Barn og vold

Dette er en virkelighet for mange norske barn. NOVA-undersøkelsen 2007 viser at mødre oftere er voldelige mot barna sine, enn det fedre er. Ved grove voldsformer er de like ille, ved mildere, straffbare voldsformer er de oftere voldelige mot barna enn det fedre er.

Dette er en virkelighet bl a norske myndigheter forsøker å skjule. Ved hele tiden å fokusere på voldelige menn, og at ofrene er "kvinner og barn", blir vi forledet til å tro at vold i nære relasjoner er noe bare menn står bak. Justisminister Knut Storberget er en av dem som stadig forteller om de stakkars ofrene (les kvinner og barn) og de voldelige mennene.

Justisdepartementet, Alternativ til Vold og Krisesentersekretariatet vil gjerne formidle bildet av vold i nære relasjoner som vist på den andre videoen. Da Storberget møtte europeiske justisministere i Tromsø sommeren 2009 for blant annet å fortelle om sin fremragende innsats mot volden i hjemmene, opptrådte rapgruppa Tonna Brix med sitt budskap. Der er det igjen mannen som er stygg og slem, mens barn og mor er stakkars ofre.

At mødre mishandler barn, skal selvsagt IKKE godtgjøre noen som helst overgrep fra menns side, men når fokus bevisst flyttes vekk fra voldelige kvinner, er dette - i mine øyne - å betrakte som et overgrep mot de mange ofrene som Tonna Brix og Storberget ikke snakker om. Uten at det settes fokus på ALLE voldsofre, og ALLE overgripere, er det svært vanskelig å oppdage ALLE overgriperne og ofrene.

I dette tilfellet mødre som mishandler sine egne barn!

Alle barn har rettt til...

- Norge ligger best an i verden når det gjelder å oppfylle Barnekonvensjonen, men det er ennå mye som gjenstår, sier barneombud Reidar Hjermann.
Hvorfor gjør da ikke HAN sitt beste for å oppfylle konvensjonen? Hvorfor tier han om mødres vold?
Alle barn har rett til et liv uten mishandling. Men ikke i Norge?
Sitat fra saken: “25 prosent er blitt utsatt for fysisk vold fra minst én av foreldrene.” “Minst en av foreldrene” er oftest mor!
Norske politikere, med Storberget i spissen, vil ha oss til å tro at det er pappa som mishandler ungene oftest. Dette er feil! Det er viktig å vite at det er MAMMA som oftest bruker vold mot ungene, ikke pappa. NOVA-undersøkelsen gjør dette klart.
http://www.vfb.no/xp/pub/venstre/rod/tema/vold/261281

Norge best i verden?
- Norge ligger best an i verden…
Høres jo fint ut. Men nylig sendte barneombudet en delrapport til FN, der han talte varmt om å hjelpe barn som utsettes for vold hos samværsforelder (les far). Han sa ikke et pip om mødrene i rapporten, men nevnte dem såvidt før rapporten ble laget:
I et intervju med NRK sa han at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. “Også mor kan…”. Han burde vel kjenne til omfattende, norske undersøkelser om familievold, som sier at mor absolutt kan. Hun kan faktisk oftest!

"Glemte" voldelige mødre
Men så kom FN-rapporten, og de voldelige mødrene ble “glemt”. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer fra rapporten: ” Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen.”
Jeg har utfordret barneombudet på dette, og rettet en hyggelig henvendelse til ham omkring FN-rapporten om vold og samvær. Den er også trykket i VGB og Aftenposten. Han har ikke svart.
Kidnappet av mor

Barn har også rett til samvær med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Dette er nedfelt i den norske Brarneloven. Over 270.000 norske barn er ofre for samlivsbrudd. Nesten alle bor hos mor, enten de vil eller ikke! Likevel unnlater norske myndigheter å bruke makt mot mødre som ikke vil la barna være sammen med pappa på samvær.
SSB: 1,5 av 20 barn (75.000) treffer ikke ”far” regelmessig hver måned. 4 av 20 barn (200.000) mangler en stabil farsfigur gjennom oppveksten, og opplever til dels skiftende mannspersoner i husholdningen. Det har ingen konsekvenser for barnemoren om hun nekter far og barn å være sammen. I stedet kommer Storberget inn som støttespiller, og sier at mødre kan nekte barna å være hos far, uten krav til bevis, dersom de mistenker vold mot barna. Det blir en lettvin påstand å ty til. Det er jo en glimrende gave til mødre som vil være jævlige mot eksen (og ungene).

Ingen Storberget i ryggen
Han sier ingen ting om barn som utsettes for vold fra mor? Mens de bor med henne! Det er jo flest av dem! En samværspappa tvinges til å levere barnet tilbake til overgriperen. Han har ingen Storberget i ryggen, som sier det er nok med en mistanke. Men kan de ikke dra på Barnehusene som Storberget er så stolt over? Nei, dit må de dra sammen med den de bor med. Og det er mor…
Bare når det gjelder barnebortføringer til utlandet, har norske politikete reagert. 299 barn er kidnappet til utlandet siden år 2000. Kvinner som tar med barna ut av Norge og vekk fra pappa, skulle miste økonomisk støtte. Men denne uka kom NAV på banen, og vil gi fortsatt trygd til barnekidnapperne i utlandet. Slik NAV også gir tusener av barnekidnappere rundt omkring i Norge, som ikke vil la barna være sammen med pappan sin.
Med politikernes velsignelse.

TEKST TIL BILDET: Dette er kanadiske tall. Det er (selvsagt) ikke gjort så omfattende undersøkelser i Norge. Vi kan forholde oss til NOVA-undersøkelsen, men når justisdepartementet undersøker "vold i nære relasjoner" sjekker de hvor det de mener er en ens gruppe, nemlig "mor og barn", søker hjelp... Etterpå går Storberget ut og forteller hvor ille det er for dem (og hvor fæle fedrene er)...

Men hva med de som ikke samarbeider?

http://www.dagbladet.no/2009/09/26/nyheter/innenriks/skilsmisse/barn/8285472/
Samtalegrupper for skilte foreldre er bra! Kan det bidra til færre konflikter, kan det bidra til at barna får det bedre, så er det supert! Men hvilke grupper foreldre er det Anniken Huitfeldt "treffer"? Jo, de som allerede samarbeider! Det er ikke der de største problemene for barna ligger!
Alle oppegående foreldre vil samarbeide om barna, og ordningen Huitfeldt lanserer nå, er rettet mot dem. Når det skal samarbeides, er det ikke nok at en av foreldrene vil. I dette landet er det et ukjent antall saker hvor barnefar slett ikke får være sammen med ungene sine i det hele tatt, bare fordi mor setter seg på bakbeina, eller flytter mange hundre kilometer. Det er kjent at samværet ofte foregår helt på mors premisser, uten at dette får noen konsekvenser for andre enn far og barna.
Dette fører i alle fall til bitre krangler og ulykkelige barn, men her løfter ikke Huitfeldt og co en finger.
Skal noe gjøres for å få slutt på bitre stridigheter som skader alle parter, må det først og fremst være en likestilt mulighet mellom foreldrene når det gjelder daglig omsorg og samvær med barna ved samlivsbrudd. Det skal ikke være noen selvfølge at barna følger mor, og at far skal ha et minimum av samvær. Eller kanskje ikke samvær i det hele tatt, fordi mor ikke vil? Samværssabotasje må straffes strengt. Huitfeldt og co tør å gjøre det mot mødre som bortfører barna til utlandet, men løfter ikke en finger mot de som bortfører barna i Norge, og vanskeliggjør kontakten mellom far og barn så godt de kan.
Titter en på diskusjonsforumet hos nettstedet barnimagen, dreier mye av debatten seg om hvordan en skal kunne gjøre det verst mulig for far etter samlivsbruddet. Dette er en del av virkeligheten, og det er slike ting det blir krig av! Mødrene som diskuterer her, vet utmerket godt at de ikke risikerer problemer. De kan gjøre som de vil.
I dag er det slik at den som har daglig omsorg (i de aller fleste tilfelle mor), ikke risikerer konsekvenser i det hele tatt om hun holder ungene borte fra far. Det er så fantastisk innrettet at far må betale mer i bidrag til en mor som saboterer samvær, han må gå til en rettssak han oftest må betale selv, og han har en motpart (mor) som oftest får fri rettshjelp. Det koster henne ikke en krone, mens far risikerer ruin.
Det er slike ting det virkelig strides om, ikke små detaljer som foreldremøter og grensesetting. Huitfeldts tiltak er bra for de det treffer, men det treffer langt unna mål for de alvorligere barnekranglene!

Overgriperne er både kvinner og menn

http://www.dagbladet.no/2009/09/22/kultur/litteratur/herbjorg_wassmo/8232353/
Herbjørg Wassmos historie om de overgrepene hun ble utsatt for som barn, er viktig. Hun hører til blant landets største forfattere, mange har lest bøkene hennes, og nettopp denne statusen gjør at hennes fortelling når store deler av Norges kvinner og menn, gutter og jenter.
Blant disse er det ikke så få som opplever, eller har opplevd, seksuelle overgrep. Mange vil nok gjenkjenne seg i Wassmos beskrivelse av hvorfor hun tiet. Hun så for seg at det ville bli en familiekatastrofe. Derfor skrev hun i stedet hendelsene inn i en liten bok.
Det er mange ofre for seksuelle overgrep i Norge. De er ofre for både menn og kvinner. Det er viktig at alle har en mulighet til å bli sett, og en visshet om at de vil bli trodd, slik at de kan få hjelp. Ulike undersøkelser gir noe ulike tall på hvor mange barn og unge som blir misbrukt, men om en forholder seg til at 14 prosent av jentene og 9 prosent av guttene utsettes for slike overgrep, får en følgende skremmende virkelighet:
På en skole med 1000 elever, lik kjønnsfordeling, vil 70 jenter og 45 gutter være utsatt for seksuelle overgrep. De fleste overgriperne er menn. Noen få av jentene, og ca 15 av guttene på denne skolen, er seksuelt misbrukt av kvinner. I de fleste tilfellene er det av barnets egen mor.
Såvel når det gjelder seksuelle overgrep, som vold mot barn og ungdom, er det viktig å ha for øyet at det finnes voksne overgripere av begge kjønn. Både mamma og pappa, stefar og stemor. Bare når man tar denne virkeligheten inn over seg, har man mulighet til å se ofrene.

Mamma kan også voldta

http://www.dagbladet.no/2009/09/17/nyheter/australia/overgrep/incest/8157613/
Vi har enda ikke kommet over Josef Fritzl, så ser det ut til at enda en ny incestovergriper er avslørt. Menn er grusomme, ikke sant? Men de er ikke alene om å misbruke barna sine. Hver tredje gutt som misbrukes, blir misbrukt av sin egen mor. Forskjellen er at mor ikke gjør ham gravid!
Det er lett å tenke seg at det bare er menn som misbruker barn. Av hensyn til ofrene er det viktig å fortelle hele sannheten. Den er at også kvinner er sexovergripere. Bare når vi tar den sannheten inn over oss, har vi mulighet til å oppdage denne typen misbruk!
Er egentlig kvinner og mødre så mye bedre enn menn? Eller er det lettere å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide! Overgrepene mødre utfører mot sønner (og i noen tilfelle også døtre), er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre!
Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»
Det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på “slemme menn” i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp. På sammme måte som Regjeringen holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, og at bare menn står bak slikt, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det også bare menn som gjør…Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.
Banebrytende forskning
- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind. Hun var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.

Fedre uten rettigheter

http://www.dagbladet.no/2009/09/16/nyheter/christoffer/barnemishandling/8038475/
Christoffer (8) ble mishandlet til døde hos sin mor og sin stefar, etter at hans egen pappa var nektet samvær. Stefaren er dømt til 8 års fengsel for mishandlingen, mora får ingen straff. Paret har fått en ny baby etter dette, og barnevernet har ingen innvendinger mot at de to har om sorgen for denne.
Nå ønsker mora og stefaren å flytte graven til 8-åringen, stikk i strid med ønsket til Christoffers pappa. Årsaken er at de selv skal flytte en femten minutters kjøretid unna stedet hvor gutten nå er begravet.
Det skal sterke grunner til å flytte en grav, og trolig får de ikke lov til dette, men en søknad må vurderes. Og utrolig nok har Christoffers pappa ingen ting å si! Det er mor som bestemmer. Hun "eier" grava og nær sagt den døde gutten.
Christoffers pappa mistet uten grunn samværsretten med sin egen sønn, og var derfor forhindret fra å kunne hjelpe sønnen sin når han ble mishandlet til døde. I Norge 2009 kan en mor fremdeles nekte en far samvær uten grunn, og ingen gjør noe med det. Fedrenes manglende rettigheter forplanter seg altså videre. Denne gang til den døde gutten. Også her bestemmer mor alt!
Dette kommer i tillegg til en praksis der mor i nesten alle tilfelle beholder daglig omsorg for barna ved samlivsbrudd, selv om far skulle være velegnet, og barnet svært gjerne vil bo med far. Går far til sak om daglig omsorg, er det en langvarig og tung prosess, der far ofte må bære alle kostnader, mens mor får fri rettshjelp. Sjansen for å vinne fram i første rettsinstans, er svært liten. Enkelte av sakene når lagmannsrett, og der vinner en del fedre fram, men fremdeles er det mor som går oftest av med "seieren".
Far har i realiteten nesten ingen rettigheter til eget barn etter samlivsbrudd. Noen forbedring på dette har vi ikke fått med den rødgrønne regjeringen, og vi får det heller ikke etter dette valget. Den nye barneloven sikrer ikke retten til et forhold mellom far og barn.
Dersom barnet skulle bli utsatt for vold hos mor, som i Christoffers tilfelle, er det faktisk så galt at samværsfar er tvunget til å levere barnet tilbake til mor (og evt mishandling). Politiet tar ham om han ikke gjør det. Men dersom det skulle være den minste mistanke om vold hos samværsfar, oppfordrer justisminister Knut Storberget norske mødre til å holde barna vekk fra faren. Bevis er ikke nødvendig!
Nå har barneombud Reidar Hjermann lagt seg på samme linje. Utrolig nok mener selv han at barn skal bli hørt når det gjelder evt vold, ved samvær (hos far) men han sier ingen ting om fast bosted (hos mor) og vold. Dette bekrefter han i en rapport til FNs barnekomite.

Hvorfor tier barneombudet?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580125
Barneombud Reidar Hjermann vil at barn skal bli hørt! De har en klar rett i barneloven til å bli hørt når domstolen behandler konflikter mellom foreldre om bosted, samvær og foreldreansvar. Særlig peker han på at barnet skal bli hørt når det gjelder vold! Men bare når det gjelder vold fra far! Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt.
Det er bra at barna skal bli hørt, men hvorfor later Hjermann nå som om vold bare begås av samværsforelder? En omfattende NOVA-rapport fra 2007 avdekker at mor oftere enn far begår voldelige overgrep mot barna sine. 20 prosent mødre, 14 prosent fedre, har utsatt barna for vold. Mødre og fedre står like ofte bak den groveste volden i undersøkelsen. Men:
Mødre bak mishandling
I enda sterkere grad forsterkes bekymringen for mødres vold av overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Han sier til NRK at hjelpeapparatet overser at mødre mishandler barn fordi de går ut fra at det er faren som slår. Ifølge leger er det moren som står for en stor andel av denne mishandlingen. Grøgaard frykter at man bare oppdager en liten del av dette, og at omfanget er større enn man tidligere har trodd. NRK intervjuet barneombud Reidar Hjermann om dette: Han sa da at han ønsker mer oppmerksomhet rundt voldsproblemer i familien.
- Må åpne øynene
- Når det kommer til vold, så er kanskje mannen litt mer befengt med et slags ”volds-image” enn det kvinnene er. Det er på tide å åpne øynene og se at også mor kan være den som utøver vold, sa Hjermann til NRK.
Intervjuet ble publisert 25.10.2006. Hvorfor endrer Hjermann mening? Det er en kjennsgjerning at de aller fleste barna bor med mor, men barneombudet tar i sin uttalelse bare til orde for at barna skal høres når det gjelder vold hos samværsforelderen (les far). Jeg siterer: " Likevel er Barneombudet bekymret for at forskning tyder på at barn ofte bare blir hørt om bosted, selv om saken også omhandler samvær. Det er særlig saker der det er påstand om at barn utsettes for vold og omsorgssvikt av samværsforelderen."
Alenemødre oftere
Er det ikke "særlig saker" hvor barn utsettes for vold fra mor, da? Det er jo et høyere antall! Og som forklaring for denne volden, er det jo kjent at mødre som er alene med ungene, lettere kan ty til vold!
Nå kan faktisk barneombud Reidar Hjermann gå nesten hånd i hånd med justisminister Knut Storberget, som heller ikke ofrer en stor gruppe barn en eneste tanke. Han vil, utrolig nok for en justisminister (!), at hensynet til loven skal settes til side, slik at barn kan holdes vekk fra samværsforelderen (les far) bare det er mistanke om vold. Politietterforskning og bevis er ikke nødvendig.
Løgn om fedre
Det er velkjent fra flere høyesterettskjennelser at det settes ut feilaktige påstander om vold og seksuelle overgrep, og da særlig fra mødre. Først høyt oppe i rettsapparatet blir det avdekket at påstandene var ren løgn. De ble brukt for å beholde barnet, i kampen mot far.
Under en pressekonferanse i går, 10. september, presenterte Reidar Hjermann Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter. Rapporten er en tilstandsrapport som presenterer ombudets inntrykk hvordan barns interesser blir ivaretatt i Norge. Det er ikke positiv lesning. Det påpekes at barnevernet er i dyp krise.
Ingen spør barna
Ressursmangelen er stor, og Hjermann påpeker at barnevernet ikke snakker med barna selv, til tross for langvarige tiltak i hjemmene. Barneombudet påpeker mangel på kompetanse hos saksbehandlere, dommere og hos sakkyndige. Barneombudet presiserer: Man bør forbedre kvalitetssikringen av alle disse instansene i barnefordelingssaker.
Får ingen hjelp
Det er gjort en rekke tiltak for å motvirke vold i nære relasjoner (familievold) i Norge. Krisesentertilbudet er styrket, det er kommet barnehus hvor misbrukte/voldsutsatte barn kan komme med forelderen (og forelderen som har rett til å komme med barnet, er den som har daglig omsorg, les mor), Alternativ til Vold har stadig større tilbud osv. Disse tilbudene er nesten utelukkende rettet inn mot kvinner, eller kvinner og barn i kombinasjon. Barn som utsettes for vold fra den forelderen de bor hos, har faktisk få og små muligheter. Stort sett er det barnevernet, og barnevernet er altså i krise. Det er faktisk den eneste instansen en samværsforelder (far) kan gå til om hans eget barn utsettes for vold av mor, men han plikter å levere barnet tilbake til overgriper. Han har jo bare samværsrett!
Mor slår oftere
Barneombudet omtaler selv NOVA-undersøkelsen på sine nettsider:
I 2007 hadde NOVA gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant cirka 7033 elever i siste klassetrinn på videregående skoler. Undersøkelsen viser at barn blir utsatt for vold fra både mor og far. Mor slår oftere enn far, er ett av funnene i undersøkelsen. Til sammen 20 prosent av barna hadde opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.
Den nye Straffeloven vil inneholde sterkere beskyttelse av barn. På justisdepartementets nettsider heter det:
Hadde opplevd vold før
En ny voldsmåling som Justisdepartementet nettopp har gjennomført viste at det i løpet av én uke kom inn 274 henvendelser til hjelpeapparatet om vold mot barn. Dette er dobbelt så mange saker som ved en tilsvarende måling i 2005. I 218 av tilfellene var voldsutøveren barnets egen mor eller far. I de fleste tilfellene foregikk mishandlingen hjemme. Og nesten alle barna (94 prosent) hadde opplevd lignende vold fra den samme personen før.
Ekstra alvorlig
Storberget skriver: -Regjeringen ønsker strengere straff for vold i nære relasjoner. I tillegg til å være alvorlig voldsutøvelse, er vold i nære relasjoner kjennetegnet av følelsesmessige bånd mellom gjerningsperson og offer, som ofte gir lovbruddet en ekstra alvorlig karakter. Slik kriminalitet foregår gjerne over lang tid og kan gi offeret en følelse av å leve i et trusselregime, som også kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
Vekker bekymring
I etterkant av NOVA-undersøkelsen i 2007 sa daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at rapporten virkelig burde vekke bekymring. Hun tok til orde for å styrke kompetanse og utdanning for de som arbeider med barn. Når vi leser barneombudets bekymringer to år senere, slår det oss at vi altså har hørt det samme før.

Virkeligheten: Da pappa ble borte

http://www.kjendis.no/2009/09/09/kjendis/da_damene_dro/tv_2/tv/8027040/

Reality-serien "Da damene dro" går for andre året. En halv million nordmenn følger med på hvordan det er for menn å stelle hjemme når kona er vekk. Jeg synes det er ørke gammeldags og utgått på dato, men alvorligere er: Det fortelles om barn som gråter fordi de savner mamma. De er vant til å ha henne der. Hvor mange barn er det som gråter i savn etter pappaen sin, i norsk hverdag?

Dette forteller en av deltakerne i serien om barnets savn etter den andre forelderen:

"Selv om sønnen på 3 tok det stort sett fint at mamma var borte, ble det tårevått da de halvveis ut i oppholdet snakket med henne på telefonen.- Da var det rørende når han satt i telefonen med moren og var på gråten fordi han savnet henne. Han er ikke vant med at hun er borte, forteller pappaen."

Er det noen barn som er "vant til" at de plutselig knapt skal se pappa mer, eller kanskje ikke se ham i det hele tatt? Fordi foreldrene ikke skal leve sammen, og fordi mor er hevngjerrig?

Mer enn 250.000 barn her i landet er ofre for samlivsbrudd. For mange fungerer omsorg og samvær, men 10 prosent av barna har ikke sett samværsforelderen det siste året, iflg Statistisk Sentralbyrå. Det er 25.000 unger det, av alle de berørte, langt andre tall enn ungeflokken i realityserien. Og mens barna på TV er uten den ene forelderen noen få dager, er det massevis av barn her i landet som aldri får se den andre forelderen sin igjen!

Mor nekter samvær
Det er to hovedårsaker:

1. Mor nekter far samvær, ofte på grunn av ren hevn. Bare uhyre sjelden mister far samværsretten av juridiske grunner.

2. Far vil ikke ha kontakt med ungene sine etter samlivsbruddet.

Det forskes på mye i dette landet, men det finnes ingen tall for samværsnekt. Kanskje fordi det ikke er viktig(?), mens det åpenbart er viktig å finne ut hvor misfornøyde norske kvinner er med ektemannen sin. En slik undersøkelse fikk vi nettopp presentert.

Fortvilte fedre
En far som ikke vil ha kontakt med barna sine, kan vi dessverre ikke gjøre særlig mye med, mens den første gruppen - mødrene som nekter far samvær - har myndighetene all mulighet til å påvirke. Det er fortvilt at norske fedre skal kjempe i rettsapparatet for å se sine egne barn, uten å kunne nå fram!Dette kunne myndighetene gjort noe med. Hvis de ville...

Men de vil ikke!
Samværsretten står tilsynelatende sterkt, men bare på papiret! Til tross for en rekke dommer i enkeltsaker, på at far og barn skal være sammen, skjer det gang på gang at mor ikke retter seg etter dette. Utrolig nok får det ingen konsekvenser. Det rasles med trusler mot mødre som bortfører barna til utlandet (noen få saker årlig), men AP/Huitfeldt og co vil ikke gjøre det spøtt med de mange som nekter far og barn å være sammen.

Far straffes!
I stedet kan far bli pålagt å betale høyere bidrag, fordi han jo ikke har kontakt med barna sine. Bidrag beregnes blant annet etter hvor mye samvær den bidragspliktige har. Mer kontakt mellom barna, mindre i bidrag til mor (men selvsagt større, egne utgifter til barna for den samværspliktige).
Det er med andre ord ikke lønnsomt (for mor) at barna ser så mye til far.

Fedre bedre
Nå skal det sies at det også forekommer at far har daglig omsorg for ungene, og at mor er samværsforelder, men dette er sjeldent selv i 2009. Nesten alle barn som er ofre for samlivsbrudd i Norge, bor med sin mor. Det er automatikk i det! Og SSB`s undersøkelser viser forresten at når barna bor hos far, har mor MYE samvær med ungene, men når barna bor hos mor, har far MYE MINDRE samvær med ungene sine.

Alltid mannens skyld?

http://www.dagbladet.no/2009/09/04/magasinet/jesper_juul/samliv/helse/7952320/
En av Skandinavias ledende familieterapeuter, Jesper Juul, skal gjennom Dagbladet fortelle oss om familieliv, foreldre og barn. I dag svarer han en voksen kvinne som forteller om sin mors overflatiske forhold til henne. Og Jesper Juul gir morens mann (kvinnens far) skylden. Er det riktig?
SITAT: "Man kan selvfølgelig undre seg over hvordan disse kvinner kunne leve et tilsynelatende overflatisk liv så lenge, og en del av forklaringen må vi til deres menn for å finne. Menn som din far levde sammen med sine koner i mange år, uten å være ekte og gi partneren motstand. " SITAT SLUTT.
Hvorfor automatisk?
Kjære Juul, hvorfor skal det være noen automatikk i at det er denne kvinnens ektemann som har skylden for at hun er følelseskald? Får ikke mennene skylden for nok i samfunnet vårt? Kan det ikke tenkes at det er dypereliggende grunner til at denne kvinnen var/er slik? Hennes egen oppvekst? Kanskje hennes egen mor? Kan det ikke tenkes at nettopp det at hun var slik, førte til at ektemannen til slutt skilte seg fra henne? Er det trolig at hun snakket med mannen sin om dypere ting?
Nær og god pappa
Datteren, som skriver her, forteller om en nær og god pappa, og en fjern og overfladisk mamma. Så flott, da, at hun i alle fall hadde denne viktige delen av barndommen. Til tross for annerledes kjønnsroller, var det pappa som var den nære og varme. Den som datteren følte hun kunne snakke med.
Du åpner ikke engang for muligheten til andre årsaker til at denne kvinnen var som hun var. Mannen hennes forårsaket det, og dermed basta.
Skaper nytt problem
Etter min mening gir dette svaret et nytt problem for datteren. Hun må nå også forholde seg til påstanden om at det var pappan hennes som på sett og vis ødela moren. Kort og greit: Det var mannens skyld. Men det vet vi jo egentlig ikke noe om, Jesper Juul?
Er langt fra enig med deg!

NoAbuse endrer teksten

Det nytter å si ifra! Nettstedet NoAbuse, som har base på Notodden, arbeider mot vold. Vel og bra, men når de definerer vold som om det kun er noe menn står bak, vet de ikke hva de snakker om! Mannskampen.no har fått dem til å snu!
NoAbuse hadde, inntil for få dager siden, en definisjon av vold som var presentert som om Alternativ til Vold (ATV) sto bak. Hele veien dreide deg seg om "henne" som offer, og følgelig mannen som slem. Alle undersøkelser av vold i nære relasjoner viser at bildet er mye mer sammensatt. Begge kjønn er voldelige. Mot hverandre, og mot barn. Faktisk er kvinner oftere voldelige mot barn, enn det menn er.
Storbergets skjeve verden
Her i landet har vi en justisminister som definerer vold på samme måte, til tross for at han burde vite bedre. Kanskje ikke så rart, da, at NoAbuse går i samme fella. På bakgrunn av nettsidene, kontaktet jeg ATV, og de sørget umiddelbart for å rette på NoAbuse. Bra!!
Tidligere skrev NoAbuse blant annet dette:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke henne i påsyn av andre."
Det sto HENNE, og ordet gikk igjen hele veien. Nå har NoAbuse denne ordlyden:
"DOMINERENDE ADFERD:Konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partneren i påsyn av andre."
Partneren, heter det nå. Godt jobba ATV :-)
Redd Barna endret også
Tidligere har Mannskampen.no fått Redd Barna til å endre teksten sin, etter at de (i god Storberget-ånd) skrev følgende: "Over hele landet er barn vitne til at far slår mor." Dette skulle da være vold i nære relasjoner, til tross for at de burde vite bedre! Redd Barna endret teksten øyeblikkelig da jeg tok kontakt med dem.
Det nytter å si ifra! Tips meg gjerne om flere slike forhold.
Det gjenstår å gjøre noe med AP`s politikk, og særlig Storberget/Huitfeldt, men det tar forhåpentligvis velgerne seg av!
Lite kjapp tankegang
Men selvsagt får man ikke endret alt. NoAbuse sysler med filmplaner. Tittelen er "Voldsspiralen - fra far til sønn". Som om ikke voldelige menn var godt nok dokumentert fra før! Med litt kjapp tankegang burde det lages film om andre typer vold. Hva med "Voldsspiralen - fra mor til datter"? Er det oppsikt og debatt omkring vold i nære relasjoner man vil vekke, virker det rimelig håpløst å koke på gammel grut. Men man får kanskje ikke støtte til prosjekter som forteller resten av sannheten?

Kunne Christoffer vært reddet?

http://www.dagbladet.no/2009/09/06/nyheter/innenriks/familievold/christoffer/7974815/
Stefaren til Christoffer (8) som døde etter omfattende mishandling, bedyrer sin uskyld. Han skal snart inn for å sone sin straff, og han får ikke sin sak opp igjen. Dommen er endelig. Det var stefaren som tok hans liv! Kunne gutten vært reddetom norske politikere våget gjøre noe med samværsboikott?
Det er ingen ting som underbygger hans påstander om at den 8 år gamle gutten skal ha påført seg skadene selv. Christoffer ble mishandlet til døde, mens verken hans biologiske mor eller hennes mann, som nå altså er dømt, reagerte på noen av hans omfattende skader! Mens stefaren straffes, går biologisk mor straffefri.
Også en pappa
Christoffer hadde to foreldre. Han hadde også en pappa. Der mamma ikke kunne/ville hjelpe ham, kunne kanskje pappa gjøre det, men Christoffers far fikk ikke engang se sin egen sønn. Det er tidligere blitt kjent gjennom mediene at moren nektet ham samvær, og Christoffer delte skjebne med en god del norske barn. Trolig ville den vesle guttens død blitt avverget dersom han hadde fått beholde samværsordningen med sin far.
Løfter ikke en finger
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er denne generasjons feminist som ikke løfter en finger for å hjelpe fedre (og barna deres) til bedre forhold. Holdningen står sterkt i Arbeiderpartiet! Aldri har det vært flere skilsmissebarn i Norge enn nå! Nær 250.000 av dem bor hos mor, bare tre prosent av skilsmisseungene bor med far! Systemet favoriserer moren fullstendig, og hun kan f eks for å hevne seg, nekte far å se barnet i det hele tatt. Ingen instans i Norge vil hjelpe ham!
Kommer ingen vei
En far kan ikke gjøre noen verdens ting med dette, annet enn å forsøke rettslig vei. Det koster ofte hundretusener av kroner bare å få lov til å se sitt eget barn i dette landet - når man er mann! Og om mor setter seg på bakbeina, kommer man likevel ingen vei! Selv med en rettskraftig dom. Og utrolig nok får mødrene MER i bidrag når far ikke får se barnet!
Tilbake til mishandleren
Dersom en far mistenker at barnet er utsatt for mishandling hos mor (de fleste barn som mishandles av en forelder, mishandles faktisk av sin egen mor!), kan ikke samværspappa gjøre noe ting. Han MÅ levere barnet tilbake til mishandleren, som da neppe vil la barnet se far mer, og barnet er prisgitt mor mens saken KANSKJE undersøkes nærmere av barnevernet. Men dersom det er mistanke om mishandling hos samværsfar, vil han risikere å aldri se barnet igjen. Det står mor fritt å beholde barnet hos seg!
Støtter bare mødre
Dette støtter faktisk justisminister Knut Storberget, som vil la mødre holde ungene unna far bare det er mistanke om vold. Det trengs ikke engang etterforskning! Det kunne ikke falle justisministeren eller Huitfeldt inn at barn som utsettes for det som Christoffer gjorde, slett ikke får det samme vernet?
Det er ufattelig at landets fremste politikere skal være så veike at de ikke gjør noe med samværsboikott! I tragedien Christoffer kunne effektive tiltak på dette området kanskje forhindret hans død.

Mamma gjør deg ikke gravid

http://www.dagbladet.no/2009/08/29/magasinet/hovedsaken/seksuelle_overgrep/seksualforbrytelser/7854941/
Menn er grusomme, ikke sant? Vi hadde Josef Fritzl, så hadde vi Almando Luceri i Brasil. Felles for dem var at de gjorde sine døtre med barn gjennom utallige overgrep. Menn er grusomme... Eller er det lettere for kvinner å skjule groteske overgrep, fordi guttene som voldtas av mødrene sine, ikke blir gravide?
Overgrepene det er snakk om, er definert som voldtekt etter den nye loven. Er det noen forskjell på å bli voldtatt av mamma, enn av pappa? Ja, kanskje det er enda verre! Enda mer tabu! Det er viktig å vite at mange seksuelle overgrep, spesielt mot gutter, blir gjørt av guttenes mødre. Denne gruppen av incestofre lider i følge fagfolkene under enda større tabu. Ikke engang hjelpeapparatet de trenger, er utviklet godt nok!
Vanskelig å snakke om
- For det første er det vanskelig å snakke om seksualitet i samfunnet. Enda vanskeligere er det å snakke om seksuelle overgrep. Og få ting er mer tabu enn å snakke om mødre som overgripere, sier faglig rådgiver Marianne Lind ved Senter mot incest i Oslo til Nettavisen. Sexolog Thore Langfeldt skriver i tidsskriftet Sexologi at «mye kan tyde på at så mange som 20-25 prosent av alle overgrepene begås av kvinner, og kanskje spesielt mødre.»Jeg synes det er viktig å få fram dette, fordi det enorme fokuset på "slemme menn" i alle sammenhenger, gjør at de som utsettes for overgrep fra kvinner, risikerer ikke å bli sett! De vil kanskje ha enda vanskeligere for å søke hjelp.
Ensidig fokus på menn
På sammme måte som Regjeringen, med justisministeren i spissen, holder et ensidig fokus på at vold i nære relasjoner (familievold) rammer bare kvinner og barn, er det i samfunnet vårt et ensidig syn på at overgrep mot barn er det menn som gjør...
Begge deler er uriktig! Mødre mishandler barna oftere enn menn, og mødre kan stå bak hvert tredje misbruk av gutter. Samt av en del jenter!
Senter for seksuelt misbrukte menn (SMM) i Oslo er ett av stedene man kan henvende seg for å få hjelp.Banebrytende forskning- Per definisjon handler morsrollen om omsorg. Overgrep er jo det motsatte av omsorg. Når noen da begynner å blande omsorg med overgrep, blir menneskene rundt både forvirret og handlingslammet. I stedet for å gripe inn, trekker de seg unna og later som om overgrepene ikke skjer, forteller Marianne Lind.
Kvinner bak psykisk misbruk
Marianne Lind var banebrytende når det gjelder forskning på området. Allerede i 1993 ledet hun er gruppe på 23 kvinner som var blitt utsatt for seksuelle overgrep av kvinner. For 21 av de 23 kvinnene var overgrepet begått av mødrene deres. Tendensen er at mannlige overgripere i større grad er ute etter å tilfredsstille seg selv. De er mer fysiske i sin maktbruk. Kvinnelige overgripere utøver i mye større grad psykisk misbruk, sammenblandet med de seksuelle overgrepene. Et kraftfullt overgrep som resulterer i blåmerker er svært synlig, mens et overgrep innbakt i morsrollen er så ullent og uhåndterlig, sier leder Endre Førland ved SMM.
Dagbladet skal ha ros for at de nå skriver om seksuelle overgrep mot menn, og viser fram at såvel kvinner i flere generasjoner, som menn, er i stand til å begå den aller verste synd.
Bagatelliserer overgrep
Jeg merker meg at noen forsøker å bagatellisere kvinners overgrep ved å dekke dem bak at menn begår flere seksuelle overgrep. Dette rammer de mange ofrene som sliter tungt etter å ha blitt voldtatt av sin egen mor.
Ser man på statistikkene for seksuelt misbruk, vil man på en skole med 1000 elever, fordelt med like mange jenter som gutter, kunne finne følgende:
70 jenter er seksuelt misbrukt, enkelte av dem av sin egen mor eller en annen kvinne.
45 gutter er seksuelt misbrukt, opptil 15 av dem er voldtatt av sin egen mor.
Det spiller ingen rolle om 30 av guttene er misbrukt av menn. Alle har krav på å bli sett, og få hjelp. Å gjemme disse ofrene bak en statistikk som forteller at menn er verst, er et nytt overgrep mot disse barna!

Menn bør skaffe seg ungene

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article496598.ece
Kvinner bør skaffe seg ektepakt, hevder Anne Kat. Det dreier stort sett hele artikkelen seg om. Men hvorfor bare kvinner? Det er like viktig for menn!
Ikk så få mannfolk står nemlig også ganske ribbet tilbake ved et samlivsbrudd. Oftest tar kona med seg ungene, som det naturligste i verden (!), og mannens forsøk på å få daglig omsorg, eller en tilfredstillende samværsordning, kan bli svært vanskelig. I en del tilfelle helt umulig! Hvorfor skal ikke far ha barna til daglig?
Man bør tenke det "verste" når man har det som best. Det gjelder økonomi, og det gjelder det aller viktigste, nemlig barnas beste! Det er færre forhold som varer evig, enn som går i oppløsning, og sjansen for at det skal gå galt er derfor størst.
Mor dårligere egnet?
Det finnes ingen statistikk på hvor mange samlivsbrudd som foregår uten krangel om økonomi eller barn, men det finnes statistikker på hvor ofte mor får ungene i forhold til far, selv om fedre av 2009 i mange tilfelle er vel egnet til,å ha den daglige omsorg, og kvinner av 2009 kanskje er dårligere egnet enn kvinner var for 20-30 år siden...? Hva vet vi om det? Det er det neppe forsket på, for fremdeles ligger det en automatikk i at barna følger mor. Dette gir seg utslag i meklingsmøter, i rettsinstanser, hos sakkyndige og hos barnevern, dersom en skal tolke de mange fedre som sliter tungt i forhold til barna.
97 prosent av barna bor med mor, og en likestilling på dette området er langt viktigere enn rettferdig fordeling av all verdens materielle ting!
Ønsker ikke krig
Ingen barn ønsker å ha foreldre som kriger med hverandre. Ingen barn ønsker at den ene av foreldrene skal utelukkes av den andre. Ingen barn kommer til denne verden med ønske om at foreldrene, som skapte sine kjærlighetsbarn i hete øyeblikk, skal gå fra hverandre igjen.
Omtanken for ungene er viktigere enn alt annet! Oppgaven til Mannskampen.no er blant annet likestilling når det gjelder barnefordeling, og mitt råd til de mange fedre som ser at det går mot et samlivsbrudd, og som selv ønsker å være den som har daglig omsorg for ungene etter bruddet, mens mor skal ha samvær, er at de går for akkurat dette. Det er viktig å komme på banen først, for mange menn erfarer at løpet er kjørt i det øyeblikk mor tar ungene og går. Når samlivsbruddet er et faktum, og ungene er borte, spiller det ingen rolle om man sitter der med "gods og gull".
Mer om dette i denne bloggen fra arkivet:
http://mannskampen.blogspot.com/2009/04/ingen-ting-endres.html

Lav straff fordi hun var kvinne

Ektemannen ble slått, sparket og drapstruet. Med en takstmann til stede som vitne, gikk hun løs på ektemannen og slo ham flere ganger med knyttneven. En mild dom og en liten bot var alt kvinnen fikk for den grove voldssaken. Hva ville en mann ha blitt idømt?
Rettssaken gikk for Nedre Romerike tingrett på Lillestrøm for få dager siden. En takstmann skulle stå for salget av ekteparets hus i forbindelse med skilsmissen. Takstmannen var nøkkelvitne, og selv om kvinnen hevdet i retten at hun slo med flat hand, og at hun slett ikke truet ektemannen på livet, forklarte takstmannen at han flere ganger under oppholdet så at tiltalte gikk løs på fornærmede og at han så tiltalte slo fornærmede flere ganger i ansiktet med knyttet hånd.
Selv forsøkte han å gå mellom de to kamphanene, mens han undret seg over hvorfor mannen ikke tok igjen.
Takstmannen bekreftet dermed eksmannens versjon fullt og helt.
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4546443.ece
Det som var for retten, må trygt kunne kalles vold i nære relasjoner, og det er ingen tvil om at kvinnen slipper streng straff, nettopp fordi hun er kvinne. Dommeren skriver da også at dette er avgjørende! Det er snakk om betydelig vold og grove trusler, men utrolig nok lyder dommen på 30 dagers betinget fengsel. Det betyr at kvinnen slipper å sone. 5000 kr i bot er på linje med å kjøre noen få km for fort på E-18.
Jeg reagerer spesielt på følgende fra dommen: “Dommerne har tatt hensyn til at mannen skal ha provosert kvinnen og at han skal ha trenert det opprivende skilsmisseoppgjøret. ”
Når så vi sist en voldssak hvor en mann ble dømt, men straffen ble redusert fordi kvinnen hadde provosert ham?
Norske undersøkelser viser at kvinner er voldelige i parforhold like ofte som menn, og at kvinner er voldelige mot barn oftere enn menn. Den groveste volden står oftest menn for.
Her er det en forholdsvis grov voldssak, og kvinnen slipper lett unna - fordi hun er kvinne.
Flere enn meg som synes det er riv, ruskende feil?

Kvinnestilling, ikke likestilling

http://www.kjendis.no/2009/08/27/kjendis/litteratur/aschehoug/boker/7849426/
Nå kommer enda en feministbok. Ingunn Yssen denne gang. Hun er ikke enig med de som laget den forrige feministboka, "Glitterfitter", men enighet har vel aldri kjennetegnet feministkampen?
Jeg har vokst opp med den såkalte kampen for likestilling, og det slår meg at det er et fullstendig feilaktig uttrykk.Likestilling? Det er snakk om kvinnestilling.
Gjennom flere tiår har det vært snakket om, og kjempet for, likestilling. Bortsett fra på ett område: Omsorg for barn.
Kanskje det er derfor menn er fullstendig akterutseilt i forhold til ungene sine? Selv om mannen av 2009 gjerne er vel så involvert i arbeid i hjemmet og hverdagen, er det like forbannet unikt om en mann sitter med barna etter et samlivsbrudd. I alle fall når det er imot mors vilje!
Fremdeles er det slik at en kvinne må være fullstendig udugelig som mor, for at far skal få daglig omsorg. Og da må han være dugende, langt ut over det normale! Men selv da er ikke resultatet gitt...
Fra mors beste
Likestilling på dette området er det i det øyeblikk en normal far har like muligheter til å ha daglig omsorg for ungene sine, som det mor har, og det avgjøres utelukkende ut fra barnas beste. Ikke fra mors beste, som det oftest er i dag. Noen annen grunn kan det ikke være til at 97 prosent av barna etter samlivsbrudd, bor med mor.
Men dette har ingen ting med feminisme å gjøre?
Jo, siden feminisme altså dreier seg om likestilling, og det er likestilling bare for KVINNER, er det ikke på dagsorden der heller.
Det trengs en mannskamp, men den er det få oppegående menn som tør å ta! Kanskje en kvinne har baller nok til å ta tak i problemet? Si det slik: - Er det likestilling dere skal ha, skal dere jaggu få det!
Men da hadde hun vel blitt skviset helt ut av de gode (feministiske) kretser :D

Hvis Skavlan fikk juling av dama

http://www.kjendis.no/2009/08/27/kjendis/tv/tv_og_medier/nrk/fredrik_skavlan/7836187/
— Det ser ut som om jeg lever i et voldelig forhold, sier Fredrik Skavlan. OG SMILER! Han er laseroperert, og øynene kan likne på de man får av vold.
Hva tenker vi da? At Skavland har en mannlig samboer, og har fått juling av ham? Nei, jøss, han er jo sammen med Maria Bonnevie! Men kvinner slår da ikke?
Ikke?
Skavlan ler selvsagt betryggende, og stiller seg på linje med de mange menn som ufarliggjør kvinnelig vold. Jeg påstår ikke at det er helt bevisst, for jeg håper han er mer oppegående enn som så, men likevel ler han. Slått av dama? Ha ha!
Oftest kvinner bak vold
Hadde Skavlan f eks lagt til at kvinner faktisk slår menn oftere enn menn slår kvinner, hadde det blitt skrik og spetakkel. Men da hadde han snakket sant! Det er slik at i et forhold er det menn som står for de groveste voldstilfellene, men kvinnen for de fleste! Problemet er at samfunnet vårt ikke vil se det slik i det hele tatt. Justisminister Knut Storberget er den sterkeste talsmann for å dekke over kvinners vold. Mot sine partnere, og mot barn. For også når det gjelder barna er kvinner oftere voldelige enn menn. Storberget snakker utelukkende om kvinner og barn som ofre, menn som slemme.
Skavlans lille latter
Nå sa ikke Skavlan at kvinner slår oftest i et forhold, og tenker vel ikke engang tanken. Hadde han virkelig fått en blåveis av dama, hadde han kanskje holdt kjeft. Dersom han sa noe, ville han vel blitt sett på som "svak mann". Hvordan ville vi sett på Maria Bonnevie, om hennes kjære Fredrik hadde gitt henne "en på trynet"? Var det mer vold da?
Tankeeksperimentet er det meg som foretar. Jeg synes likevel det er viktig å reflektere rundt hans lille latter: — Det ser ut som om jeg lever i et voldelig forhold, sier Skavlan og smiler.
Vold noe å le av?
Er vold noe å le av? Ler bare Skavlan av tanken på at HAN (en mann!!) skulle fått seg "en vinge" av Maria, eller ler han av muligheten for at en mann skulle bli utsatt for vold av en kvinne?
For det gjør altså mange menn, og de får bank oftere enn det menn får av kvinner. Men jeg gjentar: Den groveste volden, som f eks drap, er det menn som står bak. Bare for å ha nevnt det: Ingen av de grove voldstilfellene kan rettferdiggjøre andre tilfelle av vold. Som f eks en mann som får en blåveis av dama si!
Aktuelle linker:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483
http://www.dagbladet.no/dinside/2002/08/01/344873.html
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article312085.ece
https://www.stocktalk.no/Msg.asp?GroupID=14&Group=After+hours&TopicID=29142&Topic=Kvinner+sl%E5r+oftere+kj%E6resten&Keyword=
http://www.abcnyheter.no/node/93951
http://www.fvn.no/nyheter/utenriks/article693236.ece?servicen=resend_pwd&phone=
http://www.dagbladet.no/2009/08/07/nyheter/innenriks/vold/kriminalitet/7553660/

Er MAMMA for slem med ungene sine?

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/nyheter/familie/samliv/barn/foreldre/7756635/
Er MANNEN din for streng med barna? (Eller var det voldelig Dagbladet egentlig mente?)
Haha, Dagbladet! Tenk om dere kunne være så avanserte at dere stilte spørsmål ved kvinners evne til å ta seg av ungene. Ved kvinners vold mot ungene sine! Tenk om tittelen var "Er mamma for slem med ungene sine?" Men det er kanskje for mye forlangt?
http://mannskampen.blogspot.com/2009/08/hvorfor-tror-vi-ikke-kvinner-er.html
Med justisminister Knut Storberget som korstogsfører skal vi forledes til å tro at norske menn er alt annet enn ok. Til tross for alle undersøkelser som viser oss at det ikke står så godt til med norske kvinner når det gjelder vold mot unger, nevnes ikke denne formen for vold i nære relasjoner med et eneste ord fra landets justisminister. Alle hjelpetiltak er rettet inn mot "kvinner og barn", som om annen vold i familien ikke eksisterte!
Dette er et forsøk på å unngå sannheten. Mange tror det er slik, Dagbladet biter selvsagt på, og det kan ikke falle journalisten inn annet enn å stille spørsmålet nettopp slik, når man skal introdusere en familieekspert som nå skal gi gode råd til norske hjem :-) "Er mannen din for streng med barna?"
Jeg skulle ønske noen få av landets journalister kunne være så tøffe i trynet at de satte fokus på annen familievold enn det Storberget vil ha oss til å tro på.
http://mannskampen.blogspot.com/2009/06/storbergets-kamp-mot-norske-fedre.html

Hvorfor tror vi ikke kvinner er voldelige?

http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/drap/voldtekt/california/7700895/
Den 28-årige søndagsskolelæreren Melissa Huckaby er siktet for å ha bortført, voldtatt og drept åtteårige Sandra Cantu.
Saken har skaket opp den amerikanske offentligheten; overgrep mot og drap på barn begått av kvinner er såpass sjeldent at mange nekter å tro at noe slikt faktisk kan ha skjedd.
"Mange nekter å tro at noe slikt kan ha skjedd"? Jeg linker videre til følgende stoff om grov barnemishandling i Norge:
Mødre står bak en stor del av barnemishandlingen i Norge, ifølge fagfolk. Hvert år oppdager norske sykehus nærmere 200 tilfeller av grov barnemishandling, men disse avsløringene kan bare være en liten del av det totale antallet. Mishandlingen blir sjelden oppdaget, melder NRK. – Det kan være alt fra bruddskader på barna til skader i hodet, sier overlege Jens Grøgaard ved barnesenteret på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Grøgaard frykter at hjelpeapparatet overser tilfellene av barnemishandling fordi de går ut fra at det er faren som slår:
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article906297.ece
Hvorfor tror vi ikke at kvinner er voldelige? En rekke undersøkelser viser at det er hyppig vold mot egen partner, og hyppig vold mot barn. Det påvises også at inntil en trejedel av de voldtektene guttebarn utsettes for, begås av guttenes egen mor.
Likevel snakker hjelpeapparatet, og politisk ledelse på området (justisminister Knut Storberget), kun om de voldelige menn.
Grov vold fra kvinner er IKKE utbredt, heldigvis!, men det forekommer. Og de mindre grove tilfellene florerer, i betydelig grad. Derfor er det så viktig å erkjenne at voldelige kvinner og mødre finnes over alt i samfunnet vårt.
De skal ikke kunne gjemme seg bak at det står menn bak de fleste tilfellene av den groveste volden.

Ville en kvinne blitt tiltalt?

http://www.dagbladet.no/2009/08/17/nyheter/innenriks/vold/7690497/
En mann er dømt for trusler og vold mot sin samboer, men frikjent for vold mot sin datter. Datteren kom imellom da mannen slo etter samboeren, og det var 10-åringen som ble truffet.
Frikjennelsen på dette punktet vil sikkert sette sinnene i kok hos mange. I dette landet vil noen ha oss til å tro at menn er slemme, mens kvinner og barn bare er ofre. Ergo skal en mann dømmes! Jeg spør da: Ville en kvinne, som slo etter sin mann, blitt dømt for vold mot datteren/sønnen om denne uforvarende var kommet imellom idet slaget kom? Eller ville "alle forstått" at dette var et uhell?
Siden vold mellom partnere er ganske likelig fordelt, er problemstillingen jlyst aktuell! Kvinner er faktisk oftere voldelig mot partner enn menn er, mens volden som kommer fra menn, ofte er den groveste.
Jeg spør videre: Ville politi og påtalemyndighet laget noen sak for retten ut av det, dersom det var en kvinne som, uten å mene det, eller uten å forstå at det kunne ende slik, traff sitt barn når hun skulle slå sin mann?
Jeg tror nei!
Men når det gjelder en mann, ser vi resultatet her. Mannen ble tiltalt for vold mot datteren.
Flere undersøkelser viser at kvinner slår oftere i parforhold enn menn, og at de oftere er voldelige mot barna sine. Jeg mener at dette er viktig å påpeke, både av hensyn til balansen i vårt syn på vold i nære relasjoner, men viktigst fordi ofrene for denne volden har like mye krav på oppmerksomhet og hjelp, som ofrene for menns vold!
Voldelige kvinner er ikke ukjent i media:
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article156617.ece
men kommer man til den øverste makt her i landet, justisminister Knut Storberget for eksempel, er det ikke lenger noe som heter voldelige kvinner. Bare voldelige menn! Dette gjenspeiler seg i alt hans arbeid omkring familievold, og det samme ligger godt plantet hos Arbeiderpartiet. Selv om det ikke er sant!
Undersøkelser fra Norge og utlandet viser:
"En norsk undersøkelse fra NTNU i Trondheim, stadfester også bildet av kvinner som mer aggressive og voldelige enn menn. Her kom det frem at når bare en part i forholdet er voldelig, er det dobbelt så ofte kvinner som slår. Det kom også fram her at 1 av 5 menn hadde gått fysisk til angrep på partneren. 1 av 4 kvinner hadde gjort det samme."
"Undersøkelse utført i USA i 1975 oppgav flere menn at de hadde blitt utsatt av vold fra sin partner en hva kvinner gjorde."
Jeg merker meg forøvrig at det var Drammen tingrett som for en tid tilbake slo fast at barn også har en far! Dette gjorde de da en kvinne forsøkte å unndra seg fengselsstraff under henvisning til at hun måtte ta seg av barna.
http://mannskampen.blogspot.com/2009/06/hurra-hurra-hurra.html

Tving en hetero til å bli homo

http://www.dagbladet.no/2009/08/15/nyheter/innenriks/huitfeldt/arbeiderpartiet/mette-marit/7657750/
Kan man tvinge en hetero til å bli homo? Eller en homo til å bli hetero? Eller kan man tvinge Arbeiderpartiet til å være ærlige?
Jeg har ikke mye til overs for Anniken Huitfeldt og AP (grunnet deres barn- og fedrefiendtlige politikk), og jeg har ikke mye til overs for at det kan se ut som det skal skjules at de fronter Huitfeldt/AP sammen med Mette-Marit, men jeg har likevel stor respekt for satsingen på aksept for homofile.
Drøy Grimstad
Derfor synes jeg det er i drøyeste laget når Carl-Erik Grimstad kritiserer kongehusets og kronprinsesse Mette-Marit, for å bidra med noen linjer i Anniken Huitfeldts bok “Skapsprengere” (for de som blir glade i en av sitt eget kjønn, handler det om å komme ut av skapet). Hadde ikke Ari Behn hatt munnkurv for tida (han har jo holdt helt kjeft i månedsvis), hadde han vel kommet ut og kjempet for svigerinnen sin, kronprinsessen.
Feilslag
Grimstad kritiserer kongehuset for å støtte APs politikk. Det er et feilslag fra denne kongehus-kritikeren, dersom kongehuset ikke visste at AP glatt ville bruke dem for på sanke stemmer. Uansett er kampen for homofiles rettigheter svært viktig! Det er for ille at flere prosent av Norges befolkning skal lide under fordommer, fordømmelse og skam, fordi de er skapt slik at de bare kan elske en av sitt eget kjønn. Hvordan ville det vært for en hetero person å bli tvunget til å leve homofilt? Forsøk å forestille deg det…Kjærligheten er det viktigste mellom mennesker, og vi andre har ingen ting med å fordømme de som ikke føler kjærlighet som oss selv.
Varm hånd
Kongehusets signal er ikke støtte til AP og Huitfeldt, men en varmende hånd som strekkes ut mot mange mennesker som sliter tungt. De kongelige har strukket ut flere varmende hender etter at den nye generasjon med “blått blod” ble aktive, og det skal vi være stolte av. De er ikke bare noen tannlause symboler. Frykten for homofili er nok for mange tuftet på religionens bud om hva som er riktig. På den ene side skal vi tro at det sitter en Skaper oppe over skydekket som har skapt alt som finnes, mens vi i neste øyeblikk skal tro på noen bibelord (som Skaperen ikke skrev selv) der homofili fordømmes. Fjernt fra mellommenneskelig kjærlighet.
Skaperens brøler
Det er så enkelt som så: Dersom man tror på Skaperen, og dersom Skaperen ikke hadde ment at vi også skulle ha homofile mennesker, og dyr faktisk!, har han i alle fall gjort en jævla brøler!
Når BLD later til å skjule Huitfeldt i sitt arbeid, for så å fronte henne i valgkampen sammen med Mette-Marit, er det ikke en jævla brøler. Jeg er sikker på at det er helt bevisst! Like velplassert som når SV`s Inga-Marte nå midt i valgkampen kommer med svulmende mage og er lykkelig gravid (tilfeldig at hun kommer med det nå?), for få to dager etter å fortelle at hun har abortert tidligere... Trist for henne, men for oss andre lukter det velplassert valgkamp, og gir i alle fall meg kvalmefølelse.

Advarer mot voldelige alenemødre

http://www.dagbladet.no/2009/08/07/nyheter/barnevern/innenriks/barn/barnemishandling/7554261/
- I utgangspunktet stoler vi på foreldrene, sier direktør for Oslo legevakt, Endre Sandvik, når han skal kommentere hvorfor ikke flere tilfelle av mulig barnemishandling rapporteres videre. Men vært mange norske barn har nemlig ikke "foreldre". De har en aleneforelder, og det er mor.
Det dreier seg om et par hundre tusen unger! 97 prosent av ungene bor med mor etter samlivsbrudd. Norske undersøkelser viser at mødre, oftere enn fedre, utsetter ungene for vold. Likevel er det uhyre få slike saker som når fram til hjelpeapparat, politi og rettsvesen. Justisminister Knut Storberget gjør ingen ting for å hjelpe disse ungene. Hans fokus er at det er menn som er voldelige, ikke mødrene.
Storbergets verden er fjernt fra virkeligheten! Svært mange tilfelle av barnemishandling kan ligge skjult i det norske familiebildet, der det er mor som nesten automatisk sitter med barna etter samlivsbrudd. Spesialist på området barnemishandling, overlege Jens Grøgaard, mener man ikke oppdager mishandling nettopp fordi barna bor med mor! På denne måten advarer han mot voldelige alenemødre.
http://www.nrk.no/nyheter/1.1210218
Ingen har undersøkt om det er en sammenheng mellom mangelen på bekymringsmeldinger om barn, og hvilke barn som bor med bare mor. Og sløvheten kan fortsette, godt hjulpet av Knut Storberget og AP-regjeringen, som KUN snakker om voldelige menn når det gjelder familievold, det som nå heter vold i nære relasjoner.

Hva er det kvinnene klager på?

En omfattende undersøkelse viser at norske menn er verdens beste. Norske kvinner har all grunn til å være fornøyde!
http://www.side2.no/livsstil/article2679517.ece
Hva er da grunnen til at norske kvinner er blant de mest misfornøyde i Europa når det gjelder sine menn/samboere?
http://www.side2.no/livsstil/article2641118.ece
Er det kvinnene som er bortskjemte eller storforlangende? Forventer norske kvinner seg mye mer enn sine europeiske medsøstre? Eller er det slik at undersøkelsen som viser at norske menn er verdens beste, er fullstendig feil…?
Hva mener leserne?

Huitfeldt i blinde

http://www.dagbladet.no/2009/07/28/nyheter/innenriks/bortforing/barn/7395859/
Ved å si hun skal reagere i forhold til norske barn som er kidnappet av utenlandske mødre, kan det virke som Anniken Huitfeldt vil gjøre noe til beste for norske menn.
Det vil hun ikke.
De meget få tilfellene det er snakk om, er ille for de det gjelder, men i Norge er det fritt fram for kvinner å sabotere samværsretten til fedrene og holde barna vekk fra far, uten at dett får konsekvenser i det hele tatt. Dette vet Huitfeldt meget vel, men nekter å gjøre noe med det.
Det er BRA at Huitfeldt vil gjøre noe for kidnappede barn til utlandet, men det er TRAGISK at hun ikke vil gjøre noe for kidnappede barn i Norge! Dette er Arbeiderpartiets sanne ansikt. Huitfeldt forfekter den politikken AP står for, og som Storberget også forfekter.
Totalt i blinde!

Bortført av norske mødre

http://www.dagbladet.no/2009/07/27/nyheter/kidnapping/innenriks/barn/7384117/
Mødre bortfører oftere sine barn enn fedre. Selv om tallene tilsynelatende går ned, er hver enkelt barnebortføring en tragedie. Ikke minst for barna og forelderen som sitter tilbake. Oftest er det far. Og det skjer i Norge!
Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt sa nylïg at barnebortføring skal straffes. Mødrene som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge. Så bra…Men bare for de svært få det gjelder!
Bortført i Norge
Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…? Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet! Nå later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?Ikke bare late som de gjør noe.Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!

Barn lider også med grusomme mødre!

http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/utenriks/mishandling/sverige/7323053/
En stygg faen, mener mange om den svenske faren som er tiltalt for mishandling av barna sine. Enig i at det er en forferdelig tragedie. Hvilke opplevelser som har gjort at et menneske har gjort noe slikt, vet vi ennå ingen ting om.
Det vi vet, er at også mødre kan være uforståelig grusomme mot barna sine. Det er viktig å holde fokus også mot dette, dersom en skal avdekke barnemishandling:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=563451
Det er lett å dømme, men vi vet ennå ikke hvorfor denne kvinnen gjorde noe som var minst like ille som den aktuelle faren. Kanskje begge to i sin tid ble mishandlet av sine foreldre? Bare av mor? Eller av far?
Det er viktig i bry seg, og melde fra om slikt, og huske at: Det finnes også grusomme kvinner. Som det finnes grusomme menn! Når det gjelder seksuelle overgrep mot gutter, er det faktisk slik at mødre utgjør en betydelig andel av overgriperne! Bare når vi erkjenner dèt, kan det være mulig å se det som skjer. Dee finnes nemlig ikke bare slemme menn, men også slemme kvinner!
Vi skylder de mange barne som lider under overgrep, å være oppmerksomme på begge delen!

Mannskamp for likestilling!

Kampen for likestilling har lange tradisjoner i Norge, men likestillingen har først og fremst gått på at det er kvinnene som ikke har hatt det på samme måte som mannen. Ergo har likestillingskamp vært en kamp for å likestille kvinner med menn. Aldri det motsatte!
Underveis i denne kampen, har barnefordeling/samvær/omsorg aldri vært noe tema. I dag er vi i den situasjon at norske fedre er mer oppegående i forhold til ungene, enn de har vært noen gang i nyere tid. Mange fedre er en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er. Samtidig øker antall samlivsbrudd fortsatt. Inkluderer man antall samboende til antall gifte, er det ikke usannlig at "skilsmissetallene" er høyere enn hva statistikken viser.
Av dette blir det naturlig nok konflikter. Par som skiller lag, er ulike. I noen tilfelle er far en "slask" som engasjerer seg lite i forhold til barn og hus, i andre tilfelle er det MOR som er "slasken". I noen tilfelle er foreldrene likestilt, enten på den gode eller dårlige måten. Når samlivsbruddene kommer, av ulike årsaker, vil det ofte være ungene kampen står om.

Tid for mannskamp
Det som er målet for Mannskampen.no, som denne bloggen er en del av, er at foreldrene i utgangspunktet skal være likestilt i forhold til ungene, når samlivsbruddet kommer. Det skal ikke være noen selvfølge at ungene følger mor, eller at far ikke får se dem mer, eller at han er så godt som dømt til å tape alle forsøk på å få være en del av sine barns liv fortsatt!
Et TV-program fra 2004, handler om en del av denne kampen.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/53189
Det er sterkt gjort av menn å stå fram med slike problemer. Belastningene ved å kjempe bare for å få se sine egne barn, er enorme. Følelsen av aldri å kunne nå fram, fordi mor favoriseres i systemet, kan være fysisk og psykisk knusende.

"Latterlige menn"
En av dem som debatterer Mannskampen.no på nett, latterliggjør mennene i denne filmen. Han hevder å kjenne flere kvinner som er fradømt retten til sine barn. Jeg skrev følgende til ham:
"Jeg vet ikke om du er av hun- eller hankjønn, eller om du har barn selv, men dersom det er riktig at du kjenner flere mødre som er "blitt fradømt retten til å ha barn", som du skriver her, må jeg spørre deg hva du egentlig beskriver? Det hører absolutt til sjeldenhetene at en mor fradømmes retten til å ha barn. Skulle en del av dine mødrene være akkurat i din bekjentskapskrets, er det ganske spesielt.
Det er også ganske unikt at en far fradømmes retten til å ha barn, men det er dessverre ikke er så uvanlig, er at fedre verken får møte eller ha omsorg for sine egne barn, fordi mor setter seg på bakbeina, og "systemet" ikke er villig til å gjøre noe med dette! Leser du de forskjellige bloggkommentarene i dette forumet, og i mine øvrige blogger,
http://mannskampen.vgb.no
http://www.abcnyheter.no/node/91796
vil du finne historier som underbygger det jeg har omtalt."

"Latterlige kvinner"
Kvinnene som utgjorde kvinnekampen, eller kampen for likestilling, ble ofte latterliggjort av folk som ikke visste bedre. De oppnådde likevel resultater, og i mange år var det vel slik (og er kanskje slik ennå?) at knapt noen tør heve sin stemme mot dem. De har utgjort en sterk bevegelse, men det er blitt færre og færre av dem. Hvor stor "makt" kvinnekampen har hatt, viser det store fokus i media som fremdeles er knyttet til 8.mars-markeringene. Selv om det bare går sju kvinner i tog, får de omfattende mediedekning i forkant av arrangementene. Nå satte jeg dette litt på spissen, men jeg antar du tar poenget.
Kampen for kvinners rettigheter er viktig. Det er også kampen for menns rettigheter. Men enda vivktigere er kampen for BARNS RETTIGHETER!

Tilhører mor
I dag opplever mange norske barn at de "tilhører" den ene av foreldrene, og kanskje uten at de får ha noen ord med i denne avgjørelsen selv. De tilhører mor, enten de vil eller ikke. Om mor bryr seg lite om dem, om hun slår, klyper, fillerister, hyler og kjefter, om hun nekter dem å se pappa, nekter dem å se familien hans, besteforeldrene, tidligere kamerater i bomiljøet (fordi hun har tatt dem med seg og flyttet), forteller dem at pappa er en idiot, en slem jævel, og at den nye kjæresten hans er stygg, syk, slem osv., så er det faktisk slik at disse barna ikke får noen hjelp.
Jeg vokste opp i en tid da familiene bestod av mor, far og barna, og omtrent ingen skilte seg. Familien var trygg og forutsigbar. Hvordan har norske barn det i dag? Ikke bare er "normalen" at foreldrene ikke bor sammen, men det er sp unormalt at det fremdeles er oppsiktsvekkende, at barna bor hos far i stedet for mor!

Ufattelig grusomt
Det må føles ufattelig grusomt for et barn som er glad i pappan sin, at alt viktig som skjer i livet, skal skje på mors premisser. Skolearrangementer, 17.mai etc. skal være hos med henne, og pappa skal aldri få være en del av dette. Tenk deg hvordan det føles om du er et barn som får se et glimt av pappa som ser på 17.mai-toget. Du vil så gjerne snakke med ham, eller bare se ham, men så røsker mamma tak i armen din og drar deg vekk. Han skal du ikke ha noe som helst med å gjøre!
Dette er forhold norske barn lever under, og det er en nesten umulig prosess for en pappa å gjøre noe med det. Barna kan ikke gjøre noe, bare pappa, og han møter et "system" som bekrefter at det nesten er umulig å nå fram.
TV-programmet fra 2004, og dagens situasjon, er ikke forskjellig fra hverandre.

Mannskamp for likestilling
Mannskampen.no er en kamp for likestilling. Ingen barn skal behøve å oppleve å ha det slik som jeg beskrev over her. Mødre og fedre skal være FORPLIKTET til å gjøre det beste de kan for barna sine.
Når en pappa setter i gang en kamp for sine barn, kan det være en svært tøff prosess. Men jeg tviler ikke et sekund på at mange fedre gjør dette av ren og skjær kjærlighet til ungene sine. De gjør det beste de kan!
Når kun 3 prosent av ungene bor hos far, de øvrige hos mor, og når nesten alle tingrettsdommer går i mors favør, er det et tegn på at noe ikke er riktig! Først i lagmannsretten er det tilnærmet lik fordeling på avgjørelsene, men mange pappaer har gitt opp kampen før de kommer dit.
Mitt råd nr. 1 til fedre er: Ta ungene SELV dersom du mener du skal ha daglig omsorg for dem etter et samlivsbrudd. Et mye brukt argument MOT far i retten i dag, er at "ungene har bodd med mor etter samlivsbruddet, så der bør de fortsatt være fordi de er der allerede!"
Råd nummer 2: Gjør alt du kan - av kjærlighet til barna!

Når mannfolk får juling

http://www.dagbladet.no/2009/07/11/nyheter/familievold/innenriks/vold/7152351/
En mann er dømt til 2 års fengselsstraff for familievold. Mannen hevder han var i et arrangert ekteskap, og at kvinnen var misfornøyd med at hun ikke fikk sine egne familiemedlemmer til Norge, slik hun ville. Ergo mener han at kvinnens påstander er usanne.
Oslo tingrett har satt straffen 3 måneder høyere enn aktors påstand. Dette kan være det første resultat av justisminister Knut Storbergets korstog mot menn: Vold i nære relasjoner skal straffes hardere. Men i Storbergets verden dreier det seg bare om voldelige menn.
Når skal en kvinne dømmes?
Jeg er svært spent på når vi ser den første straffesaken etter vold i nære relasjoner, der det er en KVINNE som blir dømt! Forskning og undersøkelser viser at kvinner OFTERE er voldelige enn menn. Både mot partneren sin, og mot egne barn. Det er den groveste volden mennene står nesten alene om, selv om det finnes flere eksempler på mødre som har begått uhyrlige overgrep mot egne barn, og drept sine mannlige partnere. Kvinner står bak fysisk og psykisk vold mot barn, fysisk og psykisk vold mot partnere, og voldtekt av egne sønner!
Jeg vet ikke om det i denne saken er kvinnens forklaring som er riktig, eller mannens. Ingen er skyldig før en dom er endelig. Vi må inntil videre forholde oss til dommen i Oslo tingrett, og en eventuell anke vil kanskje vise om dommen er riktig, eller ikke. Men på vegne av alle norske menn stiller jeg følgende spørsmål:
Dersom en kvinne hadde begått følgende mot mannen sin, var det da grov mishandling?
Jeg siterer fra Dagbladets artikkel:
"Mishandlingen skjedde overfor kona ved at 43-åringen slo henne med flat hånd i bakhodet. Hun ble slått i ansiktet mens hun var gravid i åttende måned. Seinere ble hun slått med en sko og en støvsugerslange. "
Bytt ut "kona" med "mannen" og "henne" med "ham". Gravid kan en mann vanskelig bli, så den biten er det vanskelig å endre på. Poenget mitt er likevel klart: Hvordan lyder denne voldssaken da?
Og videre: "Dommerne skriver at barnet var vitne til voldsutøvelsen mot mora, og at hun tidlig lærte seg strategier for å beskytte mora. – Blant annet ropte hun gjentatte ganger «nei, pappa» til sin far. Dersom mora var på kjøkkenet, og det brygget seg opp til vold, hadde hun for vane å stille seg i døråpningen mellom kjøkken og stue for å stanse faren, eller hun kunne lukke kjøkkendøra, skriver retten."

Prøv å bytte ut ordene igjen.... "Mora" til "faren", "pappa" til "mamma"....
Ser det annerledes ut? Er det ikke så voldelig lenger?
Ville mora fått to års fengsel?
Hva ville Storberget sagt?
Noen som tror at familievold ikke skjer den andre veien? Mor mot far, med barn som vitne? Mor mot barn?
Jege bare spør....

Kilder om overgrep og vold:
http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=18404

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/26/519278.html

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=2904483

http://www.nettavisen.no/innenriks/article1473660.ece

Norske barrn bortført

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt vil at barnebortføring skal straffes. Mødrene (ja, oftest er det kvinner) som bortfører barna sine så de blir holdt borte fra pappa, kan miste trygdeytelser fra Norge.
Så bra…
Men bare for de svært få det gjelder! Det dreier seg om barnebortføring til utlandet, og det er snakk om et femtitalls saker som er aktuelle. Det gjenstår å se hva de får til med dette i virkeligheten. Kan det avhjelpe situasjonen i alle sakene? Kanskje bare i ti? Kanskje bare i 2…?
Det vet vi ingen ting om, men det vi vet, er dette: Det skal virke som Huitfeldt og AP vil gjøre noe for de mange barna som ikke får se fedrene sine. Huitfeldt og AP-regjeringen kritiseres fordi de ikke gjør noen ting i likestillingens navn, når det gjelder foreldre og barn. Gjør de det nå? Neida! Dette nye initiativet betyr ingen ting for de mange barna som sjelden eller aldri får se pappaen sin, og som Huitfeldt og co ikke vil gjøre noe for! De som bor i vårt eget land, de som har en norsk mor som ”bortfører” dem fra pappan sin!
Hindrer kontakt med pappa
Da snakker vi ikke om en mamma fra Langtvekkistan, som har stukket av med ungene og sitter på et fjernt sted på norske skattebetaleres regning i form av trygdeytelser. Nå skal disse angivelig ”tas”, men ikke mammaene som bortfører sine egne barn her i Norge. De som effektivt hindrer den livsviktige kontakten mellom barna og den ene forelderen.
Hvor mange ofre for barnebortføring er det i Norge? Hundrevis? Tusener? Vi vet ikke! Det finnes nemlig ingen tall, for dette er ikke like interessant å forske på, som å se på såkalt vold i nære relasjoner fra et kvinneperspektiv. Vi vet ganske nøyaktig hvor mange barn som er rammet av samlivsbrudd. Hundretusener. Og vi vet at av disse barna, er det bare stakkarslige 3 prosent som bor med pappa. Resten med mamma… Det er fordi mødre nær sagt automatisk ”får” ungene. Deretter kan de gjøre hva de vil om de vil! Og en del av dem gjør faktisk det. De straffer far ved å nekte ham kontakt med barna sine, og samtidig straffer de ungene sine ved å nekte dem å se pappa.
Ingen vil forske på dette
Hvor mange norske barn som er ofre for samværsboikott og PAS (foreldrefiendtliggjøring) er det hittil ingen som har villet forske på. Merkelig…? Jeg holder en diger knapp på at dersom det var motsatt, at det var forholdet mellom mødre og barn som ble rammet, ville det vært ramaskrik!
Forholdet mellom pappa og barn er ikke så interessant å se på. Da er det mer interessant å forske på nytt og på nytt for å finne ut hvor mange slemme menn det finnes i kongeriket vårt. Og hvor mange ofre det er…
-Kvinner og barn! Messer justisminister Knut Storberget. Stakkars kvinner og barn! Denne volden er blitt justisministerens eget korstog. Skal vi tolke det han snakker om, burde jeg – som mann – gjemme meg i en hule langt inne på Hardangervidda i ren forlegenhet, på vegne av alle de fæle mennene. Storberget soler seg i glansen av alle tiltakene mot alle de slemme mennene, men ofrer ikke slemme mødre en eneste tanke, så langt jeg kan se!
Mødrene sitter med barna
Mødre er oftere voldelige mot ungene sine, enn det fedre er. De er oftere voldelige i parforhold, enn det menn er. Men når det er sagt; Den groveste volden mot partnere, er det menn som står for! Rett skal være rett.
Mødrene sitter nesten alltid med barna etter samlivsbrudd, og en god del av dem boikotter all kontakt mellom ”eksen” og barna. Det er OGSÅ vold og overgrep. Mot barna! Og mot menn! Og til overmål: Vårt velferdssamfunn, bygget opp ikke minst av AP, belønner deres innsats. Mindre samvær med far, mer penger å ”hale”…. Mer samvær, mindre penger. Ikke tvil om hva som lønner seg økonomisk…
Bra at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barn bortført til utlandet, men er ikke barna som ”bortføres” i Norge like viktige? Og mange flere?
I forbindelse med den nye barneloven, ble det under høringsrunden foreslått likestilt foreldreskap, forbud mot at en forelder (oftest mor) kan flytte til den andre enden av Norge med ungene slik at de mister all kontakt med far osv. Alt sammen forslag som ville gjøre forholdene mer levelige for barna ved samlivsbrudd. Huitfeldt og co ville det ikke slik. Var det noen som snakket om likestilling?
Bare later som
”Han bare later”, sier min 8 år gamle sønn. ”Late” er blitt et vanlig uttrykk når man vil beskrive hvordan noen vil at det skal se ut som noe annet enn dèt det er…
Jeg tror at Huitfeldt later som. Nylig fortalte hun at det skulle åpnes for at retten kunne idømme delt foreldrerett. Jøss! Men så viste det seg at det var bare i ytterst sjeldne tilfelle. Kanskje aldri i det hele tatt. Hun ”latet ”som om hun gjorde noe til barnas beste. Mange mennesker leser bare titlene i avisene. ”Huitfeldt vil at retten kan idømme delt foreldrerett”, stod det. Så bra, da… Helt til vi leser teksten. ”I sjeldne, særlige tilfelle”. Det vil si: I praksis betyr det ingen verdens ting!
En skulle jo tro at retten var kjønnsnøytral, dvs at mødre og fedre har samme rett i daglig omsorg etter en barnefordelingssak, men slik er det jo ikke. Er det grunn til å tro at det skal bli noe bedre? Neppe. Og problemstillingen er totalt uinteressant for AP-regjeringen. Der er det kvinnesak som gjelder. Ikke likestilling.
Minimum tid med barna
Nye ”minstemål” for samvær kom ifb ny barnelov. En ekstra sommerferieuke med pappa, gitt, og en overnatting mer i uka! Det skal nå bli normen for vanlig samvær. Jøss! Men hva er egentlig det? Det som er vanlig samvær, er jo et minimum av tid mellom barna og pappan deres. Alt annet utover ”vanlig” straffer mor økonomisk. Da har hun ikke krav på så mye i bidrag… Personlig synes jeg at det å hevde at forholdet fedre/barn skal bli bedre med dette, også er å ”late” som. Det er som et musepiss i havet!
Denne uka later vi som Huitfeldt og co vil gjøre noe med mødre som ødelegger kontakten mellom barna og pappan deres. Men så viser det seg altså at det bare dreier seg om barn bortført til utlandet, og det tar lang tid før vi ser noen resultater. I mellomtiden kan vi jo late som om regjeringen vil gjøre noe til beste for fedre og barn…
Mange steder i Europa har fedre reist seg for å kjempe for forholdet mellom dem og barna. Norske politikere er ikke alene om å lukke øynene for sannheten og samtidig omfavne mødrene.
For 2-3 uker siden strålte justisminister Knut Storberget foran kolleger fra mange europeiske land. Han høstet ære for sin innsats for kvinner og barn. Justisministerne lærer av Storberget at menn er slemme, kvinner og barn er ofre. Norge er et foregangsland, og Storberget sa selv at hans kolleger ble vasne i blikket når temaet kom opp.
Later som de gjør noe
Tenk om Storberget, Huitfeldt og resten av gjengen på AP-berget ville bli et foregangsland når det gjelder likestilt foreldreskap og forholdet mellom fedre og barn?
Ikke bare late som de gjør noe.
Signalene så langt er at politikerne med makt vil den andre veien, for leste vi ikke nylig at Storberget vil at mødre som påberoper seg fare for vold, ikke trenger bevise at det er sant, for at pappa skal nektes kontakt med barna sine (og barna miste kontakt med pappa). ”Omvendt bevisbyrde”, kvekket justisministeren, som da er advokat selv, og vet at dèt betyr at det er pappa som MOTBEVISE mødrenes påstander.
Greier han det, etter en lang kamp, og er så heldig at han får lov til å ha barna sine på samvær, og barna får lov til å treffe ham (hurra!), er det fremdeles fritt opp til mødrene om de vil holde barna unna ham. Det får ingen konsekvenser. Fordelen er at de får mer penger!
Flott at Huitfeldt og co vil gjøre noe ifb barnebortføringer til utlandet, men er det noen som tror de gjør noe for barna og pappaene deres her i Norge, så skal jeg forsikre dere: De bare later!

Mødres "barnerov" skader menn!

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=560510
En svensk studie viser at menn som er såkalt "myke", dør tidligere enn de som er mer maskuline av seg. Dette tilbakevises av en norsk forsker. Han peker derimot på at manglende kontakt med egne barn, kan være helseskadelig.
- Å ikke ha kontakt med barna, sliter mer på menn enn selve skilsmissen, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.
Fedre risikerer altså å dø tidligere enn normalen, fordi de fratas sine egne barn når ekteskap og samliv går over styr. Dette er et virkelig norsk mannsproblem! Jeg må gå ut fra at kvinner ikke har dette problemet, siden de sitter med omsorg for ungene etter nesten alle samlivsbrudd.
Det er egentlig ikke noe nytt i dette, for problematikken har vært vist tidligere. Men det må være et betydelig problem! I dagens Norge går halvparten av parforholdene i stykker. Ved mange av disse bruddene blir det "bråk om ungene", men slik er samfunnet vårt innrettet, at det er mødrene som blir sittende igjen med ungene. Bare i tre prosent av tilfellene er det far.
Mødre kan, uten konsekvenser i det hele tatt, holde ungene helt unna pappan sin. Mange menn må kjempe bittert for i det hele tatt å se barna sine, og selv om det ikke er forsket på dette, er det lov å tro at slike bitre prosesser koster både helse - og liv... Det har vært flere tragedier i kjølvannet av barnefordelingssaker, og oftest er det fedrene som har brutt sammen. Det er de som har det tøffest etter et samlivsbrudd! Grunnen er ganske enkel den at mødrene nesten automatisk "får ungene". Taperne er pappaene. Og barna!
AP-regjeringen, med Jens og Huitfeldt i spissen, har ikke løftet en flis for å endre denne situasjonen, selvb om de er klar over det. Til tross for en omfattende høringsrunde, der det blant annet ble foreslått at foreldrene skulle likestilles i forhold til barna, og der det ble foreslått at mor ikke uten videre kunne ta ungene med seg og flytte så langt unna at de mistet all kontakt med pappa etter samlivsbrudd, er ingen ting blitt til det bedre. Kosmetiske endringer ved samvær og ferier, og ferdig med det.
Hjelper lite da at Anniken Huitfeldt mener norske fedre er blitt "bedre" de siste årene. Sannheten er at norske fedre er blitt mye, mye bedre! De er i mange tilfelle en vel så viktig del av livet til ungene, som det mor er, og de er like velegnet til å ha daglig omsorg etter en skilsmisse! Men mor kan fortsatt lene seg tilbake med armene bak nakken, og vite at "systemet" arbeider for henne. Hun har tatt ungene fra far, og får fri rettshjelp for å beholde dem! Det fremste argumentet er at "mor har hatt barna etter samlivsbruddet, så derfor bør de være hos henne".
Klart det er helseskadelig, nedsetter levealderen, og i noen tilfelle er dødelig, at det er en total mangel på likestilling når det gjelder barnefordeling etter samlivsbrudd.Når det fremdeles er oppsiktsvekkende at "far får barna", er det ikke pappaene det er noe galt med, men det norske samfunnets behandling av dem!

Hurra, hurra, hurra!

http://www.dagbladet.no/2009/06/25/nyheter/innenriks/nav/nettsamfunn/6900098/
Tre ganger hurra for retten i Drammen, som fastslår at småbarn har en far!
"Kvinnen, som igjen er alenemor, ba i retten om samfunnsstraff av hensyn til sine to små barn, men påtalemyndigheten mente barna faktisk har en far og at han kan ta hånd om dem mens moren soner."
En trygdemisbruker er dømt, og må sone et halvt år (i realiteten bare mellom 4 og 5 mnd, siden fengselsår er kortere enn vanlige år). Retten fastslo meget riktig at barna har en far, og at det at hun er mor, ikke er til hinder for soning. Barna kan være hos sin far, som er velegnet til å ta hånd om dem, mens alenemoren soner for bedrageri.
En slik dom er et skritt i riktig retning, i et rettssystem som selv favoriserer kvinner når det kommer til barnefordeling. I tingrettene får de fleste mødre daglig omsorg for ungene, mens far får minimumssamvær. I neste rettsinstans har mange fedre gitt opp, og fordelingen mellom kjønnene blir da 50/50 cirka.
Jeg blander meg ikke inn i hva som er rett og galt i den konkrete saken i Drammen, men fastslår at det er en ganske overraskende formulering at "barna faktisk har en far".
De aller fleste barn har faktisk en far! Det er bare det at det virker som om det bare er mor som gjelder når det kommer til barnefordeling...

Mødre oftere voldelige enn fedre!

http://www.dagbladet.no/2009/06/22/nyheter/tortur/utenriks/sverige/6839274/
Kampen mot vold i hjemmet, det som nå heter vold i nære relasjoner, blir aldri fullstendig før justisminister Knut Storberget har baller nok til å fortelle det norske folk og de europeiske justisministere at den dreier seg om MER enn voldelige menn!
I uka som gikk samlet han sine kolleger fra Europa for å fortelle om seg selv og Norges innsats mot slemme menn… Han unnlot å nevne slemme kvinner! Og barna som er ofre for dem..
Historien fra Sverige er heldigvis sjelden, også når det gjelder mannlig utøver, men den er likevel med på å underbygge det faktum at mødre også er voldelige mot ungene sine. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil forekomme liknende historier i Norge. Hva sier Storberget til slikt?
Voldtatt av mamma
Mens antall besøk på krisesenter faller betraktelig (mindre vold i hjemmet), og nye undersøkelser viser at mødre OFTERE er voldelige mot egne barn enn hva fedre er, og faktisk også står bak mange seksuelle overgrep mot barna sine, (noe mange ikke trodde var mulig), suller Storberget rundt i sin halve virkelighet. Der handler det kun om slemme menn og kvinner/barn som ofre. Storbergets verden er en løgn.
En stor gruppe barn blir gjemt bort i skyggene fordi den offisielle politikken er at det bare er menn som er voldelige. Disse barna har knapt noen steder å gå, fordi all hjelp er bygget for å hjelpe dem som utsettes for vold fra menn. Det er vanskeligere å oppdage dem, fordi mange ikke vil tro at det er sant. Det er jo bare slemme menn vi hører om, ikke sant?
Umenneskelig politikk
Er det ikke rå og umenneskelig politikk når halvparten av ungene som utsettes for mishandling, ikke blir nevnt? De har ingen som taler sin sak, og ingen justisminister som hjelper seg! Han vil ikke engang snakke om dem! I Storbergets verden, og på justisdepartementets offisielle nettsider, handler det KUN om slemme menn.
Det handler om hjelp kun til kvinner/barn. Krisesenter i alle norske kommuner lovfestes nå. Det er et tiltak som i dag i realiteten KUN er for kvinner og barn. Storbergets stolthet, Barnehusene, som nå åpnes, forutsetter at barna kommer dit sammen med sin mor, fordi nesten alle skilsmissebarn (97 pst) bor med mor. Hva når HUN er den voldelige, som hun da er for flere barn enn hva far er? Et tredje hjelpetiltak, Alternativ til Vold, er omtrent utelukkende for kvinner/barn. Det også...
Norske menn
Norske menn og fedre rører på seg. De er en viktig del i barnas liv. Mange kvinner støtter dem! Fedrene vil ha mer omsorg og mer samvær, og de vil bli mer synlige. Men den offisielle utviklingen går motsatt vei. Fedrene møtes av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt som IKKE vil gjøre det lettere for en pappa å være likestilt forelder når den nye barneloven straks kommer. Det er kvinner som gjelder i Huitfeldts verden. Og i Storbergets.
Minst mulig far
Far og barn skal være minst mulig sammen. Dagens samværsordning er automatisk et minimum for de fleste fedre, slik at han og barna mister kontakten. Om mor boikotter samværet helt, har det ingen konsekvenser for henne. Går far til retten for å forsøke å overta daglig omsorg for ungene fordi mor ikke lar dem være sammen, risikerer han å bli møtt med et nei, begrunnet i at han IKKE har vært så mye sammen med barna (fordi mor har boikottet!).
Til å hjelpe seg i kampen mot fedrene, har Huitfeldt fått Storberget, som nå tar til orde for at fedre skal få enda vanskeligere forhold når det gjelder mulighet til samvær.
Storbergets skjeve verden
Han beskriver en verden av voldelige fedre, og puffet nylig fram en dame (Trine Pettersen)
http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/den_ene/barn/unicef/barnemishandling/6426959/
som opplevde en slem far for en generasjon siden, for at hun skal si til det norske folk at fedre ikke automatisk bør ha samvær med egne barn. Til overmål mener han at det ikke skal være nødvendig å bevise at en far er slem, det skal være nok å hevde det, så får retten hindre at pappa og barn får se hverandre. Det er stikk i strid med norske rettsprinsipper! Lekende lett å misbruke i vanskelige barnefordelingssaker, og mer MOR som utpekt vinner!
Familiepolitikk mot strømmen
Dette er Arbeiderpartiet og Regjeringens familiepolitikk år 2009. Stikk i strid med en utvikling gjennom mange år, der fedre har blitt en mer og mer likestilt del av hverdagen for barna sine, og i hjemmet.Og stikk i strid med mange barns innerste ønsker. De aller, aller fleste vil nok ha mest mulig kontakt med begge foreldrene sine.
De har bare to.