Mangelen på likestilling

I uken som gikk nå, ble Kong Harald rørt til tårer av filmen "Sinna mann". Filmen er en del av Redd Barnas storsatsing for å bekjempe vold mot barn. Barn er beskyttet etter FNs barnekonvensjon, og beskyttelsen er godt plantet i norsk straffelov allerede. I tillegg er et nytt lovforslag på trappene. Detaljene får du lenger ned i bloggen min.
Det som slår meg, og provoserer meg, ved Redd Barnas aksjon, er omtalen aksjonen Kongen da kastet glans over. På Redd Barnas offisielle nettsider står det nemlig følgende:
"I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Boj en pappa som slår mamma. Filmen er laget av Anita Killi, basert på en bildebok skrevet av Gro Dahle og med illustrasjoner av Svein Nyhus. Animasjonsfilmen er laget med økonomisk støtte fra blant andre Redd Barna. "
Skyldes det uvitenhet hos Redd Barnas journalist Ingrid K. Lund at hun påstår dette? Hvor i himmelens navn har hun det fra? Hvorfor denne totale mangelen på balanse? Dette er jo slett ikke sant!
Det er IKKE riktig at mange barn over hele Norge har en pappa som slår mamma!
Det er grovt ubalansert å omtale Redd Barnas aksjon som om den skulle dreie seg om fedres vold mot kvinner og barn.
Riktig nok brukes det i underliggende artikler uttrykk som "foreldre", "nære relasjoner", "voksenpersoner" osv, men selve hovedreportasjen - den med Kongen - er altså utstyrt med en påstand som bygger opp under myter. Myten er at menn er voldelige, kvinner og barn er ofre. Men dette er ikke sant!

Fysisk krenket av mor
Jeg henter ut følgende fakta:
I NOVA rapporten fra 2008 om vold og overgrep mot barn
fant man at 20 prosent oppga minst en gang å ha blitt fysisk krenket av
mor mens bare 14 prosent oppga å ha blitt fysisk krenket av far noen
gang (Mossige og Stefansen 2008).
Sannheten er nøye nedfelt i undersøkelser både fra Norge og utlandet. Mamma er mest voldelig! En rekke linker til disse har jeg i den tidligere bloggen min lenger ned på denne siden. NOVA-undersøkelsen kan hvem som helst finne greit på nett, og mitt korte utdrag er ikke fyllestgjørende for helheten, for undersøkelsen baserer seg nemlig på en enkelt måleuke hvor man hentet inn opplysninger fra barnevern, krisesenter, sosialkontor osv. Er det sannsynlig at man får en nøytral og riktig oversikt der? Er menn like villige til å rapportere inn? Vil ikke krisesentrene, som i Norge stort sett er forbeholdt kvinner, og som står for en stor del av tallmaterialet, nødvendigvis farge konklusjonen? I rapporten pekes det da også tydelig på dette.
Likevel er det klare resultater: Kvinner er (også) voldelige. Mot barn. Og mot voksne.
Det finnes mye materiale, men likevel greier altså Redd Barna å "farge" sin aksjon slik at det fremdeles er mødre og barn som er ofre, og menn som er de slemme.

"Sinna mamma"
"Sinna mann". Tenk om det stod "Sinna mamma"? Ville barne- og familieminister Anniken Huitfeldt smilt like søtt ved siden av Kong Harald dersom han ble rørt til tårer av en mor som mishandlet sitt eget barn? For det gjør norske mødre! Jeg kan bruke Redd Barnas egen formulering i konge-artikkelen, og skrive følgende: "I likhet med mange andre barn over hele Norge, har Yvonne en mamma som slår barna sine."
En slik film ville ikke vært særlig stueren, rent politisk. Det ville blitt enorme reaksjoner. Vi vil jo ikke tro det! Og idèen ville neppe kommet fra Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold, for det er han som har fått idèen til denne filmen. I likhet med krisesentrene retter ATV sin innsats inn mot kvinner og barn.
I landet vårt mangles tilbud både til barn og menn når det gjelder vold forårsaket av kvinner og mødre. Jeg bare spør: Hvordan skal et mishandlet barn få hjelp, når det bor hos sin mor? Når det er mor som er mishandleren. Ni av ti barn bor jo nettopp hos mor etter samlivsbrudd, men jeg tør påstå at det er rimelig umulig for en far å nå fram for å hjelpe sitt barn. Da kaller man det gjerne "strid om daglig omsorg", og putter fars bekymring inn i en skuff med den merkelappen. Ferdig med det.

Hva med pappas bekymring?
Jeg registrerer til min store overraskelse at Unni Mari Heltne, psykolog/prosjektleder ved Senter for krisepsykologi, skriver følgende:
"Det er i praksis nærmest umulig å avdekke om de lider samvær ved overlast med en av foreldrene. I slike tilfeller er det bare forelderen som ser barnet til daglig, og som vet hvordan det uttrykker mistrivsel, som kan observere at barnet ikke har det bra under samværet. Denne forelderen blir som regel stående helt alene med sin bekymring, og blir ofte mistenkt for å ha vikarierende motiv (ønske om å sabotere den andre) med å ta opp sin bekymring."
Hallo! Hva med barn som lider overlast hos den forelderen de bor hos til daglig? Som er mor i 9 av ti tilfelle! Er det ikke enda mer nærliggende å tenke at en samværspappas bekymring vil kunne bli tolket som forsøk på sabotasje?
Den artikkelen ligger i Nettmagasinet Familia, under Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.

Ensidig fokus på menn/gutter
I Redd Barnas satsing linkes det til en rekke instanser. Vi kommer til nettstedet http://www.saahardtsaa.com/, og hva finner vi der? En filmsnutt som skal bygge opp under Redd Barnas aksjon. Hva viser den? Jo, den viser kun vold forårsaket av gutter og menn mot jenter og kvinner. Dette er filmen som skal vise ”vold i nære relasjoner”. Det er en pekeside, og den peker videre til Alternativ til vold, krisesentersekretariatet, REFORM ressurssenter for menn, og NOK Norsk Krisesenterforbund. Filmen omtales slik:
“domestic violence campaign film made by Zennor Films for www.norskkrisesenterforbund.no and www.atv-stiftelsen.no”
Den er også lagt ut på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=y-n-dpcyGv4
På Krisesenterforbundets nettsider finner vi blant annet Håndbok fra Bufetat:
Jeg siterer: "Prosjektet har vært en del av Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2004-2007, og er gjennomført med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet
Håndboka er skrevet av prosjektleder Gøril Westborg. Westborg er psykolog ved Familievernkontoret i Drammen, og har tidligere erfaring fra Alternativ til Vold.
Tilbudet er lagt opp med det for øye å støtte og styrke de barna og mødrene som har måttet forlate hjemmet på grunn av vold i familien."

Hva når mor er voldelig?
Og vi finner Senter for krisepsykologi:
Samtalegrupper for barn
Voldsutsatte kvinners omsorg for barn
Voldsutøvende fedre og omsorg
Prosjektet heter: "Barn som lever med vold i familien".
Jeg spør igjen: Hva med de barna som lever med vold i familien når familien er deres egen mor og det er hun som er voldsutøver? Hvor i himmelens navn skal de gjøre av seg?
Jeg går inn på Krisesenterets egne sider med statistikk. Har vi ikke hørt så masse nå om hvordan krisesentrenes kapasitet er sprengt, hvordan krisesenter skal lovfestes hele landet rundt osv.? Her er deres egen statistikk:
"I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18 år. Over halvparten av kvinnene hadde innvandrerbakgrunn. Andelen har økt fra 45 prosent i 2003 til 58 prosent i 2007. "
Antall beboere totalt har altså gått ned, mens antall etnisk norske har gått enda mer ned! Like fullt har "mange barn over hele Norge en pappa som slår mamma". Med den formidable innsatsen det har vært på dette feltet, med den fokusen på familievold, så er det ikke sant! Les statistikken i forhold til Redd Barnas påstand i artikkelen om Kongen....

Gjennomsyret av myter om menn
Etter mitt syn er vi rimelig gjennomsyret av myter om voldelige, norske menn. (Jeg bruker NORSKE med hensikt, fordi det er det vi forledes til å tro). Og ikke bare er vi voldelige... Se bare klippet fra denne artikkelen i Bergens Tidende, en av Norges viktigste og mest seriøse aviser:
Trine Eilertsen, politisk redaktør i BT 2002-2008, sjefredaktør i BT fra 2008, beskriver norske menn på følgende måte når hun kommenterer en artikkel skrevet av forsker Runar Døving vedrørende mannens stilling i dagens norske samfunn. Døving peker på at mannen er undertrykt på en del områder, og dette kommenterer Eilertsen slik:
"Vi hører jubelen rundt de tusen flatskjermer, vi ser den innforståtte nikkingen over tippekupongene. Visste vi det ikke. Undertrykt, det er det vi er. Hilsen den norske mann."
Hvor i verden hører redaktør Eilertsen til? Er det fra hennes eget hjem hun har hentet disse bildene? Nei, det er nok verre enn som så. Hun eksponerer et mannssyn som ikke bare består i at norske menn er voldelige, kvinner og barn er ofre, men norske menn sitter da i tillegg som beskrevet av Trine Eilertsen.

Barnelov i julestria
Da forslaget til ny barnelov ble lagt fram rett før jul (midt i julestria, ikke sant - det er slik politikere gjør for å dempe protestene, og saken kokte da også vekk!), roste Anniken Huitfeldt norske fedre for å ta mer del i barnas liv, men hadde selvsagt ingen ting å servere av gladnytt for norske fedre. Kort og godt er det fortsatt mor som skal ha daglig omsorg i praksis, samvær skal være et minimum. Delt omsorg? Bare glem det!
Er det barne- og likestillingsminister hun er?
Blant annet hennes forgjenger Karita Bekkemellom reagerte med sorg på det Huitfeldt hadde å komme med. Hun hadde tatt initiativet til mer likestilling mellom foreldrene, men hun ble skviset ut av ministerjobben. "Huitfeldt har lyttet til feil fagfolk" sier Bekkemellom.
Det er åpenbart behov for å ta mannskamp på alvor. Sjøl har jeg vokst opp siden sekstiårene med en kvinnekamp og likestillingskamp. Ingen gang til noen tid har det vært snakk om menns rettigheter. Bare kvinners.
Forsker Runar Døving har kastet hansken gjennom grundige artikler i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1495050.ece#articleComment
Ovennevnte redaktør Eilertsen er blant dem som har forsøkt å latterliggjøre ham.
Det er på tide at vi menn samler oss.
Til beste for barna våre.
Og for norske menn i fremtiden!