelige i parforhold som menn, slik all ny forskning viser. Det som skiller seg ut, er partner/-expartnerdrap. Der er menn verst.
Arve Juritzen skal ha all honnør for at han våger stille opp på menns side. Jeg har et inntrykk av at mange menn i media og offentlig debatt ikke tør si den sterke kvinnesiden på ytterste venstre imot, fordi de risikerer å bli latterliggjort. Når selv Regjeringen står for at vold i nære relasjoner stort sett dreier seg om voldelige menn, skal det mye mot til å hevde det motsatte.
Saken er for alvorlig til å fleipe med, men jeg våger likevel å minne om en gammel, humoristisk sang fra Ole Paus; "Myk manns sang". Der fremstiller han en mann som gjør som kvinnene sier, enig i ett og alt i kvinnekamp, i håp om å tekkes kvinnene... Kanskje det er der det ligger hos en del menn? Særlig i media? De er kanskje livredde for å få kvinnene på nakken om de forteller noe som ikke er riktig...?
mandag 30. mars 2009
søndag 29. mars 2009
Kvinner misbruker også barn
http://www.dagbladet.no/2009/03/29/nyheter/utenriks/overgrep/fritzl/5525884/
Det synes som om det har dukket opp en "stim" av menn som forgriper seg på sine egne barn gjennom mange år. Det dreier seg om forferdelige overgrep, som først og fremst kommer for en dag fordi døtrene føder sine fedres barn. Når mødre misbruker barn, blir ikke barna gravide.
Seksuelle overgrep mot egne barn er i min verden den aller verste forbrytelse. Verre enn drap. Det er det absolutt verste svik. Med det mener jeg ikke at overgrep mot andre barn er noe "bedre". Alle barn fortjener trygghet og vern. Mot vold, og mot seksuelt misbruk.
Men: Det er viktig å innse at det ikke bare er menn som misbruker barna sine. En norsk undersøkelse som ble offentliggjort i 2007, viser at hvert tredje seksuelle overgrep er begått av en kvinne, og vesentlig er det en mor som misbruker sitt eget barn.
Dette fremkommer i årsrapportene til Senteret for Seksuelt Misbrukte Menn, og får støtte av sexolog Thore Langfeldt, som i tidsskriftet Sexologi skriver at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
I likhet med fysisk og psykisk vold mot barn, som i halvparten av tilfellene begås av mor, er det viktig å holde fokus på at gutter også blir utsatt for seksuelle overgrep. Av mammaen sin! Bare når vi andre, som kan være livreddende varslere i slike tilfelle, erkjenner dette, kan det være mulig å oppdage slike forhold.
Kvinnelige overgripere er kanskje utenfor vår fatteevne, men de er der like fullt, og i større grad enn mange er villig til å akseptere. Forskjellen er at de ikke gjør sine barn gravide.
Det synes som om det har dukket opp en "stim" av menn som forgriper seg på sine egne barn gjennom mange år. Det dreier seg om forferdelige overgrep, som først og fremst kommer for en dag fordi døtrene føder sine fedres barn. Når mødre misbruker barn, blir ikke barna gravide.
Seksuelle overgrep mot egne barn er i min verden den aller verste forbrytelse. Verre enn drap. Det er det absolutt verste svik. Med det mener jeg ikke at overgrep mot andre barn er noe "bedre". Alle barn fortjener trygghet og vern. Mot vold, og mot seksuelt misbruk.
Men: Det er viktig å innse at det ikke bare er menn som misbruker barna sine. En norsk undersøkelse som ble offentliggjort i 2007, viser at hvert tredje seksuelle overgrep er begått av en kvinne, og vesentlig er det en mor som misbruker sitt eget barn.
Dette fremkommer i årsrapportene til Senteret for Seksuelt Misbrukte Menn, og får støtte av sexolog Thore Langfeldt, som i tidsskriftet Sexologi skriver at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
I likhet med fysisk og psykisk vold mot barn, som i halvparten av tilfellene begås av mor, er det viktig å holde fokus på at gutter også blir utsatt for seksuelle overgrep. Av mammaen sin! Bare når vi andre, som kan være livreddende varslere i slike tilfelle, erkjenner dette, kan det være mulig å oppdage slike forhold.
Kvinnelige overgripere er kanskje utenfor vår fatteevne, men de er der like fullt, og i større grad enn mange er villig til å akseptere. Forskjellen er at de ikke gjør sine barn gravide.
fredag 27. mars 2009
Mødre slår også!
http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article441057.ece
Nettavisen/klikk skriver i dag om en undersøkelse som viser at en av fem foreldre straffer barnet. Fysisk vold og psykiske overgrep mot barn er forbudt!
Skal vi tro på mødrene i undersøkelsen, ligger de noe lavere i antall "avstraffelser" enn menn. Andre undersøkelser, som jeg viser til i min blogg, viser at forholdet er annerledes. Det er oftere at mødrene utsetter ungene for vold.
18,1 prosent av de spurte foreldrene svarer ja. Hele 19,7 prosent av fedrene hadde vært i en fysisk konfliktsituasjon med sine barn, mens kun 16,6 prosent av mødrene hadde gjort det samme, hevder undersøkelsen. Skulle disse tallene stemme, underbygger de likevel undersøkelser som viser at mødre er voldelige mot ungene sine. Dette står i sterk strid med satsingen fra Regjeringen/Justisdepartementet på såkalt vold i nære relasjoner, det som tidligere het familievold. Departementets nettsider, og Arbeiderpartiets nettsider, vinkler familievold inn mot påstanden om at menn er slemme og kvinner/barn er ofre. Når loven nå innskjerpes, og mektige Redd Barna aksjonerer bredt for å sette fokus på familievold, velger Regjeringen/AP fortsatt å se bort fra det faktum at familievold begås av begge kjønn.
Nettavisen/klikk skriver i dag om en undersøkelse som viser at en av fem foreldre straffer barnet. Fysisk vold og psykiske overgrep mot barn er forbudt!
Skal vi tro på mødrene i undersøkelsen, ligger de noe lavere i antall "avstraffelser" enn menn. Andre undersøkelser, som jeg viser til i min blogg, viser at forholdet er annerledes. Det er oftere at mødrene utsetter ungene for vold.
18,1 prosent av de spurte foreldrene svarer ja. Hele 19,7 prosent av fedrene hadde vært i en fysisk konfliktsituasjon med sine barn, mens kun 16,6 prosent av mødrene hadde gjort det samme, hevder undersøkelsen. Skulle disse tallene stemme, underbygger de likevel undersøkelser som viser at mødre er voldelige mot ungene sine. Dette står i sterk strid med satsingen fra Regjeringen/Justisdepartementet på såkalt vold i nære relasjoner, det som tidligere het familievold. Departementets nettsider, og Arbeiderpartiets nettsider, vinkler familievold inn mot påstanden om at menn er slemme og kvinner/barn er ofre. Når loven nå innskjerpes, og mektige Redd Barna aksjonerer bredt for å sette fokus på familievold, velger Regjeringen/AP fortsatt å se bort fra det faktum at familievold begås av begge kjønn.
onsdag 25. mars 2009
Er det bare menn...?
Justisminister Storberget utga i fjor boka "Bjørnen sover", som en del av kampanjen mot det som nå heter "vold i nære relasjoner". Skal man legge hans (og Regjeringens) definisjoner til grunn, er dette volden det er snakk om:
SITAT: I "Bjørnen sover" retter Storberget søkelyset på hele familievoldsproblematikken - kvinner som blir mishandlet av sine kjærester og ektemenn, menn som mishandler, og ikke minst hva familievold gjør med barna. Hva skjer med et barn som ser at pappa slår mamma - ikke bare én gang, men gjentatte ganger over tid? Hvordan forholder samfunnet - og rettsystemet - seg til familievold? Hvordan kan man hjelpe personer som stadig blir utsatt for vold fra sine nærmeste? SITAT SLUTT
Ovenstående har jeg klippet fra forlagets Aschehougs omtale av boken. La du merke til at det sto "HELE familievoldsproblematikken"? Det er en grovt ensidig fremstilling av familievold, og et grovt svik mot de mange barna som lever med en voldelig mor!
Redd Barna gikk i samme fella som Regjeringen har gjort, og fremstilte vold i nære relasjoner som om det bare skulle dreie seg om vold fra fedre/menn mot mødre/barn. Nå er heldigvis teksten endret på Redd Barnas nettsider, etter at jeg gjorde den aktuelle journalisten oppmerksom på hvordan hun hadde vinklet saken sin. Flott!
Noe så seriøst som organet "Sinnets helse" har gjengitt en undersøkelse som viser at kvinner slår partneren sin like ofte som han slår henne. Eller oftere. Lenger nede i bloggsiden min er det en rekke linker under tittelen "Når mamma slår". Der henter jeg blant annet ut følgende setning fra en norsk undersøkelse av ungdom i 3.klasse på videregående, også gjengitt på Justisdepartementets nettsider:
Mor krenker oftest. Det er flest ungdom som har vært utsatt for milde fysiske krenkelser. 19 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor, og 13 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra far. Det er først og fremst jenter som har blitt har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor.
Og videre:
Undersøkelser viser at ca 50 prosent av barna som lever i en livssituasjon med vold mellom foreldrene selv også blir direkte slått. Ut ifra Nova-undersøkelsen er det ni prosent som har vært vitne til vold mot mor, og fire prosent som har vært vitne til vold mot far. Steinsvåg viser til at en rekke undersøkelser viser at disse barna i mye større grad enn andre barn utvikler følelsesmessige, tankemessige og sosiale vansker. Mange blir alvorlig traumatiserte med påfølgende traumereaksjoner som følger dem i årevis.
Det er altså ganske åpenbart at her er det mer enn voldelige menn ute og går, og det er mer enn "mor og barn" som trenger hjelp! Like fullt tutes vi ørene fulle av den samme gamle skrekkhistorien: Pappa er slem!
Det var vel og bra at familievold tas virkelig på alvor, og det er supert med krisesenter og barnehus. Det første stedet er i egentlig forstand øremerket kvinner, evt sammen med barn. Barnehusene er rettet inn for å hjelpe barna. "De kan komme dit med sine nærmeste pårørende", leser jeg på Justisdepartementets nettsider.
Da spør jeg: Hvem er nærmeste pårørende for eksempel for ei lita jente (jeg kaller henne Ida) som blir mishandlet av mammaen sin? Pappa ser hun kanskje bare hver fjortende dag, eller kanskje ikke i det hele tatt fordi mamma er sinna på ham.
Hvordan skal Ida søke hjelp? Er det noen av leserne her som har noen gode idèer? Som kan bevise for meg at hjelpeapparatet Regjeringen bygger opp, for å ta seg av familievold, er tilrettelagt for barn som er i Idas situasjon?
Det er mange Idaer, nemlig! Blant 273.000 norske barn som bor med bare en av foreldrene sine!
Statistisk Sentralbyrå: 25 prosent av de 1 089 000 barna i Norge, bor med bare en forelder. Antall barn som bor med foreldrene, fortsetter å synke. I bare 4 prosent av tilfellene bor barnet med far. De øvrige 21 prosent bor med mor. En tredel av ungene med bare en forelder bor også med en steforelder, så dette betyr at 17 prosent av norske barn totalt bor med en aleneforelder. I de aller fleste tilfellene er dette mor. Nær ni av ti unger bor hos henne, om regnestykket føres videre.
Det er mange unger, det!
Jeg påstår ikke at mødre er slemme og fedre er snille, men jeg setter et stort stort spørsmålstegn ved mangelen på balanse. Vold i nære relasjoner er BÅDE en slem far/stefar som mishandler barn, OG en MOR/STEMOR som mishandler barn. Eller andre voksenpersoner.
Dette er vold mot barn:
FNs barnekomité definerer fysisk avstraffelse til å omfatte enhver fysisk maktanvendelse som har til hensikt å forårsake smerte eller ubehag, selv lett.
Psykisk vold definerer komiteen som ikke-fysiske avstraffelser som er grusomme eller nedverdigende, for eksempel avstraffelser som ydmyker barnet, får barnet til å føle seg lite verdt, baktaler barnet, gjør barnet til syndebukk, truer, skremmer eller latterliggjør barnet.
Dette er Regjeringens handlingsplan "Vendepunkt":
-Barn skal gis god og forsvarlig omsorg - de skal føle seg trygge i hjem og nærmiljø. Norge har gjort FNs barnekonvensjon til en del av norsk lov. Vi er forpliktet til å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting. Å ha opplevd vold mot en av sine nærmeste eller selv å bli direkte utsatt, er ikke forenlig med disse forpliktelsene.
Jeg henter følgende fra departementets nettsider om vold i nære relasjoner:
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
I tillegg bodde det 1382 barn i hjem der en av foreldrene ble utsatt for vold. Det betyr at i alt 1656 barn var berørt av familievold – i løpet av én uke! Og dette er bare de registrerte tilfellene. Langt flere får aldri hjelp, de blir ikke sett. Mørketallene er store, fordi det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne. Ikke minst hos barn.
Kanskje enda verre når det er mamma som er mishandleren? Fordi det er vanskeligere å bli trodd? Alt fokuset retter seg jo mot voldelige fedre...
Var det forresten noen som la merke til at det på linje 4 stod "mor eller far"?
Kanskje ikke så rart. Nettsidene til Arbeiderpartiet har så sent som i dag denne definisjonen av familievold:
Vold i hjemmet
Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe vold. Mye av volden foregår i hjemmet og i det skjulte, mot barn eller kvinner.
Jeg klipper videre fra Regjeringens nettsider:
Nytt barnehus i Tromsø
Det finnes barn som gruer seg for å gå hjem fra skolen. Det som skulle være det tryggeste stedet i verden, er der de føler seg mest utrygge.
Vi vet etter hvert en del om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med vold hjemme. Barn som ligger våkne om kvelden og hører at mamma blir slått og kjenner angstknuten i magen når det plutselig blir stille, kan utvikle store traumer. Det samme gjelder barn som selv blir utsatt for vold eller for regelmessige seksuelle overgrep fra en av sine nærmeste omsorgspersoner. Smerten og de voksnes svik setter spor for livet.
For å bedre hjelpetilbudet til barn som lever med vold i familien, er regjeringen i gang med å etablere «barnehus» over hele landet. Hit kan barna komme sammen med sine nærmeste pårørende for å få hjelp, omsorg og behandling.
Her er hun igjen, den skamslåtte moren og de lidende barna.
Men hvor er Ida?
SITAT: I "Bjørnen sover" retter Storberget søkelyset på hele familievoldsproblematikken - kvinner som blir mishandlet av sine kjærester og ektemenn, menn som mishandler, og ikke minst hva familievold gjør med barna. Hva skjer med et barn som ser at pappa slår mamma - ikke bare én gang, men gjentatte ganger over tid? Hvordan forholder samfunnet - og rettsystemet - seg til familievold? Hvordan kan man hjelpe personer som stadig blir utsatt for vold fra sine nærmeste? SITAT SLUTT
Ovenstående har jeg klippet fra forlagets Aschehougs omtale av boken. La du merke til at det sto "HELE familievoldsproblematikken"? Det er en grovt ensidig fremstilling av familievold, og et grovt svik mot de mange barna som lever med en voldelig mor!
Redd Barna gikk i samme fella som Regjeringen har gjort, og fremstilte vold i nære relasjoner som om det bare skulle dreie seg om vold fra fedre/menn mot mødre/barn. Nå er heldigvis teksten endret på Redd Barnas nettsider, etter at jeg gjorde den aktuelle journalisten oppmerksom på hvordan hun hadde vinklet saken sin. Flott!
Noe så seriøst som organet "Sinnets helse" har gjengitt en undersøkelse som viser at kvinner slår partneren sin like ofte som han slår henne. Eller oftere. Lenger nede i bloggsiden min er det en rekke linker under tittelen "Når mamma slår". Der henter jeg blant annet ut følgende setning fra en norsk undersøkelse av ungdom i 3.klasse på videregående, også gjengitt på Justisdepartementets nettsider:
Mor krenker oftest. Det er flest ungdom som har vært utsatt for milde fysiske krenkelser. 19 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor, og 13 prosent har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra far. Det er først og fremst jenter som har blitt har blitt utsatt for milde fysiske krenkelser fra mor.
Og videre:
Undersøkelser viser at ca 50 prosent av barna som lever i en livssituasjon med vold mellom foreldrene selv også blir direkte slått. Ut ifra Nova-undersøkelsen er det ni prosent som har vært vitne til vold mot mor, og fire prosent som har vært vitne til vold mot far. Steinsvåg viser til at en rekke undersøkelser viser at disse barna i mye større grad enn andre barn utvikler følelsesmessige, tankemessige og sosiale vansker. Mange blir alvorlig traumatiserte med påfølgende traumereaksjoner som følger dem i årevis.
Det er altså ganske åpenbart at her er det mer enn voldelige menn ute og går, og det er mer enn "mor og barn" som trenger hjelp! Like fullt tutes vi ørene fulle av den samme gamle skrekkhistorien: Pappa er slem!
Det var vel og bra at familievold tas virkelig på alvor, og det er supert med krisesenter og barnehus. Det første stedet er i egentlig forstand øremerket kvinner, evt sammen med barn. Barnehusene er rettet inn for å hjelpe barna. "De kan komme dit med sine nærmeste pårørende", leser jeg på Justisdepartementets nettsider.
Da spør jeg: Hvem er nærmeste pårørende for eksempel for ei lita jente (jeg kaller henne Ida) som blir mishandlet av mammaen sin? Pappa ser hun kanskje bare hver fjortende dag, eller kanskje ikke i det hele tatt fordi mamma er sinna på ham.
Hvordan skal Ida søke hjelp? Er det noen av leserne her som har noen gode idèer? Som kan bevise for meg at hjelpeapparatet Regjeringen bygger opp, for å ta seg av familievold, er tilrettelagt for barn som er i Idas situasjon?
Det er mange Idaer, nemlig! Blant 273.000 norske barn som bor med bare en av foreldrene sine!
Statistisk Sentralbyrå: 25 prosent av de 1 089 000 barna i Norge, bor med bare en forelder. Antall barn som bor med foreldrene, fortsetter å synke. I bare 4 prosent av tilfellene bor barnet med far. De øvrige 21 prosent bor med mor. En tredel av ungene med bare en forelder bor også med en steforelder, så dette betyr at 17 prosent av norske barn totalt bor med en aleneforelder. I de aller fleste tilfellene er dette mor. Nær ni av ti unger bor hos henne, om regnestykket føres videre.
Det er mange unger, det!
Jeg påstår ikke at mødre er slemme og fedre er snille, men jeg setter et stort stort spørsmålstegn ved mangelen på balanse. Vold i nære relasjoner er BÅDE en slem far/stefar som mishandler barn, OG en MOR/STEMOR som mishandler barn. Eller andre voksenpersoner.
Dette er vold mot barn:
FNs barnekomité definerer fysisk avstraffelse til å omfatte enhver fysisk maktanvendelse som har til hensikt å forårsake smerte eller ubehag, selv lett.
Psykisk vold definerer komiteen som ikke-fysiske avstraffelser som er grusomme eller nedverdigende, for eksempel avstraffelser som ydmyker barnet, får barnet til å føle seg lite verdt, baktaler barnet, gjør barnet til syndebukk, truer, skremmer eller latterliggjør barnet.
Dette er Regjeringens handlingsplan "Vendepunkt":
-Barn skal gis god og forsvarlig omsorg - de skal føle seg trygge i hjem og nærmiljø. Norge har gjort FNs barnekonvensjon til en del av norsk lov. Vi er forpliktet til å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting. Å ha opplevd vold mot en av sine nærmeste eller selv å bli direkte utsatt, er ikke forenlig med disse forpliktelsene.
Jeg henter følgende fra departementets nettsider om vold i nære relasjoner:
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
I tillegg bodde det 1382 barn i hjem der en av foreldrene ble utsatt for vold. Det betyr at i alt 1656 barn var berørt av familievold – i løpet av én uke! Og dette er bare de registrerte tilfellene. Langt flere får aldri hjelp, de blir ikke sett. Mørketallene er store, fordi det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne. Ikke minst hos barn.
Kanskje enda verre når det er mamma som er mishandleren? Fordi det er vanskeligere å bli trodd? Alt fokuset retter seg jo mot voldelige fedre...
Var det forresten noen som la merke til at det på linje 4 stod "mor eller far"?
Kanskje ikke så rart. Nettsidene til Arbeiderpartiet har så sent som i dag denne definisjonen av familievold:
Vold i hjemmet
Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe vold. Mye av volden foregår i hjemmet og i det skjulte, mot barn eller kvinner.
Jeg klipper videre fra Regjeringens nettsider:
Nytt barnehus i Tromsø
Det finnes barn som gruer seg for å gå hjem fra skolen. Det som skulle være det tryggeste stedet i verden, er der de føler seg mest utrygge.
Vi vet etter hvert en del om hvor skadelig det er for barn å vokse opp med vold hjemme. Barn som ligger våkne om kvelden og hører at mamma blir slått og kjenner angstknuten i magen når det plutselig blir stille, kan utvikle store traumer. Det samme gjelder barn som selv blir utsatt for vold eller for regelmessige seksuelle overgrep fra en av sine nærmeste omsorgspersoner. Smerten og de voksnes svik setter spor for livet.
For å bedre hjelpetilbudet til barn som lever med vold i familien, er regjeringen i gang med å etablere «barnehus» over hele landet. Hit kan barna komme sammen med sine nærmeste pårørende for å få hjelp, omsorg og behandling.
Her er hun igjen, den skamslåtte moren og de lidende barna.
Men hvor er Ida?
tirsdag 24. mars 2009
5 pst av guttene misbrukt
Gutter misbrukes også
Dagbladet har i dag en sak om seksuelle overgrep mot barn. En prest som har forsket på overgrep, forteller at 5 prosent av norske menn har vært utsatt for overgrep som han beskriver som grove.http://www.dagbladet.no/2009/03/24/nyheter/tv_2/seksuelle_overgrep/innenriks/5437701/Dobbelt så mange kvinner forteller om slike overgrep.Det har lenge vært fokus på at kvinner utsettes for seksuelle overgrep, og da vesentlig fra menn. Det som i nyere tid er blitt kjent, er at seksuelle overgrep mot gutter også er omfattende, og at det er kvinner som står bak de fleste av dem. Det er en sannhet man gjerne nekter å tro. Gjennom en årrekke er vi blitt innpodet med at det er jenter og kvinner som er ofre, og menn er de "slemme". I den grad gutter/menn blir utsatt for overgrep, er har man den oppfatning at det er menn som står bak dette også. Det er ikke riktig! De fleste overgrepene som rammer gutter, er utført av kvinner.Dette er en del av sannheten om det norske samfunnet, og det er viktig å sette fokus der det skal være. Som at mødre står for de fleste tilfellene av vold mot barn (les mer i bloggen min lenger nede).Bare når det er åpenhet omkring faktumet at kvinner begår seksuelle overgrep, kan flere gutter/menn våge å komme fram for å få hjelp. Det handler om å stole på at man vil bli trodd! Det er et adskillig større tabu å være seksuelt misbrukt mann enn det er å være seksuelt misbrukt kvinne.
Dagbladet har i dag en sak om seksuelle overgrep mot barn. En prest som har forsket på overgrep, forteller at 5 prosent av norske menn har vært utsatt for overgrep som han beskriver som grove.http://www.dagbladet.no/2009/03/24/nyheter/tv_2/seksuelle_overgrep/innenriks/5437701/Dobbelt så mange kvinner forteller om slike overgrep.Det har lenge vært fokus på at kvinner utsettes for seksuelle overgrep, og da vesentlig fra menn. Det som i nyere tid er blitt kjent, er at seksuelle overgrep mot gutter også er omfattende, og at det er kvinner som står bak de fleste av dem. Det er en sannhet man gjerne nekter å tro. Gjennom en årrekke er vi blitt innpodet med at det er jenter og kvinner som er ofre, og menn er de "slemme". I den grad gutter/menn blir utsatt for overgrep, er har man den oppfatning at det er menn som står bak dette også. Det er ikke riktig! De fleste overgrepene som rammer gutter, er utført av kvinner.Dette er en del av sannheten om det norske samfunnet, og det er viktig å sette fokus der det skal være. Som at mødre står for de fleste tilfellene av vold mot barn (les mer i bloggen min lenger nede).Bare når det er åpenhet omkring faktumet at kvinner begår seksuelle overgrep, kan flere gutter/menn våge å komme fram for å få hjelp. Det handler om å stole på at man vil bli trodd! Det er et adskillig større tabu å være seksuelt misbrukt mann enn det er å være seksuelt misbrukt kvinne.
Redd Barna endrer teksten
Redd Barna har nå orientert meg om at teksten er endret i artikkelen jeg beskriver i nedenstående blogg. Fra å hevde at "over hele Norge er barn vitne til at pappa slår mamma" er det endret til "er barn vitne til vold i hjemmet".
Det hjelper litt, men jeg håper Redd Barna kan fokusere spesielt på et det er enda flere voldelige mødre enn det er fedre, og at all vold mot barn er forbudt!
Det er forbudt å lugge, klype, slå, riste, og det er forbudt å krenke et barn!
Om alle voksne kunne greie å sette seg inn i barnets sted. Om de kunne tenke seg om det var de selv, gjerne som voksne, som ble utsatt for slike overgrep fra en annen voksen, og de selv var underlegne psykisk og fysisk...
Hva om en overordnet kollega på jobben ga deg et smell med flathanda i ansiktet, eller lugget deg og tvang deg ned på kne, fordi du gjorde en feil...
Tenk over det!
Det hjelper litt, men jeg håper Redd Barna kan fokusere spesielt på et det er enda flere voldelige mødre enn det er fedre, og at all vold mot barn er forbudt!
Det er forbudt å lugge, klype, slå, riste, og det er forbudt å krenke et barn!
Om alle voksne kunne greie å sette seg inn i barnets sted. Om de kunne tenke seg om det var de selv, gjerne som voksne, som ble utsatt for slike overgrep fra en annen voksen, og de selv var underlegne psykisk og fysisk...
Hva om en overordnet kollega på jobben ga deg et smell med flathanda i ansiktet, eller lugget deg og tvang deg ned på kne, fordi du gjorde en feil...
Tenk over det!
søndag 22. mars 2009
Mangelen på likestilling
I uken som gikk nå, ble Kong Harald rørt til tårer av filmen "Sinna mann". Filmen er en del av Redd Barnas storsatsing for å bekjempe vold mot barn. Barn er beskyttet etter FNs barnekonvensjon, og beskyttelsen er godt plantet i norsk straffelov allerede. I tillegg er et nytt lovforslag på trappene. Detaljene får du lenger ned i bloggen min.
Det som slår meg, og provoserer meg, ved Redd Barnas aksjon, er omtalen aksjonen Kongen da kastet glans over. På Redd Barnas offisielle nettsider står det nemlig følgende:
"I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Boj en pappa som slår mamma. Filmen er laget av Anita Killi, basert på en bildebok skrevet av Gro Dahle og med illustrasjoner av Svein Nyhus. Animasjonsfilmen er laget med økonomisk støtte fra blant andre Redd Barna. "
Skyldes det uvitenhet hos Redd Barnas journalist Ingrid K. Lund at hun påstår dette? Hvor i himmelens navn har hun det fra? Hvorfor denne totale mangelen på balanse? Dette er jo slett ikke sant!
Det er IKKE riktig at mange barn over hele Norge har en pappa som slår mamma!
Det er grovt ubalansert å omtale Redd Barnas aksjon som om den skulle dreie seg om fedres vold mot kvinner og barn.
Riktig nok brukes det i underliggende artikler uttrykk som "foreldre", "nære relasjoner", "voksenpersoner" osv, men selve hovedreportasjen - den med Kongen - er altså utstyrt med en påstand som bygger opp under myter. Myten er at menn er voldelige, kvinner og barn er ofre. Men dette er ikke sant!
Fysisk krenket av mor
Jeg henter ut følgende fakta:
I NOVA rapporten fra 2008 om vold og overgrep mot barn
fant man at 20 prosent oppga minst en gang å ha blitt fysisk krenket av
mor mens bare 14 prosent oppga å ha blitt fysisk krenket av far noen
gang (Mossige og Stefansen 2008).
Sannheten er nøye nedfelt i undersøkelser både fra Norge og utlandet. Mamma er mest voldelig! En rekke linker til disse har jeg i den tidligere bloggen min lenger ned på denne siden. NOVA-undersøkelsen kan hvem som helst finne greit på nett, og mitt korte utdrag er ikke fyllestgjørende for helheten, for undersøkelsen baserer seg nemlig på en enkelt måleuke hvor man hentet inn opplysninger fra barnevern, krisesenter, sosialkontor osv. Er det sannsynlig at man får en nøytral og riktig oversikt der? Er menn like villige til å rapportere inn? Vil ikke krisesentrene, som i Norge stort sett er forbeholdt kvinner, og som står for en stor del av tallmaterialet, nødvendigvis farge konklusjonen? I rapporten pekes det da også tydelig på dette.
Likevel er det klare resultater: Kvinner er (også) voldelige. Mot barn. Og mot voksne.
Det finnes mye materiale, men likevel greier altså Redd Barna å "farge" sin aksjon slik at det fremdeles er mødre og barn som er ofre, og menn som er de slemme.
"Sinna mamma"
"Sinna mann". Tenk om det stod "Sinna mamma"? Ville barne- og familieminister Anniken Huitfeldt smilt like søtt ved siden av Kong Harald dersom han ble rørt til tårer av en mor som mishandlet sitt eget barn? For det gjør norske mødre! Jeg kan bruke Redd Barnas egen formulering i konge-artikkelen, og skrive følgende: "I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Yvonne en mamma som slår barna sine."
En slik film ville ikke vært særlig stueren, rent politisk. Det ville blitt enorme reaksjoner. Vi vil jo ikke tro det! Og idèen ville neppe kommet fra Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold, for det er han som har fått idèen til denne filmen. I likhet med krisesentrene retter ATV sin innsats inn mot kvinner og barn.
I landet vårt mangles tilbud både til barn og menn når det gjelder vold forårsaket av kvinner og mødre. Jeg bare spør: Hvordan skal et mishandlet barn få hjelp, når det bor hos sin mor? Når det er mor som er mishandleren. Ni av ti barn bor jo nettopp hos mor etter samlivsbrudd, men jeg tør påstå at det er rimelig umulig for en far å nå fram for å hjelpe sitt barn. Da kaller man det gjerne "strid om daglig omsorg", og putter fars bekymring inn i en skuff med den merkelappen. Ferdig med det.
Hva med pappas bekymring?
Jeg registrerer til min store overraskelse at Unni Mari Heltne, psykolog/prosjektleder ved Senter for krisepsykologi, skriver følgende:
"Det er i praksis nærmest umulig å avdekke om de lider samvær ved overlast med en av foreldrene. I slike tilfeller er det bare forelderen som ser barnet til daglig, og som vet hvordan det uttrykker mistrivsel, som kan observere at barnet ikke har det bra under samværet. Denne forelderen blir som regel stående helt alene med sin bekymring, og blir ofte mistenkt for å ha vikarierende motiv (ønske om å sabotere den andre) med å ta opp sin bekymring."
Hallo! Hva med barn som lider overlast hos den forelderen de bor hos til daglig? Som er mor i 9 av ti tilfelle! Er det ikke enda mer nærliggende å tenke at en samværspappas bekymring vil kunne bli tolket som forsøk på sabotasje?
Den artikkelen ligger i Nettmagasinet Familia, under Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.
Ensidig fokus på menn/gutter
I Redd Barnas satsing linkes det til en rekke instanser. Vi kommer til nettstedet http://www.saahardtsaa.com/, og hva finner vi der? En filmsnutt som skal bygge opp under Redd Barnas aksjon. Hva viser den? Jo, den viser kun vold forårsaket av gutter og menn mot jenter og kvinner. Dette er filmen som skal vise ”vold i nære relasjoner”. Det er en pekeside, og den peker videre til Alternativ til vold, krisesentersekretariatet, REFORM ressurssenter for menn, og NOK Norsk Krisesenterforbund. Filmen omtales slik:
“domestic violence campaign film made by Zennor Films for www.norskkrisesenterforbund.no and www.atv-stiftelsen.no”
Den er også lagt ut på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=y-n-dpcyGv4
På Krisesenterforbundets nettsider finner vi blant annet Håndbok fra Bufetat:
Jeg siterer: "Prosjektet har vært en del av Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2004-2007, og er gjennomført med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet
Håndboka er skrevet av prosjektleder Gøril Westborg. Westborg er psykolog ved Familievernkontoret i Drammen, og har tidligere erfaring fra Alternativ til Vold.
Tilbudet er lagt opp med det for øye å støtte og styrke de barna og mødrene som har måttet forlate hjemmet på grunn av vold i familien."
Hva når mor er voldelig?
Og vi finner Senter for krisepsykologi:
Samtalegrupper for barn
Voldsutsatte kvinners omsorg for barn
Voldsutøvende fedre og omsorg
Prosjektet heter: "Barn som lever med vold i familien".
Jeg spør igjen: Hva med de barna som lever med vold i familien når familien er deres egen mor og det er hun som er voldsutøver? Hvor i himmelens navn skal de gjøre av seg?
Jeg går inn på Krisesenterets egne sider med statistikk. Har vi ikke hørt så masse nå om hvordan krisesentrenes kapasitet er sprengt, hvordan krisesenter skal lovfestes hele landet rundt osv.? Her er deres egen statistikk:
"I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18 år. Over halvparten av kvinnene hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har økt fra 45 prosent i 2003 til 58 prosent i 2007. "
Antall beboere totalt har altså gått ned, mens antall etnisk norske har gått enda mer ned! Like fullt har "mange barn over hele Norge en pappa som slår mamma". Med den formidable innsatsen det har vært på dette feltet, med den fokusen på familievold, så er det ikke sant! Les statistikken i forhold til Redd Barnas påstand i artikkelen om Kongen....
Gjennomsyret av myter om menn
Etter mitt syn er vi rimelig gjennomsyret av myter om voldelige, norske menn. (Jeg bruker NORSKE med hensikt, fordi det er det vi forledes til å tro). Og ikke bare er vi voldelige... Se bare klippet fra denne artikkelen i Bergens Tidende, en av Norges viktigste og mest seriøse aviser:
Trine Eilertsen, politisk redaktør i BT 2002-2008, sjefredaktør i BT fra 2008, beskriver norske menn på følgende måte når hun kommenterer en artikkel skrevet av forsker Runar Døving vedrørende mannens stilling i dagens norske samfunn. Døving peker på at mannen er undertrykt på en del områder, og dette kommenterer Eilertsen slik:
"Vi hører jubelen rundt de tusen flatskjermer, vi ser den innforståtte nikkingen over tippekupongene. Visste vi det ikke. Undertrykt, det er det vi er. Hilsen den norske mann."
Hvor i verden hører redaktør Eilertsen til? Er det fra hennes eget hjem hun har hentet disse bildene? Nei, det er nok verre enn som så. Hun eksponerer et mannssyn som ikke bare består i at norske menn er voldelige, kvinner og barn er ofre, men norske menn sitter da i tillegg som beskrevet av Trine Eilertsen.
Barnelov i julestria
Da forslaget til ny barnelov ble lagt fram rett før jul (midt i julestria, ikke sant - det er slik politikere gjør for å dempe protestene, og saken kokte da også vekk!), roste Anniken Huitfeldt norske fedre for å ta mer del i barnas liv, men hadde selvsagt ingen ting å servere av gladnytt for norske fedre. Kort og godt er det fortsatt mor som skal ha daglig omsorg i praksis, samvær skal være et minimum. Delt omsorg? Bare glem det!
Er det barne- og likestillingsminister hun er?
Blant annet hennes forgjenger Karita Bekkemellom reagerte med sorg på det Huitfeldt hadde å komme med. Hun hadde tatt initiativet til mer likestilling mellom foreldrene, men hun ble skviset ut av ministerjobben. "Huitfeldt har lyttet til feil fagfolk" sier Bekkemellom.
Det er åpenbart behov for å ta mannskamp på alvor. Sjøl har jeg vokst opp siden sekstiårene med en kvinnekamp og likestillingskamp. Ingen gang til noen tid har det vært snakk om menns rettigheter. Bare kvinners.
Forsker Runar Døving har kastet hansken gjennom grundige artikler i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1495050.ece#articleComment
Ovennevnte redaktør Eilertsen er blant dem som har forsøkt å latterliggjøre ham.
Det er på tide at vi menn samler oss.
Til beste for barna våre.
Og for norske menn i fremtiden!
Det som slår meg, og provoserer meg, ved Redd Barnas aksjon, er omtalen aksjonen Kongen da kastet glans over. På Redd Barnas offisielle nettsider står det nemlig følgende:
"I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Boj en pappa som slår mamma. Filmen er laget av Anita Killi, basert på en bildebok skrevet av Gro Dahle og med illustrasjoner av Svein Nyhus. Animasjonsfilmen er laget med økonomisk støtte fra blant andre Redd Barna. "
Skyldes det uvitenhet hos Redd Barnas journalist Ingrid K. Lund at hun påstår dette? Hvor i himmelens navn har hun det fra? Hvorfor denne totale mangelen på balanse? Dette er jo slett ikke sant!
Det er IKKE riktig at mange barn over hele Norge har en pappa som slår mamma!
Det er grovt ubalansert å omtale Redd Barnas aksjon som om den skulle dreie seg om fedres vold mot kvinner og barn.
Riktig nok brukes det i underliggende artikler uttrykk som "foreldre", "nære relasjoner", "voksenpersoner" osv, men selve hovedreportasjen - den med Kongen - er altså utstyrt med en påstand som bygger opp under myter. Myten er at menn er voldelige, kvinner og barn er ofre. Men dette er ikke sant!
Fysisk krenket av mor
Jeg henter ut følgende fakta:
I NOVA rapporten fra 2008 om vold og overgrep mot barn
fant man at 20 prosent oppga minst en gang å ha blitt fysisk krenket av
mor mens bare 14 prosent oppga å ha blitt fysisk krenket av far noen
gang (Mossige og Stefansen 2008).
Sannheten er nøye nedfelt i undersøkelser både fra Norge og utlandet. Mamma er mest voldelig! En rekke linker til disse har jeg i den tidligere bloggen min lenger ned på denne siden. NOVA-undersøkelsen kan hvem som helst finne greit på nett, og mitt korte utdrag er ikke fyllestgjørende for helheten, for undersøkelsen baserer seg nemlig på en enkelt måleuke hvor man hentet inn opplysninger fra barnevern, krisesenter, sosialkontor osv. Er det sannsynlig at man får en nøytral og riktig oversikt der? Er menn like villige til å rapportere inn? Vil ikke krisesentrene, som i Norge stort sett er forbeholdt kvinner, og som står for en stor del av tallmaterialet, nødvendigvis farge konklusjonen? I rapporten pekes det da også tydelig på dette.
Likevel er det klare resultater: Kvinner er (også) voldelige. Mot barn. Og mot voksne.
Det finnes mye materiale, men likevel greier altså Redd Barna å "farge" sin aksjon slik at det fremdeles er mødre og barn som er ofre, og menn som er de slemme.
"Sinna mamma"
"Sinna mann". Tenk om det stod "Sinna mamma"? Ville barne- og familieminister Anniken Huitfeldt smilt like søtt ved siden av Kong Harald dersom han ble rørt til tårer av en mor som mishandlet sitt eget barn? For det gjør norske mødre! Jeg kan bruke Redd Barnas egen formulering i konge-artikkelen, og skrive følgende: "I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Yvonne en mamma som slår barna sine."
En slik film ville ikke vært særlig stueren, rent politisk. Det ville blitt enorme reaksjoner. Vi vil jo ikke tro det! Og idèen ville neppe kommet fra Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold, for det er han som har fått idèen til denne filmen. I likhet med krisesentrene retter ATV sin innsats inn mot kvinner og barn.
I landet vårt mangles tilbud både til barn og menn når det gjelder vold forårsaket av kvinner og mødre. Jeg bare spør: Hvordan skal et mishandlet barn få hjelp, når det bor hos sin mor? Når det er mor som er mishandleren. Ni av ti barn bor jo nettopp hos mor etter samlivsbrudd, men jeg tør påstå at det er rimelig umulig for en far å nå fram for å hjelpe sitt barn. Da kaller man det gjerne "strid om daglig omsorg", og putter fars bekymring inn i en skuff med den merkelappen. Ferdig med det.
Hva med pappas bekymring?
Jeg registrerer til min store overraskelse at Unni Mari Heltne, psykolog/prosjektleder ved Senter for krisepsykologi, skriver følgende:
"Det er i praksis nærmest umulig å avdekke om de lider samvær ved overlast med en av foreldrene. I slike tilfeller er det bare forelderen som ser barnet til daglig, og som vet hvordan det uttrykker mistrivsel, som kan observere at barnet ikke har det bra under samværet. Denne forelderen blir som regel stående helt alene med sin bekymring, og blir ofte mistenkt for å ha vikarierende motiv (ønske om å sabotere den andre) med å ta opp sin bekymring."
Hallo! Hva med barn som lider overlast hos den forelderen de bor hos til daglig? Som er mor i 9 av ti tilfelle! Er det ikke enda mer nærliggende å tenke at en samværspappas bekymring vil kunne bli tolket som forsøk på sabotasje?
Den artikkelen ligger i Nettmagasinet Familia, under Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.
Ensidig fokus på menn/gutter
I Redd Barnas satsing linkes det til en rekke instanser. Vi kommer til nettstedet http://www.saahardtsaa.com/, og hva finner vi der? En filmsnutt som skal bygge opp under Redd Barnas aksjon. Hva viser den? Jo, den viser kun vold forårsaket av gutter og menn mot jenter og kvinner. Dette er filmen som skal vise ”vold i nære relasjoner”. Det er en pekeside, og den peker videre til Alternativ til vold, krisesentersekretariatet, REFORM ressurssenter for menn, og NOK Norsk Krisesenterforbund. Filmen omtales slik:
“domestic violence campaign film made by Zennor Films for www.norskkrisesenterforbund.no and www.atv-stiftelsen.no”
Den er også lagt ut på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=y-n-dpcyGv4
På Krisesenterforbundets nettsider finner vi blant annet Håndbok fra Bufetat:
Jeg siterer: "Prosjektet har vært en del av Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2004-2007, og er gjennomført med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet
Håndboka er skrevet av prosjektleder Gøril Westborg. Westborg er psykolog ved Familievernkontoret i Drammen, og har tidligere erfaring fra Alternativ til Vold.
Tilbudet er lagt opp med det for øye å støtte og styrke de barna og mødrene som har måttet forlate hjemmet på grunn av vold i familien."
Hva når mor er voldelig?
Og vi finner Senter for krisepsykologi:
Samtalegrupper for barn
Voldsutsatte kvinners omsorg for barn
Voldsutøvende fedre og omsorg
Prosjektet heter: "Barn som lever med vold i familien".
Jeg spør igjen: Hva med de barna som lever med vold i familien når familien er deres egen mor og det er hun som er voldsutøver? Hvor i himmelens navn skal de gjøre av seg?
Jeg går inn på Krisesenterets egne sider med statistikk. Har vi ikke hørt så masse nå om hvordan krisesentrenes kapasitet er sprengt, hvordan krisesenter skal lovfestes hele landet rundt osv.? Her er deres egen statistikk:
"I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18 år. Over halvparten av kvinnene hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har økt fra 45 prosent i 2003 til 58 prosent i 2007. "
Antall beboere totalt har altså gått ned, mens antall etnisk norske har gått enda mer ned! Like fullt har "mange barn over hele Norge en pappa som slår mamma". Med den formidable innsatsen det har vært på dette feltet, med den fokusen på familievold, så er det ikke sant! Les statistikken i forhold til Redd Barnas påstand i artikkelen om Kongen....
Gjennomsyret av myter om menn
Etter mitt syn er vi rimelig gjennomsyret av myter om voldelige, norske menn. (Jeg bruker NORSKE med hensikt, fordi det er det vi forledes til å tro). Og ikke bare er vi voldelige... Se bare klippet fra denne artikkelen i Bergens Tidende, en av Norges viktigste og mest seriøse aviser:
Trine Eilertsen, politisk redaktør i BT 2002-2008, sjefredaktør i BT fra 2008, beskriver norske menn på følgende måte når hun kommenterer en artikkel skrevet av forsker Runar Døving vedrørende mannens stilling i dagens norske samfunn. Døving peker på at mannen er undertrykt på en del områder, og dette kommenterer Eilertsen slik:
"Vi hører jubelen rundt de tusen flatskjermer, vi ser den innforståtte nikkingen over tippekupongene. Visste vi det ikke. Undertrykt, det er det vi er. Hilsen den norske mann."
Hvor i verden hører redaktør Eilertsen til? Er det fra hennes eget hjem hun har hentet disse bildene? Nei, det er nok verre enn som så. Hun eksponerer et mannssyn som ikke bare består i at norske menn er voldelige, kvinner og barn er ofre, men norske menn sitter da i tillegg som beskrevet av Trine Eilertsen.
Barnelov i julestria
Da forslaget til ny barnelov ble lagt fram rett før jul (midt i julestria, ikke sant - det er slik politikere gjør for å dempe protestene, og saken kokte da også vekk!), roste Anniken Huitfeldt norske fedre for å ta mer del i barnas liv, men hadde selvsagt ingen ting å servere av gladnytt for norske fedre. Kort og godt er det fortsatt mor som skal ha daglig omsorg i praksis, samvær skal være et minimum. Delt omsorg? Bare glem det!
Er det barne- og likestillingsminister hun er?
Blant annet hennes forgjenger Karita Bekkemellom reagerte med sorg på det Huitfeldt hadde å komme med. Hun hadde tatt initiativet til mer likestilling mellom foreldrene, men hun ble skviset ut av ministerjobben. "Huitfeldt har lyttet til feil fagfolk" sier Bekkemellom.
Det er åpenbart behov for å ta mannskamp på alvor. Sjøl har jeg vokst opp siden sekstiårene med en kvinnekamp og likestillingskamp. Ingen gang til noen tid har det vært snakk om menns rettigheter. Bare kvinners.
Forsker Runar Døving har kastet hansken gjennom grundige artikler i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1495050.ece#articleComment
Ovennevnte redaktør Eilertsen er blant dem som har forsøkt å latterliggjøre ham.
Det er på tide at vi menn samler oss.
Til beste for barna våre.
Og for norske menn i fremtiden!
torsdag 19. mars 2009
Når mamma slår...
Barne- og likestillingsdepartementet har foreslått å endre barneloven om fysisk avstraffelse av barn. All fysisk og psykisk vold mot barn kan bli forbudt i forbindelse med barneoppdragelse. Dette melder NTB.
Saken har vært på høring og er nå til behandling. Departementet ønsker å presisere at all fysisk og psykisk vold mot barn er ulovlig og straffbart, skriver Aftenposten."Oslo (ANB): Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. Hvert år oppdager norske sykehus nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling, men disse avsløringene kan bare være en liten del av det totale antallet. Mishandlingen blir sjelden oppdaget, melder NRK. – Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Grøgaard frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut ifra at det er faren som slår. – Jeg fikk regelrett juling, og hun slo og sparket og trampet på meg med høyhælte sko, sier Maria Ervik som ble mishandlet av sin mor da hun var barn. Til tross for uttalige blåmerker og stadige henvendelser til Barnevernet, gikk det 12 år før Ervik unnslapp moren. Barneombud Reidar Hjermann ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien. (ANB) "
Vold mot barn har vært forbudt i Norge i mange, mange år, og nå strammes det ytterligere til. Det er grove statistikker som ligger til grunn for dette; 20.000 norske barn rammes av vold hvert eneste år! Det er grov mishandling, slag, lugging, klyping osv., men også psykisk mishandling av forskjellige grader.
Regjeringen satser friskt i valgkampen på å hjelpe voldsutsatte barn, og de tar med mor i samme slengen. Den offisielle politikk, satt ut i livet av justisministeren, er at vold i nære relasjoner (som familievold nå heter) dreier seg om vold mot mor og barn. Krisesentre, barnehus etc skal styrkes, fordi behovet er så enormt økende. Nå er virkeligheten den at økningen på krisesentrene skyldes stor tilstrømning av fremmedkulturelle (innvandrere etc), men enda verre: Det er MOR som står for mest mishandling av barn! Hvilket fokus har Regjeringen på dette? Ingen!
Følgende linker underbygger fakta:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm
http://www.dagbladet.no/dinside/2003/08/14/375933.html
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
Her dokumenteres det altså at mødre/kvinner er mer voldelige mot barn, enn fedre/menn, og at kvinner er like voldelige som, eller mer voldelige enn menn i parforhold.
Utrolig nok er såvel krisesentre som Alternativ til vold siktet inn mot å hjelpe mor og barn.
En trenger ikke være fra Snåsa for å forstå at det er et misforhold, men en Regjering dominert av en sterk ytterste-venstre kvinnegruppe, er selvsagt blinde for virkeligheten. Den passer ikke politisk.
Det så vi ikke minst da barne- og familieminister Anniken Huitfeldt i julestria (selvsagt, for da blir debatten minst) la fram forslag til ny barnelov. Der er fedre fremdeles parkert i forhold til rettigheter for sine barn.
Regjeringen/Huitfeldt fikk kraftig kritikk, men så kom jula....
http://www.dagbladet.no/2008/12/05/nyheter/barnefordeling/mannsmeldingen/anniken_huitfeldt/3942915/
Under høringsrunden ble det foreslått at mødre ikke skulle kunne sabotere samvær:
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1796780.ece
Det nådde heller ikke fram.
Det er en ganske fantastisk virkelighet, synes jeg, og de eneste som har våget å ta tak i dette, er hittil Frp.
Som de har våget å ta tak i norsk innvandringspolitikk.
Saken har vært på høring og er nå til behandling. Departementet ønsker å presisere at all fysisk og psykisk vold mot barn er ulovlig og straffbart, skriver Aftenposten."Oslo (ANB): Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. Hvert år oppdager norske sykehus nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling, men disse avsløringene kan bare være en liten del av det totale antallet. Mishandlingen blir sjelden oppdaget, melder NRK. – Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Grøgaard frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut ifra at det er faren som slår. – Jeg fikk regelrett juling, og hun slo og sparket og trampet på meg med høyhælte sko, sier Maria Ervik som ble mishandlet av sin mor da hun var barn. Til tross for uttalige blåmerker og stadige henvendelser til Barnevernet, gikk det 12 år før Ervik unnslapp moren. Barneombud Reidar Hjermann ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien. (ANB) "
Vold mot barn har vært forbudt i Norge i mange, mange år, og nå strammes det ytterligere til. Det er grove statistikker som ligger til grunn for dette; 20.000 norske barn rammes av vold hvert eneste år! Det er grov mishandling, slag, lugging, klyping osv., men også psykisk mishandling av forskjellige grader.
Regjeringen satser friskt i valgkampen på å hjelpe voldsutsatte barn, og de tar med mor i samme slengen. Den offisielle politikk, satt ut i livet av justisministeren, er at vold i nære relasjoner (som familievold nå heter) dreier seg om vold mot mor og barn. Krisesentre, barnehus etc skal styrkes, fordi behovet er så enormt økende. Nå er virkeligheten den at økningen på krisesentrene skyldes stor tilstrømning av fremmedkulturelle (innvandrere etc), men enda verre: Det er MOR som står for mest mishandling av barn! Hvilket fokus har Regjeringen på dette? Ingen!
Følgende linker underbygger fakta:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm
http://www.dagbladet.no/dinside/2003/08/14/375933.html
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
Her dokumenteres det altså at mødre/kvinner er mer voldelige mot barn, enn fedre/menn, og at kvinner er like voldelige som, eller mer voldelige enn menn i parforhold.
Utrolig nok er såvel krisesentre som Alternativ til vold siktet inn mot å hjelpe mor og barn.
En trenger ikke være fra Snåsa for å forstå at det er et misforhold, men en Regjering dominert av en sterk ytterste-venstre kvinnegruppe, er selvsagt blinde for virkeligheten. Den passer ikke politisk.
Det så vi ikke minst da barne- og familieminister Anniken Huitfeldt i julestria (selvsagt, for da blir debatten minst) la fram forslag til ny barnelov. Der er fedre fremdeles parkert i forhold til rettigheter for sine barn.
Regjeringen/Huitfeldt fikk kraftig kritikk, men så kom jula....
http://www.dagbladet.no/2008/12/05/nyheter/barnefordeling/mannsmeldingen/anniken_huitfeldt/3942915/
Under høringsrunden ble det foreslått at mødre ikke skulle kunne sabotere samvær:
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1796780.ece
Det nådde heller ikke fram.
Det er en ganske fantastisk virkelighet, synes jeg, og de eneste som har våget å ta tak i dette, er hittil Frp.
Som de har våget å ta tak i norsk innvandringspolitikk.
onsdag 18. mars 2009
Det er mor som oftest er voldelig!
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404
mor oftere voldelig enn far
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
mor slår oftest
Men dette er en sannhet som den ytterste venstre fly i AP-samarbeidet ikke vil ha fram. Det er ikke politisk korrekt.
Vi ville ALDRI sett Huitfeldt på en film om mødres overgrep mot barn.
Neppe Kongen heller.
mor oftere voldelig enn far
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html
mor slår oftest
Men dette er en sannhet som den ytterste venstre fly i AP-samarbeidet ikke vil ha fram. Det er ikke politisk korrekt.
Vi ville ALDRI sett Huitfeldt på en film om mødres overgrep mot barn.
Neppe Kongen heller.
Abonner på:
Innlegg (Atom)