Hvorfor tier barneombudet?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580125
Barneombud Reidar Hjermann vil at barn skal bli hørt! De har en klar rett i barneloven til å bli hørt når domstolen behandler konflikter mellom foreldre om bosted, samvær og foreldreansvar. Særlig peker han på at barnet skal bli hørt når det gjelder vold! Men bare når det gjelder vold fra far! Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt.
Det er bra at barna skal bli hørt, men hvorfor later Hjermann nå som om vold bare begås av samværsforelder? En omfattende NOVA-rapport fra 2007 avdekker at mor oftere enn far begår voldelige overgrep mot barna sine. 20 prosent mødre, 14 prosent fedre, har utsatt barna for vold. Mødre og fedre står like ofte bak den groveste volden i undersøkelsen. Men:
Mødre bak mishandling
I enda sterkere grad forsterkes bekymringen for mødres vold av overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Han sier til NRK at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. Ifølge leger er det moren som står for en stor andel av denne mishandlingen. Grøgaard frykter at man bare oppdager en liten del av dette, og at omfanget er større enn man tidligere har trodd. NRK intervjuet barneombud Reidar Hjermann om dette: Han sa da at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Må åpne øynene
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer: " Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen."
Alenemødre oftere
Er det ikke "særlig saker" hvor barn utsettes for vold fra mor, da? Det er jo et høyere antall! Og som forklaring for denne volden, er det jo kjent at mødre som er alene med ungene, lettere kan ty til vold!
Nå kan faktisk barneombud Reidar Hjermann gå nesten hånd i hånd med justisminister Knut Storberget, som heller ikke ofrer en stor gruppe barn en eneste tanke. Han vil, utrolig nok for en justisminister (!), at hensynet til loven skal settes til side, slik at barn kan holdes vekk fra samværsforelderen (les far) bare det er mistanke om vold. Politietterforskning og bevis er ikke nødvendig.
Løgn om fedre
Det er velkjent fra flere høyesterettskjennelser at det settes ut feilaktige påstander om vold og seksuelle overgrep, og da særlig fra mødre. Først høyt oppe i rettsapparatet blir det avdekket at påstandene var ren løgn. De ble brukt for å beholde barnet, i kampen mot far.
Under en pressekonferanse i går, 10. september, presenterte Reidar Hjermann Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter. Rapporten er en tilstandsrapport som presenterer ombudets inntrykk hvordan barns interesser blir ivaretatt i Norge. Det er ikke positiv lesning. Det påpekes at barnevernet er i dyp krise.
Ingen spør barna
Ressursmangelen er stor, og Hjermann påpeker at barnevernet ikke snakker med barna selv, til tross for langvarige tiltak i hjemmene. Barneombudet påpeker mangel på kompetanse hos saksbehandlere, dommere og hos sakkyndige. Barneombudet presiserer: Man bør forbedre kvalitetssikringen av alle disse instansene i barnefordelingssaker.
Får ingen hjelp
Det er gjort en rekke tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (familievold) i Norge. Krisesentertilbudet er styrket, det er kommet barnehus hvor misbrukte/voldsutsatte barn kan komme med forelderen (og forelderen som har rett til å komme med barnet, er den som har daglig omsorg, les mor), Alternativ til Vold har stadig større tilbud osv. Disse tilbudene er nesten utelukkende rettet inn mot kvinner, eller kvinner og barn i kombinasjon. Barn som utsettes for vold fra den forelderen de bor hos, har faktisk få og små muligheter. Stort sett er det barnevernet, og barnevernet er altså i krise. Det er faktisk den eneste instansen en samværsforelder (far) kan gå til om hans eget barn utsettes for vold av mor, men han plikter å levere barnet tilbake til overgriper. Han har jo bare samværsrett!
Mor slår oftere
Barneombudet omtaler selv NOVA-undersøkelsen på sine nettsider:
I 2007 hadde NOVA gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant cirka 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. Undersøkelsen viser at barn blir utsatt for vold fra både mor og far. Mor slår oftere enn far, er ett av funnene i undersøkelsen. Til sammen 20 prosent av barna hadde opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
Den nye Straffeloven vil inneholde sterkere beskyttelse av barn. På justisdepartementets nettsider heter det:
Hadde opplevd vold før
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
Ekstra alvorlig
Storberget skriver: -Regjeringen ønsker strengere straff for vold i nære relasjoner. I tillegg til å være alvorlig voldsutøvelse, er vold i nære relasjoner kjennetegnet av følelsesmessige bånd mellom gjerningsperson og offer, som ofte gir lovbruddet en ekstra alvorlig karakter. Slik kriminalitet foregår gjerne over lang tid og kan gi offeret en følelse av å leve i et trusselregime, som også kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
Vekker bekymring
I etterkant av NOVA-undersøkelsen i 2007 sa daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at rapporten virkelig burde vekke bekymring. Hun tok til orde for å styrke kompetanse og utdanning for de som arbeider med barn. Når vi leser barneombudets bekymringer to år senere, slår det oss at vi altså har hørt det samme før.