http://www.dagbladet.no/2009/09/26/nyheter/innenriks/skilsmisse/barn/8285472/
Samtalegrupper for skilte foreldre er bra! Kan det bidra til færre konflikter, kan det bidra til at barna får det bedre, så er det supert! Men hvilke grupper foreldre er det Anniken Huitfeldt "treffer"? Jo, de som allerede samarbeider! Det er ikke der de største problemene for barna ligger!
Alle oppegående foreldre vil samarbeide om barna, og ordningen Huitfeldt lanserer nå, er rettet mot dem. Når det skal samarbeides, er det ikke nok at en av foreldrene vil. I dette landet er det et ukjent antall saker hvor barnefar slett ikke får være sammen med ungene sine i det hele tatt, bare fordi mor setter seg på bakbeina, eller flytter mange hundre kilometer. Det er kjent at samværet ofte foregår helt på mors premisser, uten at dette får noen konsekvenser for andre enn far og barna.
Dette fører i alle fall til bitre krangler og ulykkelige barn, men her løfter ikke Huitfeldt og co en finger.
Skal noe gjøres for å få slutt på bitre stridigheter som skader alle parter, må det først og fremst være en likestilt mulighet mellom foreldrene når det gjelder daglig omsorg og samvær med barna ved samlivsbrudd. Det skal ikke være noen selvfølge at barna følger mor, og at far skal ha et minimum av samvær. Eller kanskje ikke samvær i det hele tatt, fordi mor ikke vil? Samværssabotasje må straffes strengt. Huitfeldt og co tør å gjøre det mot mødre som bortfører barna til utlandet, men løfter ikke en finger mot de som bortfører barna i Norge, og vanskeliggjør kontakten mellom far og barn så godt de kan.
Titter en på diskusjonsforumet hos nettstedet barnimagen, dreier mye av debatten seg om hvordan en skal kunne gjøre det verst mulig for far etter samlivsbruddet. Dette er en del av virkeligheten, og det er slike ting det blir krig av! Mødrene som diskuterer her, vet utmerket godt at de ikke risikerer problemer. De kan gjøre som de vil.
I dag er det slik at den som har daglig omsorg (i de aller fleste tilfelle mor), ikke risikerer konsekvenser i det hele tatt om hun holder ungene borte fra far. Det er så fantastisk innrettet at far må betale mer i bidrag til en mor som saboterer samvær, han må gå til en rettssak han oftest må betale selv, og han har en motpart (mor) som oftest får fri rettshjelp. Det koster henne ikke en krone, mens far risikerer ruin.
Det er slike ting det virkelig strides om, ikke små detaljer som foreldremøter og grensesetting. Huitfeldts tiltak er bra for de det treffer, men det treffer langt unna mål for de alvorligere barnekranglene!
lørdag 26. september 2009
mandag 21. september 2009
Overgriperne er både kvinner og menn
http://www.dagbladet.no/2009/09/22/kultur/litteratur/herbjorg_wassmo/8232353/
Herbjørg Wassmos historie om de overgrepene hun ble utsatt for som barn, er viktig. Hun hører til blant landets største forfattere, mange har lest bøkene hennes, og nettopp denne statusen gjør at hennes fortelling når store deler av Norges kvinner og menn, gutter og jenter.
Blant disse er det ikke så få som opplever, eller har opplevd, seksuelle overgrep. Mange vil nok gjenkjenne seg i Wassmos beskrivelse av hvorfor hun tiet. Hun så for seg at det ville bli en familiekatastrofe. Derfor skrev hun i stedet hendelsene inn i en liten bok.
Det er mange ofre for seksuelle overgrep i Norge. De er ofre for både menn og kvinner. Det er viktig at alle har en mulighet til å bli sett, og en visshet om at de vil bli trodd, slik at de kan få hjelp. Ulike undersøkelser gir noe ulike tall på hvor mange barn og unge som blir misbrukt, men om en forholder seg til at 14 prosent av jentene og 9 prosent av guttene utsettes for slike overgrep, får en følgende skremmende virkelighet:
På en skole med 1000 elever, lik kjønnsfordeling, vil 70 jenter og 45 gutter være utsatt for seksuelle overgrep. De fleste overgriperne er menn. Noen få av jentene, og ca 15 av guttene på denne skolen, er seksuelt misbrukt av kvinner. I de fleste tilfellene er det av barnets egen mor.
Såvel når det gjelder seksuelle overgrep, som vold mot barn og ungdom, er det viktig å ha for øyet at det finnes voksne overgripere av begge kjønn. Både mamma og pappa, stefar og stemor. Bare når man tar denne virkeligheten inn over seg, har man mulighet til å se ofrene.
Herbjørg Wassmos historie om de overgrepene hun ble utsatt for som barn, er viktig. Hun hører til blant landets største forfattere, mange har lest bøkene hennes, og nettopp denne statusen gjør at hennes fortelling når store deler av Norges kvinner og menn, gutter og jenter.
Blant disse er det ikke så få som opplever, eller har opplevd, seksuelle overgrep. Mange vil nok gjenkjenne seg i Wassmos beskrivelse av hvorfor hun tiet. Hun så for seg at det ville bli en familiekatastrofe. Derfor skrev hun i stedet hendelsene inn i en liten bok.
Det er mange ofre for seksuelle overgrep i Norge. De er ofre for både menn og kvinner. Det er viktig at alle har en mulighet til å bli sett, og en visshet om at de vil bli trodd, slik at de kan få hjelp. Ulike undersøkelser gir noe ulike tall på hvor mange barn og unge som blir misbrukt, men om en forholder seg til at 14 prosent av jentene og 9 prosent av guttene utsettes for slike overgrep, får en følgende skremmende virkelighet:
På en skole med 1000 elever, lik kjønnsfordeling, vil 70 jenter og 45 gutter være utsatt for seksuelle overgrep. De fleste overgriperne er menn. Noen få av jentene, og ca 15 av guttene på denne skolen, er seksuelt misbrukt av kvinner. I de fleste tilfellene er det av barnets egen mor.
Såvel når det gjelder seksuelle overgrep, som vold mot barn og ungdom, er det viktig å ha for øyet at det finnes voksne overgripere av begge kjønn. Både mamma og pappa, stefar og stemor. Bare når man tar denne virkeligheten inn over seg, har man mulighet til å se ofrene.
torsdag 17. september 2009
Mamma kan også voldta
http://www.dagbladet.no/2009/09/17/nyheter/australia/overgrep/incest/8157613/
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Men de er ikke alene om å misbruke barna sine. Hver tredje gutt som misbrukes, blir misbrukt av sin egen mor. Forskjellen er at mor ikke gjør ham gravid!
Det er lett å tenke seg at det bare er menn som misbruker barn. Av hensyn til ofrene er det viktig å fortelle hele sannheten. Den er at også kvinner er sexovergripere. Bare når vi tar den sannheten inn over oss, har vi mulighet til å oppdage denne typen misbruk!
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre enn menn? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide! Overgrepene mødre utfører mot sønner (og i noen tilfelle også døtre), er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på “slemme menn” i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, og at bare menn står bak slikt, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det også bare menn som gjør…Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind. Hun var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Men de er ikke alene om å misbruke barna sine. Hver tredje gutt som misbrukes, blir misbrukt av sin egen mor. Forskjellen er at mor ikke gjør ham gravid!
Det er lett å tenke seg at det bare er menn som misbruker barn. Av hensyn til ofrene er det viktig å fortelle hele sannheten. Den er at også kvinner er sexovergripere. Bare når vi tar den sannheten inn over oss, har vi mulighet til å oppdage denne typen misbruk!
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre enn menn? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide! Overgrepene mødre utfører mot sønner (og i noen tilfelle også døtre), er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på “slemme menn” i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, og at bare menn står bak slikt, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det også bare menn som gjør…Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind. Hun var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
onsdag 16. september 2009
Fedre uten rettigheter
http://www.dagbladet.no/2009/09/16/nyheter/christoffer/barnemishandling/8038475/
Christoffer (8) ble mishandlet til døde hos sin mor og sin stefar, etter at hans egen pappa var nektet samvær. Stefaren er dømt til 8 års fengsel for mishandlingen, mora får ingen straff. Paret har fått en ny baby etter dette, og barnevernet har ingen innvendinger mot at de to har om sorgen for denne.
Nå ønsker mora og stefaren å flytte graven til 8-åringen, stikk i strid med ønsket til Christoffers pappa. Årsaken er at de selv skal flytte en femten minutters kjøretid unna stedet hvor gutten nå er begravet.
Det skal sterke grunner til å flytte en grav, og trolig får de ikke lov til dette, men en søknad må vurderes. Og utrolig nok har Christoffers pappa ingen ting å si! Det er mor som bestemmer. Hun "eier" grava og nær sagt den døde gutten.
Christoffers pappa mistet uten grunn samværsretten med sin egen sønn, og var derfor forhindret fra å kunne hjelpe sønnen sin når han ble mishandlet til døde. I Norge 2009 kan en mor fremdeles nekte en far samvær uten grunn, og ingen gjør noe med det. Fedrenes manglende rettigheter forplanter seg altså videre. Denne gang til den døde gutten. Også her bestemmer mor alt!
Dette kommer i tillegg til en praksis der mor i nesten alle tilfelle beholder daglig omsorg for barna ved samlivsbrudd, selv om far skulle være velegnet, og barnet svært gjerne vil bo med far. Går far til sak om daglig omsorg, er det en langvarig og tung prosess, der far ofte må bære alle kostnader, mens mor får fri rettshjelp. Sjansen for å vinne fram i første rettsinstans, er svært liten. Enkelte av sakene når lagmannsrett, og der vinner en del fedre fram, men fremdeles er det mor som går oftest av med "seieren".
Far har i realiteten nesten ingen rettigheter til eget barn etter samlivsbrudd. Noen forbedring på dette har vi ikke fått med den rødgrønne regjeringen, og vi får det heller ikke etter dette valget. Den nye barneloven sikrer ikke retten til et forhold mellom far og barn.
Dersom barnet skulle bli utsatt for vold hos mor, som i Christoffers tilfelle, er det faktisk så galt at samværsfar er tvunget til å levere barnet tilbake til mor (og evt mishandling). Politiet tar ham om han ikke gjør det. Men dersom det skulle være den minste mistanke om vold hos samværsfar, oppfordrer justisminister Knut Storberget norske mødre til å holde barna vekk fra faren. Bevis er ikke nødvendig!
Nå har barneombud Reidar Hjermann lagt seg på samme linje. Utrolig nok mener selv han at barn skal bli hørt når det gjelder evt vold, ved samvær (hos far) men han sier ingen ting om fast bosted (hos mor) og vold. Dette bekrefter han i en rapport til FNs barnekomite.
Christoffer (8) ble mishandlet til døde hos sin mor og sin stefar, etter at hans egen pappa var nektet samvær. Stefaren er dømt til 8 års fengsel for mishandlingen, mora får ingen straff. Paret har fått en ny baby etter dette, og barnevernet har ingen innvendinger mot at de to har om sorgen for denne.
Nå ønsker mora og stefaren å flytte graven til 8-åringen, stikk i strid med ønsket til Christoffers pappa. Årsaken er at de selv skal flytte en femten minutters kjøretid unna stedet hvor gutten nå er begravet.
Det skal sterke grunner til å flytte en grav, og trolig får de ikke lov til dette, men en søknad må vurderes. Og utrolig nok har Christoffers pappa ingen ting å si! Det er mor som bestemmer. Hun "eier" grava og nær sagt den døde gutten.
Christoffers pappa mistet uten grunn samværsretten med sin egen sønn, og var derfor forhindret fra å kunne hjelpe sønnen sin når han ble mishandlet til døde. I Norge 2009 kan en mor fremdeles nekte en far samvær uten grunn, og ingen gjør noe med det. Fedrenes manglende rettigheter forplanter seg altså videre. Denne gang til den døde gutten. Også her bestemmer mor alt!
Dette kommer i tillegg til en praksis der mor i nesten alle tilfelle beholder daglig omsorg for barna ved samlivsbrudd, selv om far skulle være velegnet, og barnet svært gjerne vil bo med far. Går far til sak om daglig omsorg, er det en langvarig og tung prosess, der far ofte må bære alle kostnader, mens mor får fri rettshjelp. Sjansen for å vinne fram i første rettsinstans, er svært liten. Enkelte av sakene når lagmannsrett, og der vinner en del fedre fram, men fremdeles er det mor som går oftest av med "seieren".
Far har i realiteten nesten ingen rettigheter til eget barn etter samlivsbrudd. Noen forbedring på dette har vi ikke fått med den rødgrønne regjeringen, og vi får det heller ikke etter dette valget. Den nye barneloven sikrer ikke retten til et forhold mellom far og barn.
Dersom barnet skulle bli utsatt for vold hos mor, som i Christoffers tilfelle, er det faktisk så galt at samværsfar er tvunget til å levere barnet tilbake til mor (og evt mishandling). Politiet tar ham om han ikke gjør det. Men dersom det skulle være den minste mistanke om vold hos samværsfar, oppfordrer justisminister Knut Storberget norske mødre til å holde barna vekk fra faren. Bevis er ikke nødvendig!
Nå har barneombud Reidar Hjermann lagt seg på samme linje. Utrolig nok mener selv han at barn skal bli hørt når det gjelder evt vold, ved samvær (hos far) men han sier ingen ting om fast bosted (hos mor) og vold. Dette bekrefter han i en rapport til FNs barnekomite.
torsdag 10. september 2009
Hvorfor tier barneombudet?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580125
Barneombud Reidar Hjermann vil at barn skal bli hørt! De har en klar rett i barneloven til å bli hørt når domstolen behandler konflikter mellom foreldre om bosted, samvær og foreldreansvar. Særlig peker han på at barnet skal bli hørt når det gjelder vold! Men bare når det gjelder vold fra far! Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt.
Det er bra at barna skal bli hørt, men hvorfor later Hjermann nå som om vold bare begås av samværsforelder? En omfattende NOVA-rapport fra 2007 avdekker at mor oftere enn far begår voldelige overgrep mot barna sine. 20 prosent mødre, 14 prosent fedre, har utsatt barna for vold. Mødre og fedre står like ofte bak den groveste volden i undersøkelsen. Men:
Mødre bak mishandling
I enda sterkere grad forsterkes bekymringen for mødres vold av overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Han sier til NRK at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. Ifølge leger er det moren som står for en stor andel av denne mishandlingen. Grøgaard frykter at man bare oppdager en liten del av dette, og at omfanget er større enn man tidligere har trodd. NRK intervjuet barneombud Reidar Hjermann om dette: Han sa da at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Må åpne øynene
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer: " Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen."
Alenemødre oftere
Er det ikke "særlig saker" hvor barn utsettes for vold fra mor, da? Det er jo et høyere antall! Og som forklaring for denne volden, er det jo kjent at mødre som er alene med ungene, lettere kan ty til vold!
Nå kan faktisk barneombud Reidar Hjermann gå nesten hånd i hånd med justisminister Knut Storberget, som heller ikke ofrer en stor gruppe barn en eneste tanke. Han vil, utrolig nok for en justisminister (!), at hensynet til loven skal settes til side, slik at barn kan holdes vekk fra samværsforelderen (les far) bare det er mistanke om vold. Politietterforskning og bevis er ikke nødvendig.
Løgn om fedre
Det er velkjent fra flere høyesterettskjennelser at det settes ut feilaktige påstander om vold og seksuelle overgrep, og da særlig fra mødre. Først høyt oppe i rettsapparatet blir det avdekket at påstandene var ren løgn. De ble brukt for å beholde barnet, i kampen mot far.
Under en pressekonferanse i går, 10. september, presenterte Reidar Hjermann Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter. Rapporten er en tilstandsrapport som presenterer ombudets inntrykk hvordan barns interesser blir ivaretatt i Norge. Det er ikke positiv lesning. Det påpekes at barnevernet er i dyp krise.
Ingen spør barna
Ressursmangelen er stor, og Hjermann påpeker at barnevernet ikke snakker med barna selv, til tross for langvarige tiltak i hjemmene. Barneombudet påpeker mangel på kompetanse hos saksbehandlere, dommere og hos sakkyndige. Barneombudet presiserer: Man bør forbedre kvalitetssikringen av alle disse instansene i barnefordelingssaker.
Får ingen hjelp
Det er gjort en rekke tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (familievold) i Norge. Krisesentertilbudet er styrket, det er kommet barnehus hvor misbrukte/voldsutsatte barn kan komme med forelderen (og forelderen som har rett til å komme med barnet, er den som har daglig omsorg, les mor), Alternativ til Vold har stadig større tilbud osv. Disse tilbudene er nesten utelukkende rettet inn mot kvinner, eller kvinner og barn i kombinasjon. Barn som utsettes for vold fra den forelderen de bor hos, har faktisk få og små muligheter. Stort sett er det barnevernet, og barnevernet er altså i krise. Det er faktisk den eneste instansen en samværsforelder (far) kan gå til om hans eget barn utsettes for vold av mor, men han plikter å levere barnet tilbake til overgriper. Han har jo bare samværsrett!
Mor slår oftere
Barneombudet omtaler selv NOVA-undersøkelsen på sine nettsider:
I 2007 hadde NOVA gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant cirka 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. Undersøkelsen viser at barn blir utsatt for vold fra både mor og far. Mor slår oftere enn far, er ett av funnene i undersøkelsen. Til sammen 20 prosent av barna hadde opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
Den nye Straffeloven vil inneholde sterkere beskyttelse av barn. På justisdepartementets nettsider heter det:
Hadde opplevd vold før
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
Ekstra alvorlig
Storberget skriver: -Regjeringen ønsker strengere straff for vold i nære relasjoner. I tillegg til å være alvorlig voldsutøvelse, er vold i nære relasjoner kjennetegnet av følelsesmessige bånd mellom gjerningsperson og offer, som ofte gir lovbruddet en ekstra alvorlig karakter. Slik kriminalitet foregår gjerne over lang tid og kan gi offeret en følelse av å leve i et trusselregime, som også kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
Vekker bekymring
I etterkant av NOVA-undersøkelsen i 2007 sa daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at rapporten virkelig burde vekke bekymring. Hun tok til orde for å styrke kompetanse og utdanning for de som arbeider med barn. Når vi leser barneombudets bekymringer to år senere, slår det oss at vi altså har hørt det samme før.
Barneombud Reidar Hjermann vil at barn skal bli hørt! De har en klar rett i barneloven til å bli hørt når domstolen behandler konflikter mellom foreldre om bosted, samvær og foreldreansvar. Særlig peker han på at barnet skal bli hørt når det gjelder vold! Men bare når det gjelder vold fra far! Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt.
Det er bra at barna skal bli hørt, men hvorfor later Hjermann nå som om vold bare begås av samværsforelder? En omfattende NOVA-rapport fra 2007 avdekker at mor oftere enn far begår voldelige overgrep mot barna sine. 20 prosent mødre, 14 prosent fedre, har utsatt barna for vold. Mødre og fedre står like ofte bak den groveste volden i undersøkelsen. Men:
Mødre bak mishandling
I enda sterkere grad forsterkes bekymringen for mødres vold av overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Han sier til NRK at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. Ifølge leger er det moren som står for en stor andel av denne mishandlingen. Grøgaard frykter at man bare oppdager en liten del av dette, og at omfanget er større enn man tidligere har trodd. NRK intervjuet barneombud Reidar Hjermann om dette: Han sa da at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Må åpne øynene
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer: " Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen."
Alenemødre oftere
Er det ikke "særlig saker" hvor barn utsettes for vold fra mor, da? Det er jo et høyere antall! Og som forklaring for denne volden, er det jo kjent at mødre som er alene med ungene, lettere kan ty til vold!
Nå kan faktisk barneombud Reidar Hjermann gå nesten hånd i hånd med justisminister Knut Storberget, som heller ikke ofrer en stor gruppe barn en eneste tanke. Han vil, utrolig nok for en justisminister (!), at hensynet til loven skal settes til side, slik at barn kan holdes vekk fra samværsforelderen (les far) bare det er mistanke om vold. Politietterforskning og bevis er ikke nødvendig.
Løgn om fedre
Det er velkjent fra flere høyesterettskjennelser at det settes ut feilaktige påstander om vold og seksuelle overgrep, og da særlig fra mødre. Først høyt oppe i rettsapparatet blir det avdekket at påstandene var ren løgn. De ble brukt for å beholde barnet, i kampen mot far.
Under en pressekonferanse i går, 10. september, presenterte Reidar Hjermann Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter. Rapporten er en tilstandsrapport som presenterer ombudets inntrykk hvordan barns interesser blir ivaretatt i Norge. Det er ikke positiv lesning. Det påpekes at barnevernet er i dyp krise.
Ingen spør barna
Ressursmangelen er stor, og Hjermann påpeker at barnevernet ikke snakker med barna selv, til tross for langvarige tiltak i hjemmene. Barneombudet påpeker mangel på kompetanse hos saksbehandlere, dommere og hos sakkyndige. Barneombudet presiserer: Man bør forbedre kvalitetssikringen av alle disse instansene i barnefordelingssaker.
Får ingen hjelp
Det er gjort en rekke tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (familievold) i Norge. Krisesentertilbudet er styrket, det er kommet barnehus hvor misbrukte/voldsutsatte barn kan komme med forelderen (og forelderen som har rett til å komme med barnet, er den som har daglig omsorg, les mor), Alternativ til Vold har stadig større tilbud osv. Disse tilbudene er nesten utelukkende rettet inn mot kvinner, eller kvinner og barn i kombinasjon. Barn som utsettes for vold fra den forelderen de bor hos, har faktisk få og små muligheter. Stort sett er det barnevernet, og barnevernet er altså i krise. Det er faktisk den eneste instansen en samværsforelder (far) kan gå til om hans eget barn utsettes for vold av mor, men han plikter å levere barnet tilbake til overgriper. Han har jo bare samværsrett!
Mor slår oftere
Barneombudet omtaler selv NOVA-undersøkelsen på sine nettsider:
I 2007 hadde NOVA gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant cirka 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. Undersøkelsen viser at barn blir utsatt for vold fra både mor og far. Mor slår oftere enn far, er ett av funnene i undersøkelsen. Til sammen 20 prosent av barna hadde opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
Den nye Straffeloven vil inneholde sterkere beskyttelse av barn. På justisdepartementets nettsider heter det:
Hadde opplevd vold før
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
Ekstra alvorlig
Storberget skriver: -Regjeringen ønsker strengere straff for vold i nære relasjoner. I tillegg til å være alvorlig voldsutøvelse, er vold i nære relasjoner kjennetegnet av følelsesmessige bånd mellom gjerningsperson og offer, som ofte gir lovbruddet en ekstra alvorlig karakter. Slik kriminalitet foregår gjerne over lang tid og kan gi offeret en følelse av å leve i et trusselregime, som også kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
Vekker bekymring
I etterkant av NOVA-undersøkelsen i 2007 sa daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at rapporten virkelig burde vekke bekymring. Hun tok til orde for å styrke kompetanse og utdanning for de som arbeider med barn. Når vi leser barneombudets bekymringer to år senere, slår det oss at vi altså har hørt det samme før.
onsdag 9. september 2009
Virkeligheten: Da pappa ble borte
http://www.kjendis.no/2009/09/09/kjendis/da_damene_dro/tv_2/tv/8027040/
Reality-serien "Da damene dro" går for andre året. En halv million nordmenn følger med på hvordan det er for menn å stelle hjemme når kona er vekk. Jeg synes det er ørke gammeldags og utgått på dato, men alvorligere er: Det fortelles om barn som gråter fordi de savner mamma. De er vant til å ha henne der. Hvor mange barn er det som gråter i savn etter pappaen sin, i norsk hverdag?
Dette forteller en av deltakerne i serien om barnets savn etter den andre forelderen:
"Selv om sønnen på 3 tok det stort sett fint at mamma var borte, ble det tårevått da de halvveis ut i oppholdet snakket med henne på telefonen.- Da var det rørende når han satt i telefonen med moren og var på gråten fordi han savnet henne. Han er ikke vant med at hun er borte, forteller pappaen."
Er det noen barn som er "vant til" at de plutselig knapt skal se pappa mer, eller kanskje ikke se ham i det hele tatt? Fordi foreldrene ikke skal leve sammen, og fordi mor er hevngjerrig?
Mer enn 250.000 barn her i landet er ofre for samlivsbrudd. For mange fungerer omsorg og samvær, men 10 prosent av barna har ikke sett samværsforelderen det siste året, iflg Statistisk Sentralbyrå. Det er 25.000 unger det, av alle de berørte, langt andre tall enn ungeflokken i realityserien. Og mens barna på TV er uten den ene forelderen noen få dager, er det massevis av barn her i landet som aldri får se den andre forelderen sin igjen!
2. Far vil ikke ha kontakt med ungene sine etter samlivsbruddet.
Det forskes på mye i dette landet, men det finnes ingen tall for samværsnekt. Kanskje fordi det ikke er viktig(?), mens det åpenbart er viktig å finne ut hvor misfornøyde norske kvinner er med ektemannen sin. En slik undersøkelse fikk vi nettopp presentert.
Samværsretten står tilsynelatende sterkt, men bare på papiret! Til tross for en rekke dommer i enkeltsaker, på at far og barn skal være sammen, skjer det gang på gang at mor ikke retter seg etter dette. Utrolig nok får det ingen konsekvenser. Det rasles med trusler mot mødre som bortfører barna til utlandet (noen få saker årlig), men AP/Huitfeldt og co vil ikke gjøre det spøtt med de mange som nekter far og barn å være sammen.
Far straffes!
I stedet kan far bli pålagt å betale høyere bidrag, fordi han jo ikke har kontakt med barna sine. Bidrag beregnes blant annet etter hvor mye samvær den bidragspliktige har. Mer kontakt mellom barna, mindre i bidrag til mor (men selvsagt større, egne utgifter til barna for den samværspliktige).
Det er med andre ord ikke lønnsomt (for mor) at barna ser så mye til far.
Fedre bedre
Nå skal det sies at det også forekommer at far har daglig omsorg for ungene, og at mor er samværsforelder, men dette er sjeldent selv i 2009. Nesten alle barn som er ofre for samlivsbrudd i Norge, bor med sin mor. Det er automatikk i det! Og SSB`s undersøkelser viser forresten at når barna bor hos far, har mor MYE samvær med ungene, men når barna bor hos mor, har far MYE MINDRE samvær med ungene sine.
Reality-serien "Da damene dro" går for andre året. En halv million nordmenn følger med på hvordan det er for menn å stelle hjemme når kona er vekk. Jeg synes det er ørke gammeldags og utgått på dato, men alvorligere er: Det fortelles om barn som gråter fordi de savner mamma. De er vant til å ha henne der. Hvor mange barn er det som gråter i savn etter pappaen sin, i norsk hverdag?
Dette forteller en av deltakerne i serien om barnets savn etter den andre forelderen:
"Selv om sønnen på 3 tok det stort sett fint at mamma var borte, ble det tårevått da de halvveis ut i oppholdet snakket med henne på telefonen.- Da var det rørende når han satt i telefonen med moren og var på gråten fordi han savnet henne. Han er ikke vant med at hun er borte, forteller pappaen."
Er det noen barn som er "vant til" at de plutselig knapt skal se pappa mer, eller kanskje ikke se ham i det hele tatt? Fordi foreldrene ikke skal leve sammen, og fordi mor er hevngjerrig?
Mer enn 250.000 barn her i landet er ofre for samlivsbrudd. For mange fungerer omsorg og samvær, men 10 prosent av barna har ikke sett samværsforelderen det siste året, iflg Statistisk Sentralbyrå. Det er 25.000 unger det, av alle de berørte, langt andre tall enn ungeflokken i realityserien. Og mens barna på TV er uten den ene forelderen noen få dager, er det massevis av barn her i landet som aldri får se den andre forelderen sin igjen!
Mor nekter samvær
Det er to hovedårsaker:
2. Far vil ikke ha kontakt med ungene sine etter samlivsbruddet.
Det forskes på mye i dette landet, men det finnes ingen tall for samværsnekt. Kanskje fordi det ikke er viktig(?), mens det åpenbart er viktig å finne ut hvor misfornøyde norske kvinner er med ektemannen sin. En slik undersøkelse fikk vi nettopp presentert.
Fortvilte fedre
En far som ikke vil ha kontakt med barna sine, kan vi dessverre ikke gjøre særlig mye med, mens den første gruppen - mødrene som nekter far samvær - har myndighetene all mulighet til å påvirke. Det er fortvilt at norske fedre skal kjempe i rettsapparatet for å se sine egne barn, uten å kunne nå fram!Dette kunne myndighetene gjort noe med. Hvis de ville...
Samværsretten står tilsynelatende sterkt, men bare på papiret! Til tross for en rekke dommer i enkeltsaker, på at far og barn skal være sammen, skjer det gang på gang at mor ikke retter seg etter dette. Utrolig nok får det ingen konsekvenser. Det rasles med trusler mot mødre som bortfører barna til utlandet (noen få saker årlig), men AP/Huitfeldt og co vil ikke gjøre det spøtt med de mange som nekter far og barn å være sammen.
Far straffes!
I stedet kan far bli pålagt å betale høyere bidrag, fordi han jo ikke har kontakt med barna sine. Bidrag beregnes blant annet etter hvor mye samvær den bidragspliktige har. Mer kontakt mellom barna, mindre i bidrag til mor (men selvsagt større, egne utgifter til barna for den samværspliktige).
Det er med andre ord ikke lønnsomt (for mor) at barna ser så mye til far.
Fedre bedre
Nå skal det sies at det også forekommer at far har daglig omsorg for ungene, og at mor er samværsforelder, men dette er sjeldent selv i 2009. Nesten alle barn som er ofre for samlivsbrudd i Norge, bor med sin mor. Det er automatikk i det! Og SSB`s undersøkelser viser forresten at når barna bor hos far, har mor MYE samvær med ungene, men når barna bor hos mor, har far MYE MINDRE samvær med ungene sine.
mandag 7. september 2009
Alltid mannens skyld?
http://www.dagbladet.no/2009/09/04/magasinet/jesper_juul/samliv/helse/7952320/
En av Skandinavias ledende familieterapeuter, Jesper Juul, skal gjennom Dagbladet fortelle oss om familieliv, foreldre og barn. I dag svarer han en voksen kvinne som forteller om sin mors overflatiske forhold til henne. Og Jesper Juul gir morens mann (kvinnens far) skylden. Er det riktig?
SITAT: "Man kan selvfølgelig undre seg over hvordan disse kvinner kunne leve et tilsynelatende overflatisk liv så lenge, og en del av forklaringen må vi til deres menn for å finne. Menn som din far levde sammen med sine koner i mange år, uten å være ekte og gi partneren motstand. " SITAT SLUTT.
Hvorfor automatisk?
Kjære Juul, hvorfor skal det være noen automatikk i at det er denne kvinnens ektemann som har skylden for at hun er følelseskald? Får ikke mennene skylden for nok i samfunnet vårt? Kan det ikke tenkes at det er dypereliggende grunner til at denne kvinnen var/er slik? Hennes egen oppvekst? Kanskje hennes egen mor? Kan det ikke tenkes at nettopp det at hun var slik, førte til at ektemannen til slutt skilte seg fra henne? Er det trolig at hun snakket med mannen sin om dypere ting?
Nær og god pappa
Datteren, som skriver her, forteller om en nær og god pappa, og en fjern og overfladisk mamma. Så flott, da, at hun i alle fall hadde denne viktige delen av barndommen. Til tross for annerledes kjønnsroller, var det pappa som var den nære og varme. Den som datteren følte hun kunne snakke med.
Du åpner ikke engang for muligheten til andre årsaker til at denne kvinnen var som hun var. Mannen hennes forårsaket det, og dermed basta.
Skaper nytt problem
Etter min mening gir dette svaret et nytt problem for datteren. Hun må nå også forholde seg til påstanden om at det var pappan hennes som på sett og vis ødela moren. Kort og greit: Det var mannens skyld. Men det vet vi jo egentlig ikke noe om, Jesper Juul?
Er langt fra enig med deg!
En av Skandinavias ledende familieterapeuter, Jesper Juul, skal gjennom Dagbladet fortelle oss om familieliv, foreldre og barn. I dag svarer han en voksen kvinne som forteller om sin mors overflatiske forhold til henne. Og Jesper Juul gir morens mann (kvinnens far) skylden. Er det riktig?
SITAT: "Man kan selvfølgelig undre seg over hvordan disse kvinner kunne leve et tilsynelatende overflatisk liv så lenge, og en del av forklaringen må vi til deres menn for å finne. Menn som din far levde sammen med sine koner i mange år, uten å være ekte og gi partneren motstand. " SITAT SLUTT.
Hvorfor automatisk?
Kjære Juul, hvorfor skal det være noen automatikk i at det er denne kvinnens ektemann som har skylden for at hun er følelseskald? Får ikke mennene skylden for nok i samfunnet vårt? Kan det ikke tenkes at det er dypereliggende grunner til at denne kvinnen var/er slik? Hennes egen oppvekst? Kanskje hennes egen mor? Kan det ikke tenkes at nettopp det at hun var slik, førte til at ektemannen til slutt skilte seg fra henne? Er det trolig at hun snakket med mannen sin om dypere ting?
Nær og god pappa
Datteren, som skriver her, forteller om en nær og god pappa, og en fjern og overfladisk mamma. Så flott, da, at hun i alle fall hadde denne viktige delen av barndommen. Til tross for annerledes kjønnsroller, var det pappa som var den nære og varme. Den som datteren følte hun kunne snakke med.
Du åpner ikke engang for muligheten til andre årsaker til at denne kvinnen var som hun var. Mannen hennes forårsaket det, og dermed basta.
Skaper nytt problem
Etter min mening gir dette svaret et nytt problem for datteren. Hun må nå også forholde seg til påstanden om at det var pappan hennes som på sett og vis ødela moren. Kort og greit: Det var mannens skyld. Men det vet vi jo egentlig ikke noe om, Jesper Juul?
Er langt fra enig med deg!
søndag 6. september 2009
NoAbuse endrer teksten
Det nytter å si ifra! Nettstedet NoAbuse, som har base på Notodden, arbeider mot vold. Vel og bra, men når de definerer vold som om det kun er noe menn står bak, vet de ikke hva de snakker om! Mannskampen.no har fått dem til å snu!
NoAbuse hadde, inntil for få dager siden, en definisjon av vold som var presentert som om Alternativ til Vold (ATV) sto bak. Hele veien dreide deg seg om "henne" som offer, og følgelig mannen som slem. Alle undersøkelser av vold i nære relasjoner viser at bildet er mye mer sammensatt. Begge kjønn er voldelige. Mot hverandre, og mot barn. Faktisk er kvinner oftere voldelige mot barn, enn det menn er.
Storbergets skjeve verden
Her i landet har vi en justisminister som definerer vold på samme måte, til tross for at han burde vite bedre. Kanskje ikke så rart, da, at NoAbuse går i samme fella. På bakgrunn av nettsidene, kontaktet jeg ATV, og de sørget umiddelbart for å rette på NoAbuse. Bra!!
Tidligere skrev NoAbuse blant annet dette:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke henne i påsyn av andre."
Det sto HENNE, og ordet gikk igjen hele veien. Nå har NoAbuse denne ordlyden:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partneren i påsyn av andre."
Partneren, heter det nå. Godt jobba ATV :-)
Redd Barna endret også
Tidligere har Mannskampen.no fått Redd Barna til å endre teksten sin, etter at de (i god Storberget-ånd) skrev følgende: "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor." Dette skulle da være vold i nære relasjoner, til tross for at de burde vite bedre! Redd Barna endret teksten øyeblikkelig da jeg tok kontakt med dem.
Det nytter å si ifra! Tips meg gjerne om flere slike forhold.
Det gjenstår å gjøre noe med AP`s politikk, og særlig Storberget/Huitfeldt, men det tar forhåpentligvis velgerne seg av!
Lite kjapp tankegang
Men selvsagt får man ikke endret alt. NoAbuse sysler med filmplaner. Tittelen er "Voldsspiralen - fra far til sønn". Som om ikke voldelige menn var godt nok dokumentert fra før! Med litt kjapp tankegang burde det lages film om andre typer vold. Hva med "Voldsspiralen - fra mor til datter"? Er det oppsikt og debatt omkring vold i nære relasjoner man vil vekke, virker det rimelig håpløst å koke på gammel grut. Men man får kanskje ikke støtte til prosjekter som forteller resten av sannheten?
NoAbuse hadde, inntil for få dager siden, en definisjon av vold som var presentert som om Alternativ til Vold (ATV) sto bak. Hele veien dreide deg seg om "henne" som offer, og følgelig mannen som slem. Alle undersøkelser av vold i nære relasjoner viser at bildet er mye mer sammensatt. Begge kjønn er voldelige. Mot hverandre, og mot barn. Faktisk er kvinner oftere voldelige mot barn, enn det menn er.
Storbergets skjeve verden
Her i landet har vi en justisminister som definerer vold på samme måte, til tross for at han burde vite bedre. Kanskje ikke så rart, da, at NoAbuse går i samme fella. På bakgrunn av nettsidene, kontaktet jeg ATV, og de sørget umiddelbart for å rette på NoAbuse. Bra!!
Tidligere skrev NoAbuse blant annet dette:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke henne i påsyn av andre."
Det sto HENNE, og ordet gikk igjen hele veien. Nå har NoAbuse denne ordlyden:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partneren i påsyn av andre."
Partneren, heter det nå. Godt jobba ATV :-)
Redd Barna endret også
Tidligere har Mannskampen.no fått Redd Barna til å endre teksten sin, etter at de (i god Storberget-ånd) skrev følgende: "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor." Dette skulle da være vold i nære relasjoner, til tross for at de burde vite bedre! Redd Barna endret teksten øyeblikkelig da jeg tok kontakt med dem.
Det nytter å si ifra! Tips meg gjerne om flere slike forhold.
Det gjenstår å gjøre noe med AP`s politikk, og særlig Storberget/Huitfeldt, men det tar forhåpentligvis velgerne seg av!
Lite kjapp tankegang
Men selvsagt får man ikke endret alt. NoAbuse sysler med filmplaner. Tittelen er "Voldsspiralen - fra far til sønn". Som om ikke voldelige menn var godt nok dokumentert fra før! Med litt kjapp tankegang burde det lages film om andre typer vold. Hva med "Voldsspiralen - fra mor til datter"? Er det oppsikt og debatt omkring vold i nære relasjoner man vil vekke, virker det rimelig håpløst å koke på gammel grut. Men man får kanskje ikke støtte til prosjekter som forteller resten av sannheten?
Kunne Christoffer vært reddet?
http://www.dagbladet.no/2009/09/06/nyheter/innenriks/familievold/christoffer/7974815/
Stefaren til Christoffer (8) som døde etter omfattende mishandling, bedyrer sin uskyld. Han skal snart inn for å sone sin straff, og han får ikke sin sak opp igjen. Dommen er endelig. Det var stefaren som tok hans liv! Kunne gutten vært reddetom norske politikere våget gjøre noe med samværsboikott?
Det er ingen ting som underbygger hans påstander om at den 8 år gamle gutten skal ha påført seg skadene selv. Christoffer ble mishandlet til døde, mens verken hans biologiske mor eller hennes mann, som nå altså er dømt, reagerte på noen av hans omfattende skader! Mens stefaren straffes, går biologisk mor straffefri.
Også en pappa
Christoffer hadde to foreldre. Han hadde også en pappa. Der mamma ikke kunne/ville hjelpe ham, kunne kanskje pappa gjøre det, men Christoffers far fikk ikke engang se sin egen sønn. Det er tidligere blitt kjent gjennom mediene at moren nektet ham samvær, og Christoffer delte skjebne med en god del norske barn. Trolig ville den vesle guttens død blitt avverget dersom han hadde fått beholde samværsordningen med sin far.
Løfter ikke en finger
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er denne generasjons feminist som ikke løfter en finger for å hjelpe fedre (og barna deres) til bedre forhold. Holdningen står sterkt i Arbeiderpartiet! Aldri har det vært flere skilsmissebarn i Norge enn nå! Nær 250.000 av dem bor hos mor, bare tre prosent av skilsmisseungene bor med far! Systemet favoriserer moren fullstendig, og hun kan f eks for å hevne seg, nekte far å se barnet i det hele tatt. Ingen instans i Norge vil hjelpe ham!
Kommer ingen vei
En far kan ikke gjøre noen verdens ting med dette, annet enn å forsøke rettslig vei. Det koster ofte hundretusener av kroner bare å få lov til å se sitt eget barn i dette landet - når man er mann! Og om mor setter seg på bakbeina, kommer man likevel ingen vei! Selv med en rettskraftig dom. Og utrolig nok får mødrene MER i bidrag når far ikke får se barnet!
Tilbake til mishandleren
Dersom en far mistenker at barnet er utsatt for mishandling hos mor (de fleste barn som mishandles av en forelder, mishandles faktisk av sin egen mor!), kan ikke samværspappa gjøre noe ting. Han MÅ levere barnet tilbake til mishandleren, som da neppe vil la barnet se far mer, og barnet er prisgitt mor mens saken KANSKJE undersøkes nærmere av barnevernet. Men dersom det er mistanke om mishandling hos samværsfar, vil han risikere å aldri se barnet igjen. Det står mor fritt å beholde barnet hos seg!
Støtter bare mødre
Dette støtter faktisk justisminister Knut Storberget, som vil la mødre holde ungene unna far bare det er mistanke om vold. Det trengs ikke engang etterforskning! Det kunne ikke falle justisministeren eller Huitfeldt inn at barn som utsettes for det som Christoffer gjorde, slett ikke får det samme vernet?
Det er ufattelig at landets fremste politikere skal være så veike at de ikke gjør noe med samværsboikott! I tragedien Christoffer kunne effektive tiltak på dette området kanskje forhindret hans død.
Stefaren til Christoffer (8) som døde etter omfattende mishandling, bedyrer sin uskyld. Han skal snart inn for å sone sin straff, og han får ikke sin sak opp igjen. Dommen er endelig. Det var stefaren som tok hans liv! Kunne gutten vært reddetom norske politikere våget gjøre noe med samværsboikott?
Det er ingen ting som underbygger hans påstander om at den 8 år gamle gutten skal ha påført seg skadene selv. Christoffer ble mishandlet til døde, mens verken hans biologiske mor eller hennes mann, som nå altså er dømt, reagerte på noen av hans omfattende skader! Mens stefaren straffes, går biologisk mor straffefri.
Også en pappa
Christoffer hadde to foreldre. Han hadde også en pappa. Der mamma ikke kunne/ville hjelpe ham, kunne kanskje pappa gjøre det, men Christoffers far fikk ikke engang se sin egen sønn. Det er tidligere blitt kjent gjennom mediene at moren nektet ham samvær, og Christoffer delte skjebne med en god del norske barn. Trolig ville den vesle guttens død blitt avverget dersom han hadde fått beholde samværsordningen med sin far.
Løfter ikke en finger
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er denne generasjons feminist som ikke løfter en finger for å hjelpe fedre (og barna deres) til bedre forhold. Holdningen står sterkt i Arbeiderpartiet! Aldri har det vært flere skilsmissebarn i Norge enn nå! Nær 250.000 av dem bor hos mor, bare tre prosent av skilsmisseungene bor med far! Systemet favoriserer moren fullstendig, og hun kan f eks for å hevne seg, nekte far å se barnet i det hele tatt. Ingen instans i Norge vil hjelpe ham!
Kommer ingen vei
En far kan ikke gjøre noen verdens ting med dette, annet enn å forsøke rettslig vei. Det koster ofte hundretusener av kroner bare å få lov til å se sitt eget barn i dette landet - når man er mann! Og om mor setter seg på bakbeina, kommer man likevel ingen vei! Selv med en rettskraftig dom. Og utrolig nok får mødrene MER i bidrag når far ikke får se barnet!
Tilbake til mishandleren
Dersom en far mistenker at barnet er utsatt for mishandling hos mor (de fleste barn som mishandles av en forelder, mishandles faktisk av sin egen mor!), kan ikke samværspappa gjøre noe ting. Han MÅ levere barnet tilbake til mishandleren, som da neppe vil la barnet se far mer, og barnet er prisgitt mor mens saken KANSKJE undersøkes nærmere av barnevernet. Men dersom det er mistanke om mishandling hos samværsfar, vil han risikere å aldri se barnet igjen. Det står mor fritt å beholde barnet hos seg!
Støtter bare mødre
Dette støtter faktisk justisminister Knut Storberget, som vil la mødre holde ungene unna far bare det er mistanke om vold. Det trengs ikke engang etterforskning! Det kunne ikke falle justisministeren eller Huitfeldt inn at barn som utsettes for det som Christoffer gjorde, slett ikke får det samme vernet?
Det er ufattelig at landets fremste politikere skal være så veike at de ikke gjør noe med samværsboikott! I tragedien Christoffer kunne effektive tiltak på dette området kanskje forhindret hans død.
fredag 4. september 2009
Mamma gjør deg ikke gravid
http://www.dagbladet.no/2009/08/29/magasinet/hovedsaken/seksuelle_overgrep/seksualforbrytelser/7854941/
Menn er grusomme, ikke sant? Vi hadde Josef Fritzl, så hadde vi Almando Luceri i Brasil. Felles for dem var at de gjorde sine døtre med barn gjennom utallige overgrep. Menn er grusomme... Eller er det lettere for kvinner å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide?
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre! Enda mer tabu! Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp.
Ensidig fokus på menn
På sammme måte som Regjeringen, med justisministeren i spissen, holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.Banebrytende forskning- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Kvinner bak psykisk misbruk
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Dagbladet skal ha ros for at de nå skriver om seksuelle overgrep mot menn, og viser fram at såvel kvinner i flere generasjoner, som menn, er i stand til å begå den aller verste synd.
Bagatelliserer overgrep
Jeg merker meg at noen forsøker å bagatellisere kvinners overgrep ved å dekke dem bak at menn begår flere seksuelle overgrep. Dette rammer de mange ofrene som sliter tungt etter å ha blitt voldtatt av sin egen mor.
Ser man på statistikkene for seksuelt misbruk, vil man på en skole med 1000 elever, fordelt med like mange jenter som gutter, kunne finne følgende:
70 jenter er seksuelt misbrukt, enkelte av dem av sin egen mor eller en annen kvinne.
45 gutter er seksuelt misbrukt, opptil 15 av dem er voldtatt av sin egen mor.
Det spiller ingen rolle om 30 av guttene er misbrukt av menn. Alle har krav på å bli sett, og få hjelp. Å gjemme disse ofrene bak en statistikk som forteller at menn er verst, er et nytt overgrep mot disse barna!
Menn er grusomme, ikke sant? Vi hadde Josef Fritzl, så hadde vi Almando Luceri i Brasil. Felles for dem var at de gjorde sine døtre med barn gjennom utallige overgrep. Menn er grusomme... Eller er det lettere for kvinner å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide?
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre! Enda mer tabu! Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp.
Ensidig fokus på menn
På sammme måte som Regjeringen, med justisministeren i spissen, holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.Banebrytende forskning- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Kvinner bak psykisk misbruk
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Dagbladet skal ha ros for at de nå skriver om seksuelle overgrep mot menn, og viser fram at såvel kvinner i flere generasjoner, som menn, er i stand til å begå den aller verste synd.
Bagatelliserer overgrep
Jeg merker meg at noen forsøker å bagatellisere kvinners overgrep ved å dekke dem bak at menn begår flere seksuelle overgrep. Dette rammer de mange ofrene som sliter tungt etter å ha blitt voldtatt av sin egen mor.
Ser man på statistikkene for seksuelt misbruk, vil man på en skole med 1000 elever, fordelt med like mange jenter som gutter, kunne finne følgende:
70 jenter er seksuelt misbrukt, enkelte av dem av sin egen mor eller en annen kvinne.
45 gutter er seksuelt misbrukt, opptil 15 av dem er voldtatt av sin egen mor.
Det spiller ingen rolle om 30 av guttene er misbrukt av menn. Alle har krav på å bli sett, og få hjelp. Å gjemme disse ofrene bak en statistikk som forteller at menn er verst, er et nytt overgrep mot disse barna!
Menn bør skaffe seg ungene
http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article496598.ece
Kvinner bør skaffe seg ektepakt, hevder Anne Kat. Det dreier stort sett hele artikkelen seg om. Men hvorfor bare kvinner? Det er like viktig for menn!
Ikk så få mannfolk står nemlig også ganske ribbet tilbake ved et samlivsbrudd. Oftest tar kona med seg ungene, som det naturligste i verden (!), og mannens forsøk på å få daglig omsorg, eller en tilfredstillende samværsordning, kan bli svært vanskelig. I en del tilfelle helt umulig! Hvorfor skal ikke far ha barna til daglig?
Man bør tenke det "verste" når man har det som best. Det gjelder økonomi, og det gjelder det aller viktigste, nemlig barnas beste! Det er færre forhold som varer evig, enn som går i oppløsning, og sjansen for at det skal gå galt er derfor størst.
Mor dårligere egnet?
Det finnes ingen statistikk på hvor mange samlivsbrudd som foregår uten krangel om økonomi eller barn, men det finnes statistikker på hvor ofte mor får ungene i forhold til far, selv om fedre av 2009 i mange tilfelle er vel egnet til,å ha den daglige omsorg, og kvinner av 2009 kanskje er dårligere egnet enn kvinner var for 20-30 år siden...? Hva vet vi om det? Det er det neppe forsket på, for fremdeles ligger det en automatikk i at barna følger mor. Dette gir seg utslag i meklingsmøter, i rettsinstanser, hos sakkyndige og hos barnevern, dersom en skal tolke de mange fedre som sliter tungt i forhold til barna.
97 prosent av barna bor med mor, og en likestilling på dette området er langt viktigere enn rettferdig fordeling av all verdens materielle ting!
Ønsker ikke krig
Ingen barn ønsker å ha foreldre som kriger med hverandre. Ingen barn ønsker at den ene av foreldrene skal utelukkes av den andre. Ingen barn kommer til denne verden med ønske om at foreldrene, som skapte sine kjærlighetsbarn i hete øyeblikk, skal gå fra hverandre igjen.
Omtanken for ungene er viktigere enn alt annet! Oppgaven til Mannskampen.no er blant annet likestilling når det gjelder barnefordeling, og mitt råd til de mange fedre som ser at det går mot et samlivsbrudd, og som selv ønsker å være den som har daglig omsorg for ungene etter bruddet, mens mor skal ha samvær, er at de går for akkurat dette. Det er viktig å komme på banen først, for mange menn erfarer at løpet er kjørt i det øyeblikk mor tar ungene og går. Når samlivsbruddet er et faktum, og ungene er borte, spiller det ingen rolle om man sitter der med "gods og gull".
Mer om dette i denne bloggen fra arkivet:
http://mannskampen.blogspot.com/2009/04/ingen-ting-endres.html
Kvinner bør skaffe seg ektepakt, hevder Anne Kat. Det dreier stort sett hele artikkelen seg om. Men hvorfor bare kvinner? Det er like viktig for menn!
Ikk så få mannfolk står nemlig også ganske ribbet tilbake ved et samlivsbrudd. Oftest tar kona med seg ungene, som det naturligste i verden (!), og mannens forsøk på å få daglig omsorg, eller en tilfredstillende samværsordning, kan bli svært vanskelig. I en del tilfelle helt umulig! Hvorfor skal ikke far ha barna til daglig?
Man bør tenke det "verste" når man har det som best. Det gjelder økonomi, og det gjelder det aller viktigste, nemlig barnas beste! Det er færre forhold som varer evig, enn som går i oppløsning, og sjansen for at det skal gå galt er derfor størst.
Mor dårligere egnet?
Det finnes ingen statistikk på hvor mange samlivsbrudd som foregår uten krangel om økonomi eller barn, men det finnes statistikker på hvor ofte mor får ungene i forhold til far, selv om fedre av 2009 i mange tilfelle er vel egnet til,å ha den daglige omsorg, og kvinner av 2009 kanskje er dårligere egnet enn kvinner var for 20-30 år siden...? Hva vet vi om det? Det er det neppe forsket på, for fremdeles ligger det en automatikk i at barna følger mor. Dette gir seg utslag i meklingsmøter, i rettsinstanser, hos sakkyndige og hos barnevern, dersom en skal tolke de mange fedre som sliter tungt i forhold til barna.
97 prosent av barna bor med mor, og en likestilling på dette området er langt viktigere enn rettferdig fordeling av all verdens materielle ting!
Ønsker ikke krig
Ingen barn ønsker å ha foreldre som kriger med hverandre. Ingen barn ønsker at den ene av foreldrene skal utelukkes av den andre. Ingen barn kommer til denne verden med ønske om at foreldrene, som skapte sine kjærlighetsbarn i hete øyeblikk, skal gå fra hverandre igjen.
Omtanken for ungene er viktigere enn alt annet! Oppgaven til Mannskampen.no er blant annet likestilling når det gjelder barnefordeling, og mitt råd til de mange fedre som ser at det går mot et samlivsbrudd, og som selv ønsker å være den som har daglig omsorg for ungene etter bruddet, mens mor skal ha samvær, er at de går for akkurat dette. Det er viktig å komme på banen først, for mange menn erfarer at løpet er kjørt i det øyeblikk mor tar ungene og går. Når samlivsbruddet er et faktum, og ungene er borte, spiller det ingen rolle om man sitter der med "gods og gull".
Mer om dette i denne bloggen fra arkivet:
http://mannskampen.blogspot.com/2009/04/ingen-ting-endres.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)