Krisesenter-effekten

Jeg sitter med det inntrykk at det er voldsom søkning til krisesentrene. Aldri tidligere har norske menn vært verre! Det er voldsalarmer, besøksforbud, kone- og ekskonedrap, barnedrap, selvdrap... Er det sannheten?
Nei! Når det gjelder krisesentre, er det en betydelig nedgang i søkningen dit. Det gjelder særlig etnisk norske, men også fremmedkulturelle. Dette viser krisesentrenes egen statistikk, tilgjengelig på nettsidene.
Krisesentersekretariatets leder Tove Smaadal er kjapt ute med sine synspunkter etter familietragedien på Nesøya. Krisesentrene får ny vind i seilene. Men skal vi alltid ta for god fisk det som krisesentrene bedriver? Kan det være rom for misbruk? Ja!

Det er viktig å huske på at det aldri er et menneske her i landet som har våget å stille et eneste kritisk spørsmål til krisesentrene. Ikke en journalist har spurt om noe det kan være vanskelig å svare på. I bloggen http://kjekke-kjellis.blogspot.com
pekes det på et spesielt trekk ved registreringen ved krisesentrene, som innebærer at en mann skal "nailes" med eller uten kvinnens voldshistorie. Hun trenger ikke fortelle om overgrep, noen skal det hektes på uansett! Og er det en mann i livet hennes, er han selvsagt en mishandler. Eller...?
"Søke tilflukt"
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved praksisen. Et annet spørsmål er riktigheten av kvinnens påstander. Kan det ikke tenkes at krisesentre kan misbrukes til å oppnå det man vil? Vi leser ofte om "kvinner og barn som må søke tilflukt". Det er viktig å huske på at det ikke kreves noen ting av de kvinnene som kommer til krisesentrene. Barna tar de jo med seg, og ingen spør vel dem heller. Det er nok at kvinnene kommer dit, så skal de bli trodd og hjulpet. Dermed oppnås en enorm effekt i forhold til mannen.
Ingen krav
Jeg vil påstå at det ikke er noe krav om at det er riktig i det hele tatt, det kvinnen hevder. Kanskje er det en barnefordelingssak, kanskje en krevende bruddprosess i samlivet, med mye krangling? Kanskje gode råd fra venninner, om hvordan kan man sikre seg ungene ved en skilsmisse?
En mann er håpløst "ute" dersom kona har vært innom krisesenteret. Bare å nevne det, er nok. Og det stilles ingen krav til at hun dokumenterer at påstandene er sanne! Eller at en etterforskning viser at de virkelig er det!
Jeg føler meg ganske sikker på at mange av de som søker til et krisesenter, har behov for hjelp. I noen tilfelle kanskje et veldig behov for hjelp. Men jeg åpner også for å se på muligheten for misbruk.
Mange fordeler
Det er viktig å huske på at en kvinne oppnår ganske mange fordeler ved å "søke tilflukt" på et krisesenter. Bare det å ha vært der, gir henne en form for beskyttelse i systemet videre. Også i rettsapparatet. For det første vil et krisesenteropphold ha stor effekt i retten (spesielt ved barnefordeling), og dessuten vil det nesten automatisk gi fri rettshjelp. Hun er jo voldsutsatt, må vite. Det er ikke noe krav om at det skal bevises, og det reduserer ikke mulighetene om politiets etterforskning ikke har funnet noe som helst ulovlig. Saken blir jo bare henlagt etter bevisets stilling, og det betyr jo (for folk flest, og i politimappa) at man denne gang ikke kunne bevise noe, men.... Det blir som i saken om drapet på Birgitte Tengs, der fetteren ble frifunnet for drapet, men likevel måtte betale erstatning. Det var grunn til å tro at han kunne ha gjort det... Ergo er han på en måte skyldig.